André Citroën

André-Gustave Citroën (uttalt: [ɑ̃dʁe ɡystav sitʁɔɛn]; født 5. februar 1878, død 3. juli 1935) var en fransk industrimann og frimurer.[5][6][7] Han huskes først og fremst for bilen Citroën, som er oppkalt etter ham, men også for sin anvendelse av dobbelt spiralformet tannhjul.

André Citroën
André Citroën 1932.jpg
Født5. feb. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
9. arrondissementRediger på Wikidata
Død3. juli 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gründer, industrieier, ingeniørRediger på Wikidata
Embete
  • President (Chambre syndicale de l'automobile et des industries)
  • organisasjonsgrunnlegger (Citroën, 1919–)
  • president (Citroën, 1919–1935) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Condorcet, Lycée Louis-le-Grand, École polytechniqueRediger på Wikidata
Ektefelle Georgina BingenRediger på Wikidata
Far Lévie CitroenRediger på Wikidata
Mor Amalia KleinmannRediger på Wikidata
Søsken Fernande CitroënRediger på Wikidata
Barn Bernard Citroën, Jacqueline CitroënRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du MontparnasseRediger på Wikidata
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen (1931)Rediger på Wikidata
Signatur
André Citroëns signatur

Liv og karriereRediger

André-Gustave ble født i Paris i 1878. Han var det femte og siste barn av sine jødiske foreldre: diamanthandler Levie Citroen fra Nederland, og Masza Amelia Kleinman fra Warszawa, Polen. Han var fetter av den britiske filosofen Sir A. J. Ayer (den eneste sønn til hans tante Reine).

Citroen-familien flyttet til Paris fra Warszawa i 1873. Ved ankomst der ble et trema lagt til navnet, visstnok av en av Andrés lærere. Han endret Citroen til Citroën. Navnet Citroen oppsto da en bestefar, som hadde vært en grønnsakhandler og selger av tropisk frukt, tok Limoenman som etternavn, bokstavelig talt «Sitronmann». Hans sønn foretrakk isteden Citroen, nederlandsk for "sitron", og endret navnet sitt.

Hans far begikk selvmord da André var seks år gammel. Dette antas å henge sammen med en konkurs, etter et feilslått bedriftseventyr i en diamantgruve i Sør-Afrika.

Det er kjent at unge André var inspirert av bøkene til Jules Verne, og at han hadde sett byggingen av Eiffeltårnet for Verdensutstillingen i Paris 1889, noe som gjorde at han bestemte seg for å bli ingeniør.

André ble utdannet ved École polytechnique i 1900. I løpet av hans besøk til Polen, sin nylig avdøde mors fødeland, så han en snekker arbeide med et sett tannhjul med en «fiskebeinstruktur». Disse girene var mindre støyende, og mer effektive. Citroën kjøpte patentene billig, og de førte til oppfinnelsen som er kreditert Citroën, nemlig spissformede tannhjul. Oppfinnelsen er også kjent for å være inspirasjonen bak Citroëns logo.

I 1906 ble han ansatt som direktør for bilfabrikken Mors (bil), et selskap hvor han ble svært vellykket.

Under første verdenskrig var han ansvarlig for masseproduksjon av våpen. Citroën fikk et internasjonalt renommé under krigen, som den ledende produksjonseksperten i Frankrike. Hans virksomhet var omfattende i forbindelse med Renault-fabrikken, som produserte ammunisjon under krigen, og hadde 35 000 ansatte.

På midten av 1919 var Citroën en av direktørene i Societe Francaise Doble Paris, som bygde dampkjøretøyer i Frankrike. Andre kjente personer i bedriften var Paul Sicault fra Renault Co., M. Mery fra Turcat-Mery Co., og bilkonstruktøren Louis Delage. Prosjektet med å utvikle en rekke dampkjøretøy feilet, så Citroën vendte seg til andre prosjekter.

Citroën grunnla Citroën Automobile Company i 1919, og ledet selskapet til å bli den fjerde største bilprodusent i verden tidlig på 1930-tallet (spesielt 1932).

Kostnadene for å utvikle den forhjulsdrevne modellen Traction Avant, som ironisk nok skulle forbedre salget for selskapet, førte til dets konkurs i 1934. Det ble tatt over av dens viktigste kreditor, Michelin, som hadde levert bilenes dekk.

Han døde av magekreft i Paris i 1935, og ble gravlagt i Cimetière du Montparnasse. Begravelsen ble ledet av sjefsrabbien i Paris.

Senere anerkjennelseRediger

Den 9. oktober 1958, under Paris Motor Show, ble Quai de Javel omdøpt til «Quai André-Citroën», i anerkjennelse av den forandring som Citroën hadde tilført byens 15. arrondissement. To generasjoner tidligere var området preget av grønnsakhandel, men det hadde senere blitt valgt av Citroën som stedet for Europas første anlegg for masseproduksjon av biler.[8] Dette var det andre kjente navnet på gaten, som i 1843 også hadde blitt døpt "Quai de Javel,". Dette andre navnet var en anerkjennelse av en kjemisk fabrikk, som hadde blitt satt opp for å produsere en rekke industrielle syrer, og som senere hadde det kjente, selvtitulerte «Eau de Javel» (blekemiddel) blant sine produkter.[8]

I 1992 ble Parc André Citroën, en offentlig park i Paris, oppkalt etter ham. Den ble anlagt på tuftene av den tidligere bilfabrikken til Citroën,[9] som ble drevet til slutten av 1970-tallet, og som hadde blitt revet i løpet av en åtte-års periode, mellom 1976 og 1984.

I 1998 ble André-Citroën innlemmet i Automotive Hall of Fame i Dearborn, Michigan.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre-Gustave Citroen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Gustave-Citroen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=andre;n=citroen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID citroenandr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dictionnaire universel de la Franc-Maçonnerie (Monique Cara, Jean-Marc Cara and Marc de Jode, Larousse ed., 2011)
  6. ^ LE METRO VIRTUEL - Page 282 (Thierry Van de Leur, PARISIS CODE 5 ed., 2012)
  7. ^ André Citroën - page 92 (Jacques Wolgensinger, Flamarion ed., 1991)
  8. ^ a b «Automobilia». Toutes les voitures françaises 1959 (salon Paris Oct 1958). Paris: Histoire & collections. Nr. 21: Page 27. 2002. 
  9. ^ Pringle-Harris, Ann (2. november 1997). «The 15th, a World of Its Own». The New York Times. 
  10. ^ «André Citroën». Hall of Fame Inductees. Automotive Hall of Fame. 1998. Arkivert fra originalen 16. mars 2016. Besøkt 4. mars 2016.  Arkivert 16. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger