Anton Emanuel Oscar Svensson
Anton Emanuel Oscar Svensson (født 31. desember 1891 i Kyrkefalla i Tibro kommune i det tidligere Skaraborgs län, som nå inngår i Västra Götalands län i Sverige, død (selvmord) 23. oktober 1926 ved Skolleborg i Aremark i Østfold), alias «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var en svensk forbryter som i august 1926 ble utpekt som hovedmannen bak de såkalte lensmannsmordene på Vågård like nord for Hønefoss. Den andre var unggutten Henning Sigurd Madsen fra Hokksund i Buskerud.[2]
| Anton Emanuel Oscar Svensson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. des. 1891[1] | ||
| Død | 23. okt. 1926[1] (34 år) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Bakgrunn rediger
Anton Svensson var en omstreifende forbryter av svensk taterslekt. Av andre ble han gjerne kalt «Östa-Linas pojk», etter mora som ble kalt Lina, men var født Emma Carolina Larsdotter den 21. mars 1861 i Hönebo, og hennes far Östa, som egentlig het Anders Larsson. Han skal ha vært kramkar. Mora skal i en tid ha jobbet som tjenestepike på prestegården, men noe hendte og hun fikk slutt. Det sies at mora hadde seks unger, alle med forskjellige fedre, men dette er uvisst. Han hadde imidlertid tre søstre.
Svensson begynte tidlig å livnære seg som innbruddstyv og kramkar, og ifølge politiet var han både frekk og brutal. Den kriminelle løpebanen startet tidlig, men det tok tid før han ble tatt, selv om det eksisterte mistanker. På denne tiden fartet han jevnlig over grensen til Norge, og i 1917 tok han inn på et losjihus i Hokksund som ble drevet av et svensk-norsk ektepar. Det var der han ble kjent med den da 10 år gamle Henning Sigurd Madsen. Det sies at Svensson fikk bo på kammerset, noe som på den tiden ble regnet som litt finere enn på en vanlig rom. Det har derfor blitt spekulert i om den unge Henning Madsen kanskje så opp til Svensson og lot seg rive med.
Alt 21. september i 1912 skal Svensson ha såret en svensk telefonarbeider med revolver i hånd, men det er først i 1919 at han blir dømt til 8 måneders straffarbeid for første gangs tyveri. I 1922 rømte han under en fangetransport til sentralfengslet i Härnøsand, der han skulle sone en dom på 2 år og 4 måneders straffarbeid for en rekke innbrudd han hadde begått i hjemlandet. Under flukten fikk han med seg en revolver og 13 skarpe skudd, og han ble etterlyst av svensk politi i 1923. Han klarte imidlertid å holde seg på frifot, blant annet gjennom å bruke ulike pseudonymer, som «Harald Fredrik Ekløv» og «August Wilhelm Johansson».[2]
Lensmannsmordene rediger
Anton Svensson oppholdt seg mye i Norge etter at han ble etterlyst i hjemlandet. Der skal han ha utført en serie med innbrudd, blant annet skapsprengeri. Ifølge norsk politi sto Svensson og Madsen bak minst 29 innbrudd på Østlandet i årene 1924–1926. Om kvelden 21. august 1926 hadde Svensson og Madsen brutt seg inn hos landhandler Vegger Strømmen ved Søndre Røste i Ådal, der de hadde forsøkt å sprenge et pengeskap, men mislyktes i det og stjal med seg sjokolade, dynamitt og to morakniver i stedet. De skal har rømt fra stedet via Ådalselva i en stjålet robåt og senere på kvelden ha tatt seg opp fra elva og til ei hytte ved Heensbrenna i Vågårdsåsen.
Politiet ble kontaktet og lensmann John Solumsmoen fra Haugsbygd og politibetjent Gudbrand Grylling fra Hønefoss tok opp jakten på forbryterne, men de måte gi seg i 3-tiden om natten, etter å ha fulgt sporet etter tyvene opp mot Vågårdsåsen. Da jakten skulle fortsette i bedre lys litt senere samme morgenen måtte Grylling melde forfall, siden kona hans var gravid og skulle føde, så lensmann Oluf Aalde fra Norderhov kom med i hans sted.
Solumsmoen og Aalde, som begge var ubevæpnet og kun bar politikølle, kom over forbryterne i 19-tiden om søndagskvelden. Det endt med et basketak der begge lensmennene mistet livet. Da lensmennene ikke var kommet tilbake i løpet av dagen ble det sent ut letemannskaper i 16-tiden neste dag. Kl. 17:25 gikk det ut melding om at de var funnet i skogen, like bortenfor gården Vågård. Solumsmoen var skutt i hjertet og påført to knivstikk i halsen, samt fått strupen skåret over. Han var død. Aalde var skutt to ganger gjennom høyre lunge og i pannen, men han var fortsatt i live da letemannskapene fant dem. Lege ble tilkalt, men livet sto ikke til å redde. Lensmann Aalde mistet bevisstheten i ti-tiden om kvelden og døde kl. 04:50 på morgenen tirsdag 24. august. Dette ble opptakten til en klappjakt på morderne som savner sidestykke i norsk rettshistorie før andre verdenskrig.[2]
Selvmordet rediger
Svensson og Madsen rømte til Sverige og klarte å holde seg på frifot i nøyaktig 2 måneder, men en oktoberkveld observerte en norsk småbruker røyk fra et kaffebål i skogen, et par mil fra Halden. Han tok seg nærmere og skjønte etter hvert at det kunne være de to morderne, så han tok seg til folk og fikk varslet naboer og politiet. Det ble sendt ut bevæpna mannskaper som omringet morderne. Madsen strakk hendene i været og overga seg straks, men Svensson la på sprang. Han ble imidlertid såret av et hagleskudd som traff han i lårene og den ene hånden. Da mannskapene på nytt klarte å omringe rømlingen ut på neste dag, skjønte han at slaget var tapt og skjøt seg selv i pannen med en revolver. Madsen ble senere dømt til livsvarig fengsel for de to mordene og 29 innbrudd.[2]
Lensmannsmordene på Vågård har i ettertid blitt stående som en av de største kriminalsakene i Norge før andre verdenskrig.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anton Emanuel Oscar Svensson “Östa-Linas Pojk”, Norsk biografisk leksikon ID Anton_Svensson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Reidar Sveen (1937) Lensmannsmordet - 22/8 - 1926 i Vågårdsmarken i Haugsbygden i Norderhov herred, Norge. Nordisk Kriminalteknisk Tidsskrift.