Albrecht von Haller

sveitsisk medisiner og forfatter
Albrecht von Haller
Albrecht von Haller.jpg
Albrecht von Haller
Født16. oktober 1708[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BernRediger på Wikidata
Død12. desember 1777 (69 år)
Bern[5]Rediger på Wikidata
Barn Gottlieb Emanuel von HallerRediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Universitetet i LeidenRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Herman BoerhaaveRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Anatom, bibliotekar, lyriker, politiker, lege, biolog, botaniker, universitetslærer, polyhistor, entomolog, kirurgRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det franske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Accademia delle Scienze di Torino (1760–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
FagfeltAnatomi, fysiologi
Signatur
Albrecht von Hallers signatur

Albrecht von Haller (født 16. oktober 1708 i Bern i Sveits, død 12. desember 1777 i Bern) var en sveitsisk anatom, fysiolog, botaniker, lege og dikter.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Albrecht von Hallers foreldre var Niklaus Emanuel Haller (1672–1721) som var landskriver under landfogden i Bern, Hieronymus Thormann (1658–1733)[6], og av hans annen hustru Salome Neuhaus (1664–1732) som var datter av Aarbergs sogneprest Peter Neuhaus (1618–1675) og halvsøster av Johann Rudolf Neuhaus (1652–1724) (1652–1724) som var byfysikus i Biel.[7] Albrecht var tredje barn av faren, og fikk sin tidlige skolegang av en huslærer, teologen Abraham Baillod (1675–1751), som i 1707/1708 var trådt tilbake fra prestetjenesten på grunn av sin avvisning av læren om eukaristien.

Albrecht von Haller studerte medisin i Leiden under professor Herman Boerhaave.

KarriereRediger

I 1729 begynte han å arbeide som lege i Bern. Der foretok han flere reiser i Alpene hvor han samlet planter. Han foreleste i anatomi fra 1734 og ble bibliotekar i 1735. I 1736 ble han professor i anatomi, botanikk og kirurgi ved det nye universitetet i Göttingen. Her opprettet han et vitenskapelig selskap, startet opp tidsskriftet «Göttingische gelehrte Anzeige», grunnla et bibliotek, anatomisk teater og anla en botanisk hage.

Som medisiner ble han særlig kjent for sine arbeider om irritabilitet og sensibilitet. Han var den første som beskrev sveitsisk flora i «Enumeratio methodica stirpium Helveticarum» (1742). For fysiologifaget har verket «Elementa physiologiae corporis humani» (1759–1766) hatt stor betydning.

Hallers forskningsmetode og -syn fikk stor betydning for de franske encyclopedistene med Diderot i spissen.

Som dikter vant Haller ry ved «Versuch schweizerischer Gedichte» (1732). «Die Alpen», skrevet 1729, et lyrisk-praktisk læredikt, ble oversatt til en rekke språk og skapte mote i litteraturen. I sine siste leveår skrev han historisk-politiske romaner. Med sine bibliografiske skrifter gav Haller uttømmende oversikter over store deler av den vitenskapelige litteratur frem til hans egen tid. Han skal ha skrevet mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner ved siden av sin øvrige virksomhet, blant annet tallrike offentlige verv.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ Artists of the World Online, Albrecht von Haller, 41017101
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Albrecht Haller, haller-albrecht
  4. ^ WhoNamedIt.com, 9. okt. 2017, Victor Albrecht von Haller, 3200
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Robert L. Wyss: Der Freundschaftsbecher der Landvögte von Aarwangen, Bipp und Wangen. Goldschmiedearbeit von Hans Peter Staffelbach, 1707. I: Jahrbuch des Oberaargaus 1980. Beiträge zur Geschichte und Heimatkunde. 23. Jg., Langenthal 1980, s. 99–111
  7. ^ Werner Bourquin: Albrecht von Hallers verwandtschaftliche Beziehungen zu Biel. In: Seeländer Volkszeitung, 9. August 1960, S. 260

Eksterne lenkerRediger