Åpne hovedmenyen

Anna Qvisling

mor til Vidkun Quisling
(Omdirigert fra Anna Caroline Qvisling)
Anna Qvisling
Anna Qvisling.jpg
Anna Qvisling som ung kvinne
FødtAnna Caroline Bang
1. februar 1860
Grimstad
Død13. mai 1941 (81 år)
Ektefelle Jon Lauritz Qvisling
Far Jørgen Bang
Barn Vidkun Quisling, Jørgen Quisling
Nasjonalitet Norge

Anna Caroline Qvisling (født Bang 1. februar 1860 i Grimstad, død 13. mai 1941) var mor til Vidkun Quisling.

Hun var eldste datter til skipsreder Jørgen Bang (1829–1908) og Antonnette D. Bang f. Huseland (1830–1912). Hun var gift med prosten Jon Lauritz Qvisling (1844–1930). De traff hverandre da Jon Lauritz var lærer og Anna elev ved Dahlske skole i Grimstad. Han flyttet fra Grimstad i mai 1876 da Anna bare var 16 år, men de beholdt kontakt pr. brev. De giftet seg ti år senere, og bosatte seg på prestegården i Moland (Fyresdal).[1]

Jon Lauritz og Anna fikk fire barn: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. Man har ikke sikre kilder til hvordan forholdene var innad i Qvisling-familien, men historiker og Quisling-biograf Oddvar Høidal skriver at «mange som senere ble kjent med dem, har imidlertid hatt hatt inntrykk av at det var en harmonisk og vel sammensveiset familie».[2] Senere flyttet familien til Drammen, og så til Gjerpen utenfor Skien. På Gjerpen var Anna aktiv i det lokale organisasjonslivet som formann i Gjerpens sykepleieforening fra 1909 til begynnelsen av 1920-årene.[3]

Anna Qvisling døde fredelig i hjemmet sitt i Balders gate den 13. mai 1941, og ble begravet i Gjerpen 20 mai. Dette var under andre verdenskrig, og i tillegg til familie og slekt stilte Nasjonal Samling mannsterkt opp. NS-fører Vidkun Quisling var dypt beveget under begravelsen, og han hadde hatt et nært forhold til moren i alderdommen hennes. Quisling hadde vært under hardt press fra tyskerne for å bidra til aksemaktenes krigsinnsats med en egen norsk SS-avdeling, og Vidkun og Annas turer i Frognerparken skal ha vært en viktig avlastning. Morens død gjorde det harde presset fra Heinrich Himmler, SS og Reichskommissariat Norwegen vanskeligere å bære, og hele denne våren var Quisling dypt nedslått og «bar samme forpinte uttrykk i ansiktet som i maidagene 1940», i følge Hans Fredrik Dahl.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Dahl, Hans Fredrik (1991). En fører blir til. Aschehoug. s. 44-45. ISBN 8257409049. 
  2. ^ Høidal, Oddvar (1988). Quisling : en studie i landssvik. Universitetsforlaget. s. 12-13. ISBN 8200184013. 
  3. ^ Authen, Knut (1991). Gjerpen menighetspleie 100 år. Menighetspleien. s. 49. 
  4. ^ Dahl, Hans Fredrik (1992). Vidkun Quisling : En fører for fall. Aschehoug. s. 222. ISBN 8257409782.