Wikipedia

Jascha Heifetz

Jascha Heifetz (opprinnelig russisk Иосиф Рувимович Хейфец, Jossif Ruvimovitsj Heifetz; * født 20. januarjul./ 2. februar 1901greg. i Vilna i Tsarrussland, død 10. desember 1987 i Los Angeles i USA) var en verdensberømt fiolinist.

Jascha Heifetz
Født20. jan. 1901Rediger på Wikidata
Vilnius[1][2][3]
Død10. des. 1987[4][5][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Los Angeles[6][2]
BeskjeftigelseMusikkpedagog, fiolinist, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonservatoriet i St. Petersburg[7]
EktefelleFlorence Vidor (1925–1947)[7]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
USA (1925–) (årsak: naturalisering)[7]
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1989)
Offiser av Æreslegionen (1939)[7]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Jascha Heifetz på Commons

Liv og virke rediger

Vidunderbarnet rediger

Heifetz kom fra en jødisk familie. Hans far var konsertmester ved Vilnius' symfoniorkester, og Jascha begynte å spille ved tre års alder.[trenger referanse] Han var et vidunderbarn og gjorde sin konsertdebut allerede som syvåring i Kovno.[trenger referanse] Han spilte Felix Mendelssohns fiolinkonsert i e-moll.

I 1910 begynte han ved konservatoriet i St. Petersburg, der han studerte under Leopold von Auer. Da han var 12 spilte han i Tyskland og Skandinavia.[trenger referanse] Samme år møtte han i Berlin Fritz Kreisler for første gang. Heifetz turnerte allerede i tenårene over store deler av Europa.

Den 27. oktober 1917 spilte Heifetz for første gang i USA. Den kveldens konsert i Carnegie Hall ble legendarisk.[trenger referanse]

Innspillinger, kammermusikk og bestillingsverker rediger

Heifetz gjorde sin første kommersielle innspilling den 7. november 1917. Gjennom hele sin karriere fortsatte han å gjøre grammofoninnspillinger og alltid for RCA Victor. Han hadde en uklanderlig teknikk, og en rask vibrato.[trenger referanse] Fra tid til annen fikk hans nærmest perfekte teknikk og konservative sceneopptreden noen til å anklage ham for å være for mekanisk, til og med kald.[trenger referanse] Til tross for dette anså de fleste kritikere at han i sitt spill viste både følelse og respekt for komponistens ønskemål.[trenger referanse]

Heifetz likte kammermusik. Diverse kritikere har syntes at sammenlignet med det ypperlige nivå når det gjelder hans solistiske spill, var hans fremgang i kammerensembler noe begrenset, ettersom hans artistiske personlighet tenderte å overstråle medspillernes.[trenger referanse] Blant nevneverdige samarbeid er både hans innspillinger med trioer av Beethoven, Franz Schubert og Johannes Brahms, med cellisten Emmanuel Feuermann og pianisten Arthur Rubinstein, og det senere samarbeidet med Rubinstein og cellisten Gregor Piatigorsky, med hvem han spilte inn trioer av Maurice Ravel, Pjotr Tsjajkovskij og Felix Mendelssohn. Hans innspillinger med William Primrose av blant andre Wolfgang Amadeus Mozart, Sinfonia Concertante og Händel/Halvorsen Passacaglia er også verdt å nevne.

Heifetz bestilte et antall musikkverk, og av dem er kanskje fiolinkonserten av William Walton den mest betydningsfulle.[trenger referanse] Han arrangerte selv et antall stykker, som Hora Staccato av Grigoraş Dinicu - en rumensk komponist, som Heifetz skal ha kalt den beste fiolinist han noensinne hadde hørt.[trenger referanse] Under pseudonymet Jim Hoyl skrev Heifetz også en schlager, «When you make love to me, don't make believe».[trenger referanse]

Omtalt turné til Israel rediger

På sin fjerde turné til Israel, i 1953, fremførte Jascha Heifetz fiolinsonataen av Richard Strauss. På denne tid mente mange at Strauss var for «nazikomponist» å regne, og hans verk var, likesom Richard Wagners, uoffisielt svartelistede i Israel.[trenger referanse] Til tross for det forhold at jødeutryddelsene hadde funnet sted mindre enn ti år tidligere og en oppfordring i siste minutt fra Israels undervisningsminister, anførte Heifetz trassig at «Musikken sår over alle slike faktorer. ... Jeg kommer ikke til å endre mitt program. Jeg har rett til selv å bestemme over mitt repertoar.»[trenger referanse] Etter Strauss-sonaten svarte publikum under denne turné alltid med dødsens stillhet.[trenger referanse]

Etter sin konsert i Jerusalem ble Heifetz angrepet utenfor sitt hotell av en mann som slo mot hans høyraearm med en jernstang. Angriperen kom seg unna og ble aldri funnet.

Denne episode ble tatt opp i pressen og Heifetz forklarte trassig at han ikke skulle slutte å spille Strauss.[trenger referanse] Flere trusler fortsatte imidlertid å komme inn og han trakk tilbake Strauss fra neste konsert uten videre forklaring. Hans siste konsert ble innstilt i og med at den høyre armen begynte å gjøre for vondt. Han forlot Israel og kom ikke tilbake før i 1970.

Arven etter Heifetz rediger

 
Heifetz med Rudolf Koelman, 1979

Han eide både en Stradivarius[8] og en 1740 «ex David» Guarneri del Gesù, hvorav han foretrakk den sistnevnte og beholdt den til sin død.[trenger referanse] I pakt med Heifetz' testamente oppbevares Guarneri-fiolinen i San Francisco Legion of Honor museum. Testamentet foreskriver at fiolinen kan tas frem og spilles «ved spesielle anledninger» av hertil verdige musikere.

I 1972 sluttet Heifetz å gi konserter og å spille inn. Hans musikalske dyktighet vedvarte imidlertid. Deretter underviste han, med sin venn Gregor Piatigorsky, ved University of Southern California.

Hans sønnaønn Danny Heifetz har spilt trommer og slagverk med Mr. Bungle, Dieselhead og Link Wray.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 918, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хейфец Яша, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d www.francemusique.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ 2017-09-04T12:12:00+01:00. «From the archive: the 'David, Heifetz' 1742 Guarneri 'Del Gesù'». The Strad (engelsk). Besøkt 7. januar 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jascha_Heifetz&oldid=23158294»