Wikipedia

Atomic Blonde

2017 film av David Leitch

Atomic Blonde er en amerikansk action-spionthriller fra 2017, regissert av David Leitch, i sin første film som han har regissert helt alene. Filmmanuset er skrevet av Kurt Johnstad. Den er basert på Antony Johnstons og Sam Harts 2012 grafiske roman The Coldest City, utgitt av Oni Press, som dreier seg om en spion som må å finne en liste over dobbeltagenter som blir smuglet inn i Vesten, på randen av kollapsen av Berlinmuren i 1989. Filmens stjerner er Charlize Theron og James McAvoy, med John Goodman, Til Schweiger, Eddie Marsan, Sofia Boutella og Toby Jones i biroller.

Atomic Blonde
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 12. mars 2017 (2017-03-12) (SXSW)
  • 28. juli 2017 (2017-07-28) (USA)
Prod.landUSA
Lengde115[1] min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiDavid Leitch
Produsent
  • Charlize Theron
  • Beth Kono
  • A. J. Dix
  • Kelly McCormick
  • Eric Gitter
  • Peter Schwerin
Basert påThe Coldest City 
av Antony Johnston
MusikkTyler Bates
SjeffotografJonathan Sela
KlippElísabet Ronaldsdóttir
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
BudsjettUSD 30 million[2]
TotalomsetningUSD 95,7 million[2]
Prod.selskapFocus Features
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Atomic Blonde hadde sin verdenspremiere på South by Southwest den 12. mars 2017, og hadde sin kinodebut i USA den 28. juli 2017 av Focus Features. Den har spilt inn over USD 95 millioner over hele verden, og fikk generelt positive anmeldelser fra kritikerne, som roste dens action-sekvenser, Theron og McAvoy sine prestasjoner, samt lydsporet, selv om enkelte kritiserte manus og pacing, samt at mange har sammenlignet filmen til actionserien om John Wick, hvor Leitch var en ukreditert med-regissør på den første filmen i tillegg til å være produsent.[3][4]

Plott rediger

I 1989, før kollapsen av Berlinmuren, er MI6-offiseren James Gascoigne skutt og drept av KGB-agenten Yuri Bakhtin, som stjeler Listen, en mikrofilm som er skjult i et armbåndsur som inneholder navnene på alle aktive agenter i felten i Sovjetunionen. Ti dager senere blir Lorraine Broughton, en toppnivå spion for MI6, hentet inn for å bli avhørt av MI6-sjefen Eric Gray og CIA-agenten Emmett Kurzfeld om hennes oppdrag til Berlin.

Dagen etter at Gascoigne er død blir Lorraine sendt til Berlin for å ta tilbake listen og henrette Satchel, en dobbeltagent som har solgt etterretning til russerne i mange år og som forrådte Gascoigne. Når hun kommer til Berlin blir hun umiddelbart overfalt av KGB-agenter som arbeider for våpenforhandleren og KGB-støttespilleren Aleksander Bremovych, men er i stand til å rømme ved hjelp av hennes kontakt David Percival. Etter å ikke umiddelbart ha klart å finne noen ledetråder, søker Lorraine igjennom Gascoignes leilighet og oppdager et bilde av ham og Percival, og er deretter overfalt av politiet i Vest-Berlin. Hun innser at bare Percival visste at hun ville være i leiligheten, og begynner å mistenke ham for å være Satchel. Lorraine møter også Delphine Lasalle, en naiv fransk agent, og inngår i et forhold med henne.

Bakhtin erklærer sin intensjon om å selge listen til den høyeste tilbyderen. Percival, etter å ha blitt tipset om dette, dreper ham og tar listen selv. Han møter da med Bremovych for å avtale overføringen av listen til ham, som Lasalle fotograferer. Percival tilbyr å eskortere avhopper som stjal og memorert listen, en Stasi-offiser ved kodenavn Spyglass, og hans familie over grensen til Vest-Berlin. Men han tipser Bremovychs menn og skyter Spyglass mens Lorraine eskorterte ham over grensen, og på tross av Lorraines beste innsats er Spyglass drept. Percival deretter går til Lasalles leilighet og dreper henne for å dekke sine egne spor. Når Lorraine kommer for sent til å redde henne, oppdager hun fotografier tatt av Lasalle som beviser at Percival er Satchel. Når Percival brenner sitt dekningshus og forsøk på å flykte, sporer Lorraine ham opp, dreper ham, og tar listen.

