Wikipedia

Alternativ til Vold

behandlings- og kompetansesenter
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er et norsk behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. Organisasjonen ble startet i 1987, og er den eldste på sitt område i Europa. ATV er organisert som en frittstående stiftelse og virksomheten finansieres i hovedsak gjennom statlige og kommunale tilskudd. Per 2022 har ATV 92 ansatte, særlig psykologer og familieterapeuter. ATV ledes av direktør Marius Råkil.

Virksomhet rediger

Alternativ til Vold har tre virksomhetsområder:

  • Drive behandlingstilbud som retter seg til utøvere av, og utsatte for vold i nære relasjoner, både voksne og barn (Noen kontorer arbeider også med ungdommer som har aggresjons- og voldsproblemer).
  • Kunnskapsutvikling (knyttet til løpende klinikk, forskning og metodeutviklingsprosjekter)
  • Kunnskapsformidling/ utadrettet virksomhet

ATV har gjennom sitt faglige arbeid i snart 30 år bidratt til utviklingen av samfunnets forståelse av vold i familien som et samfunnsproblem. Med et samfunnsproblem følger det et samfunnsansvar. ATV har tatt sin del av dette samfunnsansvaret gjennom aktiv deltagelse i samfunnsdebatten, gjennom drift av behandlingstilbud og gjennom kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. ATV har siden starten også forsøkt å bidra til utviklingen av et folkehelseperspektiv på vold i nære relasjoner.

ATV har, per 1.1.2018, 13 regionkontorer i Norge: ATV Oslo, ATV Asker og Bærum, ATV Drammen, ATV Telemark, ATV Vestfold, ATV Arendal, ATV Stavanger, ATV Kristiansand, ATV Tromsø, ATV Bodø, ATV Follo, ATV Nedre Romerike, og ATV Bergen.

ATV Åland (Finland), ATV Täby (Sverige), ATV Nacka, ATV Jönköping, ATV Kalmar (Sverige), ATV Island og ATV Roskilde (Danmark) drives og finansieres av lokale helse-, sosial- og likestillingsmyndigheter, i et forpliktende faglig samarbeid med ATV i Norge.

Historie rediger

Alternativ til Vold (ATV) ble startet i 1987 som det første behandlingssenteret i Europa for menn som utøver vold. Ideen til ATV kom fra kriminolog Kristin Skjørten og behandlingstilbudet ble startet og bygget opp av psykologene Per Isdal og Per A. Nørbech. Frem til januar 1992 var ATV definert som et forsøksprosjekt med midler fra Barne- og familiedepartementet og Oslo kommune. Organisasjonsmessig gikk Alternativ til Vold 8. februar 1994 over fra å være et frittstående prosjekt til å være en privat stiftelse. ATV er hovedsakelig offentlig finansiert.

Siden starten har arbeidet med mannlige utøvere av vold vært organisasjonens hovedområde. I 1995 begynte ATV å utvide behandlingstilbudet, i første omgang med et tilbud til kvinner med volds- og aggresjonsproblemer. I 1999 ble det startet opp tilbud til ungdom med voldsproblemer og kvinner utsatt for vold av sin partner (finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering). I 2001 gjorde midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening det mulig å starte er prosjekt for barn som lever med vold i familien. Prosjektet «Barn som er vitne til vold i familien» ble avsluttet 31. desember 2003.

Virksomheten har siden 2001 år utviklet seg fra å være et kompetansesenter for menn med volds- og aggresjonsproblemer i forhold til sine kvinnelige samlivspartnere til å bli et senter som arbeider med å utvikle en helhetlig kunnskap om voldens innvirkning på voldsutsatte familier. Denne kunnskapen ligger til grunn for utvikling av behandlingstilbud til utøvere, utsatte og barn som lever med vold i familien.

Behandlingstilbud rediger

ATV tilbyr behandling i Oslo, Drammen, Asker, Bærum, Kristiansand, Arendal, Grimstad, Froland, Vegårshei, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Tromsø, Bodø, Enebakk, Nordre Follo, Nesodden, Vestby, Ås, Frogn, Bergen, Os, Stavanger, Sandnes, Strand (Rogaland), Sola, Randaberg, Finnøy, Rennesøy samt i fylkene Telemark og Vestfold.

