Øyefluer

Øyefluer er en familie av umiskjennelige fluer. Deres mest karakteristiske trekk er at fasettøynene er enormt store. Hos hannene dekker de hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal stripe mellom dem i pannen. Disse fluene er parasitter på sikader. Deres nærmeste slektningen er blomsterfluene. Øyefluene er vanlige, spesielt på gressmarker der sikadene de snylter på er tallrike, men blir lett oversett da de er ganske små og holder seg mest nede i vegetasjonen.

Øyefluer
øyefluer i paring
Nomenklatur
Pipunculidae
Populærnavn
øyefluer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Økologi
Antall arter:		Omtrent 1200 i verden ca. 40 funnet i Norge
Habitat:		På land, larvene er parasitter på sikader
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende

Øyefluene er lette å kjenne igjen hvis man en gang har sett en.

Hodet er meget stort, halvkuleformet til nesten helt kuleformet, og fasettøynene dekker nesten hele hodet. Hos hunnene er det en smal stripe i pannen mellom dem, men hos hannene møtes de i pannen. Bakerst i pannen sitter tre små punktøyne (ocelli). Antennene er små, tre-leddete, de to innerste leddene er små. En kraftig antennebørste (arista) sitter på oversiden av det tredje leddet, nær roten. Munndelene er små og knapt synlige fra siden.

Kroppen er påfallende kort, mye kortere enn vingene, vanligvis svart på farge, men ofte med tett, grålig bestøvning. Brystet (thorax) har fin hårkledning, men ingen kraftige børster.

Vingene er lange og smale. Hos de fleste gruppene går de to lengste årene (R4+5 og M1) mot hverandre ytterst i vingen slik at det dannes en linseformet celle.

Beina er temmelig korte, uten noen spesielle særtrekk.

Bakkroppen er sylindrisk, nokså kort. Hunnene har et spisst eggleggingsrør som de bruker til å bore eggene inn i vertsdyret.

Larvene er tykke, hvite med få tydelige ytre strukturer, et utseende som er typisk for larver som lever som parasitter inne i andre organismer.

Levevis

Hele familien er parasitter på sikader (Auchenorrhyncha), og hunnene legger egg på nymfer eller voksne insekter. De legger bare ett egg på hvert vertsdyr. Larvene utvikler seg inne i verten, men tar ikke livet av den før de er ferdigutviklet. Til slutt har larven spist opp alle indre organer hos verten, de mest livsviktige til slutt. Den utvokste larven kryper ut av verten, som nå er redusert til et tomt skall, og forvandler seg til en puppe. En slik livssyklus, der larven spiser på en levende vert, men tar livet av den til slutt, kalles en parasitoid livssyklus. De voksne hunnene bruker sitt gode syn til å finne vertsdyr. Paringen skjer i luften. Øyefluene kan stå stille i luften liksom deres slektninger blomsterfluene, og hannene forfølger og griper hunner som passerer. Øyefluene er vanlige der sikadene de lever av er tallrike, særlig på blomsterenger eller lignende.

Systematisk inndeling / norske arter

Mange av slektene er lite undersøkt i Norge, og det er sannsynlig at vi har en del flere arter enn de 40 som til nå er registrerte, da det finnes mange flere i våre naboland.

Treliste

• fluer, (Brachycera)
  • Underordenen høyere fluer (Cyclorrhapha)
    • Gruppen Aschiza
      • Overfamilien Syrphoidea
        • Familien Øyefluer, Pipunculidae
          • Underfamilien Nephrocerinae
            • Slekten Nephrocerus Zetterstedt, 1838
              • Nephrocerus scutellatus (Macquart, 1834)
          • Underfamilien Chalarinae
            • Slekten Chalarus Walker, 1834
              • Chalarus obscurus (Zetterstedt, 1838)
            • Slekten Verrallia Mik, 1899
              • Verrallia aucta (Fallén, 1817)
            • Slekten Jassidophaga Aczél, 1939
              • Jassidophaga pilosa (Zetterstedt, 1828)
              • Jassidophaga setosa (Verrall, 1901)
              • Jassidophaga villosa (von Roser, 1840)
          • Underfamilien Pipunculinae
            • Stammen Pipunculini
              • Slekten Pipunculus Latreille, 1802
                • Pipunculus campestris Latreille, 1802
                • Pipunculus fonsecai Coe, 1966
                • Pipunculus spinipes Meigen, 1830
                • Pipunculus thomsoni Becker, 1897
                • Pipunculus varipes Meigen, 1824
            • Stammen Microcephalopsini
              • Slekten Microcephalops De Meyer, 1989
                • Microcephalops opacus (Fallén, 1816) – foreløpig ikke funnet i Norge, men finnes i Sverige og Finland
            • Stammen Cephalopsini
              • Slekten Cephalosphaera Enderlein, 1936
                • Cephalosphaera furcata (Egger, 1860)
              • Slekten Cephalops Fallén, 1810
                • Cephalops aeneus Fallén, 1810
                • Cephalops chlorionae (Frey, 1945)
                • Cephalops obtusinervis (Zetterstedt, 1844)
                • Cephalops semifumosus (Kowarz, 1887)
                • Cephalops subultimus Collin, 1956
                • Cephalops ultimus (Becker, 1900)
                • Cephalops vittipes (Zetterstedt, 1844)
            • Stammen Eudorylini
              • Slekten Eudorylas Aczél, 1940
                • Eudorylas fusculus (Zetterstedt, 1844)
                • Eudorylas montium (Becker, 1897)
                • Eudorylas subfascipes Collin, 1956
            • Stammen Tomosvaryellini
              • Slekten Tomosvaryella Aczél, 1939
                • Tomosvaryella cilitarsis (Strobl, 1910)
                • Tomosvaryella sylvatica (Meigen, 1824)
              • Slekten Dorylomorpha Aczél, 1939
                • Dorylomorpha albitarsis (Zetterstedt, 1844)
                • Dorylomorpha anderssoni Albrecht, 1979
                • Dorylomorpha beckeri (Aczél, 1939)
                • Dorylomorpha borealis (Wahlgren, 1910)
                • Dorylomorpha canadensis Hardy, 1943
                • Dorylomorpha clavifemora Coe, 1966
                • Dorylomorpha confusa (Verrall, 1901)
                • Dorylomorpha extricata (Collin, 1937)
                • Dorylomorpha hackmani Albrecht, 1979
                • Dorylomorpha haemorrhoidalis (Zetterstedt, 1838)
                • Dorylomorpha imparata (Collin, 1937)
                • Dorylomorpha imfirmata (Collin, 1937)
                • Dorylomorpha maculata (Walker, 1834)
                • Dorylomorpha occidens (Hardy, 1939)
                • Dorylomorpha rufipes (Meigen, 1824)
                • Dorylomorpha xanthopus (Thomson, 1870)

Kilder

• Kozánek, M., De Meyer, M. og Albrecht, A. 1998. Family Pipunculidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 141-150. Science Herald, Budapest.
• Kvifte, G.M. 2011. Tomosvaryella cilitarsis (Strobl, 1910) (Diptera, Pipunculidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 36-37.
• Nettressursen Fauna Europaea, Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine. – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.

Eksterne lenker

• (en) øyefluer i Encyclopedia of Life
• (en) øyefluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) øyefluer hos Artsdatabanken
• (sv) øyefluer hos Dyntaxa
• (en) øyefluer hos Fauna Europaea
• (en) øyefluer hos Fossilworks
• (en) øyefluer hos ITIS
• (en) øyefluer hos NCBI
• (en) Kategori:Pipunculidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Pipunculidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.