Hoppebørstehaler

orden av insekter
(Omdirigert fra Archaeognatha)

Hoppebørstehaler (Archaeognatha) er en liten orden av vingeløse og primitive insekter. I verden er det omtrent 500 arter, men bare 3 er påvist i Norge: Petrobius brevistylis, Petrobius maritimus og Dilta hibernica.[2]

Hoppebørstehaler
Hoppebørstehaler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Archaeognatha,
Microcoryphia
Norsk(e) navn: hoppebørstehaler[1]
(børstehaler)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Antall arter: 2 arter i Norge
ca. 500 i verden
Habitat: strandsonen (saltvann),
eng og skog.
Utbredelse: på land,
på noe fuktige steder.
Delgrupper:

Hoppebørstehaler kalles ofte for børstehaler fordi de har tre kraftige haletråder, eller børster, på bakkroppen. Mens det latinske navnet kommer av Archeå begynne eller begynnende og gnathoskjeve. Og dette fordi disse primitive insektene bare har en enkelt leddknute i kjeven (monocondyl kjeve) (ett ledd og ikke to, mellom kjeveleddet og hodet) og ikke to leddknuter som hos de andre insektene (dicondyl kjeve).

UtseendeRediger

De ligner sølvkre, men skiller fra disse på fasettøynene som møtes i pannen og at de ikke løper like raskt som sølvkre, derimot kan de hoppe, noe sølvkreene ikke kan. Oppbygningen av kjevene er også forskjellige, sølvkre tilhører de med «doble» kjever (Dicondylia).

De fleste er grå eller brune på farge og kortere enn 20 mm. Kroppen er bredest foran og smalner jevnt bakover i en spiss. Det er tre ganske kraftige haletråder (cerci), den miderste er lengst.

bakkroppen finnes også, langs siden, noen små korte utvekster, kalt styli. De er vingeløse, kroppen er ikke glatt, men kledt med utallige små skjell. Antennene er lange og trådformet, leddene er omtrent like store. To store fasettøyne finnes på hodet, og disse støter sammen eller møtes foran i pannen.

LevevisRediger

Hoppebørstehaler er mest nattaktive, og blir de forstyrret i dagslys, eller oppdaget, vil de straks forsøke å gjemme seg. De har det ikke like travelt som sølvkre og hopper heller. Blir de forstyrret trekker de bakkroppen raskt til seg (ned) og kan gjøre med det gjøre hopp på omtrent 10 cm.

De lever under bark, i kompost og råtnende plantemateriale, på berg og steiner. De lever av alger, lav og annet plantemateriale.

Eggene blir lagt i hull de stikker eller borrer med det lange eggleggningsrøret. Omtrent 15 orangefargede egg legges av hver hunn.

Hoppebørstehaler har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen og trenger lang tid på utviklingen. Avkommet må gjennom ni hudskift, før det når det voksne stadiet (imago), og dette kan ta 2 til 3 år. Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.

Systematisk inndelingRediger

Hoppebørstehaler blir ofte kalt børstehaler, noe som ikke er helt galt da de tidligere systematisk tilhørte ordenen børstehaler – Thysanura, sammen med gruppen sølvkre – Zygentoma.

Ordenen Børstehaler (Thysanura) er idag delt på grunn av store fylogenetiske forskjeller. Børstehaler er en parafyletisk gruppe og brukes ikke i fylogenetisk systematikk.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. august 2020. Besøkt 28. august 2020. 
  2. ^ Hoppebørstehaler Archaeognatha - Artsdatabanken

KilderRediger

  • Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005 Artsdatabanken. 49 sider.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenkerRediger