Wikipedia

Ana Blandiana

rumensk skribent og poet

Ana Blandiana (født Otilia Valeria Coman, 25. mars 1942 i Timișoara) er en rumensk dikter og borgerrettighetsforkjemper. Hun tok sitt forfatternavn etter landsbyen Blandiana, som er i nærheten av Vințu de Jos i fylket Alba, hennes mors landsby.

Ana Blandiana
FødtOtilia Valeria Coman
25. mars 1942Rediger på Wikidata (82 år)
Timișoara
BeskjeftigelseLyriker,[1] skribent, journalist, essayist, barnebokforfatter, oversetter[2]
Utdannet vedBabeș-Bolyai-universitetet
EktefelleRomulus Rusan (1960–2016)
NasjonalitetRomania[3]
SpråkRumensk, amerikansk-engelsk, engelsk[4]
Medlem avDet rumenske akademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Æresborger av Timișoara (2000)
Herder-prisen (1982)
Vilencia internasjonale litteraturpris
Æreslegionen
Golden Wreath (2019)
Storkors av Den nasjonale fortjenstorden
Giuseppe Acerbi literary prize
Ordinul Național „Serviciul Credincios” în grad de mare cruce (2008)
PseudonymAna Blandiana
Debuterte1952
Aktive år1952–
Ana Blandiana på Commons

Biografi rediger

Ana Blandiana er eldste datter av presten Gheorghe Coman (1915–1964) og Otilia (født Deac), som var regnskapsfører. Faren tilbrakte flere år i fengsel som politisk fange, og døde i en trafikkulykke få uker etter at han ble løslatt i et generelt amnesti. Blandiana har en søster, Geta (født i 1947). Blandiana gikk på skole i Oradea fram til 1959. Fra 1962 til 1967 studerte hun filologi ved Universitetet i Cluj.[5]

I 1959 debuterte hun i tidsskriftet Tribuna i Cluj med diktet Originalitate («Originalitet») hvor hun for første gang signerte med pseudonymet Ana Blandiana. Året etter giftet hun seg med forfatteren Romulus Rusan. I 1963, fire år etter at hun fikk publiseringsforbud forbud på grunn av hennes fars status som politisk fange, ble hun igjen utgitt i tidsskriftet Contemporanul. Hun utga sin første diktsamling i 1964, Persoana întâia plural (Første person flertall), med et forord av litteraturkritikeren Nicolae Manolescu. Blandiana ble kjent for det store lesepublikumet med Calcâiul vulnerabil («Den sårbare hælen») som utkom i 1966, og hun deltok samme år på Den internasjonale dikttevlingen i Lahtis i Finland.[6]

Året etter flyttet hun til București og ble ansatt som redaktør for tidsskriftet Viața Studențească. I årene 1967—1970 hadde hun en månedlig rubrikk i tidsskriftet Amfiteatru om unge, døde diktere. I juni-juli reiste hun til Tsjekkoslovakia sammen med Romulus Rusan, som ble invitert av den tsjekkiske regjeringen til å skrive en bok om Prahavåren. Hun hadde to fjernsynssendte diktlesninger i 1969 sammen med regissøren Andrei Șerban og skuespillerne Irina Petrescu, Mariana Mihuț og Florian Pittiș. Hun utga også diktsamlingen A treia taină («Den tredje hemmelighet») og fikk Den rumenske forfatterforeningens poesipris.

I 1970 utga hun essaysamlingen Calitatea de martor («Egenskapen av å være vitne») og diktsamlingen Cincizeci de poeme («Femti dikt»). Hun fikk også Den rumenske akademis pris.

I tidsrommet desember 1973 — mai 1974 deltok hun på et internasjonalt forfatterprogram ved University of Iowa i USA sammen med sin ektemann, Romulus Rusan. De reiste med Greyhoundbuss rundt omkring i USA, noe som Rusan kom til å beskrive i sin bok America ogarului cenușiu («Den grå myndes Amerika»). Blandiana lagde en kortfilm på 25 minutter for Kongressens bibliotek med egne dikt som hun leste opp.

