Åpne hovedmenyen
Alex
Født1976
Død6. september 2007
Brandeis University

Alex (født 1976, død 6. september 2007)[1] var en jakopapegøye som var forsøksdyret i et 30 år langt eksperiment utført av dyrepsykologen Irene Pepperberg. Eksperimentet ble i starten utført ved University of Arizona og senere ved Harvard University og Brandeis University. Da Alex var rundt ett år gammel, kjøpte Pepperberg han i en dyrebutikk.[2] Navnet var opprinnelig ikke et akronym, men har siden blitt brukt som en forkortelse for avian language experiment[3] og avian learning experiment.[4]

Før Pepperberg startet arbeidet sitt med Alex var det stort sett trodd at dyr trengte en stor primathjerne for å kunne bruke og forstå språk; fugler skulle ikke ha vært intelligente nok til å skikkelig ta i bruk språk, og det var derfor ment at deres tilsynelatende bruk av språk besto i hovedsak av herming og repetisjon, som kunne brukes til kommunikasjon. Alex' ferdigheter i språkbruk satte dette i tvil, og støttet ideen om at fugler ikke bare kan bruke språk, men også resonnere på et grunnleggende nivå, i tillegg til å bruke ord kreativt.[5] Pepperberg skrev at Alex' intelligens var på rundt samme nivå som delfiner og hominider.[6] Hun har også skrevet at Alex viste intelligens var innen visse områder på samme nivå som et fem år gammelt menneskebarn,[3] og at han ikke ennå hadde nådd sitt fulle potensiale da han døde.[7] Hun mente at han hadde en følelsesmessig utvikling på nivå med et to år gammelt menneske barn da han døde.[8]

Innhold

Tidlig livRediger

 
Alex var en jakopapegøye (ikke Alex avbildet).

Irene Pepperberg kjøpte Alex i en dyrebutikk ikke langt unna O'Hare internasjonale lufthavn i Chicago mens hun drev forskning ved Purdue University. Pepperberg tror at Alex fikk vingene sine klipt da han var ung, som hindret han i å lære seg å fly.[9]

TreningRediger

Alex' trening besto av en rollemodell/rival-teknikk, utviklet av Pepperberg, hvor Alex observerer to trenere; den ene utfører handlingen som Alex skal plukke opp, og sees på som en rival til Alex for den andre trenerens oppmerksomhet. Trenerne i denne modellen bytter roller slik at Alex kan se at prosessen er interaktiv. Pepperberg bemerket at de gangene hun og en assistent var trenere og hadde en samtale, ville Alex rette på dem hvis de gjorde feil.[10]

Denne teknikken hjalp Pepperberg med å trene Alex i tilfeller hvor andre forskere ikke hadde klart å trene papegøyer i toveiskommunikasjon. I senere deler av eksperimentet tok Alex på seg rollen som en av trenerne og hjalp Pepperberg og assistentene hennes med å trene andre papegøyer.[10] Alex øvde også noen ganger på ord mens han var alene.[10]

FerdigheterRediger

Pepperberg har ikke sagt at Alex tok i bruk språk, men heller en form for toveiskommunikasjon.[10] I 1999 skrev Pepperberg at han kunne identifisere 50 forskjellige ting og mengder så høye som seks. Han kunne også skille mellom syv forskjellige farger og seks former og forsto konseptene «større», «mindre», «likt» og «forskjellig», og at han var i ferd med å lære seg «over» og «under».[2] Alex viste også evnen til å skjønne objektpermanens, altså at ting fortsetter å eksistere selv om man ikke ser det. Han ble overrasket og sint når han ble vist noe ikkeeksisterende eller noe annet enn han hadde forventet i prøvene hans, og trodde derfor at ting ble gjemt fra han.[10]

