Alstadsteinen

runestein

Alstadsteinen er en rikt utsmykket runestein med to separate innskrifter. Den sto opprinnelig på gården Nedre Alstad i Hof, Østre Toten kommune, Oppland. Steinen er hogd ut av rød sandstein, av en type som i Norge bare finnes på Ringerike, langs østsiden av Tyrifjorden og Steinsfjorden.

Alstadsteinen i vestibylen ved Historisk Museum

Historie rediger

På gården Alstad sto i middelalderen en liten stavkirke, og det er mulig at det finnes en sammenheng mellom gården som kirkested og lokaliseringen av steinen. Men etter alt å dømme var steinen der før kirken.

Steinen er første gang nevnt i verket Monumenta danica av Ole Worm i 1643. Den første inngående dokumentasjonen av steinen var ved M. F. Arendt, som tegnet av både figurene og de to innskriftene. Steinen sto da på tunet, rett foran hovedbygningen. En gang rundt 1830 ble den skadet, ved at en tømmerstokk falt og brakk steinen tvers av nede ved foten. Steinen lå en stund nede, men det skal ha skjedd mye sykdom og ulykke med buskapen, og dette ble satt i forbindelse med den brukne steinen (jfr. tradisjonen med Vigsteinen). Den ble reparert med jernbånd og satt opp på plass, og slik er den avbildet i 1854. I 1913 ble steinen innlemmet i Universitetets Oldsaksamling, og den sto i mange år i foajeen i Historisk Museum.

Innskriftene rediger

Alstadsteinen har gjennom årene vært omfattet av stor interesse for arkeologer og runologer, og den er blitt tolket av både Oluf Rygh og Ingvald Undset. På basis av disse og hans egne studier gjengis her Magnus Olsens tolkning.

Innskrift I rediger

Den lengste innskriften går langs hele den ene smalsiden:

iurun rais(t)i s(t)in þina af(t)ir au.aun. is hana ..(t)i auk furþi af hrikariki u(t)an urub aui
auk (m)unta stain ...ir þusi

På norrønt blir dette: Jòrunn reisti stein þenna eptir [...] es hana àtti ok færđi af Hringarìki ùtan òr Ulfey[u]. Ok myndirsteinn [mæt]ir þessi.

På moderne norsk blir det: «Jorunn reiste denne steinen etter [...] som eide (var gift med) henne og (hun) førte den utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedsteinen hedrer dem begge.» Det er påfallende at Alstadsteinen og Dynnasteinen, to av de mest forseggjorte og utsmykkede norske runesteinene, er reist av kvinner. Men de er begge også fraktet til stedet der de er reist fra Ringerike, flere mil fra stedet der steinen er brutt ut. Innskriften på Alstadsteinen oppgir også stedet der den er hentet fra, nemlig Ulvøya i Steinsfjorden, like nord for Sundvollen.

Runene skulle tyde på at steinen og innskriften skriver seg fra slutten av 900-tallet.

Innskrift II rediger

Under bildene på forsiden er det ristet en yngre innskrift i tre linjer tvers over steinen:

ikli reisti stein þana eftir þoral[t]
sun sin uarþ tauþr iuitahol[mi]
miþli uitaulms auk karþa

På norrønt blir det: Engli reisti stein þenna eptir þorald, sons sinn, es varđ dauđr i Vitaholmi, miđli Ustaholms ok Garđar.[1]

Oversatt til moderne norsk blir det: «Engle reiste denne steinen etter Torald, sønnen sin, som fant døden i Vitaholm - mellom Ustaholm og Gardar».[1]

Dateringen blir annen halvdel av 1000-tallet. To innskrifter på samme stein er uvanlig, men ikke enestående, jfr. for eksempel Oddernessteinen.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Tea Kristiansen, Kristel Zilmer (2020) Runesteinar i Noreg. Kulturhistorisk museum, UiO, 1. juli 2020. Besøkt 2021-01-27

Eksterne lenker rediger

  • (no) «Alstadsteinen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.