Avataṃsakasūtraen

hellig tekst
(Omdirigert fra Avatamsaka sutraen)

Avataṃsakasūtraen (sanskrit; devanāgarī: अवतम्सक सूत्र, tibetansk: སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ, wylie: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo, mongolsk: Olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur, kinesisk: 大方廣佛華嚴經, pinyin: Dàfāngguăngfó huáyán jīng, koreansk: 대방광불화엄경, forkortet: 화엄경, hangul: Daebanggwang bulhwaeom gyeong, forkortet: Hwa-eom gyeong, japansk: けごんぎょう, rōmaji: Kegon kyō, vietnamesisk: Đại phương quảng phật hoa nghiêm kinh) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den nest største av mahāyānatekstene, og i størrelse er den bare overgått av den store prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers. Sūtraen har hatt enorm innflytelse på østasiatisk buddhisme.

Avataṃsakasūtraen
orig. महावैपुल्यबुद्धावतंसकसूत्र
Avataṃsakasūtraen

Avataṃsaka er sanskrit og betyr «blomsterkrans». Teksten fremmer et holistisk verdensbilde: Alle ting og fenomener inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengig av hverandre, liksom blomstene i en blomsterkrans. Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten og hvert element inneholder en kopi av helheten. Hvert element reflekterer alle de andre liksom et nettverk av perler. Blant metaforene som brukes i teksten er Indras nett.

To av kapitlene utgjør omkring 1/3 av hele teksten og er bevart på sanskrit som egne tekster: Daśabhūmikasūtraen og Gaņdhavyūasūtraen. Den sistnevnte utgjør mer enn 1/4 av teksten. Lingvistiske bevis antyder en opprinnelse i Sør-India i det første århundre e.Kr., men der er også indre bevis som antyder en sentralasiatisk opprinnelse. Den tibetanske oversettelsen har 45 kapitler og er den mest komplette. Oversettelsen var basert på et manuskript på sanskrit fra Nepal i 39 000 vers, og ble foretatt mellom 878 e.Kr. og 901 e.Kr. i tempelkomplekset Samye i nærheten av Lhasa. Den omfatter fra 4 til 6 bind, i ulike utgaver av tekstsamlingen Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon.

To relativt komplette kinesiske oversettelser er basert på manuskripter fra oasebyen Khotan i det sentrale Asia. Den første ble foretatt i årene 418–421 e.Kr. og bestod av 34 kapitler og 60 bokruller. Den andre ble foretatt i år 699 e.Kr. på oppfordring av keiserinne Wǔ Zétiān (624–725) og omfattet 39 kapitler i 80 bokruller. En tredje større oversettelse fra årene 796–798 e.Kr. omfatter kapitlene 39 (40 bokruller) og 40 (en bokrull). Originalen var et manuskript på sanskrit fra Orissa, som stammet fra Latigiri i Bengal, og ble gitt i gave til keiser Dezong av Tang (742–805). I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk gang på gang fra 147 e.Kr. til 700-tallet e.Kr.

Under Suídynastiet oppstod de ti stadiers skole i Kina; dette var en Yogācāraskole som baserte sine læresetninger på Daśabhūmikasūtraen. Mot slutten av Suídynastiet og begynnelsen av Tángdynastiet oppstod Huāyán zōng eller Avatamsakaskolen. I likhet med skolen Tiāntái, som fokuserte på Lotussūtraen, var dette en synkronistisk skole innenfor tradisjonen Ekayāna: De ulike retningene eller «veier» i buddhismen betraktes som deler av «èn vei», som omfatter dem alle, og som selv er den ultimate veien. Skolen utpekte Avataṃsakasūtraen som Buddhas ultimate lære. I året 671 ankom den Korea under navnet Hwaeom jong, og i Japan ble den grunnlagt i 736 under navnet Kegon-shū. I klosterkomplekset Borobudur, Java, som ble bygd mellom 750 og 850, er det inngravert 460 relieffer fra Gaņdhavyū, som er den lengste delen av teksten.

En kommentar til Daśabhūmika sūtra, som er bevart på kinesisk, ble skrevet av den Sør-Indiske munken Nāgārjuna, grunnleggeren av Mādhyamaka. En annen prominent skikkelse innenfor mahāyāna-buddhismen, Vasubandhu, grunnleggeren av Yogācāra, skrev to kommentarer til Daśabhūmika sūtra.

Den eksegetiske tradisjonen i Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan er enorm, og Avataṃsaka-litteraturen utgjør en egen avdeling med tekster innenfor mahāyāna-buddhismen, på samme måte som Prajñāpāramitā-litteraturen.

Indras nettRediger

Avataṃsaka sūtra forkynner et holistisk verdensbilde, der alle ting og fenomener inneholder hverandre, gjennomtrenger hverandre og er innbyrdes avhengige av hverandre, liksom blomstene i en «blomsterkrans». Intet element har en adskilt eller uavhengig eksistens utenfor helheten. Og hvert element inneholder en kopi av helheten. Første kapittel av Śīkşānanda's oversettelse til kinesisk uttrykker denne holismen slik:

 
Mudraene til statuen av Buddha Vairocana i Tōdai-ji, Japan, uttrykker prinsippet «Alt i det Ene, og det Ene i Alt»

Det Ene er de Mange.
De Mange er det Ene.
I ordet skal meningen bli funnet.
I meningen skal ordet bli forstått.
Ikke-væren er Væren. Væren er Ikke-væren.
Formløshet er Form. Form er Formløshet.
Ikke-væren er Væren. Væren er Formløshet.
(Kapittel 1, 240)

Hvert element reflekterer alle de andre, liksom et nettverk av perler. Alle ting gjennomtrenger hverandre, og inneholder hverandre:

Alt er i En – En er i Alt.
Alle ting er nærværende i Enhet,
Enhet er nærværende i alle ting.

Min ego-het er nærværende i det absolutte,
Det absolutte er nærværende i min ego-het.

Alle vesener er nærværende i Buddha,
Buddha er nærværende i alle vesener.

Nirvāna er nærværende i samsara,
Samsara er nærværende i nirvāna.

Kosmos er nærværende i hver adskilte del,
Hver adskilte del er nærværende i kosmos.

Siste kapittel, med tittelen «å trenge inn i virkeligheten» (Gaņdhavyū), forteller om den unge pilegrimen Sudhana som i sin søken endelig ankommer palasset til Buddha Vairocana:

Tårnet er like bredt og rommelig som himmelen. Bakken er brolagt med edelstener av alle typer, og inne i tårnet finnes utallige slott, balkonger, trapper, rekkverk og ganger, som alle er laget av syv edle steinsorter ... Og inne i dette tårnet, som så uendelig rommelig og så utsøkt dekorert, finnes det mange hundre tusener av tårn, som hver enkelt er like vakkert utsmykket som hovedtårnet, og like rommelig som himmelen. Og alle disse tårnene som er så mange at deres antall ikke kan måles, står aldri i veien for hverandre. Hvert enkelt av dem bevarer sin fullkomne harmoni med alle de andre. Her er ingenting som hindrer at et tårn forener seg de andre, enkeltvis eller alle sammen. Her er en tilstand av fullkommen forening, og likevel fullkommen orden. Sudhana, den unge pilegrimen, ser seg selv i alle tårnene, såvel som i hvert enkelt tårn, som alle inneholdes i det ene tårnet og hvert tårn inneholder alle de andre.

InnholdetRediger

Den tibetanske oversettelsen er den mest komplette, og inneholder 45 kapitler. I noen tilfeller blir slutten av kapittel 45 regnet som kapittel 46. I denne artikkelen ligger den tibetanske kapittelinndelingen til grunn med 46 kapitler. De to store kinesiske oversettelsene i 34 og 40 kapitler bruker to andre inndelinger, men for oversiktens skyld har vi brukt én enkelt ramme som referanse. De to tabellene lenger ned i artikkelen viser hvordan kapitlene i de ulike oversettelsene står i forhold til hverandre.

Første forsamlingRediger

Teksten er organisert i ni forsamlinger – ni ulike tilfeller hvor Buddha er omgitt av en forsamling av mennesker og mytiske vesener. Scenarioet i den første er stedet for Buddhas opplysning, utenfor Jetahulen. Den omfattes av de 11 første kapitlene.

Første kapittel er felles for alle tre oversettelsene, selv om titlene varierer noe. Det fortelles at Buddha var i en spesiell bevissthetstilstand under sin forkynnelse av teksten, en tilstand som kalles samādhi av oseanisk refleksjon. Samādhi er siste del av den edle åttedelte veien, og buddhister opererer med flere typer av denne tilstanden.

Kapittelet presenterer ti ulike forsamlinger rundt Buddha: 1) De innflytelsesrike, 2) de konstant lyttende, 3) dharma-beskyttere, 4) utsmykkere, 5) de som gir gaver, 6) de som frembringer læren, 7) de som har et stort potensial, 8) de som representerer dharma, 9) de som er sertifisert for dharma, og 10) de som avslører dharma. Det fortelles at Buddhas forkynnelse forårsaker seks ulike rystelser i naturen omkring. Tre av dem kategoriseres etter bevegelse som 1) rystende, 2) stigende, 3) plutselige og hurtige. Så følger tre jordskjelv som kategoriseres etter lyd: 1) eksploderende, 2) brølende, 3) knasende. De kan knyttes til de fem sanser og sinnet som den sjette, og tolkes som symbolske skjelv når portene som holder på uvitenheten brytes ned.

 
Buddha Vairocana, statue fra Royal Ontario Museum

Så følger fire kapitler som mangler i oversettelsen på 34 kapitler, men som finnes i den med 39. Andre kapittel dveler ved utseendet til Buddha, som omtales som Tathāgatha. Det fortelles om lys mellom hans tenner som skinner i ti retninger, og et lys som kommer til syne mellom øyenbrynene. Dette angår trikāya-læren om de «tre kroppene» til Buddha som fremviser overmenneskelige egenskaper.

Tredje kapittel forteller om bodhisattva Samantabhadra som går inn i en form for samādhi som kalles «Vairocana's sambogakāya». Samtidig utgår lys fra Buddhas hårstrå. Vairocana er en av de fem dhyanibuddhaer og sambhogakāya er en av de tre kroppene.

Fjerde kapittel handler om skapelsen av verdener eller planeter, som er rene land og «oseaniske verdenssystemer»: 1) deres årsaker og betingelser for å oppstå og utvikles, 2) deres fundament, 3) deres form og utseende, 4) deres natur og substans, 5) deres utsmykning, 6) deres renhet, 7) tilsynekomsten av Buddhaer i hvert enkelt, 8) deres livsløp, 9) deres evolusjon, 10) deres porter til ikke-differensiering. Femte kapittel fortsetter den detaljerte beskrivelsen av disse verdener.

I den tibetanske utgaven følger fire kapitler som ikke finnes i de to kinesiske versjonene. Kapitlene 6–9 fortsetter med enda mer detaljerte beskrivelser av de rene, oseanlignende verdener.

Tiende kapittel handler om Vairocana. Det er andre kapittel i oversettelsen til Buddhabhadra og det sjette i oversettelsen til Śīkşānanda. Det handler om Buddha Vairocana, som har skapt sin egen himmelske verden.

Kapittel 11 handler om en bodhisattva som heter Avataṃsaka. Dette kapittelet finnes bare på tibetansk, og er ikke bevart i de to kinesiske oversettelsene.

Andre forsamlingRediger

Scenarioene under den andre forsamlingen finner sted ved det universelle lyspallasset. De beskrives i kapitlene 12–17, som er 3–8 hos Buddhabhadra og 7–12 hos Śīkşānanda.

Tolvte kapittel handler om navnene til Buddha. Mañjuśrī bodhisattva mahāsattva ankommer forsamlingen. Ti ulike navn blir oppgitt: 1) Tathāgata, 2) en som er verdig gaver, 3) en som har egnet og universell kunnskap, 4) en med fullkommen klarhet og levevis, 5) Sugato, 6) den uovervunnede ridder med innsikt i verdenene, 7) en helt som overvinner og temmer, 8) lærer til guder og mennesker, 9) Buddha, 10) den verdensærede Ene. Det fortelles at tre Buddhaer har en spesielt dyp affinitet med de levende vesener på jorden, nemlig den historiske Buddha, Amitabha og Bhaișajyaguru.

Trettende kapittel omhandler de fire edle sannheter, utdypet i detalj av bodhisattvaen Manjusri. Fjortende kapittel forteller at det også begynner å strømme lys fra føttene til Buddha. I femtende kapittel blir ti bodhisattvaer bedt om å klargjøre den buddhistiske lære ytterligere, og de legger spørsmålene frem for Buddha. Sekstende kapittel omhandler rent levevis. Denne renheten angår sinnet, i hjemmet og respekt overfor sine foreldre. I syttende kapittel møter vi bodhisattvaen Verdig Leder, som stiller spørsmål til Buddha angående tro.

Tredje forsamlingRediger

Den tredje forsamlingen finner sted i Trayastrimsha-himmelen. Den beskrives i kapitlene 18–23, som er 9–14 hos Buddhabhadra og 13–18 hos Siksananda.

I attende kapittel stiger Buddha opp på Sumerufjellet, og blir tatt imot av Sri Shakra som regjerer over et pallass der oppe. Oppstigningen på fjellet er et symbol på oppstigningen til Trayastrimsha eller «himmelen av 33», som regjeres av Sri Shakra, også kalt Indra. Der underviser han de vesener som dveler der oppe.