Alex hadde et ordforråd på over 100 ord,[11] men var unik i at det virket som at han hadde en forståelse for hva han sa. For eksempel, når Alex ble vist en ting og spurt om dens farge, form og materiale, så kunne han svare riktig.[10] Han kunne beskrive en nøkkel som en nøkkel, uavhengig av størrelse eller farge, samtidig som kan kunne finne ut av hvordan den var ulik andre nøkler.[5] Mens han så seg selv i et speil, spurte han om hvilken farge han var, og lærte deretter at han var grå etter at ordet ble repetert til han seks ganger.[10] Dette gjorde han enten til det første og eneste dyret som har spurt et eksistensielt spørsmål, eller så var frasen hans plassert slik at den virker som et spørsmål.[12]

Alex skal også ha forstått hvem sin tur det er til å snakke i en samtale, i tillegg til å noen ganger ha forstått syntaksen i språket.[10] En gang kalte han et eple for en «banerry», som en venn av Pepperberg mente var en sammensetning av ordene «banana» (banan) og «cherry» (kirsebær), to frukter han var mer kjent med.[10]

Alex kunne til en viss grad plusse sammen tall, i tillegg til å gjenkjenne antallet lignende ting på et brett. Pepperberg sa at om han ikke kunne telle, så kunne dataene tolkes som at han kunne raskt ta et omslag, bedre enn mennesker kan.[10] Når han var lei av å bli testet, sa han at han ville «tilbake», som betød at han ville tilbake til buret sitt. Generelt sett brukte han frasen «wanna go [sted]» for å uttrykke hvor han ville. Han ville protestere om han ble tatt med et annet sted enn det han uttrykket, og ville sitte stille om han ble tatt dit han ønsket. Han ble ikke trent opp til å fortelle hvor han ville, men plukket det opp selv av å bli spurt hvor han ville.[10]

Hvis en av forskerne som var med han ble tydelig irritert, uttrykket Alex at han beklagde ved å si «I'm sorry.» Hvis han sa at han ville ha en banan ved å si «wanna banana», men istedenfor fikk en nøtt, ville han stirre stille, for så å spørre etter en banan igjen eller ta nøtten og kaste den på den som ga han nøtten, eller generelt vise misnøye, for så å spørre om en banan igjen. Når han ble spurt om spørsmål relatert til testingen gjort med han, svarte han riktig rundt 80 % av gangene.[13]

En gang da Alex ble gitt flere fargede klosser (to røde, tre blå og fire grønne), spurte Pepperberg om hvilke tre klosser hadde samme farge ved å si «What color three?», og forventet han å si blå. Til tross for dette, siden Alex hadde blitt spurt spørsmålet før, virket det som om han begynte å kjede seg. Han svarte fem flere ganger, for så at Pepperberg spurte et nytt spørsmål, denne gangen om hvilke fem klosser hadde samme farge, som Alex svarte ingen til. Dette tyder på at papegøyer, på samme måte som barn, kan kjede seg. Noen ganger svarte Alex feil på spørsmål, selv om han allerede viste det riktige svaret.[10]

Videre undersøkelser tyder også på at Alex forsto likheten mellom fire blå ullballer på et brett og fire tangenter på et piano. Pepperberg trente også Alex til å forstå at tegnet 4 er det samme som ordet fire. Alex viste også noe forståelse for personlige pronomen; han brukte forskjellige ord da han refererte til seg selv eller andre, som indikerer at han forstår forskjellen mellom jeg og du.[10]

I juli 2005 kunngjorde Pepperberg at Alex forsto konseptet om null.[14][15] Om han ble spurt om forskjellen mellom til like ting, ville han si at det var ingen forskjell, som tyder på at han forsto konseptet om «null» eller «ingenting».[10] Om han ble presentert et tomt brett, beskrev han tingene på den som «ingenting».[15] I juli 2006 oppdaget Pepperberg at Alex oppfattet optiske illusjoner på en lignende måte som mennesker.[16]

Pepperberg drev og trente Alex til å kjenne igjen engelske grafemer, i håp om at han etter hvert ville relatere et skrevet engelsk ord med det uttalte ordet. Han kunne kjenne igjen enkeltlyder fra bokstavkombinasjoner, for eksempel «sh» og «or».[17]

DødsfallRediger

Alex døde 6. september 2007, 31 år gammel.[18] Dødsfallet kom som en overraskelse, siden gjennomsnittsalderen til jakopapegøyer når de dør er 60 år.[7][19] Han virket frisk dagen før, men ble funnet død om morgenen.[1] Ifølge en pressemelding gitt ut av Alex Foundation var Alex i god form under sin forrige årlige medisinske undersøkelse, som var cirka to uker før han døde. Ifølge veterinæren som utførte obduksjonen, var det ingen åpenbar grunn til at han døde.[1][3] I ettertid har det blitt kjent at dødsfallet skyldtes åreforkalkning.[20] Ifølge Pepperberg, vil ikke Alex' dødsfall sette en stopper for forskningen hennes, men vil bremse den ned.[3] Laboratoriet hun arbeider i har to andre fugler, men de kan ikke sammenlignes med Alex.[3] Alex' siste ord til Pepperberg var «You be good, see you tomorrow. I love you.» (norsk: «Du være bra, sees i morgen. Jeg elsker deg»). Dette var de samme ordene som han sa hver natt før Pepperberg forlot laboratoriet.[21]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «The Alex Foundation Home Page». Alex Foundation (engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2007. Besøkt 20. januar 2017. 
  2. ^ a b Smith, Dinitia (9. oktober 1999). «A Thinking Bird or Just Another Birdbrain?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 20. januar 2017. 
  3. ^ a b c d e Chandler, David (11. september 2007). «Farewell to a famous parrot». Nature (engelsk). doi:10.1038/news070910-4. Besøkt 20. januar 2017. 
  4. ^ Pepperberg, Irene (1. januar 2009). Alex & Me: how a scientist and a parrot discovered a hidden world of animal intelligence and formed a deep bond in the process (engelsk). Scribe Publications. ISBN 9781921372728. 
  5. ^ a b Wong, Kate. «An interview with Alex, the African grey parrot». Scientific American (engelsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  6. ^ Irene Pepperberg (1998). «Talking with Alex: Logic and Speech in Parrots» (PDF). Scientific American (engelsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  7. ^ a b «Bird brain dies after years of research - USATODAY.com». USA Today (engelsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  8. ^ «Alex The Parrot, An Apt Student, Passes Away». National Public Radio (engelsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  9. ^ Magazine, Mary Rogan for Seed. «A Little Bird Told Me § SEEDMAGAZINE.COM». seedmagazine.com (engelsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m n Wise, Steven M. (1. januar 2002). Drawing the Line: Science and the Case for Animal Rights (engelsk). Perseus Books. ISBN 9780738203409. 
  11. ^ Carey, Benedict (10. september 2007). «Alex, a Parrot Who Had a Way With Words, Dies». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 20. januar 2017. 
  12. ^ Zhordania, I. M. (1. januar 2006). Who Asked the First Question: The Origins of Human Choral Singing, Intelligence, Language and Speech (engelsk). Logos. ISBN 9789994031818. 
  13. ^ «Irene Pepperberg Q&A». Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. Besøkt 20. januar 2017. 
  14. ^ «Researchers explore whether parrot has concept of zero». www.world-science.net. Arkivert fra originalen 3. september 2007. Besøkt 20. januar 2017. 
  15. ^ a b Giæver, Ole Peder. «Papegøye skjønner null». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  16. ^ «Think Animals Don't Think Like Us? Think Again | DiscoverMagazine.com». Discover Magazine. Besøkt 20. januar 2017. 
  17. ^ David L. Chandler. «This bird talks, counts, and reads - a little». Arkivert fra originalen 12. desember 2012. Besøkt 20. januar 2017. 
  18. ^ «Alex the African Grey». The Economist. 20. september 2007. ISSN 0013-0613. Besøkt 20. januar 2017. 
  19. ^ «Bird brain Alex the parrot dies - CNN.com». CNN. Arkivert fra originalen 17. september 2007. Besøkt 20. januar 2017. 
  20. ^ «What You Need To Know About African Greys Parrots, Poicephalus Parrots & Lovebird Health | Petcha». www.petcha.com. Besøkt 20. januar 2017. 
  21. ^ Lertola, Joe (13. september 2007). «Milestones Sep. 24, 2007». Time. ISSN 0040-781X. Besøkt 20. januar 2017. 

Eksterne lenkerRediger