Alfonso La Marmora

italiensk diplomat og politiker

Alfonso Ferrero, Cavaliere La Marmora (født 18. november 1804 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 5. januar 1878) var en italiensk general og politiker (historiske høyre). La Marmora var statsminister i Kongedømmet Sardinia og Kongedømmet Italia.

Alfonso La Marmora
FødtAlfonso Ferrero della Marmora
18. nov. 1804[1][2][3]Rediger på Wikidata
Torino
Død5. jan. 1878[1][4][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Firenze
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet kongelige akademi i Torino (ukjent1822)
SøskenCarlo Emanuele La Marmora
Alberto La Marmora
Alessandro La Marmora
PartiDestra storica
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611878)
Kongeriket Sardinia (–1861)
GravlagtSan Sebastiano
UtmerkelserStorkors av Savoias militærorden (1855)
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Storkors av Æreslegionen
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Kommandør av Sankt Josefs orden
Statsminister i Kongedømmet Sardinia
1859-1860
ForgjengerCamillo Benso di Cavour
EtterfølgerCamillo Benso di Cavour
Statsminister i Kongedømmet Italia
1864-1866
RegjeringLa Marmora I, II
ForgjengerMarco Minghetti
EtterfølgerBettino Ricasoli
Våpenskjold
Alfonso La Marmoras våpenskjold

Alfonso La Marmoras bror Alessandro La Marmora grunnla den italienske hæren som nå kalles Bersaglieri.

Liv og virke

rediger

La Marmora ble født i Torino i 1804.[5] Han gikk inn i Sardinias hær i 1823.

Karrière i Kongeriket Sardinia

rediger

I mars 1848 var han kaptein i hæren og forfremmet til major da beleiringen av Peschiera startet. Han greide 5. august 1848 å få Karl Albert av Sardinia løslatt fra de revolusjonære i Milano. I oktober 1848 ble han forfremmet til general og utnevnt til krigsminister.

I 1859 deltok La Marmora i krigen mot Østerrike. I juli 1859 ble han utnevnt til statsminister i kongedømmet Sardinia. Han ble 1860 sendt til Berlin og St. Petersburg for å tilrettelegge for Italias samling.

Kongeriket Italia

rediger

Etter dette var han guvernør i Milano og kongelige løytnant i Napoli før han i september 1864 etterfulgte Marco Minghetti som statsminister for Italia. La Marmora fikk endret omfanget av September-traktaten av 15. september 1864 inngått med Napoleon III av Frankrike. Han krevde i et notat full handlefrihet for Italia. Dette dro utenriksminister Emilio Visconti-Venosta senere fordel av etter okkupasjonen av Roma i 1870.[5]

I april 1866 inngikk Marmora allianse med Preussen mot Keiserdømmet Østerrike. Da den tredje italienske frigjøringskrig mot Østerrike brøt ut i juni 1866 ledet han hæren. Han kan i stor grad klandres[6] for den nølende opptreden i de første fasene av den italienske invasjonen, som til tross for det den italienske overlegenheten førte til nederlaget i slaget ved Custoza, 23. juni 1866. Han ble anklaget for forræderi av sine landsmenn (særlig av andre generaler i Italia) og for falskneri av prøysserne. Han publiserte i sitt forsvar av sin taktikk en rekke dokumenter med tittelen «Un po 'più di luce sugli eventi dell'anno 1866» («Mer lys på hendelsene i 1866»). Dette medførte irritasjon i Tyskland, og han ble anklaget for å røpe Italias statshemmeligheter.

La Marmora ble i 1867 sendt til Paris for å motvirke en fransk innmarsj i Roma.[trenger referanse]

Han døde i Firenze 5. januar 1878. Hans forfatterskap inkluderer blant annet «Un episodio di Risorgimento italiano» (1875) og «Il Segreto di stato nel Governo costituzionale» (1877)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alfonso Ferrero La Marmora, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfonso-Ferrero-La-Marmora, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35233, oppført som Alfonso Ferrero La Marmora[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id la-marmora-alfonso, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, oppført som Alfonso Ferrero de La Marmora, BNF-ID 149048771[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «ALFONSO FERRERO LA MARMORA». See G. Massani, Il generale Alfonso La Marmora (Milano, 1880) i Encyclopædia Britannica. Arkivert fra originalen 28. oktober 2015. Besøkt 28. oktober 2015. 
  6. ^ Quirico, Domenico. «I piemontesi». Generali (på italiensk). «Mondadori». 

Eksterne lenker

rediger