I buddhismen opereres det med mange forskjellige himmeler i ønskenes region, formenes region og den formløse regionen. Sumerufjellet er et mytisk fjell som omtales i flere tekster, og som er sentrum for fire kontinenter. På toppen er himmelen av 33. Buddha beveger seg opp fjellet uten å forlate sitt sted under bodhi-treet, hvor han hadde sin oppvåkning. Dette viser at fjellet er symbolsk, og et symbol på uvitenheten som må overvinnes. Det beskrives et vidunderlig pallass der oppe. Og det omtales 10 Buddhaer som beskriver situasjonen i verden. De ser og erkjenner tidligere årsaker og tilstander som har frembragt den nåværende situasjon.

I nittende kapittel ankommer Buddhaer fra ti andre verdener eller Buddha-land, fra ti forskjellige retninger. Det samme skjer med dem og gjenspeiles i deres respektive verden. Og det synges en unison lovprisning til deres opplysning.

Tyvende kapittel beskriver de ti bostedene eller de ti verdener hvor disse Buddhaene hører hjemme.

Fjerde forsamlingRediger

Den fjerde forsamlingen finner sted i Suyamahimmelen. Den beskrives i kapitlene 24–27, som er kapitlene 15–18 hos Buddhabhadra og 19–22 hos Siksananda.

Femte forsamlingRediger

Den femte forsamlingen utspiller seg i Tusitahimmelen. Den beskrives i kapitlene 28–30, som er kapitlene 19–21 hos Buddhabhadra og 23–25 hos Siksananda.

Sjette forsamlingRediger

Scenarioet i den sjette forsamlingen utspiller seg i den himmelen som kalles Paranirmitavashavartin. Den beskrives i kapittel 31, som er kapittel 22 hos Buddhabhadra og kapittel 26 hos Siksananda.

Syvende forsamlingRediger

I den syvende forsamlingen er vi tilbake i det universelle lysets tempel. Denne seksjonen omfatter 12 kapitler i den tibetanske utgaven – kapitlene 32–43. Kapittel 32 mangler i begge kinesiske utgavene; i Buddhabhadras oversettelse mangler også kapittel 40.

Denne seksjonen omfatter kapitlene 23–32 hos Buddhabhadra, og 27–37 hos Siksananda.

Åttende forsamlingRediger

Også scenarioet i den åttende forsamlingen finner sted ved det universelle lysets pallass.Denne seksjonen omfatter kapittel 44, som er kapittel 33 hos Buddhabhadra og kapittel 38 hos Siksananda.

Niende forsamlingRediger

Under den niende forsamlingen er vi tilbake til denne verden, utenfor Jetahulen. Den beskrives i kapitlene 45–46, som tilsvarer kapittel 34 hos Buddhabhadra, kapittel 39 hos Siksananda og «kapittel 40» hos Prajna.

InnflytelseRediger

Avataṃsaka sūtra har hatt stor betydning i østasiatisk mahāyāna-buddhisme. Både i Kina, Korea og Japan oppstod det egne buddhistiske skoler som var sentrert omkring denne teksten. I tillegg påvirket disse retningene Zen, spesielt i Korea, hvor deres innflytelse har vart helt frem til det 21. århundre.

De ti stadiers skoleRediger

Under Sui-dynastiet oppstod det i Kina en buddhistisk skole som baserte sine læresetninger Vasubandhus kommentar til Daśabhūmika sūtra. «De ti stadiers skole» var en Yogāchāra-skole, sentrert omkring forestillingen om en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya Vijñana). Dens nordlige grein, representert av Dàochŏng (道宠) fra det nordlige Wei (北魏), hevdet at denne «lagerhus-bevisstheten» ikke var absolutt virkelig, men var gjenstand for forandring. Dessuten fremhevet de at Buddha-naturen ikke var noe «iboende», men ble oppnådd under opplysning. Denne nordlige greinen utviklet seg etter hvert til Fă Xiāng (法相) greinen av kinesisk Yogāchāra.

Den sørlige greinen ble grunnlagt av Huì Guāng (慧光), også fra det nordlige Wei (北魏), den ledende disippel av Ratnamati. Den ble senere absorbert av Huá-yán Zōng (華嚴宗) eller Avataṃsaka skolen.

Avataṃsaka-skolenRediger

Ved slutten av Sui-dynastiet oppstod det i Kina en skole – Huá-yán Zōng (華嚴宗), som betraktet Avataṃsaka Sūtra som Buddhas høyeste og endelige lære. Skolen florerte under dynastiet Táng (唐, 618907). I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika.

# Navn Levetid
Patriarker av Huá-yán Zōng (華嚴宗)
1. Dìxín Dù Shùn (帝心杜順), også kalt Dù Shùn (杜順) 557640
2. Yúnhuá Zhì Yăn (雲華智嚴), også kalt Zhì Yăn (智嚴) 602668
3. Xiánshŏu Fa Zàng (賢首法藏), også kalt Fa Zàng (法藏) 643713
4. Qingliáng Chéng Guān (淸涼澄觀), også kalt Chéng Guān (澄觀) 738839
5. Guífēng Zōng Mì (圭峯宗密), også kalt Zōng Mì (宗密) 780841

Zōng Mì var også en patriark av Heze Ch’an (Zen) skolen. Etter hans død i 841, forsvant skolen i Kina under Konfucianismens undertrykkelse av buddhismen i årene 841845.

Under dynastiet Sòng (宋, 9601280) ble skolen gjenopplivet og absorbert av Ch'an.

Lĭ Dōng Xuán (李通玄, 635730) var en legmann innenfor Huá-yán Zōng. Hans kommentarer til Avataṃsaka sūtra passerte stort sett ubemerket i hans levetid og i de påfølgende århundrer. Men under Sòng-dynastiet ble de populære i Ch’an skolen, hvor hans enkle beskrivelser og sterke ivektlegging av praktisk anvendelse hadde en sterk appell.

I Korea ble skolen grunnlagt under navnet Hwaŏm av Ŭisang (義湘, 625702). Som berømt tempelbygger, og en av de mest eminente av de tidlige Silla-munkene, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhì Yăn og Fa Zàng.

Skolen nådde Japan under navnet Kegon i året 736, da Rōben (689722) inviterte den koreanske munken Simsang (審祥, d. 742) til tempelet Konshu-ji for å gi lektyrer om Avataṃsaka sūtra.

Keiser Shōmus (724748) ønske om å regjere Japan etter Kegon-skolens holografiske prinsipper, førte til grunnleggelsen av det store klosteret Tōdai-ji. I 752 dedikerte han en kollosal bronse-statue av Buddha Vairochana (Daibutsu) til Tōdai-ji. Statuen ble malt av den Sør-Indiske munken Bodhisena i årene 704706. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon.

I Kamakuraperioden prøvde Gyōnen (12401321) å overtale Japans maktelite om å styre Japan etter de holografiske læresetningene i Avataṃsaka sūtra.

Sanskrit-manuskripterRediger

Boken om de 10 stadierRediger

Denne teksten er bevart i to manuskripter i The National Archives of Nepal, Kathmandu, skrevet i newari. Sanskrit-tittelen er Ârya Śrī daśabhūmikā sūtram (devanagari: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «Den Store Herren [Buddha's] sūtra om de 10 stadier».[1][2] Et tredje manuskript fra Nepal (Daçabhumiçvara) er bevart i Cambridge University Library.

Teksten beskriver de «10 stadier» eller nivåer i den åndelige utviklingen hos en Bodhisattva.

Å trenge inn i virkelighetenRediger

Det andre kapittelet av Avataṃsaka sūtraen som er bevart på sanskrit, er Ârya Gaņdhavyū Sūtram (devanagari: गण्डव्यूह सूत्रम). Gaņdhavyū betyr «å trenge inn i virkeligheten». Det er det største kapittelet i Avataṃsaka sūtraen, og utgjør mer enn 1/4 av hele teksten.

Også denne teksten er bevart i et newari-manuskript fra Nepal, som er oppbevart i The National Archives of Nepal, Kathmandu.[3]

Et annet manuskript fra Nepal er oppbevart i Cambridge University Library. Et tredje nepalsk manuskript fra det 11.-12. århundre er oppbevart i Cleveland Museum (55.49). Et fjerde nepalsk manuskript fra det 11.-12. århundre, befinner seg i Rockefeller-samlingen hos Asian Society. Ytterligere to nepalske maniskripter (M.70 og M.77) fra det 12.århundre, befinner seg i Los Angeles County Museum of Art.

Den tibetanske oversettelsenRediger

 
Samyeklosteret i nærheten av Lhasa.

Den tibetanske oversettelsen av Avataṃsakasūtraen er den mest komplette. Den omfatter fra 4 til 6 bind, i ulike utgaver av tekstsamlingen Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon. I Kangyur utgjør den en hel seksjon som noen ganger kalles «den største lotusblomst» (tibetansk: ཕལ་ཆེན, Wylie: Phal chen), og andre ganger «den største av store lotusblomster» (tibetansk: ཕལ་པོ་ཆེ, Wylie: Phal-po che).

Tekstens størrelse og omfang antydes av antall sider i enkelte utgaver av Kangyur: Peking Kangyur 3 179 sider, Cone Kangyur 3 383 sider, Derge Kangyur 3 087 sider, Snar-tang (Narthang) Kangyur 4 529 sider, Urga Kangyur 3 085 sider og Lhasa Kangyur 4 434 sider.[4]

Oversettelsen ble foretatt mellom år 878 og 901 e.Kr. i klosterkomplekset Samye, i nærheten av Lhasa. Oversetterne var den innfødte tibetaneren Lotsa Ba Yeshé Dé fra skolen Nyingma i samarbeid med tre indiske munker: Jinamitra, Prajñāvarman og Surendrabodi (Wylie: lha dbang byang chub). Originalen var et manuskript på sanskrit fra Nepal, i 39 000 vers og 45 kapitler, med tittelen Buddhāvataṃsaka nama mahāvaipulya sūtra (devanagari: बुद्धवतम्सक नम महावैपुल्य षूत्र). Buddhāvataṃsaka (devanagari: बुद्धवतम्सक) betyr «Buddhas blomsterkrans». Mahāvaipulya (devanagari: अहावैपुल्य) betyr «den store utvidelse eller tilføyelse», og ble brukt av mahāyānaskolene om deres mest hellige tekster.

Den tibetanske tittelen er Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo (སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ), som er en ordrett oversettelse fra sanskrit.

Den tibetanske utgaven ble i sin tur oversatt til mongolsk under Liγdan qaγan av Čaqar (1588–1634) og innlemmet i Liγdan qaγan Kangyur fra 1629. Den mongolske tittelen er olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur.

Plassering i KangyurRediger

Utgave av Kangyur Tekst nr Seksjon Bind Sider
Tshal pa gruppen
Berlin Kangyur (1680) 56 Phal chen 41–46 ka 1b1-cha 326
Cone Kangyur (1721–1731) 1030 89–94 ka 1b1-cha 340a7
Derge Kangyur (1733) 44 35 1v–393r (2–785)
36 1v–396r (2–791)
37 1r–396r (2–791)
38 3r–363r (2–725)
Lithang Kangyur (1608–1621) 299 72–77 ka-cha
Peking Kangyur (1692) 761 56–61 yi-hi
Urga Kangyur (1905–1908) 44 35 1b1–393a5
36 1b1–395a5
37 1b1–396a7
38 1b1–362a6
Them spangs ma gruppen
London Kangyur (1712) 642 Phal chen 89–94 ka-cha
Stog Kangyur (1691–1729) 10 29–34 ka-cha
Tokyo Kangyur (1858–1878) 32 45–50 ka-cha
Ulannbaatar Kangyur (1671) 31 42–47 Ka - Cha
Shey Kangyur (1700-tallet) 32 36–41 ka 1b1-cha
Mustang-gruppen
Basgo Kangyur (1781) 759 Phal po che Ka-Cha
Hemis He Kangyur () 39 Phal chen Ka 1b1- Cha 266a6
Blandede linjer
Lhasa Kangyur (1934) 94 Phal chen 41–46 ka-ja
Narthang Kangyur (1732) 81 41–46 ka-cha
dpe bsdur ma Kangyur (1998) 105 ka,kha, ga, a
Lokale utgaver
Phugbrag Kangyur (1600-tallet) 28 Phal chen 43–47 ka-ca
Newark Kangyur ()
(fragmenter)
7 7 1–315a6
8 1–351
Mongolske utgaver
Mongolske trykte Kangyur (1718–1720) 842 Olangki 54–59 Ka side 2 - cha side 592
Mongolske St. Petersburg Kangyur (1629) 546 48–53 ka -cha

Kapitlene i den tibetanske versjonenRediger

Nedenfor vises kapitlene i den tibetanske versjonen av Avataṃsakasūtraen; kapitlenes titler er vist både på tibetansk og i norsk oversettelse.[5] Den tibetanske versjonen har 45/46 kapitler, og er den lengste og mest komplette. Śīkşānanda's oversettelse til kinesisk (merket Ś) har 39/40 kapitler, og det er således seks kapitler i den tibetanske versjonen (6, 7, 8, 9, 11 og 32) som er fraværende hos Śīkşānanda.

 
Syv palmeblader fra et sanskrit-manuskritpt av Gaņdhavyūasūtraen (bestående av omkring 350 blader), 4.2 x 52.4 cm, fra Bengal. Skrevet under Pālariket på 1000-tallet.

Vi har vist tekstens plassering i Derge Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733, og til en viss grad også i Peking Kangyur fra 1958. Sistnevnte er basert på tre trykte utgaver fra 1410 (Yongle Kangyur), 1717–1720 (Qianlong Kangyur) og 1737 (Otani Kangyur).

Vi har også vist sidetallene for de enkelte kapitler i Derge Kangyur;[5] totalt har teksten der 3086.857 sider.[6] Antall bampos varierer mellom ulike utgaver av Kangyur; det er for eksempel 114 bampos in Phug brag Kangyur (1696–1706), 115 bampos i Stog-Palassets Kangyur (1729),[7] 115 bampos i Shel dkar Kangyur (1712) og 113 bampos i Derge Kangyur.[8] Nummereringen av bampos er også forskjellig. I Stog-Palassets Kangyur, Shel dkar Kangyur, og Phug brag Kangyur er det for eksempel en fortløpende nummerering;[8] i Derge Kangyur, Bathang Kangyur[9] og Gondhla Kangyur[10] er det en ny nummerering for hvert enkelt bind.[11]

Derge Kangyur har en innledende seksjon for hele teksten. Deretter følger 114 bampos fordelt på 45 kapitler, og fire avsluttende seksjoner (avslutning, oversetterens kolofon og to andre kolofoner) for hele teksten.[11] I Derge Kangyur er det en anomalitet i bind 35, ved at nummereringen går fra bampo nr. 8 til bampo nr. 11. I bind 36 er det en ny anomalitet, ved at nummereringen går fra bampo nr. 22 til bampo nr. 24. I bind 37 går nummereringen fra bampo nr. 20 til bampo nr. 22.[6]

I Derge Kangyur opptar teksten fire bind (D 45, 35–38); i Peking Kangyur opptar den seks bind (Q 761, 56–61). For begge utgavers vedkommende er bind og folionr spesifisert for hvert kapittel. For Derge Kangyur er det også spesifisert bind og folionr for hver seksjon.[6]

T B Ś P Tittel Sider Bampo # Bind/Folio
Tittel-linjen < 1 a1 Bind 35, folio 1b.1
1 1 1 Undervisningen til Buddha utsmykker hver eneste regent i verden

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​དབང་​པོཏ་​ཧམས་​ཅད་​ཀྱི་​རྒྱན་​གྱི་​ཚུལ་​རབ་​ཏུ་​བྱུང་​ཞེས་​བྱ་​བའི་​སྟེ་​ལེའུ་​དང་​པོ།
'jig rten gyi dbang po thams cad kyi rgyan gyi tshul rab tu
byung zhes bya ba'i ste le'u dang po/

D: Bind 35 (ཀ), 1b.1-65a.2
Q: Bind 56 (ན), 1b.1-71a.2
128 1. བམ་​པོ་​དང་​པོ།
bam​po ​dang ​po
Første bampo
b1 Bind 35, folio 1b.1-15b.6
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ།
bam​po ​gnyis ​pa
Andre bampo
b2 Bind 35, folio 15b.6-30b.3
B: Kapittel om det rene synet av verden

世間淨眼品
Shìjiān jìngyăn pĭn
Bokrull 1–2, K79: bind 213 (湯),[12] KS 15: bind S18[13]
3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​gsum ​pa
Tredje bampo
b3 Bind 35, folio 30b.3-45a.5
S: Kapittel om utsmykningen av verdens konger

世主妙嚴品
Shìzhŭ miàoyán pĭn
Bokrull 1–5, K80: bind 223 (唐),[12] KS 17: bind S38[13]
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bzhi ​pa
Fjerde bampo
b4 Bind 35, folio 45a.5-60a.2
2 2 Andre kapittel om Tathāgata

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​གཉིས་​པ།
de bzhin gshegs pa'i le'u ste gnyis pa/

D: Bind 35 (ཀ), 65a.2-83b.6
Q: Bind 56 (ན), 71a.2-90b.5
38 5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​lnga ​pa
Femte bampo
b5 Bind 35, folio 60a.2-74b.5
S: Kapittel om tilsynekomsten av Tathāgata

如來現相品
Rúlái xiànxiāng pĭn
Bokrull 6, K80 bind 224 (垂), KS 17 bind S39
3 3 Tredje kapittel om Samantabhadras samādhi
og dens mirakuløse manifestasjoner

ཀུན་​ཏུ་​བཟང་​པོ་​ཏིང་​ངེ་​འཛིན་​དང་​རྣམ་​པར་​འཕྲུལ་​པར་​བཏུ་​བྱུང་​བཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ལེའུ་​གསུམ་​པ།
kun tu bzang po ting nge 'dzin dang rnam par 'phrul par btu
byung bzhes bya ba ste le'u gsum pa/

D: Bind 35 (ཀ), 83b.6-88b.4
Q: Bind 56 (ན), 90b.5-93b.4
11 6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ།
bampo ​drug ​pa
Sjette bampo
b6 Bind 35, folio 74b.5-90b.3
7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bdun ​pa
Syvende bampo
b7 Bind 35, folio 90b.3-102a.6
4 4 Fjerde kapittel om kvalitetene som er opprinnelsen til
de oseaniske verdenssystemene

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​ཁམས་​རྒྱ་​མཚོ་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པའི་​ཕྱོགས་​གསལ་​བར་​བྱ་​བ་​ཡང་​དག་​པར་​བསྒྲུབས་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ལེའུ་​བཞི་​པ།
'jig rten gyi khams rgya mtsho shin tu bstan pa'i phyogs gsal bar
bya ba yang dag par bsgrubs zhes bya ba ste le'u bzhi pa/

D: Bind 35 (ཀ), 88b.4-102a.5
Q: Bind 56 (ན), 93b.4-109b.1
28
5 5 Femte kapittel om den fundamentale essens som dekker og pryder
de oseaniske verdener liksom blomster

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​ཁམས་​རྒྱ་​མཚོ་​གཞི་​དང་​སྙིང་​པོ་​མེ་​ཏོག་​གི་​རྒྱན་​གྱིས་​བརྒྱན་​པའི་​ཡོན་​ཏན་​རྒྱ་​མཚོ་​ཡོངས་​སུ་​དག་​པས་​སྣང་​བ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ལེའུ་​ལྔ་​པ།
'jig rten gyi khams rgya mtsho gzhi dang snying po me tog gi rgyan
gyis brgyan pa'i yon tan rgya mtsho yongs su dag pas snang ba
zhes bya ste le'u lnga pa/

D: Bind 35 (ཀ), 102a.5-103b.7
Q: Bind 56 (ན), 109b.1-111a.4
4 8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​brgyad ​pa
Åttende bampo
b8 Bind 35, folio 102a.6-112a.5
6 Sjette kapittel om læren om verdenshorisonten
av edle pyntegjenstander

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​ཁམས་​རྒྱ་​མཚོའི་​འཁོར་​ཡུག་​གི་​རྒྱན་​རྒྱ་​མཚོ་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ལེའུ་​དྲུག་​པ།
'jig rten gyi khams rgya mtsho'i 'khor yug gi rgyan rgya mtsho shin
tu bstan pa zhes bya ba ste le'u drug pa/

D: Bind 35 (ཀ), 103b.7-104b.6
Q: Bind 56 (ན), 111a.4-112a.3
3
7 Syvende kapittel om læren om utsmykningen
av det oseaniske verdenssystem

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​ཁམས་​རྒྱ་​མཚོའི་​སའི་​གཞི་​རྒྱན་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ལེའུ་​བདུན་​པ།
'jig rten gyi khams rgya mtsho'i sa'i gzhi rgyan shin tu bstan
pa zhes bya ba ste le'u bdun pa/

D: Bind 35 (ཀ), 104b.6-105b.5
Q: Bind 56 (ན), 112a.3-113a.2
3
8 Åttende kapittel om forklaring av hvordan man dveler
i det rene land

ཞིང་​གི་​རྒྱུད་​ཀྱི་​གནས་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​ལེའུ་​བརྒྱད་​པ།
zhing gi rgyud kyi gnas shin tu bstan pa zhes bya
ste le'u brgyad pa/

D: Bind 35 (ཀ), 105b.5-112a.4
Q: Bind 56 (ན), 113a.2-119b.6
14
9 Niende kapittel om læren om plasseringen av verdens sfærer

འཇིག་​རྟེན་​གྱི་​ཁམས་​ཀྱི་​རྒྱུད་​རྣམ་​པར་​དགོད་​པ་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ལེའུ་​དགུ་​པ།
'jig rten gyi khams kyi rgyud rnam par dgod pa shin tu bstan
pa zhes bya ba ste le'u dgu pa/

D: Bind 35 (ཀ), 112a.4-145b.4
Q: Bind 56 (ན), 119b.6-156a.3
68 11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
bampo ​bcu ​gcig ​pa
Ellevte bampo
b11 Bind 35, folio 112a.4-145b.4
10 2 6 Tiende kapittel om Vairocāna

རྣམ་​པར་​སྣང་​མཛད་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​བཅུ་​པ།
rnam par snang mdzad kyi le'u zhes bya ba ste bcu pa/

D: Bind 35 (ཀ), 145b.4-156b.4
Q: Bind 56 (ན), 156a.3-167b.5
23 12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​bcu ​gnyis ​pa
Tolvte bampo
b12 Bind 35, folio 145b.4-156b.4
11 Ellevte kapittel om den universelle fortolkning av Tathāgata

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པ་​རྨད་​དག་​ཅད་​ཀྱི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
de bzhin gshegs pa rmad dag cad kyi le'u ste bcu gcig pa/

D: Bind 35 (ཀ), 156b.4-175b.3
Q: Bind 56 (ན), 167b.5-189b.2
39 13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​bcu ​gsum ​pa
Trettende bampo
b13 Bind 35, folio 156b.4-167a.4
14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bcu ​bzhi ​pa
Fjortende bampo
b14 Bind 35, folio 167a.4-175b.3
12 3 7 Tolvte kapittel om den høyeste lære om navnene til Buddha

སངས་​རྒྱས་​གྱི་​མཚན་​ཤིན་​ཏུ་​བསྟན་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
sangs rgyas gyi mtshan shin tu bstan pa zhes bya ba'i le'u
ste bcu gnyis pa/

D: Bind 35 (ཀ), 175b.3-184b.1
Q: Bind 56 (ན), 189b.2-197a.5
19 15. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​bcwo ​lnga ​pa
Femtende bampo
b15 Bind 35, folio 175b.3-184b.1
13 4 8 Trettende kapittel om de edle sannheter

འཕགས་​པའི་​བདེན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​བཅུ་​གསུམ་​པ།
'phags pa'i bden pa'i le'u zhes bya ba ste bcu gsum pa/

D: Bind 35 (ཀ), 184b.1-191a.7
Q: Bind 56 (ན), 197a.5-206a.8
14 16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ།
bam​po ​bcu ​drug ​pa
Sekstende bampo
b16 Bind 35, folio 184b.1-203b.2
14 5 9 Fjortende kapittel om oppvåkning gjennom Tathāgata's stråle av lys

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པའི་​འོད་​ཟེར་​ལས་​རྣམ་​པར་​སངས་​རྒྱས་​པ་​ལེའུ་​བཅུ་​བཞི།
de bzhin gshegs pa'i 'od zer las rnam par sangs rgyas pa
le'u bcu bzhi/

D: Bind 35 (ཀ), 191a.7-203b.2
Q: Bind 56 (ན), 206a.8-219a.7
26
15 6 10 Femtende kapittel hvor bodhisattvaene ber om en klargjøring

བྱང་​ཆུབ་​སེམས་​དཔས་​དྲིས་​པ་​སྣང་​བ་​ཞེས་​བྱ་​བའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅོ་​ལྔ་​པ།
byang chub sems dpas dris pa snang ba zhes bya ba'i le'u
ste bco lnga pa/

D: Bind 35 (ཀ), 203b.2-210b.2
Q: Bind 56 (ན), 219a.7-226b.4
15 17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bcu ​bdun ​pa
Syttende bampo
b17 Bind 35, folio 203b.2-219b.6
16 7 11 Sekstende kapittel om rent levevis
(renselsen av sfæren av aktiviteter)

སྤྱོད་​ཡུལ་​ལོངས་​སུ་​དག་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅུ་​དྲུག་​པ།
spyod yul longs su dag pa'i le'u ste bcu drug pa/

D: Bind 35 (ཀ), 210b.2-219b.6
Q: Bind 56 (ན), 226b.4-236b.5
19
17 8 12 Syttende kapittel om Śrībhadra (bodhisattva «verdig leder»)

བཟང་​པོའི་​དབལ་​གྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​བཅུ་​བདུན་​པ།
bzang po'i dbal gyi le'u zhes bya ba ste bcu bdun pa/

D: Bind 35 (ཀ), 219b.6-238a.6
Q: Bind 56 (ན), 236b.5-257a.3
38 18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​bcwo ​brgyad ​pa
Attende bampo
b18 Bind 35, folio 219b.6-238a.6
18 9 13 Attende kapittel om Tathāgatas vandring opp til toppen av Sumerufjellet

དེ་​བཞིན་​ཤེགས་​པའི་​རི་​རབ་​ཀྱི་​རྩེར་​གཤེགས་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅོ་​བརྒྱད་​པ།
de bzhin shegs pa'i ri rab kyi rtser gshegs pa'i
le'u ste bco brgyad pa/

D: Bind 35 (ཀ), 238a.6-239b.7
Q: Bind 56 (ན), 257a.3-258b.8
4 19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ།
bam​po ​bcu ​dgu ​pa
Nittende bampo
b19 Bind 35, folio 238a.6-244b.7
19 10 14 Nittende kapittel om versene i bodhisattvaenes forsamling

རི་​རབ་​ཀྱི་​རྩེ་​མྲོ་​དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པའི་​རྣམ་​པར་​འཕྲུལ་​བ་​དང་​བྱང་​ཆུབ་​སེསྨ་​དཔའི་​ཚོགས་​ཀྱི་​ཚིགས་​སུབ་​ཅད་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཅུ་​དགུ་​པ།
ri rab kyi rtse mro de bzhin gshegs pa'i rnam par 'phrul ba dang
byang chub sesma dpa'i tshogs kyi tshigs sub cad pa'i le'u ste
bcu dgu pa/

