Anna Maria Rückerschöld
Anna Maria Rückerschöld (født 5. februar 1725, død 25. mai 1805), født Rücker, var en svensk forfatter som skrev flere populære bøker om rengjøring og matlaging i slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre. Hun var en ivrig forkjemper for kvinners rett til en god utdanning innen husholdning og forkynte dette synet i offentlig debatt gjennom et anonymt brev i 1770. Sammen med Cajsa Warg og andre kvinnelige kokebokforfattere var hun en innflytelsesrik figur i kulinariske saker i det tidlige moderne Sverige.
| Anna Maria Rückerschöld | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. feb. 1725[1] Hedemora | ||
| Død | 25. mai 1805[2] (80 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Far | Reinhold Rückersköld | ||
| Mor | Emerentia Polhem | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi rediger
Rückerschöld ble født i 1725. Hun var datter av Emerentia Polhem og Reinhold Rücker, dommer ved hovrätten i Stockholm. Hun vokste opp i Stjärnsund og Hedemora, i en familie med ti barn, sju jenter og tre gutter. Familien var ikke en del av adelen, men tilhørte det øvre sjiktet i samfunnet og faren ble til slutt slått til ridder i 1751, samme år som han døde. Reinhold Rücker tilbrakte mye tid borte fra hjemmet mens han arbeidet i Stockholm, og overlot til sin kone å skjøtte husholdningen. Rückerschöld var barnebarn av oppfinneren og industrimannen Christopher Polhem og tilbrakte deler av barndommen hos sin bestefar på hans eiendom i Stjärnsund. Da Rückerschöld var tolv ble hennes tre brødre sendt for å bli utdannet ved det prestisjetunge Uppsala universitet. De syv søstrene ble værende i Hedemora uten å motta noen formell utdanning, noe som var vanlig oppdragelse av jenter på den tiden.
I 1750 giftet Rückerschöld seg med Jonas Jakobsson Dahl, en revisor ansatt av hovrätten i Stockholm. Dahl var utdannet ved Uppsala universitet og var sønn av en fabrikkeier. Rückerschöld beholdt sitt pikenavn hele sitt liv, og endret det først etter at hennes far ble slått til ridder i 1751 og -schöld («skjold») ble lagt til hans etternavn. Rückerschöld var 25 år gammel da hun giftet seg og Dahl 33, åtte år eldre enn henne. Paret fikk sitt første barn, Emerentia, i 1751, og flyttet til Sätra gård i nåtidens Upplands Väsby, nord for Stockholm i 1760. Rückerschöld fødte tre barn mellom 1759 og 1765, Maria, Fredrica og Christopher. Et fjerde barn, Chierstin, døde bare sju timer etter fødselen. De tre andre barna fikk alle vokse opp. Emerentia giftet seg med en lagmann i Småland, mens hennes søster Maria Fredrica forble ugift. Christopher dro til sjøs, men ble aldri hørt fra etter det. Familien flyttet fra Sätra gård til Stockholm. De tidligste opptegnelser av deres bosted i Stockholm er fra 1775, og paret forble der resten av sine liv. Begge foreldre overlevde sine barn; Dahl døde i 1796 og Rückerschöld ni år senere, i 1805, 80 år gammel.
Offentlig debatt rediger
Rückerschöld er best kjent for sine bøker om matlaging og husholdsarbeid, men det har også blitt bekreftet at hun skrev en artikkel som argumenterer for en utdanning i husholdning for kvinner. I februar 1770 dukket et brev med tittelen «Det Olyckliga Swenska Fruentimrets Böneskrift til Allmänheten» opp i tidsskriftet Almänna Magazinet skrevet av Fru D**, (sannsynligvis «Fru Dahl»). Brevet har blitt tilskrevet Rückerschiöld siden det er kjent at hun skrev et brev til Carl Christopher Gjörwell, utgiver av Almänna Magazinet og andre aviser, bare et par uker senere. I brevet takker hun Gjörwell for å ha utgitt en av hennes skrifter, og uttrykker et ønske om å få «och skulle jag i min lilla wrå blifwa fullkomligen tillfredställd, om jag finge öfwerlefwa det minsta åtgärd af det jag till min kiöns förmåner i min simpla skrift dristat pårycka».