Lorraine returnerer tilbake til MI6 debriefing og presenterer bilder så vel som sammensatte lydopptak som maler Percival som en forræder, og nekter for å vite av listens nåværende lokasjon og tvinger etteretningsorganisasjonen til å lukke saken. Tre dager senere, møter hun med Bremovych i Paris, og tilkjennegir seg som Satchel. Lorraine gir ham en falsk liste, men Bremovych innrømmer han vet at hun forsøker å lure ham. Lorraine dreper hans håndlangere, og før hun dreper ham avslører hun at hun helt fra begynnelsen hadde manipulert hendelsene. Senere i Paris, møter hun med Kurzfeld, som åpenbarer seg selv som en amerikansk trippelagent plantet av CIA, før hun returnerer med ham til Langley.

Rolleinnehavere rediger

  • Charlize Theron som Lorraine Broughton/Satchel, en topp-nivå MI6-feltoffiser.
  • James McAvoy som David Percival, en eksentrisk sjef for MI6s Berlinstasjon som er beordnet til å hjelpe Lorraine med hennes oppdrag.
  • Eddie Marsan som Spyglass, Stasi-avhopper som gir listen til Gascoigne.
  • John Goodman som Emmett Kurzfeld, en ledende agent fra CIA som arbeider med MI6.
  • Toby Jones som Eric Gray, Lorraines MI6-leder.
  • James Faulkner som C, leder av MI6.
  • Roland Møller[5] som Aleksander Bremovych, en høytstående russisk agent i Berlin.
  • Sofia Boutella som Delphine, en fransk undercover-agent som blir Lorraines elsker.
  • Bill Skarsgård som Merkel, Lorraines østtyske kontakt som fører tilsyn med et spionnettverk.
  • Sam Hargrave som James Gascoigne, en avdød MI6-offiser som var nær venn av Lorraine.
  • Jóhannes Jóhannesson som Yuri Bakhtin, en uærlig KGB-agent som dreper Gascoigne og stjeler listen.
  • Til Schweiger som Urmaker, en mystisk alliert av MI6 som lager spesielle klokker for å skjule koder inni.
  • Barbara Sukowa som rettsmedisineren som er ansvarlig for å frigi Gascoignes kropp til Lorraine.

Produksjon rediger

Produksjonen er en tilpasning av den grafiske romanen The Coldest City ble annonsert i mai 2015.[6] Prosjektet ble beskrevet av Variety som et «lidenskapsprosjekt» for Theron. Hun kom først over historien fem år tidligere, da hennes produksjonsselskap Denver and Delilah Productions ble sendt den da ikke publiserte grafiske romanen.[7] Therons interesse for den første John Wick-filmen inspirerte henne til å få David Leitch, en av regissørene, til å lede prosjektet.[8] Leitch forlot til slutt John Wick Chapter 2 for å ta regien over filmen.[9] I henhold til Theron bidro suksessen til Mad Max: Fury Road til å styre utviklingen av Atomic Blonde.[10] Filmen har et bifilit subplott som ikke var i den opprinnelige boken. Dette kom fra manusforfatteren Kurt Johnstad, som foreslo dette etter at Theron «tenkte på hvordan man gjør dette forskjellig fra andre spionfilmer».[11] Leitch har insistert på at scenene ikke er der for å være «provoserende», men «er mer om hvis du er en spion du vil gjøre hva som helst for å få informasjon», og hvordan hovedpersonen «finne[r] sine intimiteter og sitt vennskap i små doser».