D: Bind 35 (ཀ), 239b.7-244b.7
Q: Bind 56 (ན), 258b.8-
10
20 11 15 Tyvende kapittel om de ti boligene til bodhisattvaene

བྱང་​ཆུབ་​སེསྨ་​དཔའི་​རྣམ་​པར་​དགོད་​པ་​བཅུ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​པ།
byang chub sesma dpa'i rnam par dgod pa bcu bstan pa'i
le'u ste nyi shu pa/

D: Bind 35 (ཀ), 245a.1-258a.7
Q: Bind 57 (པ), 1b.1-15b.7
27 20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​pa
Tyvende bampo
b20 Bind 35, folio 245a.1-258a.7
21 12 16 Tjueførste kapittel rent levevis (Brahmālevevis)

ཙངས་​དང་​པོ་​བསྐྱེད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ།
tsangs dang po bskyed pa'i le'u zhes bya ba ste nyi shu gcig pa/

D: Bind 35 (ཀ), 258a.7-261a.3
Q: Bind 57 (པ), 15b.7-18.b3
7 21. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​gcig ​pa
Tjueførste bampo
b21 Bind 35, folio 258a.7-270b.3
22 13 17 Tjueandre kapittel om meritten av den første utvikling av tankesettet om opplysning

བྱང་​ཆུབ་​སེམས་​དཔའ་​སེམས་​དང་​པོ་​བསྐྱེད་​པའི་​བསོད་​ནམས་​ཀྱི་​ཕུང་​པོའི་​དཔེ་​ཡང་​དག་​པར་​བསགས་​པ་​ཚིགས་​སུ་​བཅད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས།
byang chub sems dpa' sems dang po bskyed pa'i bsod nams kyi phung po'i
dpe yang dag par bsags pa tshigs su bcad pa'i le'u zhes bya ba ste nyi shu
gnyis/

D: Bind 35 (ཀ), 261a.3-285a.3
Q: Bind 57 (པ), 18.b3-43a.5
49 22. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​gnyis ​pa
Tjueandre bampo
b22 Bind 35, folio 270b.3-285a.3
23 14 18 Tjuetredje kapittel om forståelsen av dharmaene

ཆོས་​སྣང་​བའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​གསུམ་​པ།
chos snang ba'i le'u zhes bya ba ste nyi shu gsum pa/

D: Bind 35 (ཀ), 285a.3-297b.3
Q: Bind 57 (པ), 43a.5-56a.4
26 23. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​gsum ​pa
Tjuetredje bampo
b23 Bind 35, folio 285a.4-297b.3
24 15 19 Tjuefjerde kapittel om oppstigningen til palasset i Suyamahimmelen

རབ་​མཚེ་​མའི་​གནས་​ན་​རྣམ་​པར་​འཕྲུལ་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ།
rab mtshe ma'i gnas na rnam par 'phrul pa'i le'u zhes bya
ba ste nyi shu bzhi pa/

D: Bind 35 (ཀ), 297b.3-299b.6
Q: Bind 57 (པ), 56a.4-58b.1
5 24. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​bzhi ​pa
Tjuefjerde bampo
b24 Bind 35, folio 297b.3-305a.5
25 16 20 Tjuefemte kapittel om versene i forsamlingen av bodhisattvaer i Suyama

ཚིགས་​སུབ་​ཅད་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​ཉི་​ལྔ་​པ།
tshigs sub cad pa bstan pa'i le'u zhes bya ba ste nyi lnga pa/

D: Bind 35 (ཀ), 299b.6-305a.5
Q: Bind 57 (པ), 58b.1-64a.8
12
26 17 21 Tjuesjette kapittel om undervisningen i bodhisattvaenes praksis

བྱང་​ཆུབ་​སེམས་​དཔའི་​སྤྱོད་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​དྲུག་​པ།
byang chub sems dpa'i spyod pa bstan pa'i le'u ste nyi shu drug pa/

D: Bind 35 (ཀ), 305a.5-333b.2
Q: Bind 57 (པ), 64a.8-92b.8
58 25. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​lnga ​pa
Tjuefemte bampo
b25 Bind 35, folio 305a.5-316b.1
26. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དྲུག་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​drug ​pa
Tjuesjette bampo
b26 Bind 35, folio 316b.1-327b.7
27 18 22 Tjuesyvende kapittel om undervisningen i de ti uuttømmelige skatter

གཏེར་​མི་​ཟད་​པ་​བཅུ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ།
gter mi zad pa bcu bstan pa'i le'u ste nyi shu bdun pa/

D: Bind 35 (ཀ), 333b.2-347b.4
Q: Bind 57 (པ), 92b.8-106a.7
29 27. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​bdun ​pa
Tjuesyvende bampo
b27 Bind 35, folio 327b.7-341b.3
28 19 23 Tjueåttende kapittel om utsmykningen etter Tathāgata's bortgang

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པ་​བཞུད་​པ་​དང་​གཤེགས་​པ་​དང་​བཞུགས་​པའི་​རྒྱན་​ཅེས་​བྱ་​བའི་​ལེའུ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད་​པ།
de bzhin gshegs pa bzhud pa dang gshegs pa dang bzhugs pa'i rgyan ces bya
ba'i le'u ste nyi shu brgyad pa/

D: Bind 35 (ཀ), 347b.4-358b.7
Q: Bind 57 (པ), 106a.7-127b.2
43 28. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད་པ
bampo nyi shu brgyad pa
Tjueåttende bampo
b28 Bind 35, folio 341b.3-356a.7
29 20 24 Tjueniende kapittel om samlingen av bodhisattvaer i Tuṣita

དགའ་​ལྡན་​གྱི་​གནས་​སུབ་​ཡང་​ཆུབ་​སེམས་​དཔའ་​འདུས་​པའི་​ཚིགས་​སུབ་​ཅད་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​ཉི་​ཤུ་​དགུ་​པ།
dga' ldan gyi gnas sub yang chub sems dpa' 'dus pa'i tshigs sub cad
pa bstan pa'i le'u ste nyishu dgupa/

D: Bind 35 (ཀ), 358b.7-375b.7
Q: Bind 57 (པ), 127b.2-
15 29. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དགུ་​པ།
bampo nyishu dgupa
Tjueniende bampo
b29 Bind 35, folio 356a.7-375b.7
30. བམ་​པོ་​སུམ་​ཅུ་​པ།
bampo sum cu pa
Trettiende bampo
b30 Bind 35, folio 375b.7-393a.5
30 21 25 Trettiende kapittel om Vajradhvaja's dedikasjon

རྡོ་​རྗེའི་​རྒྱལ་​མཚན་​གྱི་​ཡོངས་​སུ་​བསྔོ་​བའི་​ལེའུ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​པ།
rdo rje'i rgyal mtshan gyi yongs su bsngo ba'i le'u ste sum cu pa/

D: Bind 36 (ཁ), 1b.1-166a.5
Q: Bind 57 (པ), 127b.2-Bind 58 (ཕ), 49a.5
363 1. བམ་​པོ་​དང་​པོ།
bam​po ​dang ​po
Første bampo
b1 Bind 36, folio 1b.1-13a.1
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ།
bam​po ​gnyis ​pa
Andre bampo
b2 Bind 36, folio 13a.1-26a.3
3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​gsum ​pa
Tredje bampo
b3 Bind 36, folio 26a.4-38b.1
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bzhi ​pa
Fjerde bampo
b4 Bind 36, folio 38b.1-51a.3
5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​lnga ​pa
Femte bampo
b5 Bind 36, folio 51a.3-64a.6
6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ།
bampo ​drug ​pa
Sjette bampo
b6 Bind 36, folio 64a.6-77a.3
7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bdun ​pa
Syvende bampo
b7 Bind 36, folio 77a.3-92a.2
8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​brgyad ​pa
Åttende bampo
b8 Bind 36, folio 92a.2-105a.6
9. བམ་​པོ་​དགུ་​པ།
bam​po ​dgu ​pa
Niende bampo
b9 Bind 36, folio 105a.6-120b.5
10. བམ་​པོ་​བཅུ་​པ།
bam​po ​bcu ​pa
Tiende bampo
b10 Bind 36, folio 120b.5-136a.1
11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
bampo ​bcu ​gcig ​pa
Ellevte bampo
b11 Bind 36, folio 136a.1-152b.7
12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​bcu ​gnyis ​pa
Tolvte bampo
b12 Bind 36, folio 153a.1-166a.5
31 22 26 Trettiførste kapittel om de ti grunnlag (Daśabhūmikasūtraen)

ས་​བཅུའི་​ལེའུ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​གཅིག་​པ།
sa bcu'i le'u ste sum cu gcig pa/

D: Bind 36 (ཁ), 166a.5-283a.7
Q: Bind 58 (ཕ), 49a.5-168a.6
235 13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​bcu ​gsum ​pa
Trettende bampo
b13 Bind 36, folio 166a.5-179b.7
14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bcu ​bzhi ​pa
Fjortende bampo
b14 Bind 36, folio 179b.7-195a.4
15. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​bcwo ​lnga ​pa
Femtende bampo
b15 Bind 36, folio 195a.5-211a.4
16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ།
bam​po ​bcu ​drug ​pa
Sekstende bampo
b16 Bind 36, folio 211a.4-227b.7
17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bcu ​bdun ​pa
Syttende bampo
b17 Bind 36, folio 227b.7-238b.4
18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​bcwo ​brgyad ​pa
Attende bampo
b18 Bind 36, folio 238b.5-250b.1
19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ།
bam​po ​bcu ​dgu ​pa
Nittende bampo
b19 Bind 36, folio 250b.1-260b.4
20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​pa
Tyvende bampo
b20 Bind 36, folio 260b.4-271b.2
21. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​gcig ​pa
Tjueførste bampo
b21 Bind 36, folio 271b.2-283a.7
32 Trettiandre kapittel om undervisningen til Samantabhadra

ཀུན་​ཏུ་​བཟང་​པོས་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​རྩ་​གཉིས་​པ།
kun tu bzang pos bstan pa'i le'u zhes bya ba ste sum cu rtsa gnyis pa/

D: Bind 36 (ཁ), 283b.1-289b.7
Q: Bind 58 (ཕ), 168a.6-174b.3
14 22. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​gnyis ​pa
Tjueandre bampo
b22 Bind 36, folio 283b.1-314a.3
33 27 Trettitredje kapittel om de ti samādhis

ཏིང་​ངེ་​འཛིན་​བཅུའི་​ལེའུ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​རྩ་​གསུམ་​པ།
ting nge 'dzin bcu'i le'u ste sum cu rtsa gsum pa/

D: Bind 36 (ཁ), 289b.7-356b.2
Q: Bind 58 (ཕ), 174b.3-239b.3
134 24. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​bzhi ​pa
Tjuefjerde bampo
b24 Bind 36, folio 314a.3-327a.2
25. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​ལྔ་​པ།
bam ​po ​nyi ​shu ​lnga ​pa
Tjuefemte bampo
b25 Bind 36, folio 327a.2-340b.3
26. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དྲུག་​པ།
bam ​po ​nyi ​shu ​drug ​pa
Tjuesjette bampo
b26 Bind 36, folio 340b.3-356b.2
34 23 28 Trettifjerde kapittel om superkunnskap (klarsyn eller abhijānāti)

མངོན་​པར་​ཤེས་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​རྩ་​བཞི་​པ།
mngon par shes pa'i le'u ste sum cu rtsa bzhi pa/

D: Bind 36 (ཁ), 356b.3-368a.2
Q: Bind 58 (ཕ), 239b.3-250a.8
24 27. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ།
bam ​po ​nyi ​shu ​bdun ​pa
Tjuesyvende bampo
b27 Bind 36, folio 356b.3-368a.2
35 24 29 Trettifemte kapittel om tålmodighet (aksept)

བཟོད་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​ལྔ་​པ།
bzod pa'i le'u zhes bya ba ste sum cu lnga pa/

D: Bind 36 (ཁ), 368a.3-384b.2
Q: Bind 58 (ཕ), 250a.8-265b.7
34 28. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད་​པ།
bam po nyi shu brgyad pa/
Tjueåttende bampo
b28 Bind 36, folio 368a.2-384b.2
36 25 30 Trettisjette kapittel om undervisningen om å beregne spørsmålene
om det suverene sinn

སེམས་​ཀྱི་​རྒྱལ་​པོས་​དྲིས་​ནས་​གྲངས་​ལ་​འཇུག་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​དྲུག་​པ།
sems kyi rgyal pos dris nas grangs la 'jug pa bstan pa'i le'u zhes bya
ste sum cu drug pa/

D: Bind 36 (ཁ), 384b.3-393b.6
Q: Bind 58 (ཕ), 265b.7-274b.2
19 29. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དགུ་​པ།
bam po nyi shu dgu pa/
Tjueniende bampo
b29 Bind 36, folio 384b.2-396a.6
37 26 31 Trettisyvende kapittel om undervisningen om livsløp

ཚེའི་​ཙཧྡ་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​བདུན་​པ།
tshe'i tsah+da kyi le'u zhes bya ba ste sum cu bdun pa/

D: Bind 36 (ཁ), 393b.6-394b.5
Q: Bind 58 (ཕ), 274b.2-275a.8
3
38 27 32 Trettiåttende kapittel om bodhisattvaenes boliger

བྱང་​ཆུབ་​སེསྨ་​དཔའི་​གནས་​ཀྱི་​ལེའུ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​སྟེ་​སུམ་​ཅུ་​བརྒྱད་​པ།
byang chub sesma dpa'i gnas kyi le'u zhes bya ba ste sum cu brgyad pa/

