Åpne hovedmenyen
Aleksandr Blok
Alexander Blok.jpeg
Født16. november 1880 (juliansk)
St. Petersburg
Død7. august 1921 (40 år)
St. Petersburg
Gravlagt Smolensk kirkegård
Ektefelle Lioubov Blok (1903–)
Far Alexandre Lvovitch Blok
Mor Alexandra Beketova
Barn Q4327160
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
Beskjeftigelse Lyriker, oversetter, dramatiker, skribent
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet (–1917), Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1917–)
Signatur
Aleksandr Bloks signatur

Aleksandr Aleksandrovitsj Blok (russisk: Александр Александрович Блок) (født 28. november 1880 i St. Petersburg i Russland, død 7. august 1921 i Petrograd) var en lyriker fra Russland. Han var en av de ledende forfatterne under den såkalte russiske sølvalderen. Blok var symbolist og hadde stor innvirkning på den russisk symbolismen. Blok sluttet opp om oktoberrevolusjonen i 1917, som han hyllet i sine mest kjente dikt; «De tolv» (Двенадцать, 1918) og «Skyterene» (Скифы, 1918).

Innhold

Liv og gjerningRediger

BakgrunnRediger

Aleksandr Blok var sønn av en professor i jus, Alexander L. Block (1852–1909). Hans tyske avstamning gikk tilbake til året 1755, fra en lege fra Dömitz i Mecklenburg ved navn Johann Friedrich Block, og som virket ved keiserinne Katarina IIs hoff.[1][2]

Han vokste opp i St. Petersburg og på en eiendom i Solnetsjnogorsk utenfor Moskva.

DiktningRediger

Etter foreldrenes separasjon ble han grepet av filosofen Vladimir Solovjov og de da henimot glemte diktere Fjodor Tjutsjev og Afanasij Fet.[trenger referanse] Disse influensen skulle vise seg mens han drev på med filologiske studier ved St. Petersburgs universitet og debuterte i 1900. I denne hans egen tidlige diktning, senere samlet i boken Ante Lucem, er dette tyselig.[trenger referanse] Solovjov såkalte sofiologi klinger med i hans skildring av kjærlighetsoppleveler i det tidlige verket Vers om den vakre dame (Стихи о Прекрасной Даме, 1898–1904) på poetisk-mystisk vis.[trenger referanse] Dette er et verk preget av høyst modernistisk symboldikting, basert på panteistisk mystikk og fylt av et nasjonalt patos.[trenger referanse]

Men allerede i sitt annet diktbind (1904–1908) trer den mystiske innretning i bakgrunnen; den ble avløst av bekymrede og patriotisk-sosialkritiske toner.[trenger referanse]

Senere hørte han som ung forfatter til de modernistiske kunstnersirklene i hovedstaden. Iblant besøkte han kunstnermiljø i Frankrike, Italia og Tyskland.

I 1916 ble Blok mobilisert og gjorde tjeneste som ingeniørsoldat, til Russland trakk seg ut av verdenskrigen. Inspirert av revolusjonsåret 1917 skrev han symbolske dikt, dikt som de bolsjevikiske pionerene tolket som et forsvar for den politikken de førte.[trenger referanse]

Blok var knapt noen bolsjevik, og ganske snart fikk han merke makthavernes mistro.[trenger referanse] Han led av sviktende helse, men fikk ikke tillatelse tidsnok til å reise for få medisinsk legehjelp utenlands. Han døde på grunn av skudommer som skyldres underernæning, bare 41 år gammel. I brevene han skrev de siste ukene før sinsød nevner han skjørbuk, gikt og hjertebesvær; tennene faller ut, han har feber og store smerter som gjør at han ikke lenger kan ligge men må sitte.[trenger referanse]

Om Blok på norskRediger

  • Tore Nesset: Diktet og revolusjonen: Alexandr Bloks De tolv. 1988

ReferanserRediger

  1. ^ Th. Goodmann: Alexander Block: eine Studie zur neueren russischen Literaturgeschichte.
  2. ^ Rolf-Dieter Kluge: Westeuropa und Rußland im Weltbild Aleksandr Bloks, Band 27, Slavistische Beitrage, Sagner Verlag, 1967. Seite 282 [1] Seitenabruf 5. Dezember 2015

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger