Armin Zimmermann
Armin Zimmermann (født 23. desember 1917 i Blumenau i Brasil, død 30. november 1976 i Bonn) var en tysk admiral som var generalinspektør for Bundeswehr, det vil si Forbundsrepublikken Tysklands forsvarssjef, fra 1972 til 1976.
| Armin Zimmermann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. des. 1917[1] Blumenau | ||
| Død | 30. nov. 1976[1] (58 år) Bonn | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull | ||
| Våpenart | Deutsche Marine | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Karriere rediger
Zimmermann ble ansatt som fenrik i Kriegsmarine i april 1937 og tjenestegjorde under daværende orlogskaptein Ruge, som senere ble den første sjefen for sjøforsvaret i Vest-Tyskland. Han ble i 1940 kapteinløytnant og kommanderte de første årene av andre verdenskrig ulike minesveipere. Etter et kort opphold ved krigsakademiet ble han utnevnt til Tysklands yngste flotiljesjef som sjef for 46. minesveiperflotilje som opererte i Den engelske kanal. Der deltok han i en ledende rolle i planleggingen av en av Kriegsmarines siste offensive aksjoner, et coup de main i Granville i Normandie 9. mars 1945.[2]
Fra 1945 til 1947 jobbet han i Den tyske mineryddingstjenesten som drev rydding av sjøminer i tyske farvann, som kommandant, flotiljesjef og liaisonoffiser til den britiske marinen Royal Navy. Fra 1948 til 1951 var han ansatt i mineryddingstjenesten i Cuxhaven. Etter oppløsningen av denne organisasjonen ble han leder for en ekspertgruppe i Royal Navy for spørsmål om sjøminer.[3]
I 1956 ble Zimmermann orlogskaptein i den vesttyske marinen (nå kjent som Deutsche Marine). Han tjenestegjorde som kommandør for en minesveiperskvadron og som militærattaché ved ambassaden i London. Senere jobbet han i perioder i Forsvarsdepartementet, og som øverstkommanderende for sjøstridskreftene i Nordsjøen og øverstkommanderende for flåten. I 1972 ble han utnevnt til admiral og forsvarssjef i Forbundsrepublikken Tyskland. Han døde i stillingen i 1976.[4]
Marinens Admiral-Armin-Zimmermann-Kaserne i Wilhelmshaven bærer hans navn.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012984, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dieter Stockfisch, Handstreich auf Granville, Ein Husarenstück kurz vor Kriegsende im Rücken der Alliierten, i: Marineforum 11-2002 s. 44f
- ^ Douglas C. Peifer. Drei Deutsche Marinen – Auflösung, Übergänge und Neuanfänge, s. 109 ff. Bochum 2007. ISBN 978-3-89911-101-9
- ^ Dermot Bradley, Heinz-Peter Würzenthal, Hansgeorg Model: Die Generale und Admirale der Bundeswehr, 1955–1999. Die militärischen Werdegänge. Biblio-Verlag, Osnabrück 2005, ISBN 3-7648-2382-8.