Øvre Sjodalsvatnet

Øvre Sjodalsvatnet er en innsjø som er en del av elven Sjoa i Vågå kommune i Innlandet. Innsjøen har tilførsel fra Sjoas hovedløp og fra vest løper Bessa (fra Bessvatn) ut i innsjøen samt mindre bekker. Innsjøen har utløp til Nedre Sjodalsvatnet.[3][4] Fra Sjodalsvatnet faller Sjoa 670 meter over 56 km.[5]

Øvre Sjodalsvatnet
LandNorge
FylkeInnlandet
KommuneVågå
Areal 4,78 km²[1]
Høyde 954 moh.[1]
Dybde28 m (maks)[2]
m (snitt)[2]
Nedbørfelt 465,45 km²[2]
VassdragSjoa
Posisjon
UTM-koord.32V 494051 6821644
Kart
Øvre Sjodalsvatnet
61°31′41″N 8°53′17″Ø

Ved nordenden av innsjøen nær fylkesvei 51 ligger grusryggen Fjosranden, en esker, som delvis stikker ut i innsjøen. Fjosranden er godt bevart og godt synlig. Nedenfor grusryggen ligger flere naust.[6][7][8][9]

Eskeren Fjosranden (eller Fjøsranden)

I middelalderen ble innsjøen kalt «Hiardalswotn» eller «Hjòrdalsvatn».[10][11] Det er påvist steinalderboplasser langs innsjøen og det har lenge vært setring i området.[12]

Fylkesvei 51 går langs vestsiden av innsjøen.[7] Øverst, i sørenden, ved Sjoa oppstrøms for Øvre Sjodalsvatn ligger Maurvangen campingplass. Bessheim fjellstue og hytter ligger ved langs begge sider av Øvre Sjodalsvatn.

Sjoa drenerer deler av østsiden av Jotunheimen og flere innsjøer inngår i vassdraget. Fra innsjøen Gjende forbi Gjendesheim gjennom Øvre Sjodalsvatnet, Nedre Sjodalsvatnet og tettstedet Sjoa i Gudbrandsdalen, hvor elven renner ut i Gudbrandsdalslågen. Fra Øvre til Nedre Sjodalsvatn er det et fall på 7 meter. På 1960–1970-tallet ble regulering av Sjodalsvatnet og andre innsjøer i Sjoa til vasskraftformål diskutert og vurdert. De to innsjøene er relativt grunn og har en rik bunnfauna som er gunstig for ferskvannsfisk.[13][14][4] Sjoa ble vernet ved stortingsvedtak i 1973.[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. april 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. april 2015
  3. ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 4. mars 2017. 
  4. ^ a b Norges fjellverden. Det Beste. 1980. ISBN 8270101079. 
  5. ^ Norge. Cappelen. 1963. 
  6. ^ a b «002/8 Sjoa - NVE». www.nve.no (norsk). Besøkt 29. juli 2023. 
  7. ^ a b «Fjosranden». NAF (norsk). Arkivert fra originalen 29. juli 2023. Besøkt 29. juli 2023. 
  8. ^ Engen, Arnfinn (2000). Sjodalen. no#: Bokprosjekt Sjodalen. ISBN 8299576407. 
  9. ^ Valdres veg- og kartbok. Valdres næringsutvikling. 1996. ISBN 8299401801. 
  10. ^ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. no: Gyldendal. 1970. 
  11. ^ Sportsfiskerens leksikon. no#: Kunnskapsforlaget. 1984. ISBN 8257302147. 
  12. ^ Grønvold, Svein (1998). Jotunheimen. Gyldendal fakta. ISBN 8276431232. 
  13. ^ Abrahamsen, Jan (1972). Naturvern og vassdrag. Universitetsforlaget. ISBN 8200031764. 
  14. ^ Berntsen, Bredo (1977). Naturvernets historie i Norge. no#: Grøndahl. ISBN 8250401956. 

Eksterne lenker rediger