Artikkelen ble publisert i en periode med intens offentlig debatt. Pressefriheten hadde blitt etablert i 1766 og oppfordret folk til en åpen diskusjon om hvordan man kunne forbedre det svenske samfunnet. Økonomi, utvandring, landbruk og utdanning var blant de mest omdiskuterte emnene, og i det inngikk også den problematiske situasjonen for ugifte middelklassekvinner. Uten en ektefelle kunne en kvinne i sent 1700-talls Sverige ha store problemer med å forsørge seg selv, spesielt fordi tjenere fra lavere samfunnslag ofte ble forfremmet til husholdersker og dermed ble antall jobbmuligheter for ugifte kvinner redusert.
Rückerschöld forsvarte det «naturlige» skillet mellom mannlige og kvinnelige sysselsettinger, men argumenterte også for skoler for kvinner hvor de kunne bli undervist i husholdsarbeid, som matlaging, sying og grunnleggende kunnskper om husholdningsøkonomi. Hun mente behovet for praktiske kunnskaper om husholdning burde prioriteres foran sosiale ferdigheter bare ment for å behage omgivelsene, som kunnskap om musikk, broderi og kunst. Gjennom allegorier uttrykte hun sitt syn på hvordan menn og kvinner skulle forholde seg til hverandre, og hennes lidenskapelige interesse for andre kvinners velferd. Hun forsøkte å illustrere alvoret i situasjonen ved å sammenligne situasjonen for kvinner med situasjonen til Filomela, en figur i gresk mytologi som ble voldtatt av sin søsters mann, og fikk tungen skåret ut for å hindre henne fra å snakke om ugjerningen. Til slutt klarte hun å avsløre mannen ved å fortelle sin historie gjennom broderi.
Hennes lidenskapelige forsvar for den moderne middelklassekvinnens rett til en solid utdanning i husarbeid førte til at journalist og forfatter Ingrid Ärlemalm har beskrevet Rückerschöld som en «forsiktig feminist». I brevet i Allmänna Magazinet, viser hun tegn på at hun var belest. Hun kjente også til moderne litteratur om pedagogikk, da hun siterte François Fénelon's Traité de l'education des filles («Avhandling om Utdanning av Jenter»), som ble publisert i svensk oversettelse i 1762. I likhet med Rückerschöld tar Fénelon sterkt til orde for utdannelse i husholdning for unge kvinner.
Rengjøring og matlaging rediger
I 1785, femten år etter at hun skrev sin appell for kvinnelig husholdningsutdanning, publiserte Rückerschöld En Liten Hushålls-Bok. Den ble publisert under hennes eget navn, og inneholder ulike praktiske råd om effektiv forvaltning av husholdet; matlaging, rengjøring, vask, brygging, slakting, etc. Rückerschöld var påvirket av de merkantilistiske økonomiske ideene i sin tid, og oppfordrer leserne om å bedre dra nytte av lokale råvarer, slik som bær og sopp. Hun oppfordrer dem også til å bruke lokalt tilgjengelige produkter i favør av import, slik som substitusjon av vin med juice, eller eddik laget fra hjemmelaget frukt. Det er få faktiske oppskrifter for matlaging, og alle av dem beskriver mer hverdagslige retter som enklere grøt og suppe. For mer raffinert matlaging, anbefaler Rückerschöld andre moderne kokebøker, der Cajsa Warg's er beskrevet som den fremste.
Boken viste seg å være populær nok til at den ble trykket opp ytterligere to ganger. I 1796 ble Rückerschöld første ekte kokebok publisert, Den och Nya Fullständiga Kok-Boken. Den var langt større enn hennes tidligere arbeid, over 300 sider, og inneholdt endog oppskrifter på mer raffinerte retter. Likevel forsøkte Rückerschöld å holde fast ved sine nøysomme idealer. I forordet til boken beskriver hun Cajsa Vargers kokebok som altfor ekstravagant for nydannede husholdninger, men dette ble delvis unnskyldt fordi det ble skrevet i en tid med mer overflod og av en forfatter vane med en overflod av ressurser til et velstående kjøkken. I boken fortsatte Rückerschöld å fremme sitt mål om at alle kvinner bør være dyktige husholdersker og kokker; uten slik kunnskap, ville de ikke være i stand til å oppfylle sine plikter som kvinner. I tillegg til anbefalingene i forordet inneholdt boken også et kort kapittel med beskrivelser av fiktive husmødre som fungerte som skrekkeksempler på de som forsømte husarbeidet til fordel for av skjønnhetspleie, lesing, religion, eller å gjøre tjenernes arbeid. Den ideelle husmor ble symbolisert bare i det siste eksemplet, Beningnia. Ved å være ydmyk, flittig og kunnskapsrik, og være først til å stå opp, og den siste til sengs, blir hun «sin manns stolthet, husstandens høydepunkt, til glede for tjenerne, til fryd for venner, lindrende for de fattige, trøstende for de utrøstelige, fristed for de undertrykte, og til slutt, til misunnelse for ondskapsfulle naboer».