D: Bind 36 (ཁ), 394b.5-396a.6
Q: Bind 59 (ཕ), 275a.8-
4
39 28 33 Trettiniende kapittel om undervisningen i Buddhadharma's ufattelighet

སངས་​རྒྱས་​ཀྱི་​ཆོས་​བསམ་​གྱི་​མི་​ཁྱབ་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སུམ་​ཅུ་​དགུ་​པ།
sangs rgyas kyi chos bsam gyi mi khyab pa bstan pa'i le'u sum cu dgu pa/

D: Bind 37 (ག), 1b.1-41b.3
Q: Bind 59 (ཕ), 1b.1-41b.4
81 1. བམ་​པོ་​དང་​པོ།
bam​po ​dang ​po
Første bampo
b1 Bind 37, folio 1b.1-10b.4
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ།
bam​po ​gnyis ​pa
Andre bampo
b2 Bind 37, folio 10b.4-20b.1
3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​gsum ​pa
Tredje bampo
b3 Bind 37, folio 20b.2-30a.5
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bzhi ​pa
Fjerde bampo
b4 Bind 37, folio 30a.5-41b.3
40 29 34 Førtiende kapittel om læren om Tathāgata's osean av store fysiske kjennetegn

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པའི་​སྐུའི་​མཚན་​རྒྱ་​མཚོ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​པ།
de bzhin gshegs pa'i sku'i mtshan rgya mtsho bstan pa'i le'u ste bzhi bcu pa/

D: Bind 37 (ག), 41b.3-56a.6
Q: Bind 59 (ཕ), 41b.4-56a.8
30 5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​lnga ​pa
Femte bampo
b5 Bind 37, folio 41b.3-56a.6
41 30 35 Førtiførste kapittel om læren om de mindre kjennetegn og stråler av lys

དཔེ་​བྱད་​བཟང་​པོའི་​འོད་​ཟེར་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
dpe byad bzang po'i 'od zer bstan pa'i le'u ste bzhi bcu gcig pa/

D: Bind 37 (ག), 56a.6-63a.4
Q: Bind 59 (ཕ), 56a.8-63a.8
15 6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ།
bampo ​drug ​pa
Sjette bampo
b6 Bind 37, folio 56a.6-63a.4
42 31 36 Førtiandre kapittel om læren om Samantabhadra's praksis

ཀུན་​ཏུ་​བཟང་​པོའི་​སྤྱོད་​པ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
kun tu bzang po'i spyod pa bstan pa'i le'u ste bzhi bcu gnyis pa/

D: Bind 37 (ག), 63a.4-75a.4
Q: Bind 59 (ཕ), 63a.8-75b.1
25 7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bdun ​pa
Syvende bampo
b7 Bind 37, folio 63a.4-75a.4
43 32 37 Førtitredje kapittel om læren om tilsynekomsten av Tathāgata

དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པ་​སྐྱེ་​བ་​འབྱུང་​བ་​བསྟན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​རྩ་​གསུམ་​པ།
de bzhin gshegs pa skye ba 'byung ba bstan pa'i le'u ste bzhi bcu rtsa gsum pa/

D: Bind 37 (ག), 75a.4-141b.6
Q: Bind 59 (ཕ), 75b.1-142a.4
134 8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​brgyad ​pa
Åttende bampo
b8 Bind 37, folio 75a.4-90b.1
9. བམ་​པོ་​དགུ་​པ།
bam​po ​dgu ​pa
Niende bampo
b9 Bind 37, folio 90b.1-99b.1
10. བམ་​པོ་​བཅུ་​པ།
bam​po ​bcu ​pa
Tiende bampo
b10 Bind 37, folio 99b.1-110a.7
11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
bampo ​bcu ​gcig ​pa
Ellevte bampo
b11 Bind 37, folio 110a.7-123b.4
12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​bcu ​gnyis ​pa
Tolvte bampo
b12 Bind 37, folio 123b.4-141b.6
44 33 38 Førtifjerde kapittel om å transcendere verden (lokottara)

འཇིག་​རྟེན་​ལས་​འདས་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​རྩ་​བཞི་​པ།
'jig rten las 'das pa'i le'u ste bzhi bcu rtsa bzhi pa/

D: Bind 37 (ག), 141b.6-274b.6
Q: Bind 59 (ཕ), 142a.4-Bind 60 (མ), 42a.5
268 13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​bcu ​gsum ​pa
Trettende bampo
b13 Bind 37, folio 141b.6-154b.5
14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bcu ​bzhi ​pa
Fjortende bampo
b14 Bind 37, folio 154b.5-167a.7
15. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​bcwo ​lnga ​pa
Femtende bampo
b15 Bind 37, folio 167a.7-179a.4
16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ།
bam​po ​bcu ​drug ​pa
Sekstende bampo
b16 Bind 37, folio 179a.4-191a.6
17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bcu ​bdun ​pa
Syttende bampo
b17 Bind 37, folio 191a.6-203b.5
18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​bcwo ​brgyad ​pa
Attende bampo
b18 Bind 37, folio 203b.6-215a.3
19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ།
bam​po ​bcu ​dgu ​pa
Nittende bampo
b19 Bind 37, folio 215a.3-226b.3
20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​pa
Tyvende bampo
b20 Bind 37, folio 226b.3-249b.3
22. བམ་​པོ་​ཉེར་​གཉིས་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​gnyis ​pa
Tjueandre bampo
b22 Bind 37, folio 249b.3-260b.7
23. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​gsum ​pa
Tjuetredje bampo
b23 Bind 37, folio 260b.7-274b.6
45 34 39 1 Førtifemte kapittel om en innreise i virkeligheten (Gaņdhavyūasūtraen)

སྡོར་​པོས་​བརྒྱན་​པའི་​ལེའུ་​སྟེ་​བཞི་​བཅུ་​རྩ་​ལྔ་​པ།
sdor pos brgyan pa'i le'u ste bzhi bcu rtsa lnga pa/

D: Bind 37 (ག), 274b.7-bind 38 (ཨ), 345a.2
Q: Bind 60 (མ), 42a.5-bind 61 (ཙ), 237a.2
965 24. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​bzhi ​pa
Tjuefjerde bampo
b24 Bind 37, folio 274b.7-288a.4
25. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​ལྔ་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​lnga ​pa
Tjuefemte bampo
b25 Bind 37, folio 288a.4-302b.6
26. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དྲུག་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​drug ​pa
Tjuesjette bampo
b26 Bind 37, folio 302b.7-314b.7
27. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བདུན་​པ།
bampo ​nyi ​shu ​bdun ​pa
Tjuesyvende bampo
b27 Bind 37, folio 314b.3-328a.4
28. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བརྒྱད་​པ།
bampo nyi shu brgyad pa/
Tjueåttende bampo
b28 Bind 37, folio 328a.4-342a.1
29. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​དགུ་​པ།
bampo nyi shu dgu pa/
Tjueniende bampo
b29 Bind 37, folio 342a.2-357b.1
30. བམ་​པོ་​སུམ་​ཅུ་​པ།
bampo sum cu pa
Trettiende bampo
b30 Bind 37, folio 357b.1-364a.7
31. བམ་​པོ་​སོ་​གཅིག་​པ།
bampo so gcig pa/
Trettiførste bampo
b31 Bind 37, folio 364a.7-396a.7
1. བམ་​པོ་​དང་​པོ།
bam​po ​dang ​po
Første bampo
b1 Bind 38, folio 1b.1-19a.6
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ།
bam​po ​gnyis ​pa
Andre bampo
b2 Bind 38, folio 19a.6-35b.5
3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​gsum ​pa
Tredje bampo
b3 Bind 38, folio 35b.5-51a.6
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bzhi ​pa
Fjerde bampo
b4 Bind 38, folio 51a.6-68b.4
5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​lnga ​pa
Femte bampo
b5 Bind 38, folio 68b.4-91a.7
6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ།
bampo ​drug ​pa
Sjette bampo
b6 Bind 38, folio 91a.7-113a.4
7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bdun ​pa
Syvende bampo
b7 Bind 38, folio 113a.4-133b.1
8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​brgyad ​pa
Åttende bampo
b8 Bind 38, folio 133b.1-147b.5
9. བམ་​པོ་​དགུ་​པ།
bam​po ​dgu ​pa
Niende bampo
b9 Bind 38, folio 147b.5-159a.4
10. བམ་​པོ་​བཅུ་​པ།
bam​po ​bcu ​pa
Tiende bampo
b10 Bind 38, folio 159a.4-173a.3
11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ།
bampo ​bcu ​gcig ​pa
Ellevte bampo
b11 Bind 38, folio 173a.3-188a.4
12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ།
bampo ​bcu ​gnyis ​pa
Tolvte bampo
b12 Bind 38, folio 188a.4-201b.3
13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ།
bam​po ​bcu ​gsum ​pa
Trettende bampo
b13 Bind 38, folio 201b.3-219a.6
14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ།
bam​po ​bcu ​bzhi ​pa
Fjortende bampo
b14 Bind 38, folio 219a.7-240a.4
15. བམ་​པོ་​བཅོ་​ལྔ་​པ།
bam​po ​bcwo ​lnga ​pa
Femtende bampo
b15 Bind 38, folio 240a.4-255b.3
16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ།
bam​po ​bcu ​drug ​pa
Sekstende bampo
b16 Bind 38, folio 255b.3-271b.2
17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ།
bam​po ​bcu ​bdun ​pa
Syttende bampo
b17 Bind 38, folio 271b.2-288b.5
18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ།
bam​po ​bcwo ​brgyad ​pa
Attende bampo
b18 Bind 38, folio 288b.5-305a.3
19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ།
bam​po ​bcu ​dgu ​pa
Nittende bampo
b19 Bind 38, folio 305a.3-318a.1
20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​pa
Tyvende bampo
b20 Bind 38, folio 318a.1-332b.3
21. བམ་​པོ་​ཉེར་​གཅིག་​པ།
bam​po ​nyi ​shu ​gcig ​pa
Tjueførste bampo
b21 Bind 38, folio 332b.3-345a.3
46 40 2 Eden om rett levevis

ནོར་བཟངས་ཀྱིས་དགེ་བའི་བཤེས་གཉེན་བསྙེན་བཀུར་བ་
nor bzangs kyis dge ba'i bshes gnyen bsnyen bkur ba

Q: Bind 61 (ཙ), 237a.2-
10 22. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ།
bampo nyi shu gnyis pa/
Tjueandre bampo
b22 Bind 38, folio 345a.2-362a.4
Avsluttende seksjon < 1 c1 Bind 38, folio 362a.4-362a.5
Oversetterens kolofon < 1 c2 Bind 38, folio 362a.5-362a.6
Kolofon < 1 c3 Bind 38, folio 362a.5-362a.6
Kolofon < 1 c4 Bind 38, folio 363a.6

Tibetanske enkeltkapitlerRediger

Avataṃsakasūtraen presenteres i sin nåværende form som én enkelt, men omfattende sūtra (vaipulyasūtra). Det er imidlertid sannsynlig at den har utviklet seg gjennom en sammensmeltning av mange kortere tekster, som sirkulerte uavhengig av hverandre og som fortsatt delvis betraktes som uavhengige sūtraer. Dette har vi sett i Kina, og det kan også ha vært tilfelle i Tibet. Tibetanske redaktører klassifiserer teksten som tilhørende Buddha's tredje dreining av dharma's hjul.[14]

 
Buddha Vairocana som sitter på en løvetrone og utfører dharmacakramudra. Tibetansk maleri fra det 14. århundre.
 
Palmeblad fra et sanskrit-manuskritpt av Gaņdhavyūasūtraen. Sudhana henvender seg til en fugl, fra kapittel 1, vers 47 (recto), 4.2 x 52.4 cm, fra Bengal. Skrevet under Pālariket omkring år 1000.
 
Utgave av Kangyur og Tengyur i klosterbiblioteket i Riwocheklosteret i det østlige Tibet.

Omtale i tibetanske kataloger og hos indiske forfattereRediger

Ulike kapitler av den tibetanske Avataṃsakasūtraen har enten vært eller er selvstendige sūtraer, som har eksistert både på tibetansk og på sanskrit (eller på et beslektet middelindoarisk språk). I analysen nedenfor har vi blant annet brukt følgende tekster som referanser:[8]

  • Mahāvyutpatti (བྱེ་བྲག་ཏུ་རྟོགས་པར་བྱེད་པ་, bye-brag-tu rtogs-par byed-pa chen-po), Det store bind av presis forståelse eller essensiell etymologi i Tengyur (Toh. 4346[15]), som muligens ble satt sammen i Tibet i år 814 e.Kr. Seksjonen «Navn på Saddharma» (§ 1325, ཌམ་པའི་ཆོས་ཀྱི་མིང, dam pa’i chos kyi ming) lister opp titlene på 104 tekster.[16]
  • Denkarma (ལྡན་དཀར་མ་, ldan dkar ma), en katalog som ble samlet i Tibet omkring 830 e.Kr. Katalogen inneholder omkring 750 titler og var kildetekst for katalogene som i det 18. århundre ble laget av Zhuchen Tsültrim Rinchen (ཞུ་ཆེན་ཚུལ་ཁྲིམས་རིན་ཆེན, 1697–1774), og som er bevart i Derge Tengyur (Toh. 4569[17]). Denkarma lister opp åtte tekster [§17-§24] som «tilhører mahāyanāvaipulyasūtra [Avataṃsakasūtraen]» (ཋེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་སྡེ་ཤིན་ཏུ་རྒྱས་པའི་ཕྱོགས་སུ་གཏོགས་པ, theg pa chen po’i mdo sde shin tu rgyas pa’i phyogs su gtogs pa).[18]
  • Phangtangma (དཀར་ཆག་འཕངཋང-མ, dkar-chag 'phang-thang-ma), en annen katalog som ble satt sammen i Tibet i det 9. århundre, og som lister opp fem titler i Avataṃsakafamilien [§18-§22].[19]
  • Forskjellige utgaver av Kangyur.[11]
  • Madhyamakateksten Sutrasamuccayabhasyaratnalokalamkara (མདོ་ཀུན་ལས་བཏུས་པའི་བཤད་པ་རིན་པོ་ཆེ་སྣང་བའི་རྒྱན་, mdo kun las btus pa'i bshad pa rin po che snang ba'i rgyan), heretter forkortet sutrasamuccaya, som enkelte tilskriver den sørindiske filosofen Nāgārjuna fra det første århundre e.Kr.[20] Teksten finnes i Tengyur (Toh. 3934[21]), så vel som på sanskrit og i en kinesisk utgave (Taishō 1576[22][23]).
  • Ratnagotravibhāgavyākhyā (ཋེག་པ་ཆེན་པོ་རྒྱུད་བླ་མའི་བསྟན-བཅོས་རྣམ་པར་བསད་པ, Theg-pa-chen-po rgyud-bla-ma'i bstan-bcos rnam-par-bsad-pa), et kompendium til Tathāgatagarbhasūtraene, som ble skrevet av Yogācāra-filosofen Asanga (315–390). Teksten finnes i Tengyur (Toh. 4025[24]), såvel som på sanskrit og i en kinesisk oversettelse (Taishō 1611[25][26]).
  • Vyākhyāyukti (རྣམ་པར་བཤད་པའི་རིགས་པ་, rnam par bshad pa'i rigs pa) av Yogācāra-filosofen Vasubandhu (320–400). Teksten finnes bare i en tibetansk oversettelse (Toh. 4061[24]).
  • Veien til det oppvåknede liv eller Bodhicaryāvatāra (བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་སྤྱོད་པ་ལ་འཇུག་པ་, byang chub sems dpa'i spyod pa la 'jug pa, Toh. 3871[21]) av madhyamaka-filosofen Śāntideva (685–763).
  • Bhāvanākrama (སྒོམ་རིམ་, sGom Rim) av madhyamaka-filosofen Kamalaśīla (740–795). Teksten er bevart i Tenguyr (Toh. 3916[21]).
  • Madhyamakāloka (དབུ་མ་སྣང་བ་, dbu ma snang ba) eller «lys langs middelveien» av Kamalaśīla. Teksten er bevart i Tengyur (Toh. 3887[21]).
  • Flammen av argumenter eller Tarkajvālā av svātantrika-filosofen Bhāviveka (490–570) (Toh. 3856[21]).

ŚraddhābalādhānāvatāramudrāRediger

Sutrasamuccaya omtaler en tekst med tittelen dad pa'i stobs bskyed pa la 'jug pa'i phyag rgya'i mdo (དད་པའི་སྟོབས་བསྐྱེད་པ་ལ་འཇུག་པའི་ཕྱག་རྒྱའི་མདོ) som en del av «Avataṃsakafamilien».[27] Dette er det samme som Śraddhābalādhānāvatāramudrā, som finnes som separat tekst i den generelle sūtraseksjonen av Kangyur (Toh. 201), men ikke som en del av Avataṃsakasūtraen.[28][29] Den kinesiske versjonen er å finne i Avataṃsakaseksjonen (華嚴部, Huáyán bù) av Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 305, under tittelen xìn lì rùyìn fǎmén jīng (信力入印法門經, しんりきにゅういんほうもんきょう).[30][31]

Sutrasamuccaya inneholder tre sitater fra Avataṃsakasūtraen som ikke er å finne der, men som alle er identifisert som sitater fra den tibetanske Śraddhābalādhānāvatāramudrā. Den samme forfatter siterer også Śraddhābalādhānāvatāramudrā som en separat tekst to ganger (verifisert i både den tibetanske og kinesiske utgaven), og betegner dem som sitater fra en tekst «tilhørende Avataṃsakafamilien».[27]

Forfatteren siterer også en tekst han kaller dad pa'istobs bskyed pa'i mdo (དད་པའིསྟོབས་བསྐྱེད་པའི་མདོ) tre ganger. Denne tittelen skulle tilsvare Śraddhābalādhānā sūtra på sanskrit, men verken i den tibetanske eller i den kinesiske versjonen forekommer disse sitatene.[27]

TathāgataguņajñācintyavişayāvatāranirdeśaRediger

Dette er enda en tekst som i dag verken er en del av den tibetanske eller den kinesiske Avataṃsakasūtraen. Den er bevart i den generelle sūtraseksjonen i Kangyur (Toh. 185) under tittelen tathāgataguṇa­jñānācintyaviṣayāvatāra­nirdeśasūtra (དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་ཡོན་ཏན་དང་ཡེ་ཤེས་བསམ་གྱིས་མི་ཁྱབ་པའི་ཡུལ་ལ་འཇུག་པ་བསྟན་པའི་མདོ།, de bzhin gshegs pa'i yon tan dang ye shes bsam gyis mi khyab pa'i yul la 'jug pa bstan pa'i mdo).[28]

Det finnes tre oversettelser til kinesisk i Avataṃsakaseksjonen (bind 10) av Taishō Shinshū Daizōkyō:

  • Dùzhū fó jìngjiè zhì guāng yán jīng (度諸佛境界智光嚴經, Tekst nr 302)[32][33]
  • Fóhuáyán rù rúlái dé zhì bùsīyì jìngjiè jīng (佛華嚴入如來德智不思議境界經, Tekst nr 303)
  • Dàfāngguǎng rù rúlái zhì dé bùsīyì jìngjiè jīng (大方廣入如來智德不思議境界經, Tekst nr 304).

Sutrasamuccaya siterer denne teksten fem ganger under tittelen de bzhin gshegs pa'i yon tan dang ye shes bsam gyis mi khyab pa'i yul la 'jug pabstan pa'i mdo (དེ་བཞིན་གཤེགས་པའི་ཡོན་ཏན་དང་ཡེ་ཤེས་བསམ་གྱིས་མི་ཁྱབ་པའི་ཡུལ་ལ་འཇུག་པབསྟན་པའི་མདོ) eller Tathāgataguņajñācintyavişayāvatāranirdeśa, og et av disse er sitatene er svært langt.[27]

Kapittel 16Rediger

Gocarapariśuddha (kapittel 16) har vært en separat tekst i Tibet. I § 1376 av Mahāvyutpatti nevnes Gocarapariṡuddham (སྤྱོད་ཡུལ་ཡོངས་སུ་དག་པ, spyod yul yongs su dag pa).[34]

Sutrasamuccaya nevner tittelen på denne teksten (Gocarapariṡudhisūtra). Videre finnes det sitater fra teksten i Mahāsūtrasamuccaya (མདོ་ཀུན་ལས་བཏུས་པ་ཆེན་པོ་, mdo kun las btus pa chen po) av Dipamkarasrijnana (D 3961, 78b3–5) og i den andre Bhāvanākrama (D 3916, 54a5–6), og begge sitater er umulige å spore i kapittel 16 av Avataṃsakasūtraen. Sitatene stammer derfor trolig fra en adskilt tekst som har vært en variant eller avart av kapittel 16.[35]

I sin kommentar mahāyānasańgrahabhāşya (ཐེག་པ་ཆེན་པོ་བསྡུས་པའི་འགྲེལ་པ་, theg pa chen po bsdus pa'i 'grel pa, Toh. 4050) som er en kommentar av Vasubandhu, siteres en sūtra ved navn spyod lam yongssu dag pa'i mdo (སྤྱོད་ལམ་ཡོངསསུ་དག་པའི་མདོ, D 4050 157a2) eller Gocarapariṡudhisūtra. I kommentaren mahāyānasańgrahagrahopanibandhana (ཐེག་པ་ཆེན་པོ་བསྡུས་པའི་བཤད་སྦྱར་, theg pa chen po bsdus pa'i bshad sbyar, D 4051) siterer Asvabhāva (5. århundre) en sūtra ved navn spyod yul yongs su dag pa'i mdo (སྤྱོད་ཡུལ་ཡོངས་སུ་དག་པའི་མདོ) på tilsvarende sted (D 4051 240b3), deriblant en setning som er funnet igjen i kapittel 16 av den tibetanske Avataṃsakasūtraen. I sin sūtrālaṃkāravyākhyā (མདོ་སྡེའི་རྒྱན་གྱི་བཤད་པ་, mdo sde'i rgyan gyi bshad pa, D 4026) påkaller Vasubandhu autoriteten til sūtraen spyod yul.[35]

Kapittel 30Rediger

Vajradhvajapariṇāma (kapittel 30) har også vært en separat tibetansk tekst. Denkarma nevner den i § 19 under tittelen Bodhisatvavajradhvajapariņmaparivarta (བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་རྡོ་རྗེ་རྒྱལ་མཚན་གྱིས་ཡོངས་སུ་བསྔོ་བའི་ལེའུ, Byang chub sems dpa' rdo rje rgyal mtshan gyis yongs su bsngo ba'i le'u).[36] Den omtales også trolig som Vajradhvajasūtraen i Bodhicaryāvatāra:[37]

 Derfor bør man pleie en ambisjon om dyd, dyrke den med ærbødighet. Når man først har begynt, bør man dyrke selvtillit i henhold til metoden som er diskutert i Vajradhvajasūtraen [vajradhvajasya vidhinā]. 
– 7.46[38][39]

Kapittel 31Rediger

Daśabhūmika (kapittel 31) er omtalt som en egen tekst i Mahāvyutpatti ([§ 1350] Daśabhūmikam Sa bcu pa).[34] Den finnes også som en egen tekst i Stog Kangyur (1691–1729), Ulannbaatar Kangyur (1671) og Shel dkar Kangyur (1712) fra Thempangma-tradisjonen og i lokale utgaver som Phug brag Kangyur (1696-1706).[11][40]

Sutrasamuccaya siter denne teksten en gang under tittelen sa bcu'i mdo sde (ས་བཅུའི་མདོ་སྡེ), eller Daśabhūmikasūtra.[27]

Det tibetanske manuskriptet no. 82 av Daśabhūmika som er funnet i oasebyen Dunhuang, er den samme versjonen som den som finnes i Thempangma-tradisjonen. Jampa Samten merket seg for eksempel at den uavhengige teksten i Phug brag Kangyur stemte overens med manuskript no. 82.[40]

Videre er oversettelsen i manuskript no. 82 og utgavene i Thempangma-tradisjonen forskjellig fra den som finnes innbakt i Avataṃsakasūtraen. Med andre ord finnes det to tibetanske oversettelser av Daśabhūmika.[40]

Kapittel 37Rediger

Anantabuddhakṣetraguṇodbhāvana (kapittel 37) finnes i to uavhengige tibetanske oversettelser:

  • Buddhakṣetraguṇoktadharmaparyāya (སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཞིང་གི་ཡོན་ཏན་བརྗོད་པའི་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས།, sangs rgyas kyi zhing gi yon tan brjod pa'i chos kyi rnam grangs/, Toh. 104,[28] D-105[41])
  • Acintyarājasūtra (བསམ་གྱིས་མི་ཁྱབ་པའི་རྒྱལ་པོའི་མདོ།, bsam gyis mi khyab pa'i rgyal po'i mdo/, Toh. 268[28], D-269[42]).

Kapittel 39Rediger

Buddhadharmācintyanirdeśa (kapittel 39) finnes som et uavhengig verk tibetansk verk under tittelen buddhadharmācintyanirdeśa (སངས་རྒྱས་ཀྱི་ཆོས་ཀྱི་བསམ་གྱིས་མི་ཁྱབ་པ་བསྟན་པ།, sangs rgyas kyi chos kyi bsam gyis mi khyab pa bstan pa/, Toh. 187[28], D-188[43]). Ifølge Denkara er denne teksten «kjent for å være et utdrag av det 29. kapittel av Avataṃsaka».[28] Det korrekte i den nåværende og bevarte tibetanske versjonen av Avataṃsakasūtraen er at den tilsvarer kapittel 39. Teksten er en noen anderledes oversettelse av den samme originalen, som er blitt benyttet i kapittel 39.[28]

Kapittel 42Rediger

Samantabhadracāryanirdeśa (kapittel 42) har vært en separat tibetansk tekst. Den omtales i Denkarma under § 21 som Āryasamantabhadracāryanirdeśa 'Phags pa kun du bzang po'i spyod pa bstan pa. Den må ikke forveksles med Samantabhadracaryāpraṇidhāna i slutten av Gaņdhavyūasūtraen eller kapittel 45, som messes i forskjellige klostertradisjoner i Tibet og Kina.[36]

Kapittel 43Rediger

Tathāgatotpattisambhavanirdeśa (kapittel 43) har vært en separat tibetansk tekst. Den omtales under § 22 i katalogen Phangtangma under tittelen De bzhin gshegs pa skye ba 'byung ba bstan pa (ཌེ་བཞིན་གཤེགས་པ་སྐྱེ་བ་འབྱུང་བ་བསྟན་པ).[36] Den omtales også i Denkarma under § 18 med tittelen Tathāgatāvataṃsakaparivarta (ཌེ་བཞིན་གཤེགས་པ་ཕལ་པོ་ཆེའི་ལེའུ, De bzhin gshegs pa phal po che'i le'u),[36] såvel som i Mahāvyutpatti i § 1378 med samme tittel som i Phangtangma.[34] Teksten er også sitert i flere indiske avhandlinger som en egen tekst.[14]

Sutrasamuccaya siterer denne teksten en gang under tittelen de bzhin gshegs pa skye ba srid pa'i mdo (དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་སྐྱེ་བ་སྲིད་པའི་མདོ), eller Tathāgatotpattisambhavasūtra.[27]