Therons casting som hovedrolleinnehaveren ble annonsert i mai 2015, mens James McAvoys ble annonsert oktober samme år. I november ble John Goodman rapportert som også å være i forhandlinger om å bli med i filmen.[12][13] Det ble opprinnelig håpet på at David Bowie ville spille en rolle i filmen, selv om han takket nei til tilbudet kort tid før sin død.[14] For å forberede seg til rollen jobbet Theron med åtte personlige trenere, som «i utgangspunktet gjorde at [hun] spydde hver eneste dag». I løpet av prosessen skadet Theron sine tenner ved å hun presse kjeven hardt sammen og måtte å få dem kirurgisk fikset.[15] Ettersom Therons trening til filmen overlappet med Keanu Reeves' trening til John Wick Chapter 2, utviklet de to et konkurranseforhold, som inkluderte å sparre sammen.[16]

Opptaksstart på filmingen av filmen begynte den 22. november 2015 i Budapest,[17] og flyttet senere til Berlin.

Soundtrack rediger

Helt fra begynnelsen følte Leitch at det var avgjørende å bruke de riktige sangene i prosjektet. En del av dette var å forsøke å besvare spørsmålet «Hvordan klarer du å være nyskapende i relasjon til denne trykkende spionfilmen satt under den kalde krigen?»[18] Lydsporet bruker en kombinasjon av 1980-tallets sanger så vel som coverlåter av dem. De sistnevnte ble brukt til å legge til «en samtidsfølelse av 1980-tallet». Filmens produsenter var i utgangspunktet bekymret for at de ikke ville være i stand til å få rettighetene til alle sangene som Leitch ønsket å bruke, men Leitch selv har anslått at rundt 75% av hans valg kom med i det endelige produktet.[19]

Sporliste rediger

  1. «Cat People (Putting Out Fire)» av David Bowie
  2. «Major Tom (Völlig Losgelöst)» av Peter Schilling
  3. «Blue Monday» av HEALTH (New Orders coverversjon)
  4. «C*cks*cker» av Tyler Bates
  5. «99 Luftballons» av Nena
  6. «Father Figure» av George Michael
  7. «Der Kommissar» av After the Fire
  8. «Cities in Dust» av Siouxsie and the Banshees
  9. «The Politics of Dancing» av Re-Flex
  10. «Stigmata» av Marilyn Manson & Tyler Bates
  11. «Demonstration» av Tyler Bates
  12. «I Ran (So Far Away)» av A Flock of Seagulls
  13. «99 Luftballons» av Kaleida
  14. «Voices Carry» av 'Til Tuesday
  15. «London Calling» av The Clash
  16. «Finding the UHF Device» av Tyler Bates

Utgivelse rediger

I mai 2015 kjøpte, Focus Features distribusjonsrettigheter til filmen.[20] Den var i utgangspunktet planlagt å bli utgitt den 11. august 2017,[21][22] før den ble flyttet frem til 28. juli 2017.[23] Filmen hadde verdenspremiere på South by Southwest den 12. mars 2017.[24]

Finansielt rediger

Atomic Blonde spilte inn USD 51,6 millioner i USA og Canada, samt USD 44,1 millioner i andre områder, for et verdensomspennende totalbeløp av USD 95,7 millioner satt opp mot et produksjonsbudsjett på USD 30 millioner.

Atomic Blonde ble anslått til et bruttosalg på rundt USD 20 millioner fra 3 304 kinoer i løpet av den første helgen.[25] Den spilte inn USD 1,52 millioner fra torsdag kvelds forhåndsvisninger på 2 685 kinoer.[26] Etter at filmen spilte inn USD 7,1 millioner på sin første dag (inkludert forhåndsvisninger), spilte filmen inn USD 18,3 millioner kroner åpningshelgen, og endte på 4.-plass, bak Dunkirk, The Emoji Movie og Girls Trip.[27] I sin andre helg falt filmen 55% til USD 8,2 millioner, og endte på 7.-plass i salgsstatistikken.[28] Den spilte inn USD 4,5 millioner i sin tredje uke og USD 2,2 millioner i sin fjerde, avsluttet 10.- og 13.-plass på salgsstatistikken, henholdsvis.[29]