Før sin død skrev Rückerschöld to bøker til om emnene rengjøring og matlaging: Fattig Manns Wisthus och Kök, (Fattigmanns Spiskammer og Kjøkken) og En Liten Hushålls-Cateches (En Liten Husholdnings-Katekisme"). Den første boken ble utgitt i 1796, og var beregnet for en bredere leserkrets enn de tidligere bøkene. Dette inkluderte ikke bare beskjedne urbane husholdninger, men også bondehustruer som utgjorde flertallet av befolkningen i Sverige på den tiden. Igjen understreket Rückerschöld viktigheten av at kvinner hadde riktige kunnskaper om rengjøring, og oppfordret dem til å ta godt vare på husstandens økonomi for å hindre inkompetente ektemenn fra å ramponere familiens budsjett. I tillegg til oppskrifter på enkle retter skrev hun om strategier for sparing, som å bake sitt eget brød eller samarbeide med naboer for å kjøpe større mengder mat til lavere priser. I boken skildrer Rückerschöld seg selv som om hun kommer på inspeksjon i en bondehusholdning, blir vist i fjøset, spiskammer, grønnsakshage, etc., og har forslag til forbedringer overalt. Fattig Manns Wisthus och Kök ble tildelt Patriotiska Sällskapets sølvmedalje for å være den første kokeboken skrevet for fattige husholdninger. Tjue år tidligere hadde de utfordret noen til å gjøre dette, men før Rückerschöld hadde ingen klart å skrive en slik bok. I 1797, ett år etter at boken første gang ble publisert, ble den utgitt i nytt opplag.
En Liten Hushålls-Cateches ble utgitt 1800 og var bare på 43 sider. I sin siste bok repeterer Rückerschöld igjen sine tidligere meninger om viktigheten av å ha kunnskap om husholdningssaker, og at jenter skulle få delta i husholdningsarbeid fra en tildlig alder, istedet for å bli bortskjemt og lært upraktiske ferdigheter. Hun la vekt på at kvinners posisjon var i hjemmet og at hun skulle være ydmyk og lydig, men hun oppfordret også kvinner til å ta ting i sine egne hender; mangel på utdannelse i drifting av husholdningen kunne bare bedres ved at man delte informasjon og overlot kunnskap fra en generasjon til den neste.
Bibliografi rediger
- «Det Olyckliga Swenska Fruentimrets Böneskrift till Allmänheten» 1770 (utgitt under et pseudonym)
- En Liten Hushållsbok (1785)
- Fattig Mans Wisthus och Kök (1796)
- Den Nya och Fullständiga Kok-Boken (1796)
- Försök till en liten Hushålls-Cateches (1800)
Referanser rediger
- ^ Svenskt biografiskt lexikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Anna Maria Rückerschöld», Svensk biografisk leksikon-ID 7064[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Helmius, Agneta "Det Olyckliga Swenska Fruentimret": Om kokboksförfattarinnan Anna Maria Rückerschöld och kvinnors villkor på 1700-talet. Polhemsstiftelsen i Stjernsund, Hedemora. 1993.
- Ärlemalm, Inger Cajsa Warg, Hiram och de andra: om svenska kokboksförfattarinnor. Ordalaget, Bromma. 2000. ISBN 91-89086-15-5
Eksterne lenker rediger
- Biografi av Rückerschöld fra Svenskt biografiskt lexikon hentet fra det svenske riksarkivet (på svensk)
- En Liten Hushålls-Bok i svenske wikisource