Alice Paul

Alice Stokes Paul (født 11. januar 1885 i Burlington County i New Jersey, død 9. juli 1977 samme sted) var en USA-amerikansk jurist og stemmerettsaktivist. Hun var en av lederne i kampen for kvinnenes stemmerett i USA.

Alice Paul
Født		11. jan. 1885 Mount Laurel
Død		9. juli 1977 (92 år) Moorestown
Beskjeftigelse		Jurist, kvinnesaksforkjemper, Woman's Social and Political Union-medlem
Utdannet ved		6 oppføringer Swarthmore College University of Pennsylvania Georgetown University Law Center American University Moorestown Friends School Woodbrooke Quaker Study Centre
Nasjonalitet		USA
Medlem av		Daughters of the American Revolution Silent Sentinels Women’s Social and Political Union
Utmerkelser		National Women's Hall of Fame (1979) Connecticut Women's Hall of Fame (1994) New Jersey Women's Hall of Fame New Jersey Hall of Fame Hunger Strike Medal
Alice Paul på Commons

Alice Paul (ca. 1915)

Oppvekst og utdanning

Alice var datter av William Mickle Paul og Tacie Parry Paul, eldst av fire barn. Faren var en framtredende forretningsmann i en småby som lå i utkanten av Philadelphia. Familien var liberale kvekere og positivt innstilt til likestilling mellom kjønnene. Mora deltok på møter om stemmerett for kvinner, og Alice fikk være med på en del av disse.

Seksten år gammel begynte hun på Swarthmore, et college drevet av kvekerne, og i 1905 gikk hun ut med en bachelor-grad i biologi. Hun gikk så på New York School of Philanthropy (nå Columbia University) og Universitetet i Pennsylvania, der hun i 1907 fikk en mastergrad i sosiologi. Et stipend gjorde det mulig å studere videre i England, før hun vendte tilbake og tok doktorgraden i sosiologi ved Universitetet i Pennsylvania i 1912. Etter at stemmerettskampen var vunnet i 1920, studerte Alice Paul jus og fikk en doktorgrad i sivilrett i 1928.

Stemmerettsaktivist

Erfaringer fra England

Under studieoppholdet i England blei Paul kjent med suffragett-bevegelsen der. Hun blei kjent med Pankhurst-familien, som hadde grunnlagt Women's Social and Political Union (WSPU), og blei med i arbeidet her.

Paul blei fort en sentral aktivist, som ikke var redd for å stikke hodet fram. Hun blei arrestert sju ganger og fengsla tre ganger. Hun deltok i sultestreik og andre aksjoner. Høsten 1909 klarte hun og en annen aktivist – forkledd som reinholdere – å komme seg inn på en bankett der flere regjeringsmedlemmer var til stede. Da statsministeren reiste seg for å holde tale, kasta de to kvinnene ting omkring, knuste glass og ropte «Votes for women».

Stemmerettsmarsjen i 1913

Aksjoner som dette gjorde at Paul var et kjent navn da hun vendte tilbake til USA. Hun blei medlem i National American Woman Suffrage Association (NAWSA) og fikk i oppdrag – sammen med Lucy Burns, som hun hadde truffet i England – å lede avdelinga i Washington D.C. som hadde med kontakt med Kongressen å gjøre.

Hun leda arbeidet med å organisere den store stemmerettsmarsjen dagen før innsettelsen av president Woodrow Wilson 3. mars 1913. Marsjen samla rundt 8000 deltakere, og blei møtt av store flokker menn som sperra gatene, til dels uten at politiet greip inn. Mer enn 200 blei skada i tumultene, men arrangementet blei likevel oppsummert som en suksess.