Kritikernes respons rediger

I gjennomgangsaggregering til nettstedet Rotten Tomatoes har filmen en oppslutning på 76% basert på 249 omtaler, med en gjennomsnittlig gradering på 6,4/10. Nettstedets kritiske konsensus leser, «Atomic Blonde får nok effekt ut av sine stilistiske action-sekvenser – og alltid magnetiske stjerne – som plaster på såret til en fortelling som er noe mindre hardtslående enn hovedpersonen».[30] På Metacritic, som tildeler en normalisert vurdering av anmeldelser, filmen har en score på 63 av 100, basert på 50 kritikere, som indikerer «generelt gode anmeldelser».[31] Publikum ble spurt av CinemaScore ga filmen en gjennomsnittlig karakteren «B» på en skala fra A+ til F.

Richard Roeper fra Chicago Sun-Times ga filmen 3,5 av 4 stjerner, og sa: «Låne fra Bourne og Bond. Skyll og gjenta. Dette er oppskriften for ganske latterlig, ultra-voldelig og utrolig underholdende Atomic Blonde, en lekker kanal for magnetiske, badass-sjarmen til Charlize Theron, som er nå offisielt en A-listet action-stjerne på basert styrken av denne filmen, og Mad Max: Fury Road.»[32] Peter Travers skriver for Rolling Stone at rolleinnehaverne og slåsscenene, noe som gir den en 3-stjerners klassifisering av 4 og sa: «Det er kampscener som teller – og de er utrolig gode, fra en mano-a-mano beatdown som involverer Therons stiletto hæl og en bølles vena jugularis til en klimatisk fritt-for-alle i en stilig hotellsuite hvor 99 Luftballons treffer hver skudd og mageslag.»[33]

Jake Coyle i Associated Press ga filmen 2/4 stjerner, kaller den «i stor grad en tom, hyper-stilistiske tumling som handler på tykke atmosfæren fra den kalde krigen til langt bedre filmer».[34]

