Arthur Rubinstein

polsk pianist

Arthur (Artur) Rubinstein (født 28. januar 1887 i Łódź, død 20. desember 1982 i Genève) var en polsk jødisk pianist som allment anerkjennes som en av det 20. århundres største pianovirtuoser. Han var best kjent for sine fremføringer av Chopin og Brahms og sin forkjærlighet for spansk musikk.

Arthur Rubinstein
Arthur Rubinstein (1971).jpg
Født28. jan. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Łódź[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død20. des. 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Genève[8][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Klassisk pianist, plateartistRediger på Wikidata
Barn John Rubinstein, Eva Rubinstein, Paul RubinsteinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Polen, USARediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire, Presidentens frihetsmedalje, Grammy Lifetime Achievement Award (1994), Léonie Sonnings musikkpris (1971), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1961), storoffiser av Æreslegionen, Kennedy Center Honors (1978), Ordenen Polonia Restituta, storoffiser av Santiago av sverdets orden[9], Leopoldsordenen, Grammy Award, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, offiser av Santiago av sverdets orden[9], storkorset av Alfons X den klokes orden (1963)[10], stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Rubinstein ble født i Łódź og studerte i Warszawa. Han debuterte i Berlin i 1900. Debuten ble etterfulgt av opptredener ellers i Tyskland, Polen og videre studier med Ignacy Paderewski. I 1904 dro han til Paris, hvor han møtte komponistene Maurice Ravel, Paul Dukas og Camille Saint-Saëns, og fiolinisten Jacques Thibaud.

KarriereRediger

Rubinstein debuterte i New York i Carnegie Hall i 1906, og turnerte deretter i USA, Østerrike, Italia og Russland. I 1912 hadde han sin London-debut.

Under første verdenskrig oppholdt Rubinstein seg hovedsakelig i London, hvor han akkompagnerte fiolinisten Eugène Ysaÿe. Fra 1916 til 1917 turnerte han i Spania og Sør-Amerika hvor han utviklet en entusiasme for Granados, Albéniz, Villa-Lobos og de Fallas musikk. I 1932 trakk han seg tilbake fra konsertlivet i flere år for å jobbe med teknikk og repertoar.

Under andre verdenskrig oppholdt Rubinstein seg i USA, og ble amerikansk statsborger i 1946.

Ved begynnelsen av sin karriere vegret Rubinstein seg mot å gi undervisning. Først i 1950-årene utviklet han en pedagogisk virksomhet, og ble lærer for blant andre François-René Duchâble, Avi Schönfeld, Ann Schein Carlyss, Eugen Indjic, Dean Kramer og Marc Laforêt.

I 1964, under den kalde krigen, gav Rubinstein en legendarisk konsert i Moskva med verker av Chopin, Schumann, Debussy og Villa-Lobos. Hans siste konsert fant sted i mai 1976 i Wigmore Hall i London

Han trakk seg tilbake fra konsertscenen i 1975, grunnet sitt stadig dårligere syn.

Selv om han er best kjent som solist, var Rubinstein også en utsøkt kammermusiker, og samarbeidet med Henryk Szeryng, Jascha Heifetz, Gregor Piatigorsky, og Guarneri-kvartetten. I tillegg til Chopin, spilte han inn verker av Johannes Brahms, Franz Schubert, Robert Schumann, Antonín Dvořák og Karol Szymanowski. Han har fått én stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Rubinstein døde i Genève i 1982 i en alder av 95 år. Rubinsteins urne ble etter et år bisatt i Jerusalem.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Artur Rubinstein, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Artur-Rubinstein, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004221, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 878, besøkt 3. desember 2020
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рубинштейн Артур, besøkt 28. september 2015
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  9. ^ a b Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt
  10. ^ BOE ID BOE-A-1963-8871

Eksterne lenkerRediger