Wikipedia

Andrew Furuseth

Andrew Furuseth (født 12. mars 1854, død 22. januar 1938) fra den tidligere kommunen Romedal i Hedmark[3] var sjømann og amerikansk fagforeningsleder.[4] Furuseth var aktiv i dannelsen av to store maritime fagforeninger: Sailor's Union of the Pacific og International Seamen's Union, og var leder for begge i flere tiår.

Andrew Furuseth
Født12. mars 1854[1]Rediger på Wikidata
Romedal
Død22. jan. 1938[2][1]Rediger på Wikidata (83 år)
San Francisco
BeskjeftigelseFagforeningsperson Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Andrew Furuseth på Commons

Furuseth var hovedansvarlig for gjennomføringen av fire reformer som endret arbeidsbetingelsene for amerikanske sjøfolk. To av dem, Maguire Act of 1895 og White Act of 1898 gjorde slutt på kroppslig avstraffelse og avskaffet fengselsstraff for å forlate et skip uten å mønstre av.

Furuseth er regnet som nøkkelpersonen bak planlegging og gjennomføring av Seamen's Act of 1915, av mange kalt «The Magna Carta of the Sea» og Jones Act of 1920 som gir rett til hyre til sjøfolk og også handler om bruken av utenlandske skip i innenlandsk handel.[5][6]

Familie og oppvekst

rediger

Furuseth ble født Anders Andreassen Nilsen,[7] som femte barn av Andreas og Marthe Nielsen. Familien hadde akkurat flyttet til en hytte i Furuset, som ligger i Åsbygda. Han tok etternavn etter sitt fødested som skikken var.

I 1855 flyttet familien til Damstuen i Åsbygda, (i den gang Romedal kommune), hvor den gamle Nilsen tok en dårlig betalt jobb som damarbeider. Fem barn til ble født, og familien hadde dårlig økonomi. Som åtteåring ble Furuseth sendt for å jobbe på en gård hos Jonas S. Schiøtz ved Østby, Romedal. Schiøtz sendte ham til en privat luthersk skole.

Den 2. juni 1870 flyttet Furuseth til Oslo (dengang Christiana). Han arbeidet som kontormedarbeider og forsøkte å komme inn på en militær skole. Selv om han ikke kom inn på skolen, lærte han engelsk, tysk, nederlandsk og fransk, som ikke bare skaffet ham jobb, men skulle også bli svært nyttig for ham senere i livet.

Karriere på sjøen

rediger
 
Furuseth startet sin karriere da han seilte med en bark ut fra Drammen, Buskerud.

Furuseth reiste til sjøs i 1873[8] og seilte under norsk, svensk, britisk og amerikansk flagg inntil han gikk på land i San Francisco, California i august 1880.[8] Han jobbet en periode i fiskerindustrien nær Portland, Oregon.

Coast Seaman's Union ble etablert mens Furuseth var til sjøs, men han ble med innen tre måneder etter etableringen den 3. juni 1885. Mindre enn to år etter, i januar 1887, ble han valgt inn i unionens øverste ledelse som kasserer. I 1889 reiste han til sjøs igjen, men ble gjenvalgt til stillingen som «union secretary» i 1891. Det var på denne tiden[9] den 29. juli 1891 at Furuseth fusjonerte Coast Seamen's Union med Steamship Sailor's Union for å etablere Sailor's Union of the Pacific, en fagforening som fremdeles eksisterer.[7] Med unntak av en to måneders periode da han mønstret på som fisker, var han leder for SUP til 1935.[8]

Mindre enn et år etter etableringen av ISU var Furuseth med på et møte i Chicago, Illinois hvor en føderasjon av maritime fagforeninger kalt «National Union of Seamen of America» ble etablert. I 1895 fusjonerte denne føderasjonen med American Federation of Labor og skiftet navn til "International Seamen's Union of America" eller (ISU). Furuseth ble valgt til ISUs president i 1897 og satt i denne stillingen til 1899. I 1908 ble han igjen valgt til ISUs president og satt i stillingen til 1938.[9]

Seamen's Act fra 1915

rediger
 
Andrew Furuseth (til venstre) med senator La Follette (i midten), og «muckraker» Lincoln Steffens, cirka 1915.

