Kaija Saariaho

Kaija Saariaho
Saariaho cropped - 1.jpg
FødtKaija Anneli Laakkonen
14. oktober 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
HelsingforsRediger på Wikidata
Ektefelle Jean-Baptiste BarrièreRediger på Wikidata
Utdannet ved Sibelius-akademietRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Léonie Sonnings musikkpris (2011), Schockprisen i musikk (2001), Pro Finlandia (2005), Polar Music Prize (2013), Grawemeyer Award (2003), Wihuri Sibelius-prisen (2009), BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2017), æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (2015)[5], Stoeger Prize (2000)[6], Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Grawemeyer Award for Music Composition (2003), Finnish Music Hall of Fame (2019)[7][8]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera
Nettstedhttp://saariaho.org
IMDbIMDb
Notable verk
Orion, Émilie, L'amour de loin, Adriana Mater

Kaija Anneli Saariaho (født Laakkonen, født 14. oktober 1952 i Helsingfors) er en finsk komponist bosatt i Paris.

Liv og verkRediger

Kaija Saariaho studerte med avantgardisten Paavo Heininen ved Sibelius-akademiet i Helsingfors. Sammen med Magnus Lindberg og andre stiftet hun gruppen Open Ears. Deretter fortsatte hun utdannelsen, nå med Brian Ferneyhough og Klaus Huber i Freiburg im Breisgau. Hun deltok i Darmstädter Ferienkurse og studerte fra 1982 computerstøttet komposisjon og arbeid med lydbånd og live-elektronikk ved IRCAM.

På denne tiden kom komposisjoner som Verblendungen (1984), et vekselspill mellom orkester og lydbånd, dessuten også Du Cristal (1989) og …à la Fumée (1990), i de sistnevnte tok un i bruk live-elektronikk. Under innflytelse av spektralmusikk-komponistene Gérard Grisey og Tristan Murail utviklet Saariaho en stil preget av langt utholdte basstoner og mikrotonale intervaller. Hennes mest kjente verk, Graal théâtre for fioliner og orkester (1994–97), er skrevet i denne stilen.

Saariahos verk ble oppført ved internasjonale festivaler i London (1989), Jakarta (1989), Paris (1989, 1991) og Wien (1993). I 1999 framførte New York Philharmonic Orchestra under ledelse av Kurt Masur hennes komposisjon Oltra mar for kor og orkester.

Ved Festspillene i Salzburg år 2000 dirigerte Kent Nagano under en vellykket oppføring av hennes første opera, L’Amour de loin. Amin Maalouf skrev librettoen på basis av trobadoren Jaufre Rudels vida. I 2006 ble operaen Adriana Mater uroppført ved Opéra Bastille i Paris og i Lyon 2010 Émilie, også den med libretto av Amin Maalouf. Kazushi Ono dirigerte.

UtmerkelserRediger

Viktige verkRediger

  • Verblendungen (1984; orkester)
  • Nymphéa (1987; strykekvartet, elektronika)
  • Petals (1988; cello, elektronika)
  • Du cristal... (1989; orkester, live-elektronikk)
  • ...à la Fumée (1990; solo altfløyte og cello, orkester)
  • Graal théâtre (1994; fiolin, orkester)
  • L’amour de loin (2000; opera)
  • Orion (2002; orchestra)
  • Adriana Mater (2005; opera)
  • La Passion de Simone (2006; oratorium/opera)
  • Notes on Light (2007; cellokonsert)
  • Terra Memoria (2007; strykekvartett)
  • Laterna Magica, 2008
  • Émilie (2010; opera)

InnspillingerRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger