Amin Maalouf

Amin Maalouf
Amin Maalouf.jpg
Født25. februar 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
BeirutRediger på Wikidata
Utdannet ved Collège Notre Dame de Jamhour, Université Saint-JosephRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, journalist
Nasjonalitet LibanonRediger på Wikidata
MorsmålArabisk
SpråkFransk
Medlem av Académie française (2011–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1999)[6], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Goncourt-prisen (1993), Premis Internacionals Terenci Moix (2005), Fyrsten av Asturias' pris for litteratur (2010), Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999), storbånd av Sedertreordenen (2013)[7], Prix de l'amitié franco-arabe (1986), Prix Maison de la Presse (1988), æresdoktor ved Université catholique de Louvain, kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[8], Premio Nonino (1998), offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2014)[9], ridder av første klasse av Finlands løves ordenRediger på Wikidata
SjangerRomaner, historie
Viktige verkLe Rocher de Tanios

Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 25. februar 1949 i Beirut i Libanon) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[10] Han har levd i Frankrike siden 1976.[11] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[12]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.

ForfatterRediger

Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[13]

For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.[14]

Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturwr i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.

Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.[15]

BibliografiRediger

Romaner
  • Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
  • Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
  • Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
  • Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
  • Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
  • Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
  • Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
  • Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)
Sakprosa
  • Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
  • Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
  • Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
  • Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
  • Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
Operalibretti

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Amin Maalouf, maalouf-amin
  2. ^ NooSFere, 9. okt. 2017, Amin MAALOUF, -44526
  3. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Amin Maalouf, 25234
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Amin Maalouf, 1230357
  5. ^ http://www.persee.fr/authority/63363, 4. jan. 2019
  6. ^ Journal Officiel de la République Française, 10480, 161, https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000577164, 14. jul. 1999, 20. mai 2019, PREX9903628D
  7. ^ https://www.lorientlejour.com/article/841317/limmortel-amine-maalouf-grand-cordon-de-lordre-du-cedre.html, 20. mai 2019
  8. ^ Journal Officiel de la République Française, 8034, 112, https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000028933511, 15. mai 2014, 20. mai 2019, PREX1409874D
  9. ^ Journal de Monaco, 2659, https://journaldemonaco.gouv.mc/Journaux/2014/Journal-8200/Ordonnance-Souveraine-n-5.048-du-18-novembre-2014-portant-promotions-ou-nominations-dans-l-Ordre-du-Merite-Culturel, 21. nov. 2014, 20. mai 2019, 8200
  10. ^ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014. 
  12. ^ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
  13. ^ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
  14. ^ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
  15. ^ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.

Eksterne lenkerRediger