Det var på denne tiden at Furuseth presset på for å få til en lovendring som endte ut i Seamen's Act of 1915.[9] Loven ble gjerne kalt «Havets Magna Carta», og ble støttet i USAs senat av senator «Fightin' Bob» La Folette. Tiltaket var også betydelig støttet av landbruksminister William Bauchop Wilson.

Loven forbedret livet og arbeidsforholdene for sjøfolk i den amerikanske handelsflåten, spesielt på skip større enn 100 bruttotonn. Den forandret livet for amerikanske sjøfolk; blant annet ved at den:

  1. fjernet praksisen med fengsel for sjøfolk som deserterte
  2. reduserte straffen for ordrenekt
  3. regulerte sjøfolkenes arbeidstid både på sjøen og i havn
  4. etablerte et minimum for kvaliteten på skipets mat
  5. regulerte sjøfolkenes lønn
  6. fremsatte spesifikke krav til sikkerhet, spesielt tilgang til livbåter
  7. krevde at et minimumsantall av mannskapet ombord på et skip måtte være kvalifisert dekksoffiserer
  8. krevde at minimum 75 % av mannskapet ombord på et skip skulle forstå offiserenes språk

Senere i livet

rediger

I Furuseths tid som president for ISU var det en turbulent tid i amerikansk shipping-industri. Fagforeningene i ISU møtte "continual changeover in the makeup and leadership,"[5] som omfatter de historiske periodene Great Depression og den første verdenskrig. Enkelte perioder var gode, som f.eks. var det en shipping-boom under den første verdenskrig da ISU hadde mer enn 115,000 betalende medlemmer.[5]

Streiken i 1919 var en stor suksess for Furuseth som resulterte i tidenes høyeste hyrer for deep sea-seilere. Imidlertid fulgte feiltrinn like etterpå. Da shipping-boomen endte, sank medlemstallet i ISU til bare 50.000 betalende medlemmer.[5] Etter en runde med kontraktforhandlinger, gikk ISU til streik ved alle havner den 1. mai 1921. Streiken varte bare to måneder, var mislykket, og resulterte i en 25 % reduksjon i hyrene.[5]

ISU led også et stort tap da Sailors' Union of the Pacific (SUP) gikk ut i 1934. Furuseth hevdet at "radikale" fra Industrial Workers of the World hadde infiltrert SUP,[5] og krevde at de avsluttet samarbeidet med Maritime Federation. SUP avslo og ble dermed kastet ut av ISU.

I 1934 var Furuseth involvert i San Franciscos longshoremen's strike.[5] Furuseth hadde bodd i San Franciscos Embarcadero-distrikt i 40 år, og var bekymret for at streiken kunne føre til tilsvarende vold som under de foregående Auto-Lite- og Minneapolis Teamsters-streikene. Han gjorde et forgjeves forsøk på å megle, og argumenterte slik: «Med hell og rettferdighet kan vi avslutte denne streiken innen 24 timer uten tap av blod. Men la oss komme sammen mens det ennå er tid. Mistillit mellom ulike grupper er det eneste som nå står i veien for seier.»[10] Streiken førte til at arbeiderne i havnene på USAs vestkyst fikk en fagforening.

Furuseth døde den 22. januar 1938. Han ble gravlagt for statens regning; begravelsen ble betalt av USAs arbeidsdepartement. Han var den første fagforeningsleder i USA som ble hedret på denne måten.[8] Det ble holdt en seremoni med syttien kistebærere på vegne av den amerikanske arbeidsministeren, ni medlemmer fra Representantenes hus, syv senatorer, to høyesterettsdommere, og en representant fra Norge.[3][8] Minnetalen ble holdt av senator Robert La Follette, som hadde vært Furuseths venn gjennom hele hans liv.[11]

Furuseth ble kremert og asken spredd den 21. mars 1938 ombord på SS Schoharoe i Atlanterhavet.

Et monument som æret Furuseth ble satt opp ved San Francisco Embarcadero 1. september 1942. Det ble senere flyttet for å gjøre plass til en motorvei.

