Adam Arndtsen
Adam Frederik Oluf Arndtsen (født 15. desember 1829 i Alstahaug, død 7. august 1919) var en norsk lege og fysiker som ble Norges første justerdirektør.[1]
| Adam Arndtsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1829 Alstahaug kommune | ||
| Død | 7. aug. 1919 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av Ole Arndtsen (1786–1846) og Wilhelmina Castberg (1788–1853). Faren var fogd på Alstahaug men flyttet så til Bamble for å være sorenskriver. Etter farens død i 1846 måtte Adam i malerlære i Christiania, men oppga dette for å i 1847 ta examen artium. Han studerte så fra 1849 til cand.med. i 1854 ved anatomisk institutt ved universitetet.
Karriere
redigerVed universitetet i Christiania fikk han så i 1851 tilsetting som assistent ved de histologiske demonstrasjoner.[2] Året efter ble han den første til å vinne Den Skjellerupske Gullmedalje for et studentarbeide om «Melkeglandernes Structur hos Quinden, deres Physiologie og pathologiske Forandringer». I 1854 fikk han jobb som lærer i fysikk ved Krigsskolen, men gikk snart over til en stilling som universitetsstipendiat innenfor fysikk. I 1855 ble han gift med tollbetjent-datteren Thora Clausen (1828–1910).[3]
Stipendiet brakte ham utenlands i 1857 der han først var hos Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) ved Georg-August-Universität Göttingen og fikk prøve et speilgalvanometer. Dernest besøkte han professor Émile Verdet (1824–1866) ved École normale supérieure (Paris) og fikk uvurderlig innsikt i hvordan ulike legemer har ulike polarisasjonsplan.[4] Vel hjemme fortsatte han studier i magnetisme med den pensjonerte astronomen Christopher Hansteen (1774–1873) som sendte ham på seilas langs norskekysten i 1860 og i 1863 kunne gi ut Resultate magnetischer Beobachtungen. Adam satt som stipendiat frem til 1868 og var ellers lærer i fysikk ved Den Militære Høiskole fra 1873 til 1903.
Ved Rikshospitalet hadde man i 1860 tilsatt Arndtsen som electriceur, og fra 1862 egen praksis med navnet Anstalt for electrotherapi med hundrevis av pasienter.[5] Noe av dette var det som i 1864 sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om Electricitetens Anvendelse i Medicinen».[6]
Det han i ettertid er forblitt mest kjent for er arbeidet med å i samarbeid med fysikerne Ole Jacob Broch (1818–1889) og Carl Fredrik Fearnley (1818–1890), innføre meterkonvensjonen til Norge, vedtatt i 1875. Dette brakte ham i 1875 til stillingen som landets første justerdirektør, sjef for Justervesenet (etablert 1832), og i 1878 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra fransk hold ble han ridder av den franske Æreslegionen i 1878, samme året som han hadde fått gullmedaljer ved Verdensutstillingen i Paris (1878) for diverse måleredskaper. En St. Olavs Orden blev ham tildelt i 1897. Adam var også fra 1900 vår representant i Det internasjonale byrå for mål og vekt. Han ga seg i 1914 og døde i 1919.[7]
Utgivelser
rediger- Arndtsen, Adam (1853). Physik til Brug ved Borger- og Realskoler: efter "Müllers Physik", "Naturens Bog" etc. Christiania: Feilberg & Landmark.
- Arndtsen, Adam (1858). Physikalske Meddelelser. Christiania: Brøgger & Christie.
- Arndtsen, Adam (1863). Kortfattet Lærebog i Physik for Borger- og Realskoler. Christiania: Feilberg & Landmark.
- Justervesenet før og nu. Maal og Vegt. Kristiania. 1915.
Referanser
rediger- ^ G. Holtsmark (1923). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug.
- ^ Hopstock, Halfdan (1866-1925) (1915). Det anatomiske institut: 23. januar 1815-23. januar 1915. Christiania: I kommission hos Aschehoug.
- ^ Kraft, Jens (1784-1853) (1863). Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856. Christiania: Johan Dahl's Forlag.
- ^ Kronen, Torleiv (1910-2006) (1985). Ut over grensene: norske vitenskapsmenn i Frankrike 1150-1940. Oslo: Aventura. ISBN 8258803557.
- ^ Johansen, Otto (1912-2005) (1978). Øyelegekunstens historie i Norge: festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum. Oslo: Foreningen. ISBN 8200052206.
- ^ Norges leger: 1996. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. ISBN 8290921403.
- ^ Adam Arndtsen i Store norske leksikon.