De tause vokterne

NAWSAs strategi på denne tida var å få innført kvinnelig stemmerett en og en delstat av gangen. Ledelsen mente at det ikke var fornuftig å arbeide for fullt nasjonalt gjennomslag gjennom et tillegg til grunnloven. Organisasjonen var også prega av moderate metoder. Paul var mer utålmodig, og etter noen år med fruktesløs lobbyvirksomhet i hovedstaden valgte hun og noen andre å stifte et eget parti, National Women's Party (NWP), som etter hvert fikk rundt 50 000 medlemmer. Hun satte også i verk en del av aksjonsmetodene hun kjente fra England.

Den mest kjente aksjonen blei kalt «Silent Sentinels» (Tause voktere). Fra januar 1917 arrangerte Paul og NWP demonstrasjoner med bannere foran Det hvite hus. Dette foregikk hver dag unntatt søndag i over to år, fram til grunnlovstillegget blei vedtatt. Det var stort behov for kvinnelig arbeidskraft på grunn av krigen, og NWP argumenterte for at kvinnene ikke skulle bidra så lenge de ikke fikk fulle samfunnsrettigheter.

I juli 1917 blei flere av demonstrantene arrestert for trafikkforstyrrelser. Paul og flere andre fikk fengselsstraff. I protest mot fengselsforholda gikk Paul til sultestreik, men blei flytta til institusjonens psykiatriske avdeling og tvangsfora med rå egg. 15. november blei demonstrantene foran Det hvite hus brutalt angrepet av politiet. Flere kvinner blei slått bevisstløse og fikk fysiske skader, uten at de fikk legehjelp.

Sultestreiken og demonstrasjonene fikk stor medieoppmerksomhet. I januar 1918 sa president Wilson at stemmerett for kvinner var et nødvendig krigstiltak, og han oppfordra Kongressen til å vedta grunnlovstillegget. Dette skjedde omsider i 1920.

Likerettstillegget

Som jusstudent forfatta Alice Paul i 1923 et forslag om et grunnlovstillegg som generelt skulle sikre like rettigheter for begge kjønn. Et revidert forslag blei vedtatt først i 1972, men er ennå ikke godtatt av nok delstater til at det er gjeldende rett.

Internasjonalt arbeid

På 1930-tallet konsentrerte Paul seg om internasjonalt arbeid. Hun tilbrakte mye tid i Genève, der hun prøvde å få Folkeforbundet til å vedta ei erklæring om like rettigheter. Dette lyktes ikke. Imidlertid bar arbeidet frukter etter andre verdenskrig, da prinsippet blei tatt med i innledninga på FN-pakten.

Seinere år

Alice Paul fortsatte som talskvinne for kvinners rettigheter i heile etterkrigstida. Hun hadde ikke formelle verv i NWP, men hadde fortsatt kontrollen. I Washington bodde hun også i samme bygning som hovedkvarteret.

Pauls fokus var juridisk likerett, og et resultat av hennes innsats var et eget kapittel i borgerrettsloven av 1964, som forbyr kjønnsdiskriminering i arbeidslivet.

I 1974 fikk Paul slag, og hun flytta til et pleiehjem drevet av kverkerne i fødebyen i New Jersey. Hun døde tre år seinere, 92 år gammel.

Ettermæle

Alice Paul blei i 1979 innvotert i National Women's Hall of Fame.

I 2004 kom en film om stemmerettskampen i USA med fokus på Paul og Lucy Burns, Iron Jawed Angels. Hillary Swank hadde rollen som Paul.

Paul har vært avbilda på frimerker både i Storbritannia og i USA. I 2012 blei hun også portrettert på en ti-dollar gullmynt. Denne inngikk i en serie mynter som avbilder de amerikanske presidentenes ektefeller. Ettersom president Chester A. Arthur var enkemann, er Paul valgt ut som representant for hans periode.

Ved Swarthmore College er en studentbolig oppkalt etter henne.

Kilder

• Amelia Roberts Fry om Alice Paul i Edward T. James, Janet Wilson James og Paul S. Boyer (red.): Notable American Women – A Biographical Dictionary, bind 5, Harvard University Press.

Eksterne lenker

• (en-US) Offisielt nettsted
• (en) Alice Paul – kategori av bilder, video eller lyd på Commons