Trivia

rediger
  • Furuseth hadde medlemsnummer 11 i SUP.[8]

Minnesmerker

rediger
  • Sailor's Union of the Pacific etablerte Andrew Furuseth School of Seamanship.[12]
  • Et minnesmerke over Furuseth har blitt reist nær hans fødested i Åsbygda i Romedal.[13][14]
  • Forfatteren Ingeborg Refling Hagen har skrevet skuespillet Vi løfter de lenkede hendene våre (1972) til minne om Furuseth
  • Det er et monument til Furuseth på utsiden av Sailors Union of the Pacific Hall i San Francisco, California.[13] Det bærer en inskripsjon med det som i USA kalles «The Furuseth Credo»: "You can put me in jail. But you cannot give me narrower quarters than as a seaman I have always had. You cannot give me coarser food than I have always eaten. You cannot make me lonlier than I have always been."[8] Minnesmerket ble opprinnelig oppført et annet sted, men ble senere flyttet.
  • I National Portrait Gallery i Washington, D.C. finnes det en byste av Furuseth.[13]
  • Frihetsskipet SS Andrew Furuseth ble oppkalt etter Furuseth.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kh1102, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 110615396[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «About Andrew Furuseth». .ljsvendsen.com. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 18. mars 2007. 
  4. ^ «Fotografi av Andrew Furuseth». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 22. oktober 2021. 
  5. ^ a b c d e f g «SIU & Maritime History». SIU History. Arkivert fra originalen 24. februar 2007. Besøkt 17. mars 2007. 
  6. ^ «American Merchant Marine Timeline, 1789 - 2005». columbia.edu. Arkivert fra originalen 9. juni 2007. Besøkt 29. mars 2007. 
  7. ^ a b «Andrew Furuseth». jrank.org. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 18. mars 2007. 
  8. ^ a b c d e f g «Andrew Furuseth Special Edition» (PDF). West Coast Sailors, March 12 2004. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2007. Besøkt 21. mars 2007. 
  9. ^ a b c «Andrew Furuseth». Norwegian American Hall of Fame. Arkivert fra originalen 16. februar 2007. Besøkt 16. mars 2007. 
  10. ^ «Boards for Clubs». Time Magazine. Arkivert fra originalen 25. november 2010. Besøkt 28. mars 2007. 
  11. ^ «Progressives at Madison». Time. 9. mai 1938. Arkivert fra originalen 17. oktober 2012. Besøkt 27. mai 2007. 
  12. ^ «Welfare Notes - September 2002». SUP website. Arkivert fra originalen 24. september 2006. Besøkt 16. mars 2007. 
  13. ^ a b c «Labor Landmarks "F"». laborheritage.org. Arkivert fra originalen 9. februar 2007. Besøkt 18. mars 2007. 
  14. ^ «Andrew Furuseth - sjøens Abraham Lincoln». www.stange-historielag.no. Arkivert fra originalen 13. september 2005. Besøkt 25. august 2008. 

Litteratur

rediger
  • William Martin Camp, San Francisco: Port of Gold Doubleday 1947
  • Symposium on Andrew Furuseth. New Bedford, Massachusetts, 1948. 233 p.
  • Bergmann, Leola M. (1950), Americans from Norway, Philadelphia, ss. 226—228, arkivert fra originalen on 2007-08-05, https://web.archive.org/web/20070805231010/http://www.naha.stolaf.edu/pubs/nas/volume24/vol24_8.html#r19, besøkt 2007-06-13 .
  • Gjerset, Knut (1933), Norwegian Sailors in American Waters: A Study in the History of Maritime Activity on the Eastern Seaboard, Northfield, Minnesota .
  • Kyne, Peter B. (December), «Saint Andrew the Sailor; the Most Unforgettable Character I Ever Met», Reader's Digest 35 (9): 14 .
  • Ljone, Oddim (February), «Sjøens Abraham Lincoln (Abraham Lincoln of the Sea)», Nordmanns-Forbundet 47 (25): 27 .
  • Rygg, A.N. (June), «Andrew Furuseth», American-Scandinavian Review 26 (125): 153 .
  • Rygg, A.N. (24. juni 1948), «Andrew Furuseth», Nordisk tidende .
  • Weintraub, Hyman (1959), Andrew Furuseth: Emancipator of the Seamen .
  • Gibson, E. Kay (2006), Brutality on Trial: Hellfire Pedersen, Fighting Hansen, And the Seaman's Act of 1915, University Press of Florida, ss. 225, ISBN 0813029910 .

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrew_Furuseth&oldid=23462386»