Forskning og kunnskapsutvikling rediger

Forskningen ved ATV har som hovedmål å øke kunnskap om voldsutøveren og de som er utsatte for vold, samt effektforskning som forsøker å kartlegge i hvilken grad og under hvilke vilkår psykologisk behandling virker på denne klientgruppen.

ATV har siden 2004 inngått i et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I perioden 2005– 2008 ble det gjennomført et forskningsprosjekt som undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i barndom/ungdom og senere bruk av vold mot partner på grunnlag av et utvalg voldsutøvende klienter ved ATV.

Prosjekter rediger

ATV har arbeidet med en rekke prosjekter, blant annet

  • "Voldspregede barn i fosterhjem" (Et pågående prosjekt - 2018).
  • "Si det videre" - en modell for å gjennomføre informasjonssamtaler med barn som lever med vold
  • "Si det som det er!" - undervisning i skolen om familievold
  • "Å legge voldsoppveksten bak seg"
  • "Rødt kort - Forebyggende tiltak mot kjærestevold"
  • "Dialog grupper om vold - Forebyggende arbeid i asylmottak"
  • «Familievold og omsorg: Foreldreprosjektet»
  • «Fra kriger til bærer av håp»
  • "Bryt voldsarven - Foreldreforberedelser mot vold"
  • «Rus og vold»
  • «Barn som lever med vold i familien»
  • «Foreldreforberedelser mot vold»
  • «Ungdom, vold og etnisitet»
  • Scheiblerprosjektet – et 2-årig utviklingsprosjekt om terapi til voldsutsatte kvinner
  • «Homofile voldsutøvere»
  • «Familievold og etnisitet»
  • Jentevoldsprosjektet
  • Kriminalomsorgprosjektet
  • «Barn som er vitne til vold i familien»
  • Krisesenterprosjektet
  • Partnerprosjektet

Nordisk konferanse om vold og behandling rediger

I 2007 startet ATV en konferanse om vold og behandling, som senere er blitt avholdt annethvert år.

Bibliografi rediger

Bøker rediger

  • Isdal, P., (1990): «Vold og kjærlighet – menn som mishandler kvinner». I Anstorp T. & Axelsen E., (red): Menn i forandring. En tydliggjøring av problemer og utviklingsmuligheter. TANO Forlag, Oslo.
  • Bjelland, A. (1998): Perspektiver på barn og unges vold. ATV-Forlag
  • Isdal, P. (1998): Håndbok for samtalegrupper for volds- og sedelighetsdømte. KRUS.
  • Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.
  • Isdal, P. & Råkil, M. (2001): «Umulige menn eller menn med muligheter». I Metell, B., Eriksson, M., Isdal, P., Lyckner, B., & Råkil, M. (2001): Barn som ser pappa slå. Stockholm: Gothia.
  • Aschjem, Ø. (2001): Nei, nei, gutt... En bok om menn og vold. Bergen: Eide forlag.
  • Råkil, M. (red.) (2002): Menn som mishandler kvinner – norske behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Isdal, P., Natvig Andreassen, S. M., & Thilesen, R. (2003): Vold i skolen. Oslo: Kommuneforlaget.
  • Bengtson, M., Steinsvåg, P. Ø., Terland, H. (2004): Ungdom bak volden. Om forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget
  • Heltne, U. og Steinsvåg, P.Ø., red. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Isdal, P. (2017): «Smittet av vold. Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrkene». Fagbokforlaget. Oslo.
  • Isdal, P. (2017): «Medkänslans Pris. Om sekundärtraumatisering, compassion fatigue och utbrändhet hos yrkesverksamma». Gothia Forbildning. Stockholm.

