4. divisjon (Norge)
- For inndelingen av seriespill i idrett, se Seriesystemet
4. divisjon var Den norske hærs fredsorganisasjon på Vestlandet i perioden 1911 til 1940. Divisjonens kommandodistrikt (4. Distriktskommando, 4.DK) bestod av Sogn og Fjordane fylke, Hordaland fylke og 5 kommuner i Rogaland fylke.
Divisjonen ble først opprettet som 4. brigade i henhold til forsvarsordningen av 1911, og siden utvidet til divisjon i 1916.[1]
4. Divisjon bestod av; Hordaland (tidl. Søndre Bergenhus) infanteriregiment nr. 9 (IR 9), Fjordane (tidl. Nordre Bergenhus) infanteriregiment nr. 10 (IR 10), Sunnhordaland bataljon, Nordfjord bataljon, Bergartilleribataljon nr. 2, 4. Trenkompani, 4. Forpleiningskompani, 4. Sanitetskompani, og 4. Divisjons skoler, alle med standkvarter i Bergen.[2] Kystartilleriets Bergen befestninger hørte også inn under divisjonen frem til 1934, da kystartilleriet ble flyttet fra Hæren til Marinen.
Divisjonen skulle som følge av ny hærordning fra 1930 sette opp én kombinert feltbrigade i krigsoppsettet, med samme nummer som divisjonen - 4. Feltbrigade. Tidligere hadde divisjonenes freds og- krigsstruktur hatt samme oppsett, med en (teoretisk) mulighet for også å dele seg i to mindre taktiske feltbrigader, men dette ble nå kuttet samtidig som strukturene skilte lag. Samtidig gikk regimentsstabene fra å lede regimentene i både fred og krig, til å heretter kun ha ansvaret for å lede regimentet i fred. Hvert regiment skulle etter den nye ordningen også kun sette opp to linjebataljoner i stedet for tre. Disse skulle så avgis, og føres sammen med to tilsvarende bataljoner fra et annet regiment for å danne den nye kombinerte feltbrigaden. De årlige regimentsamlingene som tidligere hadde fungert som prøvemobiliseringer ble samtidig sløyfet.[3]
Fram til 1930 hadde divisjonen standkvarter på Bergenhus festning i Bergen. Divisjonsjefen var da samtidig kommandant på Bergenhus festning.
Sjefer
redigerNøytralitetsvakten 1939-1940
redigerI april 1940 hadde Hordaland infanteriregiment nr. 9 en bataljon (I/IR 9), avgitt til nøytralitetsvakt på Ulven leir under kommando av Carl Stenersen.[4]
Felttoget i Norge i 1940
rediger4. Feltbrigade ble mobilisert på Voss med fire infanteribataljoner av IR 9 og IR 10, bergartilleribataljon nr. 2 og mindre avdelinger. Og med Gudbrand Østbye som brigadesjef. Den var en av de største og best utrustede avdelingene som ble satt opp i Sør-Norge ifølge Otto Ruge.[5]
4. Feltbrigade deltok i kampene på Vestlandet og i Hallingdal og Numedal[6].
Kapitulasjon
rediger4. Feltbrigade overgav seg og demobiliserte i Vestre Slidre 1. mai. 1940[7]
Referanser
rediger- ^ «Hæren». LokalHistorieWiki.no. Besøkt 14. mai 2023.
- ^ «Håndbok for infanteristen». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ Stortingsforhandlinger. 1933 Del 2aStortingsforhandlinger. 82 [Forsvarsdepartementet. St. prp. nr. 6. (1933) Om ny forsvarsordning.]. 1933.
- ^ Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste. Oslo: Universitetsforlaget. 1979. s. 43. ISBN 8200705285.
- ^ Ruge, Otto (1995). Krigens dagbok: Andre verdenskrig i tekst og bilder. [Oslo]: LibriArte. s. 32. ISBN 8244500522.
- ^ Hansteen, Wilhelm (1971). Operasjonene til lands på Vestlandet og i Hallingdal og Numedal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205001227.
- ^ Østbye, Gudbrand (1946). Krigen i Valdres: 4. brigades operasjoner i krigen 1940. Oslo: Cammermeyer. s. 219.
Litteratur
rediger- Hertzberg, Niels (1960). Operasjonene på Ringerike og Hadeland. Oslo: Gyldendal.
- Hansteen, Wilhelm (1971). Operasjonene til lands på Vestlandet og i Hallingdal og Numedal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205001219.
- Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940: avdelingenes påkjenninger og tap. [Oslo]: Rikstrygdeverket. ISBN 8255104135.
- St. prp. nr. 50. (1909) Om hærordningen.
- St. prp. nr. 60 (1927) om ny forsvarsordning.
- St. prp. nr. 6 (1933) Om ny forsvarsordning.
- Grieg-Smith, Sven-Erik (1943-) (1978). For konge og fedreland: hæren på Vestlandet gjennom 350 år. Bergen: Hovedkomiteen.