Referanser rediger

  1. ^ «Atomic Blonde». South by Southwest. Arkivert fra originalen 11. august 2017. Besøkt 22. februar 2017. 
  2. ^ a b «Atomic Blonde (2017)». Box Office Mojo. Besøkt 28. september 2017. 
  3. ^ Welch, Alex (17. juli 2017). «Atomic Blonde Review». IGN (engelsk). Besøkt 29. juli 2017. 
  4. ^ «'Atomic Blonde': Film Review | SXSW 2017». The Hollywood Reporter (engelsk). 
  5. ^ «Hollywood Star crazy about Danish actor». b.dk (dansk). Berlinske. Besøkt 7. mars 2016. 
  6. ^ Fleming Jr, Mike (9. mai 2015). «Focus Pre-Empts N.A. Rights To ‘The Coldest City;’ Charlize Theron To Star, ‘John Wick’s David Leitch & Chad Stahelski Directing: Cannes». deadline.com. Besøkt 17. oktober 2015. 
  7. ^ Setoodeh, Ramin. «How Charlize Theron Got Ripped, Bruised (and Naked!) for ‘Atomic Blonde’». Variety. Besøkt 3. august 2017. 
  8. ^ Welch, Alex. «John Wick Inspired Charlize Theron to Make Atomic Blonde». Screenrant. Besøkt 4. august 2017. 
  9. ^ Sneider, Jeff (2. oktober 2015). «David Leitch Leaves ‘John Wick 2’ to Direct Charlize Theron Spy Movie ‘The Coldest City’». thewrap.com. Besøkt 17. oktober 2015. 
  10. ^ Setoodeh, Ramin (11. juli 2017). «Charlize Theron Would ‘Love to’ Do a Prequel to ‘Mad Max: Fury Road’». Variety. 
  11. ^ Sperling, Nicole. «Charlize Theron breaks down her steamy love affair in Atomic Blonde». Sperling. Besøkt 29. juli 2017. 
  12. ^ Kroll, Justin (16. oktober 2015). «James McAvoy to Join Charlize Theron in Focus’ ‘Coldest City’». variety.com. Besøkt 17. oktober 2015. 
  13. ^ Busch, Anita (2. november 2015). «John Goodman In Talks To Join ‘Coldest City’». deadline.com. Besøkt 12. november 2015. 
  14. ^ Branch, Kathryn. «Charlize Theron on Fighting Men Twice Her Size in a Blonde Bob and 6-Inch Heels». Vogue. Besøkt 29. juli 2017. 
  15. ^ N'Duke, Amanda. «‘Atomic Blonde’ Director: “I Really Wanted To Try Some Provocative Things With Action” – SXSW». Deadline. Besøkt 29. juli 2017. 
  16. ^ Mallenbaum, Carly. «Charlize Theron and Keanu Reeves: Action-movie sparring partners?». USA Today. Besøkt 29. juli 2017. 
  17. ^ «On the Set for 12/4/15: Gal Gadot Grabs Her Lasso for ‘Wonder Woman’, Brad Pitt Wraps ‘War Machine’, ‘Resident Evil’ Team Finish Final Chapter». ssninsider.com. 4. desember 2015. Arkivert fra originalen 10. juni 2017. Besøkt 6. desember 2015. 
  18. ^ White, Catlin. «How ‘Atomic Blonde’ Director David Leitch Used Music To Turn A Stuffy Cold War Film Into A Spy Thriller». Uproxx. Besøkt 29. juli 2017. 
  19. ^ Deckelmeier, Joe. «Interview: Atomic Blonde & Deadpool 2 Director David Leitch». Screenrant. 
  20. ^ McNary, Dave. «Cannes: Charlize Theron’s Spy Thriller ‘Coldest City’ Bought by Focus». Variety. Besøkt 10. juni 2016. 
  21. ^ Slead, Evan. «Charlize Theron and James McAvoy thriller The Coldest City gets release date». Entertainment Weekly. Besøkt 10. juni 2016. 
  22. ^ Anthony D'Alessandro. «Charlize Theron Spy Thriller ‘The Coldest City’ To Open August 2017». Deadline. Besøkt 9. juni 2016. 
  23. ^ D'Alessandro, Anthony. «Charlize Theron Spy Thriller ‘The Coldest City’ Moves Up To July – Update». Besøkt 14. november 2016. 
  24. ^ D'Alessandro, Anthony. «Charlize Theron MI6 Movie ‘The Coldest City’ Retitled & Will Debut At SXSW». Arkivert fra originalen 26. mars 2017. Besøkt 22. februar 2017. 
  25. ^ «Will ‘Dunkirk’ Stay Afloat Against ‘Atomic Blonde,’ ‘Emoji Movie’ at Box Office This Weekend?». Besøkt 26. juli 2017. 
  26. ^ «Atomic Blonde' Delivers $1.52M in Thursday Previews; 'Emoji' with $900k». 
  27. ^ «‘Dunkirk’ Marches Ahead Of ‘Emoji Movie’ For Top Spot With $28M+». Besøkt 31. juli 2017. 
  28. ^ «‘The Dark Tower’ Opens To $18M+ In Diverse Marketplace: Was The Decade-Plus Battle To The Screen Worth It?». Besøkt 6. august 2017. 
  29. ^ D'Allesandro, Anthony. «'Hitman’s Bodyguard’ Flexes Muscle With $21M+ Opening During Sleepy Summer Weekend». Besøkt 20. august 2017. 
  30. ^ «Atomic Blonde (2017)». Rotten Tomatoes. Besøkt 10. oktober 2017. 
  31. ^ «Atomic Blonde reviews». Metacritic. Besøkt 5. september 2017. 
  32. ^ Roeper, Richard (24. juli 2016). «Charlize Theron joins action's top echelon with slick 'Atomic Blonde'». Besøkt 27. juli 2017. 
  33. ^ Travers, Peter (26. juli 2017). «'Atomic Blonde' Review: Charlize Theron Literally Kicks Ass in 1980s Spy Thriller». Rolling Stone. Besøkt 27. juli 2017. 
  34. ^ Coyle, Jake (25. juli 2017). «Review: In 'Atomic Blonde,' Theron heats up the Cold War». Associated Press. Besøkt 28. juli 2017. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Atomic_Blonde&oldid=23947928»