Géza Lakatos
Géza Lakatos (født 30. april 1890 i Budapest, død 24. mai 1967 i Adelaide i Australia) var en ungarsk general som var Ungarns statsminister mellom den 29. august og 16. oktober 1944.
| Géza Lakatos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. apr. 1890 Budapest | ||
| Død | 21. mai 1967 (77 år) Adelaide | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludovica Military Academy (–1910) | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Kommandør av Ungarns fortjenstorden Offiser av Ungarns fortjenstorden Jernkorsets ridderkors Jernkorset av 1. klasse Jernkorset av 2. klasse Ridder av 3. klasse av Jernkroneordenen Jernkroneordenen | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Géza Lakatos og hans tvillingbror Kálmán kon fra en borgerfamilie i Budapest.[1] Begge brødrene begynte på piaristenes gymnas der, men farens tidlige død tvang dem til å veksle over til Honvéd-hovedrealskolen i Sopron. Senere begynte de på Ludovika-akademiet.[1]
Etter eksamen ble både Géza og Kálmán den 18. august 1910 forfremmet til løytnanter. Begge brødre ble så offiserer i det kongelig-ungarske 1. infanteri-regiment.[1] I 1912 kom Géza Lakatos til 14. infanteri-regiment, der han til 1913 sammen med broren studerte ved den høyere offisersskole for Honvéd-offiserer i Wien.[1] I 1913 vendte Lakatos tilbake til 1. infanteri-regiment.
Første verdenskrig rediger
Géza og tvillingbroren kjempet begge under første verdenskrig. Kálmán falt allerede i september 1914; hans levninger ble ikke funnet. Géza Lakatos ble samme år såret av skudd i magen senere samme år på Østfronten.[1] Etter vellykket pleie kom han 22. desember 1914 til drn kongelig-ungarske 1. Honvéd-områdekommando, iog der tjenestegjorde han til slutten av april 1915. Så var han til midten av juli 1915 stabsoffiser i den kongelig-ungarske 128. Honvéd-infanteribrigade der han arbeidet med kontraspionasje.[1] Fra 14. juli 1915 var han stabsoffiser ved den kongelig-ungarske 38. Honvéd-infanteridivisjon. Fra desember 1916 og til etter krigens slutt fungerte han som forbimndelsesoffiser til den tyske hær.[2]
Horthy-tiden og annen verdenskrig rediger
Etter polititjeneste gikk Lakatos til 1921 på militærakademiet i Budapest. Deretter var han til 1923 professor ved Ludovika-akademiet, der han underviste i stridsledelse og arméorganisasjon.[2] I 1923 vekslet han til Krigsministeriet, hvor han innehadde forskjellige stillinger frem til mai 1928.
Fra 7. mai 1928 til 16. april 1934 var Lakatos militærattaché ved den ungarske ambassade i Praha. Han ble under denne tiden forfremmet til oberstløytnant.[3]
Etter hjemkomsten til Ungarn ble Lakatos kommandert til det kongelig-ungarske 13. Honvéd-infanteriregiment „Görgey Artúr“.[3] Den 1. mai 1934 blre han sjef for generalstaben for 7. blandede brigade, og ble i denne stilling til 1. mai 1938.[4] Deretter kommanderte han til tidlig mars 1940, etterghvert som generalmajor, 1. blandede brigade og samtidig 3. Honvéd-infanteribrigade.[4]
Fra mars 1940 til august 1941 fvar han sjef for generalstaben for 2. ungarske armé.[4] Den 1. august 1941 ble han kommanderende general for VIII korps i Kassa, der han ble generalløytnant.[4]
Den 1. mai 1943 ble Lakatos bkommandant for de ungarske okkupasjonsstyrker i Sovjetunionen, med hovedkvarter i Kiev. Han hadde ni divisjoner til disposisjon for oppgavene, som primært var å sikre ferdselsveier og broer.[5] Den 1. august 1943 ble han forfremmet til generaloberst og ble øverstkommanderende for 2. ungarske armé.[4] Denne var på det tidspunkt i en sørgelig forfatning. Lakatos klarte under en personlig samtale 9. mars 1944 å få Adolf Hitler til å love friskt utstyr - et løfte som ikke ble innfridd. I stedet ble ungarske enheter fra Lakatos’ styrker avgitt til stabilisering av de tyske fronter.
Den 1. april 1944 ble Lakatos øverstkommanderende for 1. ungarske armé, men det varte bare til 26. mai 1944.[4] Allerede 5. mai 1944 ble Lakatos informert av forsvarsminister Cstay at han var tiltenkt en politisk stilling. Kommandoen over 1. armé ble overtatt av generaloberst Károly Beregfy.
Statsminister rediger
I slutten av august 1944 styrtet tilhengere av Lakatos og statssjefen Miklós Horthy statsminister Döme Sztójay som var blitt innsatt av Det tredje rike. Han fikk som oppgave å inngå en separatfred med de vestallierte.[6] Dette forehavende slo feil fa de vestallierte henviste ham til Sovjetunionen. Lakatos regjering innstilte deportasjonen av ungarske jøder til Nazitysklands dødsleirer. Horthy forsøkte i den aktuelle situasjon å endelig forvise tyskerne ut av Ungarn, men da kidnappet tyske kommandostyrker under Otto Skorzeny Horthys sønn, Miklós Horthy d.y. (1907–1993), og Horthy kapitulerte.
I den allmenne politiske forvirring utførte det fascistiske Pilkorspartiet, med støtte av Nazityskland, et statskupp og tok makten i Ungarn; ny statsminister og leder ble Ferenc Szálasi. Lakatos ble tvunget til fratreden den 16. oktober 1944.
Etterkrigstiden rediger
Etter andre verdenskrig ble Lakatos holdt internert av sovjeterne fra 1. april 1945 til 29. januar 1946[7] Lakatos ble en utstøtt mann i Folkerepublikken Ungarn. I 1951 ble i tillegg til andre restriksjoner tvangsflyttet fra byen og ut på landet, der den tidligere generaloberst måtte bestride sitt eget livsunderhold.[7]
Etter at omflyttingsprogrammet ble trukket tilbake under Imre Nagy flyttet Lakatos først til Érd, så til Budapest.[7] Hans datter var i mens utvandret til Australia.[7] En utenlandsreise til henne i 1965 benyttet han til emigrasjon til Australia.
Verker rediger
- Géza Lakatos: As I saw it: the tragedy of Hungary. Universe Publishing, Englewood (New Jersey) 1993.
Litteratur rediger
- C. A. Macartney: October Fifteenth – A History of Modern Hungary, 1929–1945. 2 Bände, Edinburgh University Press, 1956–57.
- Attilla Ótott Kovács: Die ungarischen Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes. Scherzers Militaer-Verlag, 2006, ISBN 978-3-938845-02-8, S. 60–72.
- Die ungarischen Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes (tysk). Bayreuth: Scherzers Militaer-Verlag. 2006. ISBN 978-3-938845-02-8.
Referanser rediger
| Forgjenger: Miklós Kállay |
Ungarns statsminister |
Etterfølger: Ferenc Szálasi |
Eksterne lenker rediger
- «LAKATOS Géza (1890–1967)». Ki kicsoda? (ungerska). Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 14. juli 2013.