Åpne hovedmenyen
Anton von Arco auf Valley
Anton Graf von Arco auf Valley.png
FødtAnton von Padua Alfred Emil Hubert Georg Graf von Arco auf Valley
5. februar 1897
Sankt Martin im Innkreis
Død29. juni 1945 (48 år)
Salzburg
Gravlagt Sankt Martin im Innkreis
Far Maximilian Maria Graf von Arco auf Valley
Mor Emmy Henriette Melanie Freiin von Oppenheim
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Kriminell
Parti Bayerische Volkspartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Thuleselskapet, KBStV Rhaetia München

Anton von Padua Alfred Emil Hubert Georg Graf von Arco auf Valley, mest kjent som Anton von Arco auf Valley eller bare Anton Arco-Valley (født 5. februar 1897 i Sankt Martin im Innkreis i Østerrike, død 29. juni 1945 i Salzburg) var en tysk greve og høyreaktivist som skjøt den sosialistiske kuppmakeren Kurt Eisner, og dermed spilte en rolle i den bayerske sovjetrepublikkens kortvarige historie.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Anton von Arco auf Valley var sønn av Maximilian Graf Arco-Valley (1849–1911) og hans hustru Emmy Freiin von Oppenheim (1869–1957) fra bankierfamilien Oppenheim. Han var nevø til den engelske historker Lord Acton. Han studerte rettsvitenskap, og gikk så inn i den bayerske hær. Der steg han i gradene til løytnant og var med på det siste krigsåret under første verdenskrig.

Drapet på EisnerRediger

Han var dimittert løytnant i det bayerske livregimentet da han skjøt Eisner i München på åpen gate. Umiddelbart ble han selv beskutt av Eisners ledsagere og livstruende såret, men ble reddet på den kirurgiske universitetsklinikken av professor Ferdinand Sauerbruch.

Kort etter styrtet den uavhengige sosialist Alois Lindner inn i den bayerske landdagen og skjøt net innenriksminister Erhard Auer (SPD), som han trodde stod bak mordplanene på Eisner. Under den påfølgende skuddveksling ble den konservative representant Heinrich Osel og major Paul Ritter von Jahreiß dødelig såret.

Knappe to måneder etter mordet på Eisner ble den bayerske rådsrepublikken proklamert.

Dom, benådningRediger

Grev Arco ble dømt til døden for attentatet. I dommen het det imidlertid at gjerningen ikke var motivert av «niederer Gesinnung» (nedrig sinnelag), men av glødende kjærlighet til fedrelandet. Derfor benådet dommer Georg Neithardt ham allerede dagen etter og han ble isteden forvart i Landsberg fengsel fra januar 1920 til mai 1924. Grev Arco var den eneste som ble tiltalt for drapet på Eisner, selv om det av forhandlingsprotokollen gikk frem at planene var kjent i offiserskretser.

MonarkistiskRediger

Professor Sauerbruch var lykkelig over å ha greven hos seg, og skjulte ham under uroen i München mellom de «røde» og «hvite». Flyverhelten Ernst Udet foretok styrtflyvninger av glede da han hørte attentatet var lykkes.

Han var aktiv i blant annet det høyreradikale Thule-Gesellschaft og i monarkistiske foreninger. Grev Arco og hans krets ønsket å gjeninnsette Wittelsbacherne som bayerske konger, og reagerte med avvisning på nasjonalsosialistenes ønske om å bruke ham som forbilde.

Han giftet seg 1934 med grevinne Maria von Arco-Zinneberg (1910–1987) og de fikk fem barn. Han døde i en trafikkulykke 29. juni 1945.

Eksterne lenkerRediger