Norges forskningsråds pris for fremragende forskning

(Omdirigert fra «Årets møbius»)

Norges forskningsråds pris for fremragende forskningÅrets Møbius») var en pris som årlig ble utdelt av Norges forskningsråd fra 1996 til 2016[1] Prisen skulle belønne høy kvalitet i forskning. Mottakere av prisen skulle være forskere som holder høy faglig standard, nasjonalt og internasjonalt. Prisen var fra 2009 på én million kroner og bronseskulpturen «Liggende Møbius», laget av billedhuggeren Aase Texmon Rygh. Det ble forutsatt at prispengene brukes til forskning eller videre kvalifisering i forskning.[2]

Prisvinnere rediger

2016 Rolf Anker Ims og Nigel Gilles Yoccoz, Universitetet i Tromsø, for banebrytende forskning på hvordan endringer i vinterklimaet påvirker dyr og planter i nord.

2015 Harald Stenmark, Universitetet i Oslo, for blant annet viktige oppdagelser om regulering av cellevekst og celledeling, mekanismer for å ta opp og transportere protein i celler og hvordan signaliseringsprosesser i cellen henger sammen med disse prosessene.[3]

2014 Kenneth Hugdahl, Universitetet i Bergen, for sin hjerneforskning som har gitt ny innsikt i schizofreni.[4]

2013 Bernt-Erik Sæther og Steinar Engen, begge NTNU, for deres tverrfaglige og internasjonalt fremragende forskningsinnsats innenfor modellering av biologiske prosesser i tid og rom, og for etableringen av et internasjonalt høyt anerkjent forskningssenter for bevaringsbiologi ved NTNU.[5]

2012 Bjørn Jamtveit, Universitetet i Oslo, for banebrytende, tverrfaglig forskning innen geofysikk og geologi, og for å ha bygget opp et internasjonalt ledende forskningsmiljø.[6]

2011 Trygve Helgaker, Universitetet i Oslo, for å ha forenklet kompliserte kjemiske beregninger.[7]

2010 Tron Frede Thingstad, Universitetet i Bergen, for med sin forskning på mikroorganismer i havet å ha bidratt til en dypere forståelse av temaer innen marinbiologi, biodiversitet, klimaforskning og havforsuring.

2009 Nils Petter Gleditsch, Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO)[8] , for sin 45-årige karriere, som har spent over et vidt spekter av temaer og språk, og som har plassert ham som en av de ledende innenfor feltet fredsvitenskap – med et solid omdømme internasjonalt.

2008 Anne Lise Børresen-Dale, Radiumhospitalet/Universitetet i Oslo, og professor Sverre Håkon Bagge, Universitetet i Bergen, som begge mottok 500 000 kroner.[9] Børresen-Dale fikk prisen for stor bredde i sitt forskningsvirke, og avgjørende nyvinninger i forskning på lungekreft, testikkelkreft, tykktarmskreft og spesielt brystkreft. Bagge fikk prisen for ca. 30 års forskning på europeisk middelalderhistorie, som ledende middelalderhistoriker i Norge, med et fremragende omdømme internasjonalt».[10]

2007 Idun Reiten, NTNU[11] i Trondheim, for sin innsats gjennom nesten 40 år som forsker, en markant, kraftfull teoribygger og faglig miljøbygger.[10]

2006 Ludvig Sollid, Rikshospitalet-Radiumhospitalet/Universitetet i Oslo, for banebrytende bidrag til forståelsen av cøliaki.

2005 Asle Sudbø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, for bl.a. å ha utviklet nye, grunnleggende teorier for de magnetiske egenskapene i høytemperatur superledere, og medvirket til å revolusjonere hele vår forståelse av fenomenet «superledning».

2004 Erling Størmer og Ola Bratteli, begge Universitetet i Oslo, for deres bidrag til den internasjonale status som norsk matematikk har i dag.

2003 Atle Kittang, Universitetet i Bergen, for sin fremragende og brede forskningsinnsats innen allmenn litteraturvitenskap, og for sin evne til å skape dynamiske og kreative miljøer rundt seg.

2002 Agnar Sandmo, Norges Handelshøyskole i Bergen, for sin mangeårige forskning på muligheter og begrensninger ved økonomisk politikk i velferdsstaten, med særlig utgangspunkt i skattespørsmål.

2001 Svein Magnussen, Universitetet i Oslo, for sin grunnleggende forskning innenfor kognitiv psykologi og nevropsykologi gjennom en 20-årsperiode.

2000 Nils Christian Stenseth, Universitetet i Oslo, for sin langvarige forskningsinnsats innenfor populasjonsøkologi – dvs. studier av endringer i en bestand over tid og rom.

1999 Owen Austevik, Hydro Karmøy Rolling Mill, og Arvid B. Espedal, Hydro Aluminium Heat Transfer (Tønder, Danmark), for å ha brukt forskning aktivt i utviklingen av tynnbåndstøping av aluminium.

1998 Per Brandtzæg, Universitetet i Oslo/Rikshospitalet, for sin forskning på slimhinnenes immunsystem.

1997 Jomar Thonstad og Harald A. Øye, begge NTNU, for deres innsats innen lettmetallforskning (aluminium) og saltsmeltekjemi.

1996 Liv Hatle, Universitetet i Linköping (Sverige), for sin innsats innen ultralyddiagnostikk av hjertesykdommer.

Referanser rediger

  1. ^ «Forskingsrådets pris for framifrå forsking - Norges forskningsråd». www.forskningsradet.no (norsk). Arkivert fra originalen 3. oktober 2017. Besøkt 3. oktober 2017. 
  2. ^ «Vedtekter for forskingsprisen». Forskningsrådet. 2. mai 2007. Besøkt 20. oktober 2009. [død lenke]
  3. ^ forskningsradet.no Forskningsrådets priser til Harald Stenmark, Borregaard og Anine Kierulf Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. 22.09.2015
  4. ^ forskningsradet.no Forskningsrådets priser 2014 Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine. 04.11.2014
  5. ^ forskningsradet.no Forskningsrådets priser 2013 Arkivert 22. september 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Forskningsrådets priser 2012 til Jamtveit og Stenseth». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 19. september 2012. 
  7. ^ «Forskningsrådets priser 2011: Alternativ til dyr og farlig forskning». Arkivert fra originalen 19. august 2012. Besøkt 19. september 2012. 
  8. ^ «Forskingsrådets priser 2009». NTB. 14. oktober 2009. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 14. oktober 2009. 
  9. ^ «Årets Møbius 2008: Prisen for fremragende forskning til to». Forskningsrådet. 24. september 2009. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 20. oktober 2009. 
  10. ^ a b «Noregs forskingsråds prisar: prisvinnarar». Forskningsrådet. 9. juli 2009. Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 14. oktober 2009. 
  11. ^ Idun Reiten ble årets Møbius Arkivert 6. september 2005 hos Wayback Machine. fra Universitetsavisa (26.9.07)