Anton Stephan von Martini
Anton Stephan von Martini (1792–1861) var en østerriksk general og diplomat, født i Transilvania.
| Anton Stephan von Martini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1792[1] Târgu Secuiesc Transilvania | ||
| Død | 28. des. 1861[1] Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, offiser | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkorset av Leopoldsordenen (1860)[1]
Sankt Januarius-ordenen[2] Kommandør av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden[2] Storkors av Sankt Gregor den stores orden[2] Konstantinordenen[2] Kristusordenen[2] Ridder av Karl Friedrich militære fortjenstorden[2] | ||
| Militær grad | General, felttøymester,[3] viseadmiral | ||
Martini-slekten skal opprinnelig ha tilhørt den italienske adelen, men hadde vært i habsburgernes tjeneste som militære siden 1500-tallet. Anton Stephans far, Joseph von Martini, var generalmajor og kommandant på festningen i Timișoara (tysk: Temeswar). Faren ble adlet av keiseren i 1804, og hans etterfølgere fikk rett til tittelen som friherre.[4][5]
Som ung offiser deltok han i flere slag under Napoleonskrigene. Han gikk deretter inn i ulike stabsstillinger i den keiserlige østerrikske armé, først og fremst i de italienske provinsene. Han opptrådte også som militærrådgiver for Kirkestaten i Roma; paven og de katolske habsburgerne var allierte. I 1838 ble Martini generalmajor og sjef for en av østerrikernes italienske brigader.[4]
I 1843 ble han direktør ved Theresianische Militärakademie i Wien, og i 1846 fikk han grad av feltmarskalkløytnant.[4]
I 1847 ble Martini, til tross for at han ikke hadde noen erfaring med sjøforsvar, utnevnt til viseadmiral og øverstkommanderende for marinen. Marinen var underlagt arméen og hadde sin største flåtestasjon i Venezia. Under revolusjonsåret 1848 brøt det ut opptøyer i Venezia, som italienere i marinen sluttet seg til, og Martini og hans stab ved marinekommandoen ble tatt til fange. Martini fryktet å lide samme skjebne som oberst Johann von Marinovich, som ble drept under opptøyene. Martini løslatt ved en fangeutveksling noen måneder senere og søkte seg tilbake arméen.[4]
I 1849 ble Martini utnevnt til sendemann til Kongedømmet De to sicilier ved hoffet i Napoli. Han fratrådte av helsemessige grunner i 1860 og fikk samtidig den militære æresgraden felttøymester.[4]
Referanser rediger
- ^ a b c Martini, Anton Stephan Ritter von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Militär-Schematismus des österreichischen Kaiserthums», side(r) 45, utgivelsessted Wien, utgitt 1856[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Martini, Anton Stephan Ritter von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 17: 26. 1856. Wikidata Q88906631.
- ^ a b c d e von Wurzbach, Constantin (1867). «Martini, Anton Stephan Ritter von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (tysk). 17. Wien. s. 26.
- ^ von Wurzbach, Constantin (1867). «Martini von Nosedo, Joseph Karl Ignaz Freiherr von». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (tysk). 17. Wien. s. 28.