Artikler rediger

  • Jakobsen, B. og Råkil, M., red. (2017). Nasili je mozne zastavit. Terapie pro osoby, ktere se dopousteji nasili v blizkych vztazcih («Det er mulig å stoppe volden. Terapi med de som har utøvd vold i nære relasjoner»). Praha: Nadace Open Society Fund Praha.
  • Mohaupt, H. & Duckert, F. (2016): Parental reflective functioning in fathers who use intimate partner violence: Findings from a Norwegian clinical sample. Nordic Psychology, doi:10.1080/19012276.2016.1162107
  • Lømo, B., Haavind, H., & Tjersland, O. A. (2016). From Resistance to Invitations: How Men Voluntarily in Therapy for Intimate Partner Violence May Contribute to the Development of a Working Alliance. Journal of Interpersonal Violence. doi:10.1177/0886260516628290.
  • Strandmoen, J. F., Askeland, I. R., Tjersland, O. A., Wentzel-Larsen, T., & Heir, T. (2016). Intimate Partner Violence in Men Voluntarily Attending Treatment: A Study of Couple Agreement. Violence and Victims, 31(1), 124-134. doi:10.1891/0886-6708.VV-D-13-00193
  • Isdal, P. (2015). Helt frem til kvelertaket. Historier fra praksis. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 11, 984–986.
  • Kale, E., Hellzén, E., Mekonen, L., Castro, Y., Mohseni, F & Amini, M. (2015). Upresist om minoriteter. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 10, 902–903.
  • Askeland, I. R. (2015). Men voluntarily in treatment for violent behavior against a female partner: Who are they? : Violent behavior, childhood exposure to violence, mental health and treatment dropout. Department of Psychology, Faculty of Social Sciences, University of Oslo. (Doktorgradsavhandling).
  • Askeland, I. R., & Heir, T. (2014). Psychiatric disorders among men voluntarily in treatment for violent behaviour: a cross-sectional study. BMJ Open, 4(4). doi:10.1136/bmjopen-2013-004485
  • Askeland, I.R. & Heir, T. (2013). Early dropout in men voluntarily undergoing treatment for intimate partner violence in Norway. Violence & Victims, 5, 822-831.
  • «Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til Vold (ATV) for vold i nære relasjoner». Askeland, Lømo, Strandmoen, Heir & Tjersland (2012) rapport 4, NKVTS
  • Isdal, P. (2011). Blinde for voldens konsekvenser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 3, 262-264.
  • Larssen, C.K. og van der Weele, J. (2011). Helping families from war to peace: trauma-stabilizing principles for helpers, parents and children.Journal of the national network for professionals in preventing child abuse and neglect, June-september issue, 30-31.
  • Askeland, I., Evang, A., Heir, T. (in press, 2010): «Association of Violence Against Partner and Former Victim Experiences: A Sample of Clients Voluntarily Attending Therapy». Journal of Interpersonal Violence.
  • Isdal, P., (1997): «Når menn skal mestre overgrepserfaringer». Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Nr. 11, 1997, Vol.34.
  • Molin, P. K. & Hartmann, E. (1999): «Menn utsatt for vold av samlivspartner». Tidsskrift for Norsk Psykologforening, (12), 1139-1150.
  • Råkil, M., (1999): «Principles and practice for treating men who commit wife abuse». Special Issue of the IASOM Newsletter; The International Association for Studies of Men. Vol 6,2 June 1999. ISSN: 1501-6900 Oslo, June 1999
  • Bengtson, B.: «Møte med voldelig ungdom», i Skolepsykologi, 36(1), s. 3-9.
  • Bengtson, M., Bugge Pedersen, B., Steinsvåg, P.Ø., Terland, H. (2002): «Noen erfaringer med å etablere en terapeutisk relasjon til ungdom med volds- og aggresjonsproblemer». Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39, 13-20.
  • Isdal, P. (2002): «Vold mot mor er vold mot barn – om barn som vokser opp som vitne til vold i familien». Barn i Norge 2002. Årsrapport om barn og unges psykiske helse utgitt av Voksne for Barn (s. 49-59).
  • Råkil, M. (2002): «Umulige menn – eller menn med muligheter? Behandling av menn som utøver vold mot kvinner.» Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39, 10-12.
  • Råkil, M. (2002): «A Norwegian Integrative Model for the Treatment of Men Who Batter». Family Violence & Sexual Assault Bulletin, 18, 8-14.
  • Molin, P. K. & Råkil, M. (2005): «Menns vold i nære relasjoner – et helseproblem?» Helsetilsynets årsmelding

Hovedoppgaver rediger

  • Hellstrand, H. O. & Råkil, M. (1991): Psykologiske karakteristika ved menn som mishandler sin kvinnelige samlivspartner. En sammenlignende MMPI-undersøkelse. Hovedoppgave. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Ekelund, M. (1993): Menn som mishandler sin partner – Et fenomenologisk perspektiv med fokus på følelser. Hovedoppgave, Psykologisk institutt. Universitetet i Oslo.
  • Lunnan, O. S. (1994): Om veier til nyttige hypoteser. Personal constructpsychology som diagnostisk perspektiv, anvendt på volds- og aggresjonsproblemer. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Jareg K. & Rangul Askeland I. (1995): Kvinnelige voldsutøvere – en fenomenologisk studie ev kvinner som bruker vold mot sine mannlige partnere. Hovedoppgave. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Molin, P. K. (1999): Kognitiv og emosjonell fungering hos menn og kvinner med et volds- og aggresjonsproblem mot samlivspartner. En pilotstudie med bruk av Rorschachmetoden og MMPI-1. Hovedoppgave, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.
  • Blystad, T. (1999): Tidsperspektiv og voldelig atferd: En empirisk studie om tendenser av fragmentering og eksternalisering hos menn som bruker vold mot partner. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Hoaas, L.E.C. (2000): Det første slaget: En kvalitativ intervju-undersøkelse av hvordan menn som utøver vold i parforhold forholder seg til første voldsepisode; atferdsmessig, kognitivt og emosjonelt. Hovedoppgave NTNU.
  • Aronsen, L. (2001): Å tåle det utålelige. En kvalitativ intervjuundersøkelse av terapeuter som arbeider med pedofile overgripere og menn som bruker vold mot kvinner. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Myklebust, I. (2003): Det er volden hun vil vekk fra. En undersøkelse av Alternativ til Volds behandlingstilbud for kvinner utsatt for vold. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Markussen, C. H. (2002): Post Traumatic Stress, Violence and Coping Strategies – An empirical study of clients seeking help for violent behavior. Hovedoppgave, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.
  • Lundgren Sørli, E. (2005): Voldsutøvende menn – om vold, mannlighet og faderskap – en diskursteoretisk analyse. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
  • Swahn, H.V.J. (2008): Voldsutøvende menn i terapi – hvordan opplever den kvinnelige partneren at han og forholdet endres? Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Rapporter rediger

  • Isdal, P. (1991): «Menns vold mot kvinner». Likestillingsrådets årsrapport for 1991.
  • Bengtson, M., Simonsen, A. og Terland, H. (2002): «Den som har tapt alt har mye å miste». Terapeutisk arbeid med ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Prosjektrapport fra ATV Ung, 1999-2002.
  • Isdal P. (1995): «The Violent Offender». Research on violence, threats and bullying as health risks among health care personnel. (Nordisk ministerråd) TemaNord 1995:583.
  • Råkil M. (1995): «The psychology and treatment of the male batterer». Det Islandske Likestillingsråds rapport fra nasjonal konferanse om kvinnemishandling, Reykjavik.
  • Råkil, M. & Molin, P. K. (2000): «Men who use violence against women: What to do with them? A comparative analysis of projects of intervention.» The national report from Norway. Rapport for DAPHNE-prosjektet (EU).
  • Haugen, I., Garmannslund, M. & Antonsen, N. 2014. Traumebevisst flerfamiliearbeid med barn som har opplevd vold i familien- et selvutviklingskurs for barn.

Bøker skrevet av andre, knyttet til data fra ATV rediger

  • Skjørten, K. (1993): Voldsbilder i hverdagen - om menns forståelser av kvinnemishandling. Oslo: Pax Forlag.
  • Holter, Ø. G. & Aarseth, H. (1993): Menns livssammenhenger, Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alternativ_til_Vold&oldid=24182075»