Åpne hovedmenyen
Per Brandtzæg
Født9. juni 1936
Død11. september 2016 (80 år)
Ektefelle Ragna Marie Brandtzæg
Beskjeftigelse Professor, lege
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden, Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning (1998), Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo (1998), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2003), St. Olavs Orden, Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2014)[1]

Per Brandtzæg (født 9. juni 1936 i Bergen,[2] død 11. september 2016[3]) var en norsk medisinsk forsker med stor internasjonal anerkjennelse. Han var professor i medisin og tilknyttet Institutt for patologi ved Universitetet i Oslo, og Rikshospitalet. Han var en av Norges mest siterte forskere.[4] Han var i september 2016 oppført med over 46 000 siteringer i Google Scholar.[5]

Han vokste opp i Ørskog, tok examen artium ved Volda landsgymnas og tok tannlegeeksamen i 1960. Han forsket først på tannkjøttbetennelse, og han avla i 1971 dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Human secretory immunoglobulins.

Han viet seg særlig til forskning på infeksjonsforsvar og immunpatologi. Brandtzæg forsket særlig på immunsystemets funksjon i slimhinnene og hvordan immunsystemet bekjemper sykdommer i luftveier og tarm, og hva svikt i systemet fører til av sykdom. I 1974 oppdaget han nye mekanismer for hvordan antistoffer kunne passere gjennom kroppsvev, og disse oppdagelsene har hatt stor medisinsk betydning i tiårene som fulgte.[6]

Han etablerte på 70-tallet laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (LIIPAT) ved Rikshospitalet, som ble et internasjonal anerkjent laboratorium. Her veiledet han mer enn 40 stipendiater til doktorgrad.[7]

Han ble i sine senere år også et aktivt medlem i Torgersen-gruppen.[8] Han mente at det ikke fantes tekniske bevis for at Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drap.[9]

Utmerkelser og priserRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger