Alfred Graf von Schlieffen
Alfred Graf von Schlieffen (28. februar 1833–4. januar 1913) var en tysk feltmarskalk og strateg som tjente som sjef for Tysklands generalstab fra 1891 til 1905. Han er særlig kjent for å stå bak schlieffenplanen.[8]
| Alfred Graf von Schlieffen | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 28. feb. 1833[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 4. jan. 1913[1][2][3][4] (79 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Far | Magnus, Graf von Schlieffen[7] | ||
| Mor | Auguste von Schönberg[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden Pour le Mérite | ||
| Troskap | .svg){kind=small} Preussen Tyske keiserriket | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1854–1906 | ||
| Militær grad | General | ||
| Kommandoer | Tysklands generalstab | ||
| Deltok i | Den østerriksk-prøyssiske krig Den fransk-prøyssiske krig | ||
Karriere rediger
Schlieffen var sønn av en prøyssisk generalmajor, og gikk selv inn i den prøyssiske hæren i 1854. Han avanserte raskt og kom allerede i 1863 i tjeneste i generalstaben.
I 1866 deltok han som hauptmann under slaget ved Königgrätz i Den østerriksk-prøyssiske krig og som major i staben til storhertug Friedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin under Den fransk-prøyssiske krig. I årene 1876 til 1884 var han kommandant over et Ułan-regiment og deltok samtidig i generalstabens arbeid.
I 1884 ble han leder av generalstabens historiske seksjon, og i 1891 overtok han etter Waldersee som sjef for generalstaben.[8] Han forsvarte i 1904 overfor keiseren de brutale metodene Lothar von Trotha benyttet seg av i å slå ned Herero-oppstanden. Han satt som generalstabssjef fram til han ble pensjonert ved utgangen av 1905.[8]
Keiser Wilhelm II la personlig ned en krans ved Schlieffens grav da han ble begravet på Invalidenfriedhof.
Innflytelse rediger
Schlieffen var en kjent militær strateg i sin samtid,[8] og hans tanker ligger til grunn for utviklingen av den senere manøverkrigføring. Hans militærstrategiske tenkning har vært pensum i høyere offiserutdannelse en rekke steder, både i USA og i Europa.
Han er kjent for å stå bak schlieffenplanen som ble utarbeidet i 1905. Denne var ment å beseire Frankrike og Russland i tilfelle av en stor konflikt i Europa på en slik måte at Tyskland unngikk en to-frontskrig. Planen forutsatte at Frankrike først ble slått, slik at Tyskland kunne gå inn med en samlet styrke mot Russland. Dette forutsatte blant annet en opprustning av de tyske jernbanen, da store troppestyrker slik hurtig kunne fraktes østover. Planen ble til en viss grad benyttet under første verdenskrig.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alfred von Schlieffen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Graf-von-Schlieffen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54903, oppført som Alfred von Schlieffen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alfred Schlieffen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schlieffen-alfred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Torolf Rein (14. februar 2009). «Alfred von Schlieffen». Store norske leksikon. Besøkt 27. oktober 2015.
Eksterne lenker rediger
- (ty) (de) Verk av og om Alfred Graf von Schlieffen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (ty) Alfred von Schlieffen 1833-1913, Deutsches Historisches Museum i Berlin
- (ty) Schlieffen und sein Plan: In kühner Zangenbewegung gegen Frankreich
- (ty) Alfred Graf von Schlieffen: Denkschrift Krieg gegen Frankreich (Schlieffen-Plan), Dezember 1905, i 1000dokumente.de, med innledning av Michael Epkenhans
| Forgjenger: Alfred Graf von Waldersee |
Tysklands generalstabssjef |
Etterfølger: Helmuth Johannes Ludwig von Moltke |