I tidsrommet 1974—1988 hadde hun en ukentlig rubrikk kalt «Atlas», i litteraturtidsskriftet România literară. Hun ble tvunget til å si opp stillingen i tidsskriftet Amfiteatru og jobbet deretter som bibliotekar ved Kunstakademiet i București. I 1976 kom essaysamlingen Eu scriu, tu scrii, el, ea scrie («Jeg skriver, du skriver, han, hun skriver»). Samme år ble hennes verker for første gang trykt, i fransk oversettelse, i Anthologie du Club des Poètes. I 1978 deltok hun på Den første internasjonale poesifestivalen i Paris.

Som følge av jordskjelvet den 4. mars 1977 ble boligen deres i București ubeboelig, og fra da av bodde hun for det meste i en landsby på Donausletten. Somnul din somn («Søvnen i søvnen»), også dikt, kom ut. Deretter Cele patru anotimpuri («De fire årstider), prosa.

I 1980 utga hun Întâmplări din grădina mea («Hendelser fra min hage») med barnedikt, og fikk den rumenske forfatterforeningens barnelitteraturpris. Året etter kom diktsamlingen Ochiul de greier (Gresshopperøyet), og plateselskapet Electrecord utga ei plate der Ana Blandiana leste 28 av sine egne dikt. I 1982 kom Poeme—Poems som tittelen antyder er en tospråklig utgave hvor hennes dikt var blitt oversatt til engelsk av Dan Duțescu.

Sammen med Romulus Rusan reiste hun i tre måneder i Egypt, Israel, Hellas og Italia. Romulus Rusans boken O călătorie spre marea interioară («En reise til innhavet») dokumenterer reisen. Hennes prosaboka Proiecte de trecut («Fortidsprosjekter») kom ut også ut. Denne har også utkommet i et utvalg på norsk i Gyldendals Vita-serie i 1995, oversatt fra rumensk av Tor Fotland, under tittelen Kopi av et mareritt.

I 1983 utga hun Ora de nisip («Sandtimen»), en antologiutgave, samt 31 nye dikt. Året etter utga hun essaysamlingen Coridoare de oglinzi («Speilkorridorer»).

I midten av 1980-årene, med fare for represalier fra kommunistregimet, begynte Blandiana å skrive protestdikt som svar på de stadig vanskeligere forholdene under diktaturet. I 1984 ble Blandianas dikt Totul («Alt») utgitt i tidsskriftet Amfiteatru. Diktets kritiske natur førte til at den utgaven av Amfiteatru ble trukket tilbake kun få timer etter at den var blitt lagt ut for salg, og noen redaksjonsmedarbeidere ble forflyttet til andre publikasjoner.[7] Diktet ble allikevel publisert i vesteuropeiske media og hadde også for en tid skjult sirkulasjon i den rumenske undergrunnen.[8]

I 1985 ga hun ut diktsamlingen Stea de pradă («Paradestjerne»), og i 1986 ble hun invitert til London for diktlesninger, men myndighetene nekter henne utreisen, så hun måtte sende et opptak på kassett i stedet. I 1987 ga hun ut boken Orașe de silabe («By av stavelser») bestående av reisenotater, hvor hun skrev om de land og byer hun hadde besøkt. Samme året ble hun oversatt til russisk, Stihotvorenia, rasskazî, asse. Selv om Romanias sikkerhetspoliti Securitate anså henne som dissident i 1989 ble hennes diktantologi Biblioteca pentru toți («Bibliotek for alle») utgitt. I barnediktsamlingen Întâmplări de pe strada mea («Hendelser fra min gate») parodierer hun Ceaușescu som hannkatten Arpagic. Det førte til at hun fikk publiseringsforbud, og bøkene hennes ble fjernet fra bibliotek og bokhandlere.

Etter den rumenske revolusjonen av 1989 gikk Ana Blandiana inn i politikken. Hennes litterære aktivitet kom i bakgrunnen, skjønt hun utga Arhitectura valurilor («Bølgenes arkitektur», 1990), 100 de poeme (100 dikt, 1991), og Sertarul cu aplauze («Håndklappskuffen», prosa, 1992). Den rumenske PEN-klubben ble opprettet i 1990, og Ana Blandiana ble valgt som dens første president.[5]

Blandianas internasjonale gjennombrudd var et faktum med oversettelser på 16 språk, blant annet: A Megálmodott, fortellinger, oversatt til ungarsk ved Lendvay Eva; The Hour of Sand, utvalgte dikt, oversatt til engelsk ved Peter Jay og Anca Cristofovici; Ngôi sao sân môi, dikt, oversatt til vietnamesisk ved Tuyen Tâp Tho; En kyrka full av fjärilar, dikt, oversatt til svensk ved Jon Milos; Kanskje noen drømmer meg, dikt, oversatt til norsk ved Wera Sæther og Ioan Valeanu.[9]

I 2000 ga hun ut diktsamlingen Soarele de apoi («Solen etter døden») og essaysamlingen Ghicitul în mulțimi («Mengdespådom»).[10]

I 2010 ga hun ut diktsamlingen Patria mea A4 («Mitt fedreland A4»).[7]

I 2016 ga hun ut diktsamlingen Orologiul fără ore («Det stundløse uret»).[11]

I 2018 ga hun ut În bibliotecă («I biblioteket») ogVariațiuni pe o temă dată («Variasjoner på et gitt tema»).[12][13]

Medlemskap og æresbevisninger rediger

Hun er medlem av «Stephane Mallarmé»-poesiakademiet (siden1997) og Verdenspoesiakademiet. Hun er den første rumenske forfatteren som er blitt medlem av Det europeiske poesiakademiet (siden mars 1999).[14] I oktober 2009 ble hun tildelt Æreslegionens ridderklasse.[15] I 2016 fikk hun et æresdoktorat av Universitetet i Cluj.[16] Samme år ble hun tildelt prisen European Poet of Freedom i Gdansk for Patria mea A4.[17]

Priser[14] rediger

  • București forfatterforeningens prosapris (1980)
  • Den rumenske akademis «Mihai Eminescu»-pris (1970)
  • «Gottfried von Herder»-prisen (1982, Wien)
  • Romanias nasjonale poesipris (1997)
  • «Luceafărul»-prisen (1998)
  • Den rumenske forfatterforeningens Barnelitteraturpris (1998)
  • Premiul "Opera Omnia" (2001)
  • Den internasjonale «Vilenica» (2002)
  • «Poesis»-prisen (2003)
  • Den internasjonale «Giuseppe Acerbi»-prisen
  • Dnn internasjonale «Camaiore»-prisen (Italia)
  • Den internasjonale «Lucian Blaga»-prisen (2007)

Referanser rediger

  1. ^ Dictionary of Women Worldwide: 25,000 Women Through the Ages (engelsk). Detroit: Gale. 2006. ISBN 978-0-7876-7585-1. OCLC 1055216794. OL 8147105M. Wikidata Q105802405. 
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20020102071, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 14. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20020102071, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ a b «Ana Blandiana - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  6. ^ Ioana Bot (april 2016). «Ana Blandiana – Doctor Honoris Causa al Universitãții Babeș-Bolyai» (PDF). Steaua. Besøkt 29. desember 2016. 
  7. ^ a b «INTERVIURI CU SCRIITORI. Ana Blandiana: „Îl parodiasem pe Ceaușescu travestindu-l în Motanul Arpagic”». Evz.ro (rumensk). Besøkt 29. desember 2016. 
  8. ^ «Totul» – A poem by the former dissident writer – Ana Blandiana Arkivert 15. januar 2008 hos Wayback Machine. – i rumensk original og engelsk oversettelse
  9. ^ Kanskje noen drømmer meg. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  10. ^ «Aplauze pentru Ana Blandiana - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  11. ^ «Alb pe alb - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
  12. ^ «Ana Blandiana lanseaza volumulul de poeme Variațiuni pe o temă dată, la Timisoara - Cultura - HotNews.ro». www.hotnews.ro (rumensk). 26. mars 2019. Besøkt 31. januar 2020. 
  13. ^ Arsenie, Dan (28. januar 2020). «Patru poeți români contemporani ale căror cărți trebuie să le ai în bibliotecă». Great News (rumensk). Besøkt 31. januar 2020. 
  14. ^ a b «Poeta Ana Blandiana împlinește duminică 70 de ani (biografie) – AGERPRES». www.agerpres.ro. Besøkt 29. desember 2016. 
  15. ^ ZIUAVECHE.RO, Redactia. «Ana Blandiana, la a 70 a aniversare». Ziua Veche. Besøkt 29. desember 2016. 
  16. ^ «Ana Blandiana a primit titlul de DHC al UBB; în discursul ei a vorbit despre pericolul dezintegrării Europei – AGERPRES». www.agerpres.ro. Besøkt 29. desember 2016. 
  17. ^ «Ana Blandiana, poetul european al libertăţii - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ana_Blandiana&oldid=22793418»