Wikipedia

Al Gore

amerikansk politiker
(Omdirigert fra «Albert Arnold Gore jr.»)

Albert Arnold Gore jr. (født 31. mars 1948 i Washington, D.C.) er en amerikansk politiker (for Det demokratiske parti), lærer, forretningsmann og miljøaktivist. Gore var den 45. visepresidenten i USA, under president Bill Clinton, fra 1993 til 2001. Gore ble sammen med FNs klimapanel tildelt Nobels fredspris for 2007.

Al Gore
FødtAlbert Arnold Gore Jr.
31. mars 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelsePolitiker, investor, forretningsdrivende, journalist, klimaaktivist, miljøverner, skribent, orator, blogger Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedHarvard College
Vanderbilt University
Defense Information School
St. Albans School
Vanderbilt University Divinity School
EktefelleTipper Gore (1970–2010)
FarAlbert Gore, Sr.
MorPauline LaFon Gore
SøskenNancy Gore Hunger
BarnKristin Gore
Karenna Gore Schiff
Albert Arnold Gore III[5]
Sarah Gore[5]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Legion
Utmerkelser
19 oppføringer
Nobels fredspris (2007) (sammen med: FNs klimapanel)[6][7]
Primetime Emmy Award
Webby Lifetime Achievement Award (2005)
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (2007)
Giuseppe Motta Medal (2009)
Champions of the Earth (2007)
James Parks Morton Interfaith Award
NAACP Image Award – Chairman's Award
James Madison Award (1993)[8]
Internet Hall of Fame (2012)[9]
Dan David Prize (2008)
Roger Revelle Prize (2009)
Sierra Club John Muir Award (2007)
Æresdoktor ved Bar-Ilan University
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Æresdoktor ved Adam Mickiewicz Universitet i Poznań (2008)[10]
National Defense Service Medal
Honorary doctor of the École polytechnique fédérale de Lausanne
Umweltmedienpreis (2006)[11]
USAs visepresident
20. januar 1993 – 20. januar 2001
PresidentBill Clinton
ForgjengerDan Quayle
EtterfølgerDick Cheney
Signatur
Al Gores signatur
Al Gore på Commons
Nobels fredspris
2007
Bill Clinton, som var USAs president 1993-2001, Al Gores hustru Tipper Gore, visepresident Al Gore og Bill Clintons hustru Hillary Clinton fotografert på 1990-tallet
Al Gore holder foredrag om global oppvarming 2006

Oppvekst, studier, tidlig karriere rediger

Gore er sønn av Albert Arnold Gore sr. (1907–1998) og Pauline LaFon Gore (1912–2004). Faren var senator for delstaten Tennessee, og Al fikk sin barndom dels i Washington D.C. og dels i Carthage (Tennessee). I skoletiden bodde han i et hotelmessig apartmenthus i Washington, og var elev først ved Sheridan-skolen og deretter ved eliteskolen St. Albans. I sommerferiene var han i Carthage, der han hjalp til på familiens gård.

Fra 1965 til juni 1969 studerte han ved Harvard College, der han tok «Bachelor of Arts degree in government». Han var romkamerat med den senere skuespiller Tommy Lee Jones. Han gjorde militærtjeneste fra 1969 til 1971 i den amerikanske hæren, det siste halvåret i Vietnam. Han var egentlig motstander av Vietnamkrigen, men benyttet seg ikke av en mulighet som stod åpen for ham om å gå inn i nasjonalgarden og slik unngå tjeneste i Vietnam.

Etter militærtjenesten studerte han teologi og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee, men uten å ta slutteksamen.

I 1970 giftet han seg med Mary Elizabeth Aicheson (kalt Tipper Gore), som han hadde møtt mange år før på St. Albans. Paret tok ut separasjon i mai 2010.[12] De har fire barn: Karenna (1973), Kristin (1977), Sarah (1979) og Albert III. (1982).

I fem år var Gore journalist for avisen The Tennessean (Nashville). Hans etterforskning av mulig korrupsjon i Nashvilles Metro Council førte til arrestasjon og rettsforfølgelse av to rådmenn.

Politisk karriere rediger

Al Gores politiske karriere startet i Representantenes hus i 1976. Fra 1984 var Gore senator i Tennessee. Ved valget i 1984 ble Gore den første i delstatens historie til å vinne flertall i samtlige valgkretser i staten. I 1988 stilte han til valg som presidentkandidat til den demokratiske nominasjonen. Han stilte som en «new democrat», den samme sentrumslinjen som Bill Clinton skulle bruke med hell fire år senere. Han gjorde det bra innledningsvis og vant flere av de innledende primærvalgene i sørstatene. Men han klarte ikke følge det opp på supertirsdagen og tapte nominasjonen mot Mike Dukakis, guvernøren i Massachusetts.

Al Gore valgte å ikke stille til presidentvalget i 1992 fordi han ønsket å være sammen med sønnen sin som hadde vært i en svært alvorlig bilulykke. Bill Clinton, guvernøren fra nabostaten Arkansas, sikret seg den demokratiske nominasjonen og valgte Al Gore som visepresidentkandidat. Mange mente at Clinton burde valgt en kandidat fra et annet sted i landet med en litt annen politisk tilnærming, for å balansere de to på stemmeseddelen. Men Clinton valgte en kandidat som i likhet med han selv var ung, fra sørstatene og tilhørte den sentrumsorienterte «new democrat»-delen av partiet. Mange har senere påpekt at nettopp var dette som ga Clinton/Gore seieren, siden det svært tydelig representerte et nytt og ungt alternativ til den sittende presidenten, George H.W. Bush.

I 2000 var Gore demokratenes kandidat i presidentvalget, men tapte for republikanernes kandidat George W. Bush. Resultatet i delstaten Florida var svært jevnt, og etter en omstridt opptelling, der opptellingsprinsippene ble avgjort med minste margin i USAs høyesterett, ble Bush tilkjent seieren i Florida. Bush fikk dermed flest valgmenn etter presidentvalget. Gore fikk imidlertid flest stemmer ved valget, og ble den tredje presidentkandidaten i USA som ikke vant valget på tross av at han fikk flest stemmer.

Klimaspørsmålet rediger

 
Årets (2007) prisvinnere, Al Gore og representant for FNs klimapanel Rajendra Pachauri på balkongen på Grand Hotel i Oslo.

Gore har vært mye i fokus etter i 2000. Spesielt etter hans film fra 2006, En ubehagelig sannhet (An Inconvenient Truth), og litt senere en bok med samme navn. Mesteparten av filmen viser Gore som holder et foredrag om global oppvarming. Hovedbudskapet i foredraget, og i filmen, er at de utslippene av klimagasser som menneskene står for har ført til en betydelig oppvarming de siste 50 år. Uten at utslippene reduseres kraftig, vil menneskeheten antagelig bli rammet av store naturkatastrofer, hevder Gore. Mange av hans påstander har blitt helt eller delvis bekreftet av vitenskapen, men i det britiske rettsapparatet (The High Court of Justice i London, en gren av den britiske høyesterett), ble visningen av filmen i den offentlige skolen dømt etter en bestemmelse i Storbritannias skolelov, som gir skolebarn rettslig beskyttelse mot indoktrinering.[13][14] Filmen ble kun tillatt vist i britiske skoler dersom det samtidig ble gjort oppmerksom på 9 uriktigheter i Gores påstander. Det ble også påstått at filmen er politisk motivert og bare gir uttrykk for en partsoppfatning. Filmen vant to Oscar-statuetter, for henholdsvis beste dokumentar og beste filmmusikk i 2007. Filmen er den tredje mest innbringende dokumentaren gjennom tidene. Inntektene fra filmen går uavkortet til miljøorganisasjonen Alliance for Climate Protection, som han selv var med å stifte i 2006.

Gore fikk en del ubehagelig oppmerksomhet om sin bolig, da det viste seg at han har et stort hus i Nashville, Tennessee. Dette huset skal visstnok bruke 10 ganger så mye strøm som en gjennomsnittsbolig. Flere kritikere mente dette viste at Gore var en kynisk dobbeltmoralist, som bare var ute etter å selge bøker. Gore forsvarte seg med at han og kona Tipper Gore ikke bare bor der, men også har hvert sitt hjemmekontor som også krever strøm, at strømmen han kjøper er dyrere fordi han har reservert seg mot strøm som ikke er klimanøytral. I tillegg har huset blitt renovert for å gjøre det enda mer miljøvennlig. Han forsvarer seg også med å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene som følger av å produsere strøm til boligen.[15]

 
Al Gore mottar Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember 2007

I 2007 mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid med klimaspørsmål. I komiteens begrunnelse het det: «Ingen enkeltperson knyttes så sterkt til kampen mot den globale oppvarmingen og menneskeskapte klimaendringer som Al Gore.»

Bøker rediger

  • Gore, Albert; Irene Inman Tjørve (Oversetter) (2010). Vårt valg: Løsninger på klimakrisen. Bokklubben. ISBN 9788281880412. 
  • Gore, Albert. An Inconvenient Truth: The Planetary Emergency of Global Warming and What We Can Do About It. New York: Rodale Books, 2006.
  • Gore, Albert. Common Sense Government: Works Better and Costs Less. New York: Random House, 1995.
  • Gore, Albert. Earth in the Balance: Forging a New Common Purpose. Earthscan, 1992.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Al-Gore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1948[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020356, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ala.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.internethalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ verkets språk polsk, amu.edu.pl, besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.duh.de, besøkt 9. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Al and Tipper Gore separating after 40 years of marriage». Reuters (engelsk). 1. juni 2010. 
  13. ^ The Times: Al Gore’s inconvenient judgment
  14. ^ Dommen i "British High Court" Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine.
  15. ^ Buffalo News: Living large while talking green (Denne artikkelen er ikke lenger på nett)

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Al Gore – sitater

Forgjenger:
 Dan Quayle  		Amerikas forente staters visepresident
 Etterfølger:
 Dick Cheney 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Al_Gore&oldid=24078921»