Anne Franks dagbok
Anne Franks dagbok (nederlandsk originaltittel: Het Achterhuis) er dagboken skrevet av Anne Frank fra hun var 13 til hun ble 15 år, fra 12. juni 1942 til 1. august 1944, mens hun oppholdt seg i skjul sammen med familiemedlemmer og bekjente for å unnvike holocaust, jødeutryddelen under annen verdenskrig. De hadde et gjemmested i Prinsensgracht 263 i Amsterdam (idag Anne Frank-huset).
| Anne Franks dagbok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Het Achterhuis | |||
| Forfatter(e) | Anne Frank | ||
| Språk | Nederlandsk | ||
| Tilblivelse | 12. juni 1942 | ||
| Sjanger | Dagbok, selvbiografi, dagbokslitteratur | ||
| Utgitt | 25. juni 1947[1] | ||
Anne Frank henvendte seg til boken som til en venninne, «Kitty», som hun kunne dele sine tanker med og støtte seg til når hun hadde det vanskelig.
Anne Frank het egentlig Annelies Marie Frank og var en tysk-jødisk jente fra Frankfurt am Main. Etter Annes død i Bergen-Belsen offentliggjorde hennes far Otto Frank notatene hennes. Boken er oversatt til 55 språk og har gjort Anne Frank til et av de mest kjente ofrene for holocaust. Boken er filmatisert flere ganger.
Utdypende historie rediger
Under nazistenes okkupasjon av Nederland mottok Anne Frank en dagbok som en av gavene til sin bursdag den 12. juni 1942 - hennes 13-årsdag. Gaven var egentlig ingen overraskelse for henne, ettersom hun hadde valgt gaven dagen før - sammen med faren sin når de besøkte en bokhandel i nærheten av hjemmet deres. Den 5. juli 1942 mottok Annes storesøster Margot en offisiell innkalling, for å melde seg til en nazistisk arbeidsleir i Tyskland. Dagen etter, den 6. juli, gikk Margot og Anne i skjul sammen med foreldrene deres- Otto og Edith. De fikk senere selskap av Ottos forretningspartner Hermann van Pels, hans kone Auguste og deres tenåringssønn Peter van Pels.
Deres skjulested var i de forseglede og hemmelige øvre rommene i et lite anneks på baksiden av Ottos firma-bygning i Amsterdam. Otto Frank startet sin egen virksomhet, kalt Opekta, i 1933. Han fikk lisens til å produsere og selge pektin, et produkt som brukes til å lage syltetøy. Han sluttet å drive denne virksomheten når han gikk i skjul for nazistene. Men når han kom tilbake sommeren 1945, oppdaget han at hans ansatte hadde drevet produksjonen videre i hans fravær. Værelsene som alle måtte gjemme seg i, var skjult bak en flyttbar bokhylle i samme bygning som Opekta. Tannlegen til deres hjelper Miep Gies, het Fritz Pfeffer og slo seg samme med dem fire måneder senere. I den publiserte versjonen av Anne Franks dagblok ble disse navnene forandret: Van Pelse-famlien ble kjent som Van Daans, og Fritz Pfeffer som Albert Dussel. Ved hjelp av flere av Otto Franks betrodde kollegaer forble de skjult, i to år og en måned.
4. august 1944 ble alle sammen oppdaget og deportert til nazistenes konsentrasjonsleirer. Familien ble lenge antatt å ha blitt forrådt. Men det finnes indikasjoner på at oppdagelsen deres kan ha vært tilfeldig, og at politiet raidet området på grunn av svindel rundt rasjoneringskort under krigen. Av de åtte personene som gjemte seg der, var det bare Annes far, Otto Frank, som overlevde hele krigen. Anne var bare 15 år gammel når hun døde i Bergen-Belsen. Den nøyaktige datoen for hennes død er ukjent, og har lenge vært antatt å være i slutten av februar eller begynnelsen av mars - noen få uker før alle fangene ble frigjort av britiske soldater den 15. april 1945.
Hennes originale dagbøker ble skrevet over tre bøker. Det første bindet (en rød og hvit-rutete bok) dekker perioden mellom 14. juni og 5. desember 1942. Den andre bevarte boken begynner 22. desember 1943, og slutter 17. april 1944. Det tredje eksisterende boken inneholder oppføringer fra 17. april til 1. august 1944, når Anne skrev i boken for aller siste gang tre dager før deres arrestasjon.
Manuskriptet, skrevet på løse papirark, ble funnet strødd på gulvet i skjulestedet av Miep Gies og Bep Voskuijl etter familiens arrestasjon - men før rommene deres ble ransaket av det nazistiske etterretningsbyrået Sicherheitsdienst, som mange nederlandske samarbeidspartnere jobbet sammen med. Dagbøkene ble gitt til Otto Frank etter krigen, etter at Anne Franks død ble bekreftet i juli 1945 av søstrene Janny og Lien Brilleslijper - som satt sammen med søstrene Margot og Anne i Bergen-Belsen.
Den utgaven som først ble utgitt var redigert slik at flere pubertetsrefleksjoner rundt seksualitet og menstruasjon var tatt ut. [2] En utgave som ble utgitt i 1995 inneholdt disse avsnittene med Annes beskrivelse av hennes utforskning av egne kjønnsorganer og hennes forvirring angående sex og fødsel. Cornelis Suijk, tidligere direktør for Anne Frank Foundation og president for United States Holocaust Memorial Museum, offentliggjorde i 1998 at han var i besittelse av ytterligere fem sider som Otto Frank hadde fjernet fra dagboken før publisering. Suijk sa at Otto Frank hadde gitt ham disse notatene kort tid før sin død i 1980. Disse sidene inneholder blant annet kritiske kommentarer til foreldrenes anstrengte ekteskap.[3] Disse utdragene har blitt føyd til i utgaver etter 2001. Siden 2018 har utgaver av boka også inneholder grisevitser og andre morsomheter som Anne Frank selv sensurerte mens hun skrev.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ https://nl.wikipedia.org/wiki/Het_Achterhuis_(dagboek).
- ^ Censoring Anne Frank: how her famous diary has been edited through history; historyextra.com, 9.3.2020
- ^ Five Precious Pages Renew Wrangling Over Anne Frank; New York Times, 10. sept 1998
Litteratur rediger
- Frank, Anne (1996). Anne Franks dagbok. Aschehoug. ISBN 82-03-24135-2.