Elburzfjellene
Elburzfjellene (også Elburz, Elburs og på persisk: البرز, Alborz) er en fjellkjede i det nordlige Iran. Den ligger mellom Det kaspiske hav og det iranske høylandet og er omtrent 650 km lang og opptil 110 km bred. Den høyeste toppen er vulkanen Damavand, 5610 moh.
| Elburzfjellene | |||
|---|---|---|---|
 Elburzfjellene sett fra Teheran | |||
| Annet navn | البرز – Alborz (persisk) | ||
| Geografi | |||
| Land |  Iran | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Damavand | ||
| Høyde | 5 610 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
  Elburzfjellene (Iran) | |||
Hovedkammen på fjellkjeden er grensen mellom de eurosibirske og irano-turanske vegetasjonsregionene. Nordskråningen danner sammen med kystslettene ved Det kaspiske hav den hyrkanske planteprovinsen. Her er det 900–1600 mm nedbør i året, og ved kysten er klimaet subtropisk. Naturlig vegetasjon er frodige løvskoger med svært få bartrær. Sørskråningen har derimot bare 150–300 mm nedbør i året, og vintrene kan bli svært kalde. Opprinnelig vegetasjon var skogsteppe med persisk einer, pistasj, malurt og tornebusker i erteblomstfamilien. Beiting har gjort at einer er borte de fleste steder.
Kaspitigeren levde i skogene før den ble utryddet, men det er fortsatt noen få leoparder. Andre pattedyr i Elburzfjellene er villsauer (vestasiatisk muflon i vest, urial i øst), persiagaselle, gaupe, jungelkatt, ulv, sjakal, rødrev, brunbjørn, husmår, grevling, oter, villsvin, tresyvsover, hjort og rådyr. Blant fugleartene kan nevnes småskrikørn, kongeørn, vepsevåk, shikrahauk, munkegribb, fjellkalanderlerke, einerjernspurv, rødpanneirisk, einerkjernebiter, elbursmeis, ravinespettmeis og kurdistanhøne.
Referanser
redigerKilder
rediger- «Terrestial Ecoregions: Temperate broadleaf and mixed forests: Central Asia: Northern Iran into southern Azerbaijan». World Wildlife Fund. Besøkt 17. september 2016.
- «Terrestial Ecoregions: Temperate Coniferous Forest: Western Asia: Northern Iran». World Wildlife Fund. Besøkt 17. september 2016.
- G.A. Heshmati (2007). «Vegetation characteristics of four ecological zones of Iran». International Journal of Plant Production. 1 (2): 215–224. ISSN 1735-8043. doi:10.22069/IJPP.2012.538.