Kapittel 44Rediger

Lokottaraparivarta (kapittel 44) har vært en separat tibetansk tekst. Den omtales i katalogen Phangtangma § 19 under tittelen Āryalokottaraparivarta (འཕགས་པ་འཇིག་རྟེན་ལས་འདས་པའི་ལེའུ, 'phags pa 'jig rten las 'das pa'i le'u),[44] i katalogen Denkarma (§ 23, samme tittel),[36] såvel som i Mahāvyutpatti (§ 1334, Lokottaraparivartaḥ, 'jig rten 'das pa'i le'u).[34]

Sutrasamuccaya siterer denne teksten en gang under tittelen 'Jig rten las 'das pa'i le'u (འཇིག་རྟེན་ལས་འདས་པའི་ལེའུ), eller Lokottaraparivarta.[27]

Kapittel 45Rediger

Gaṇḍavyūhasūtraen (kapittel 45) opptar omkring 1/3 av hele den tibetanske Avataṃsakasūtraen. Det er en av de mest kjente tekster i hele denne familien. Den har også eksistert som en separat tekst, noe som går frem av katalogen Denkarma [§ 24 Āryagaṇḍavyūhasūtra 'Phags pa sdong po bkod pa'i mdo],[45] såvel som Mahāvyutpatti.[14]

Sutrasamuccaya siterer denne teksten seks ganger, både under tittelen sdong po bkod pa'i mdo (སྡོང་པོ་བཀོད་པའི་མདོ), eller Gaṇḍavyūhasūtraen og under navnet på flere individuelle vimokșas.[27]

Kapittel «46»Rediger

Bhadracaryāpraṇidhāna (kapittel «46»), «bønnen for god handling» eller «eden om rett levevis», danner avslutningen på kapittel 45 og hele Avataṃsakasūtraen. Den har tre titler på tibetansk: Samantabhadracaryāpraṇidhānarāja (འཕགས་པ་བཟང་པོ་སྤྱོད་པའི་སྨོན་ལམ་གྱི་རྒྱལ་པོ།, 'phags pa bzang po spyod pa'i smon lam gyi rgyal po/), Bhadracaryāpraṇidhāna (བཟང་སྤྱོད་སྨོན་ལམ།, bzang spyod smon lam/) og Bhadracaryādeśanā.[5]

Teksten messes i mange klostertradisjoner i Tibet og Kina.[36]

Det finnes også en selvstendig versjon av denne hymnen. I Derge Kengyur er den å finne under seksjonen «buddhistiske messinger» (Dhāraṇī, གཟུངས། · gzungs/), underseksjonen «aspirasjon» (Praṇidhāna, བསྔོ་སྨོན།, bsngo smon/), under tittelen bhadracaryāpraṇidhāna (བཟང་སྤྱོད་སྨོན་ལམ།, bzang spyod smon lam/, Toh. 1095).

Oversettelser til kinesiskRediger

Avataṃsakasūtraen ble to ganger oversatt til kinesisk i en forholdsvis komplett form. I årene 418421 e.Kr. foretok Buddhabhadra en oversettelse til kinesisk, bestående av 60 bokruller og 34 kapitler. Originalteksten var et manuskript fra den sentralasiatiske oasebyen Khotan.

Etter forespørsel fra Kinas keiserinne Wú, ble det foretatt en ny oversettelse av Śīkşānanda i året 699 e.Kr., i 80 bokruller og 39 kapitler. Den var også basert på et original-manuskript fra Khotan, men er mer ordrett og komplett. I 1984 ble en engelsk oversettelse av Śīkşānandas versjon utgitt av Thomas Cleary.[46]

I årene 796798 e.Kr. foretok Prajña en oversettelse med samme tittel, bestående av 40 bokruller. Bokrullene 1-39 består av Gaņdhavyū sūtra (kapittel 39 i Śīkşānandas oversettelse). Bokrull 40 inneholder «kapittel 40» eller Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja (devanagari: समन्तभद्र चर्या प्रणिधान राज) (kapittel 45 i den tibetanske oversettelsen). Denne er fraværende i oversettelsene til Buddhabhadra og Śīkşānanda.

Prajña bragte et signert sanskrit-manuskript fra kong Sivarka Devra av Odra (Orissa) til Kinas Keiser Te-Tsong etter en sjøreise i 794. Originalmanuskriptet kom fra de buddhistiske templene i Latigiri, Bengal, som ble bygd i det første århundre e.Kr.

 
Bind 12 av Śīkşānandas oversettelse, fra midten av det 14. århundre. Forside i gull og sølv, og tekst på indigo blått papir Ho-Am kunstmuséet, Korea

Plassering i den kinesiske buddhistiske kanonRediger

Tekstsamling Buddhabhadra Śīkşānanda Prajña
Taishō Shinshū Daizōkyō
(大方廣佛華嚴經)
Bind 9, tekst nr 278 Bind 10, tekst nr 279 Bind 10, tekst nr 293
Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) Bind 12, tekst nr 86 Bind 12-13, tekst nr 87 Bind 66, tekst nr 1522
Tripitaka Koreana (高麗大藏經) Bind 8, tekst nr 79 Bind 8, tekst nr 80 Bind 36, tekst nr 1262
Bunyiu Nanjio Tekst nr 87 Tekst nr 88 Tekst nr 89

De enkelte kapitlerRediger

Oversikt over oversettelsene til Buddhabhadra, Śīkşānanda og Prajña
Kapittel Rull Buddhabhadra Kapittel Rull Śīkşānanda
2 6 Utseendet til Tathāgatha
Rúlái xiànxiāng pĭn (如來現相品)
3 7 Samanthabhadras samādhi
Pŭxián sānmèi pĭn (普賢三昧品)
4 Universenes oppståen
Shìjiè chéngjiù pĭn (世界成就品)
5 8–10 Universenes oseaner av blomster
Huázáng shìjié pĭn (華藏世界品)
2 3–4 Buddha Lushena (Vairocana) 6 11 Piluzhena (Vairocana)
Lúshěnăfó pĭn (盧舍那佛品) Pílúzhēnă pĭn (毘盧遮那品)
3 4 Navnene til Tathāgatha 7 12 Navnene til Tathāgatha
Rúlái míng hào pĭn (如來名號品) Rúlái míng hào pĭn (如來名號品)
4 5 De fire sannheter 8 De fire edle sannheter
Sì dì pĭn (四諦品) Sì shèng dì pĭn (四聖諦品)
5 Tathāgatha's lysende opplysthet 9 13 Lysende opplysthet
Rúlái guāngmíng jué pĭn (如來光明覺品) Guāngmíng jué pĭn (光明覺品)
6 Bodhisattvaene streber etter en klargjøring 10 Bodhisattvaene ber om en klargjøring
Púsà míng nán pĭn (菩薩明難品) Púsà wèn mìng pĭn (菩薩問明品)
7 6 Rent levevis 11 14 Rent levevis
Jìngxíng pĭn (淨行品) Jìngxíng pĭn (淨行品)
8 7 Bodhisattva Verdig leder 12 15 Verdig leder
Xiánshŏu púsà pĭn (賢首菩薩品) Xiánshŏu pĭn (賢首品)
9 Buddhas oppstigning til forsamlingen på
Sumeru
13 16 Oppstigningen til forsamlingen
på Sumerufjellet
Fóshēng xūmí dĭng pĭn (佛昇須彌頂品) Shēng xūmí shān dĭng pĭn (昇須彌山頂品)
10 8 Bodhisattvaene samles som skyer
i pallasset til Strålende Seier (miàoshèng)
og synger hymner
14 Lovprisningen over forsamlingen
på Sumeru
Púsà yúnjí miàoshèng diànshàng
shuōjié pĭn
(菩薩雲集妙勝殿上說偈品)
Xūmí dĭng shàng jiézàn pĭn (須彌頂上偈讚品)
11 De ti boligene til en bodhisattva 15 De ti boligene
Púsà shízhù pĭn (菩薩十住品) Shízhù pĭn (十住品)
12 Brahmālevevis 16 17 Brahmālevevis
Fànxíng pĭn (梵行品) Fànxíng pĭn (梵行品)
13 9 Bodhisattvaers dyder og gjerninger
i bodhisinnet
17 Dyder og gjerninger i bodhisinnet
Chūfāxīn púsà gōngdé pĭn
(初發心菩薩功德品)
Chūfāxīn gōngdé pĭn (初發心功德品)
14 10 Dharmaene 18 18 Dharmaene
Míngfă pĭn (明法品) Míngfă pĭn (明法品)
15 Buddhas oppstigning til det frie og
ubundne pallasset i Suyamahimmelen
19 19 Oppstigningen til pallasset
i Suyamahimmelen
Fóshēng xìmó tiān gōng zì zài pĭn
(佛昇夕摩天宮自在品)
Shēng yèmó tiān gōng pĭn (昇夜摩天宮品)
16 Bodhisattvaenes lovprisning av pallasset
i Suyamahimmelen
20 Lovprisningen av pallasset
i Suyamahimmelen
Yèmó tiān gōng púsà shuō jié pĭn
(夜摩天宮菩薩說偈品)
Yèmó tiān gōng zhōng jiézàn pĭn
(夜摩天宮中偈讚品)
17 11–12 Pallassets bodhisattva Skogen av
blomstrende dyder spør om de ti praksisene
21 20 De ti praksisene
Gōng dé huá jù púsà shíxíng pĭn
(功德華聚菩薩十行品)
Shíxíng pĭn (十行品)
18 12 Bodhisattvaenes ti uutømmelige skatter 22 21 De ti uutømmelige skattene
Púsà shí wújìn záng pĭn (菩薩十無盡藏品) Shí wújìn záng pĭn (十無盡藏品)
19 13 Buddhas oppstigning til den
himmelske kongens pallass i Tuşitahimmelen
23 22 Oppstigningen til pallasset
i Tuşitahimmelen
Rúlái shēng dōushài tiān gōng
yīqiē băodiàn pĭn
(如來昇兜率天宮一切寶殿品)
Shēng dōushài tiān gōng pĭn
(昇兜率天宮品)
20 14 Bodhisattvaene samles som skyer
i en lovprisning av Buddha
i pallasset i Tuşitahimmelen
24 23 Lovprisningen av pallasset i Tuşitahimmelen
Dōushài tiān gōng púsà yúnjí zānfó pĭn
(兜率天宮菩薩雲集讚佛品)
Dōushài gōng zhōng jiézàn pĭn
(兜率宮中偈讚品)
21 15–22 De ti dedikasjonene til bodhisattva Vajradhvaja 25 24–33 De ti dedikasjonene
Jíngāng chuáng púsà shí huí xiàng pĭn
(金剛幢菩薩十回向品)
Shí huí xiàng pĭn (十迴向品)
22 23–27 De ti stadiene 26 34–39 De ti stadiene
Shídì pĭn (十地品) Shídì pĭn (十地品)
27 40–43 De ti mentale konsentrasjonene
Shídìng pĭn (十定品)
23 28 De ti belysningene 28 44 De ti gjennomtregningene
Shímíng pĭn (十明品) Shítōng pĭn (十通品)
24 De ti utholdenhetene 29 De ti utholdenhetene
Shírĕn pĭn (十忍品) Shírĕn pĭn (十忍品)
25 29 Bodhisattva Sinnets konge (xīnwáng)
ber om Asaṃkhyeyas
30 45 Asaṃkhyeyas (matematiske tall)
Xīnwáng púsà wèn āsēngzhĭ pĭn
(心王菩薩問阿僧祇品)
Āsēngzhĭ pĭn (阿僧祇品)
26 Endeløse antall livsløp (Amitāyus) 31 Endeløse antall livsløp (Amitāyus)
Shòu mìng pĭn (壽命品) Shòu liàng pĭn (壽量品)
27 Bodhisattvaenes oppholdssteder 32 Bodhisattvaenes oppholdssteder
Púsà zhùchù pĭn (菩薩住處品) Zhū púsà zhùchù pĭn (諸菩薩住處品)
28 30–31 Buddhaenes ufattelige dharmaer 33 46–47 Buddhaenes ufattelige dharmaer
Fóbùsíyìfă pĭn (佛不思議法品) Fóbùsíyìfă pĭn (佛不思議法品)
29 32 Havet av kjennetegn på Tathāgatha 34 48 Havet av kjennetegn i de ti kroppene
til Tathāgatha
Rúlái xiānghăi pĭn (如來相海品) Rúlái shíshēn xiānghăi pĭn (如來十身相海品)
30 Lyset av dyder og gjerninger
i Buddhas sekundære egenskaper
35 Lyset av dyder og gjerninger i de
sekundære egenskapene hos Tathāgatha
Fó xiăo xiāng guāng míng gōngdé pĭn
(佛小相光明功德品)
Rúlái duí hăo guāng
míng gōngdé pĭn (如來隨好光明功德品)
31 33 Bodhisattva Samantabhadras levevis 36 49 Samantabhadra
Pŭxián púsà xíng pĭn (普賢菩薩行品) Pŭxián pĭn (普賢品)
32 34–36 37 50–52 Fremtredener av Tathāgatha
Băo wáng rùlái xìng qĭ pĭn (寶王如來性起品) Rúlái chū xiàn pĭn (如來出現品)
33 37–43 Å forlate verden 38 53–59 Å forlate verden
Lí shì jiān pĭn (離世間品) Lí shì jiān pĭn (離世間品)
34 44–60 Innreise i virkelighetens verden 39 60–80 Innreise i virkelighetens verden
Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
Rùfă-jiè pĭn (入法界品)
1 1–39 Den store vaipulya Buddha-
Avataṃsakasūtraen
Dàfāngguăngfó huáyán jīng (大方廣佛華嚴經)
2 40 Samantabhadras kongelige eder om
rett levevis
40 80
Rù bù sí yì jiĕ tuō Jìng jiè pŭxián
xíng yuàn pĭn
(入不思议解脱境界普贤行愿品)

OppsummeringRediger

Kapittel 16 dveler ved det kinesiske ordet fànxíng (梵行), som er en gjengivelse av sanskrit brahmācharya, «hellig levevis» eller «religiøst liv».[47] Hinduismen knytter dette til studier av Vedaene, kombinert med sølibat;[47] i buddhismen betyr dette å rense ut urenheter i kroppen, talen og sinnet.

Kapittel 17 dveler ved dydene og gjerningene i Bodhisinnet. Her er chūfāxīn (初發心) en gjengivelse av sanskritordet bodhicitta. Det kinesiske ordet gōngdé (功德) er oversatt med «dyder og gjerninger».[48] Ordet (德) er også kjent fra tittelen på taoismens hellige tekst Dàodéjīng, og kan bety «ærbarhet», «godhet», «rettferdighet» eller «kraft». Videre skilles det mellom gōngdé og fúdé (福德). Det siste er fruktene av god karma som skyldes gōngdé.


I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk fra det 2. til det 8. århundre. I de sentralasiatiske statene Khotan, Kushan og Dūnhuáng sirkulerte kapitlene som egne tekster.

Tuşita sūtraRediger

Den eldste bevarte oversettelse til kinesisk, ble foretatt i årene 147186 e.Kr. av Lokakśema (devanagari: लोकक्शेम), grunnleggeren av mahāyāna buddhismen i Kina under dynastiet Han.

Lokakśema var en munk fra det vestlige India som ankom Kinas hovedstad Luòyáng (洛陽) i det første året av Jiànhé (建和, 147 eller 167 e.Kr.). Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk inntil det 3. året av Zhōngpíng (中平, 186 e.Kr.).

Hans oversettelse, Fóshuŏ Dōusha Jīng (佛説兜沙經), tilsvarer kapittel 9 i Śīkşānanda’s oversettelse.[49] Tekstens rekonstruerte tittel er Tuşita sūtra (devanagari: तुषितसूत्रम).

Bodhisattva mūlakarman sūtraRediger

En annen tidlig oversettelse ble foretatt av den indo-skytiske legmannen Lokakśema (लोकक्शेम) fra Dōng Wú (東吳, 223-253), som ikke må forveksles med den første Lokakśema. Han ankom Kina fra Kushan (Yuèzhí Guó 月支國), og var en aktiv oversetter i Nanjing i de tre rikers tid. Han er også blitt kalt Chih Chi’en og Zhí Qīan (支謙).

Mellom årene 222 og 229 e.Kr., oversatte han en tekst inneholdende passasjer fra 4 ulike kapitler i Avataṃsaka Sūtra:

  • Kapittel 1
  • Kapittel 11 hos Śīkşānanda
  • Kapittel 15 hos Śīkşānanda
  • Kapittel 19 hos Śīkşānanda

Den kinesiske tittelen var Fóshuō Púsà Bĕnyé Jing (佛説菩薩本業經). Fóshuō betyr «Buddha’s lære», Púsà betyr Bodhisattva, og Bĕnyé betyr «rot-karman». Den ordrette oversettelse av tittelen er således «Buddha’s lære eller foredrag om Bodhisattvaens rot-karman». Den rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva mūla karman sūtra (बोधिसत्त्वमूलकर्मन्सूत्).[50]

Bĕn betyr «rot», «opprinnelse», «grunnlag». Yè betyr karman. Bĕnyé eller mūlakarman er det som forårsaker dødsfall og gjenfødsler i en ond sirkel. En Bodhisattva velger denne fortsatte eksistens i samsara for å frigjøre alle andre vesener.

En annen oversettelse av den samme teksten, Fóshuŏ Púsà Qífó Bĕnyé Jing (佛説菩薩求佛本業經), ble foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420).[51]

Bodhisattva daśalokams sūtraRediger

Kapittel 15 hos Śīkşānanda ble to ganger oversatt til kinesisk, som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Bodhisattva daśalokams sūtra (बोधिसत्त्वदशलोकम्स्सूत्र).

Mellom 223 og 300 e.Kr. ble den oversatt av Dharmarakśa (devanagari: धर्मरक्श, kinesisk: Zhú fă hù, 竺法謢) under tittelen Púsà shí Zhùhángdào Pĭn (菩薩十住行道品), «den trinnvise veien til Bodhisattvaenes 10 boliger».[52]

Dharmarakśa var en indo-skytisk munk fra den sentralasiatiske osaebyen Dūnhuáng. Han ble også kalt Dūnhuáng Bodhisattva’en (敦煌菩薩 Dūnhuáng Púsà).

En annen oversettelse av den samme teksten, foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317420) har tittelen Fóshuŏ Púsà shí Zhù Jing (佛説菩薩十住經), «Sūtra om Buddha’s lære om Bodhisattvaenes 10 boliger».[53]

DaśabhūmikasūtraenRediger

Denne teksten, som er bevart på sanskrit, utgjør kapittel 26 i oversettelsen til Śīkşānanda. Den ble oversatt tre ganger til kinesisk som en separat tekst.

Dharmaraksha foretok en oversettelse, bestående av 5 bokruller, med tittelen Jiànbèi Yi Qiē-zhì-dé Jing (漸備一切智徳經)[54]

Kumārajīva (344-413), en buddhistmunk fra Khotan, foretok en oversettelse i 4 bokruller, med tittelen Shízhù Jing (十住經).[55]

En tredje oversettelse ble påbegynt av Dharmaraksha, og avsluttet av Sīladharma, en munk fra Khotan som bodde i Long-hsin-ssu klosteret i årene 785-804 før han returnerte til sitt hjemland Khotan. Den bestod av 9 bokruller med tittelen Fóshuŏ shídì Jing (佛説十地經).[56]

Kapittel 27Rediger

Kapittel 27 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt Dharmaraksha i 3 bokruller med tittelen Děngmù Púsà Suǒwèn Sān-mèi Jing (等目菩薩所問三昧經)[57]

Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāyaRediger

Kapittel 31 i Śīkşānanda's oversettelse ble to ganger oversatt til kinesisk som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya (तथागथानम्बुद्धक्सेत्रगुनोक्तधर्मपर्याय), «Åpenbaring av kvalitetene til de uendelige Buddha-landene).

Teksten ble oversatt av Fa-hsien eller Faxian (法賢, 377-422) under tittelen Fóshuŏ Liàoyiàng Yi Qiē Fóschàgōng Jing (佛説較量一切佛刹功徳經).[58]

En senere oversettelse ble foretatt av Xuan Zang (玄奘, 602-664) ved Dacien-klosteret den 12. november 654, med tittelen Xiăn Wú-biān Fó-tŭ Gōng-dé Jing (顯無邊佛土功徳經).[59]

Kapittel 37Rediger

Kapittel 37 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt av Dharmaraksha i 4 bokruller, med tittelen Fóshuŏ Rúlái Xìngxiăng Jing (佛説如來興顯經).[60]

Kapittel 38Rediger

Kapittel 38 i Śīkşānanda's oversettelse ble oversatt av Dharmaraksha, under tittelen Dùshì-pĭn Jing (度世品經).[61]

Gaņdhavyū SūtraRediger

Den tidligste kjente oversettelsen av Gaņdhavyū sūtra, ble foretatt av An Fa-hsien mellom 220 og 264. Denne oversettelsen er imidlertid gått tapt.

I regjeringstiden til Keiser Hsiao-wu (373-385) av det Østlige Jin-dynasti, foretok Shen Jian (聖堅) en fragmentarisk oversettelse i 3 bokruller under tittelen Fóshuō Luómó-Jiā Jīng (佛説羅摩伽經). Originalen var et manuskript fra Khotan.[62]

I året 680 e.Kr. oversatte Divākara en liten del av Gaņdhavyū sūtra på nytt med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn (大方廣佛華嚴經入法界品), som et «supplement» med materiale som manglet i Buddhabhadra’s oversettelse.[63]

Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rājaRediger

Denne teksten («kapittel 40») finnes i den tibetanske Avataṃsaka sūtra som en del av Gaņdhavyū med tittelen «Kongen av aspirasjonens bønner» (tibetansk: bzang po spyod pai smon lam gyi rgyal poi rgya cher grel pa, sanskrit: Samantabhadra-caryâ-pranidhânarâja). Også i Prajña's oversettelse er den en del av Gaņdhavyū.

I Khotan sirkulerte den som en egen tekst, og ble oversatt av Buddhabhadra under tittelen Wénshūshílì Fā-yuàn Jīng (文殊師利發願經).[64]

Den ble senere oversatt av Bù Kōng (不空, 705-774) under tittelen «Kongen av aspirasjoner til god handlemåte» (普賢菩薩所説經, Pǔxián púsà suŏ Jing).[65]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kazunobu Matsuda: Two Sanskrit Mss. of the Dasabhumikasutra preserved at the National Archives, Kathmandu., Tokyo, 1996
  2. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Shri Dasabhumika Sutram, Lalitapur, 2002
  3. ^ Pandit Divya Vajra Vajracharya [Editor:Hera Kaji Bajracharya]: Arya Gandavuhya Sutra, 1996
  4. ^ Stanley 2005
  5. ^ a b c Ornaments of the Buddhas ཕལ་ཆེན། · phal chen/ Buddhāvataṃsaka, read.84000.co, 27. august 2020
  6. ^ a b c སངས་​རྒྱས་​ཕལ་​པོ་​ཆེ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​ཤིན་​ཏུ་​རྒྱས་​པ་​ཆེན་​པོའི་​མདོ། (D.45) Catalog Record, thlib.org, besøkt 27. august 2020
  7. ^ Skorupski 1985
  8. ^ a b c Skilling og Saerj 2013, s. 195
  9. ^ Eimer 2012
  10. ^ Tauscher 2008
  11. ^ a b c d Skilling og Saerj 2013, s. 196
  12. ^ a b Korean Canon K79
  13. ^ a b Korean Canon KS15
  14. ^ a b c Ornaments of the Buddhas ཕལ་ཆེན། · phal chen/ Buddhāvataṃsaka, «About», read.84000.co, besøkt 28. august 2020
  15. ^ 84000 Bod kyi mkhas pa rnams kyis mdzas pa'i bstan bcos
  16. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 200
  17. ^ 84000 Bstan 'gyur dkar chag/ Sūcilipi
  18. ^ Herrmann-Pfandt 2008, s. 12-17
  19. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 197-198
  20. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 203
  21. ^ a b c d e 84000 dbu ma/ Madhyamaka
  22. ^ Wittern 2012, Taishō, Tekst nr 1576
  23. ^ Muller 1995, 大乘二十頌論
  24. ^ a b 84000 sems tsam/ Cittamātra
  25. ^ Wittern 2012, Taishō, Tekst nr 1611
  26. ^ Muller 1995, 寶性論
  27. ^ a b c d e f g h Skilling og Saerj 2013, s. 204
  28. ^ a b c d e f g 84000 Mdo sde
  29. ^ Stanley [D-202] 2005
  30. ^ Wittern 2012, Taishō, Tekst nr 305
  31. ^ Korean Canon K81
  32. ^ Wittern 2012, Taishō, Tekst nr 302
  33. ^ Korean Canon K85
  34. ^ a b c d Skilling og Saerj 2013, s. 201
  35. ^ a b Skilling og Saerj 2013, s. 207
  36. ^ a b c d e f Skilling og Saerj 2013, s. 198
  37. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 206
  38. ^ Vajra World: The Bodhicaryavatara – Chapter 7, dharmata.net, 1. november 2018
  39. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 208
  40. ^ a b c Sampten 1992, s. 128
  41. ^ Stanley [D-105] 2005
  42. ^ Stanley [D-269] 2005
  43. ^ Stanley [D-188] 2005
  44. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 197
  45. ^ Skilling og Saerj 2013, s. 199
  46. ^ Cleary 1993
  47. ^ a b Buswell 2003, side 142
  48. ^ Woo 2008, side 136
  49. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 280 (佛説兜沙經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 100
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 90
  50. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 281 (佛説菩薩本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 103
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 94
  51. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 282 (佛説菩薩求佛本業經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 102
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  52. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 283 (菩薩十住行道品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 8, tekst nr 92
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 93
  53. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 284 (佛説菩薩十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 99
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 97
  54. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 285 (漸備一切智徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 96
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 89
  55. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 286 (十住經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 105
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 98
  56. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 287 (佛説十地經)
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 2, tekst nr 48, s. 689-775
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 66, tekst nr 1527
    Tripitaka Koreana, bind 37, tekst nr 1388
  57. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 288 (等目菩薩所問三昧經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 107
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 100
  58. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 290 (佛説較量一切佛刹功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 64, tekst nr 1328
    Tripitaka Koreana, bind 34, tekst nr 1217
  59. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 289 (顯無邊佛土功徳經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 108
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 101
  60. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 291 (佛説如來興顯經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 106
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 99
  61. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 292 (度世品經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 110
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 103
  62. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 294 (佛説羅摩伽經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 109
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 102
  63. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 295 (大方廣佛華嚴經入法界品)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 13, tekst nr 111
    Tripitaka Koreana, bind 8, tekst nr 104
  64. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 296 (文殊師利發願經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 52, tekst nr 1120
    Tripitaka Koreana, bind 30, tekst nr 1029
  65. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 10, tekst nr 297 (普賢菩薩所説經)
    Zhōnghuá dàzángjīng, bind 65, tekst nr 1405
    Tripitaka Koreana, bind 36, tekst nr 1282

LitteraturRediger