Anna Mahler

østerriksk skulptør

Anna Justine Mahler (født 15. juni 1904 i Wien; død 3. juni 1988 i London) var en østerriksk skulptør.

Anna Mahler
Broncia Koller-Pinell Bildnis Anna Mahler.jpg
Broncia Koller-Pinell: Anna Mahler 1921
Født15. juni 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[1][5]Rediger på Wikidata
Død3. juni 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
London[1][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Highgate gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Billedhugger[1], komponist, kunstner[1], kunstmaler[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Rupert Koller, Ernst Krenek (19241925)[1], Paul Zsolnay (19291929)[1], Anatole Fistoulari[1], Albrecht Joseph[1]Rediger på Wikidata
Far Gustav MahlerRediger på Wikidata
Mor Alma MahlerRediger på Wikidata
Søsken Maria Anna MahlerRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata

Torso i Luisenpark Mannheim
La donna che beve i Spoleto

LivRediger

Anna Mahler var datter av komponisten og dirigenten Gustav Mahler og Alma Schindler. Faren døde tidlig, og arven gjorde Annas mor temmelig bemidlet. Siden hun i tillegg var både ung og vakker ble hun heftig omsvermet og fikk snart et ry som femme fatale. Hun begynte som salonnière for Wiens kulturelite, og knyttet forbindelser med mange av Europas kulturpersonligheter. Anna ble hovedsakelig en nyttig tjener for den dominerende moren, og skolegangen ble neglisjert.

Anna Mahler giftet seg allerede som sekstenåring, sannsynligvis for å slippe unna hjemmemiljøet, men ekteskapet tok slutt etter få måneder. I 1923 flyttet hun med komponisten Ernst Krenek til Berlin. De giftet seg i 1924 og skilte seg året etter. Anna reiste til Roma for å studere malerkunst hos Giorgio de Chirico, fra 1925 gikk hun over til skulptur. Et kort ekteskap med forleggeren Paul Zsolnay resulterte i en datter som vokste opp hos faren.

Anna Mahlers far var av jødisk avstamming, og i 1939 flyktet hun til London. Hun giftet seg med den russiske dirigenten Anatole Fistoulari og fikk datteren Marina med ham. Mot slutten av andre verdenskrig bodde hun i nærheten av moren og stefaren i California. Etter morens død arvet hun tilstrekkelig til å kunne slå seg ned i Spoleto, der hun bodde sammen med regissøren og manusforfatteren Albrecht Joseph. De giftet seg i 1970.[7] Fra 1985 bodde hun i nærheten av datteren Marina i London.[8][9]

VerkRediger

Nesten alle Anna Mahlers arbeider fra den tidlige skaperperioden ble ødelagt i bombeangrep mot Berlin og Wien under andre verdenskrig.

Hun var inspirert av Auguste Rodin, Aristide Maillol, og framfor alt Wilhelm Lehmbruck, og endret aldri stil. Hun meislet figurativt i stein, hovedsakelig kvinnekropper. Fritz Wotruba, som var en av de mest betydelige østerrikske skulptørene på 1900-tallet, gav henne litt undervisning og impulser.

Blant arbeidene hennes hører også en serie bronsebyster av kjente kunstnere og musikere, blant andre Arnold Schönberg, Alban Berg, Artur Schnabel, Otto Klemperer, Bruno Walter, Rudolf Serkin, Wilhelm Furtwängler, Victor de Sabata, Carl Zuckmayer, Leo Perutz, Hermann Broch, Franz Werfel, Fritz Wotruba, Fritzi Massary, Julie Andrews.

UtmerkelserRediger

LitteraturRediger

  • Ilse Krumpöck: Die Bildwerke im Heeresgeschichtlichen Museum. Wien 2004, s. 97 f.
  • Marlene Streeruwitz: Nachwelt. Ein Reisebericht. Roman. S. Fischer, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-10-074424-1.
  • Barbara Weidle, Ursula Seeber (red.): Anna Mahler. Ich bin in mir selbst zu Hause. Weidle, Bonn 2004, ISBN 3-931135-79-9.
  • Oliver Hilmes: Witwe im Wahn. Das Leben der Alma Mahler-Werfel. Siedler, München 2006, ISBN 3-88680-797-5.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118576283, sist oppdatert 25. september 2019, besøkt 5. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Anna Mahler», RKD kunstner-ID 226051[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «« Gustav Mahler (1860-1911) - Anna Justine Mahler (Gucki) (1904-1988) »»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Stefan Weidle: Etterord i Albrecht Joseph: Ein Tisch bei Romanoffs. Vom expressionistischen Theater zur Westernserie. Erinnerungen. Juni-Verlag 1991, s. 244
  8. ^ Gunther Nickel: Briefwechsel, 2007, i Kommentiertes Namensverzeichnis, s. 460–464
  9. ^ Barbara Weidle, Ursula Seeber (red.): Anna Mahler. Ich bin in mir selbst zu Hause. Weidle, Bonn 2004, ISBN 3-931135-79-9

Eksterne lenkerRediger

(en) Anna Mahler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons