Per Brandtzæg
Per Brandtzæg (født 9. juni 1936 i Bergen,[2] død 11. september 2016[3]) var en norsk medisinsk forsker. Han var professor i medisin og tilknyttet Institutt for patologi ved Universitetet i Oslo, og Rikshospitalet. Han var en av Norges mest siterte forskere.[4] Han var i september 2016 oppført med over 46 000 siteringer i Google Scholar.[5]
| Per Brandtzæg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juni 1936 | ||
| Død | 11. sep. 2016 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, lege | ||
| Ektefelle | Ragna Marie Brandtzæg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden
Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning (1998) Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo (1998) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2003) St. Olavs Orden Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2014)[1] | ||
Han vokste opp i Ørskog, tok examen artium ved Volda landsgymnas og tok tannlegeeksamen i 1960. Han forsket først på tannkjøttbetennelse, og han avla i 1971 dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Human secretory immunoglobulins.
Han viet seg særlig til forskning på infeksjonsforsvar og immunpatologi. Brandtzæg forsket særlig på immunsystemets funksjon i slimhinnene og hvordan immunsystemet bekjemper sykdommer i luftveier og tarm, og hva svikt i systemet fører til av sykdom. I 1974 oppdaget han nye mekanismer for hvordan antistoffer kunne passere gjennom kroppsvev, og disse oppdagelsene har hatt stor medisinsk betydning i tiårene som fulgte.[6]
Han etablerte på 70-tallet laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (LIIPAT) ved Rikshospitalet, som ble et internasjonal anerkjent laboratorium. Her veiledet han mer enn 40 stipendiater til doktorgrad.[7]
Han ble i sine senere år også et aktivt medlem i Torgersen-gruppen.[8] Han mente at det ikke fantes tekniske bevis for at Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drap.[9]
Utmerkelser og priser rediger
- Utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2006 for sin innsats innen medisinsk forskning.[10]
- Han ble i 1997 innvalgt som medlem i Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina.[11]
- I 1998 ble han utnevnt til æresmedlem i Den norske patologforening.[12]
- Universitetet i Oslos forskningspris 1998
- Anders Jahres medisinske pris (hovedprisen) delt med Lars Å. Hanson, Göteborg «for deres banebrytende arbeider innen grunnleggende og klinisk immunologi»
- Fernströms nordiske pris 2014[6]
Referanser rediger
- ^ www.med.lu.se, besøkt 8. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Per Brandtzæg» i Store norske leksikon
- ^ «Per Brandtzæg er død.» (norsk). Den norske legeforening. 14. september 2016. Besøkt 15. september 2016.
- ^ dagensmedisin.no Per Brandtzæg hedres med millionpris Arkivert 20. september 2014 hos Wayback Machine., Dagens Medisin, 18.09.2014
- ^ Oppslag i Google Scholar.
- ^ a b Lunds universitet Miljonpris till Norges mest citerade forskare 2014-09-16
- ^ «(no) Per Brandtzæg». Norsk biografisk leksikon.
- ^ nekrolog, Aftenposten.
- ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Et-justismord--og-medienes-ansvar-97356b.html
- ^ «St. Olavs Orden til Brandtzæg»[død lenke], Tidsskrift for Den norske lægeforening, årgang 126, nr. 24, 2006.
- ^ «Per Brandtzæg til verdens eldste akademi» Arkivert 7. september 2007 hos Wayback Machine., Forskning, nr. 7, 1997.
- ^ «Æresmedlem Per Brandtzæg 70 år!»[død lenke], Den norske patologforening
Eksterne lenker rediger
- (no) Publikasjoner av Per Brandtzæg i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Per Brandtzæg i BIBSYS
- Bladet Forskning Mannen med ljåen portrettintervju med Per Brandtzæg skrevet av Susanne Moen Stephansen 2006