Acanthomerosternoplini
Acanthomerosternoplini er en gruppe av biller som tilhører den artsrike underfamilien Lamiinae i familien trebukker (Cerambycidae).
Acanthomerosternoplini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Acanthomerosternoplini Tippmann, 1955 | |||
Synonymi | |||
Scopadini Villiers, 1980 | |||
Populærnavn | |||
vedbukker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Vedbukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 12 [1] | ||
Habitat: | i eller ved skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | Neotropis, Oseania | ||
Inndelt i | |||
|
Utseende rediger
Nokså små, avlange trebukker, vanligvis farget i grålige og brunlige nyanser. Antennene er kraftige, antenneleddene på innersiden ofte med en del lange, mørke hår. Pronotum er ovalt til nesten sirkelrundt, gjerne med en pigg på hver sidekant. Dekkvingene er jevnbrede. Beina er middels lange, lårene litt klubbeformede.
Levevis rediger
Larvene lever i død ved.
Utbredelse rediger
Gruppen er utbredt i den neotropiske økosonen og Oseania.
Systematisk inndeling rediger
Slektene har gjerne vært plassert i Cyrtinini.
Treliste
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
- Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825
- Stammen Acanthomerosternoplini Tippmann, 1955
- Slekten Odontorhabdus Aurivillius, 1913 - 4 arter
- Slekten Omosarotes Pascoe, 1860 - 5 arter
- Slekten Scopadus Pascoe, 1857 - 3 arter
- Stammen Acanthomerosternoplini Tippmann, 1955
- Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825
- Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
- Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser rediger
Kilder rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Acanthomerosternoplonini hos ITIS