Åpne hovedmenyen

Hjuldampskipet «Nordcap» var et norsk militærfartøy. Skipet var Norges første krigsskip bygget for kontinuerlig dampdrift. 

«Nordcap» (dampskip) (1840–1872)
Karriere
TypeHjuldampskip
Nummer
Klasse-
VerftKarljohansverns verft, Horten
Sjøsatt25. april 1840
SkjebneSolgt i 1872 til handelsflåten, sank 1877
Tekniske data
Deplasement500 tonn
Lengde40,5 m
Bredde7,5 m
Dypgang3,1 m
Framdrift1 compound dampmaskin, 1 propell. 300 I.hk. Maks fart: 9,2 knop (kun damp).
Pansring-
Bestykning2 x 60 punds bombekanoner
Mannskap74 mann
Fly-

«Nordcap» ble sjøsatt den 25. april 1840. Hun var 40,5 meter lang, 7,5 meter bred og stakk 3,1 meter dypt. Hun hadde et deplasement på 500 tonn, og ble drevet fremover ved hjelp av skovlhjul. Med en bestykning på 2 stk 60 punds bombekanoner hadde skipet en betydelig militær kraft. Hun var også utstyrt med seil, for å kunne spare kull i vindfulle perioder.

«Nordcap» hadde en besetning på 75 mann. Til sammenligning kunne de tidligere briggene i det norske sjøforsvaret være opptil 30 meter lange og ha besetninger på opptil 120 mann. Det reduserte mannskapsbehovet var én av fordelene ved å bytte ut seilskip med dampskip. Lønnsutgiftene kunne reduseres, samtidig som man kunne opprettholde – og endog øke – flåtens sjømilitære nytteverdi.

«Nordcap»s maskin var på 300 hestekrefter, veide 150 tonn, hadde to sylindre og gikk med 20 til 25 omdreininger per minutt. Maksimalt damptrykk var på 0,7 kg/cm². Maskinen var kullfyrt. Kullforbruket var på ca. 1 tonn i timen ved full fart, som var 9,2 knop.[1] Motorkraften ble omsatt til bevegelse ved bruk av skovlhjul, noe som var upraktisk for et krigsskip. Ikke bare skapte skovlhjulene problemer fordi de opptok det meste av bredsiden til et krigsskip, men ristingen og resonansen fra maskinen og skovlhjulene kunne riste skip i stykker, og da særlig treskip.[2] Først da skip senere ble utstyrt med propeller og bygd i jern i stedet for treverk, kunne man for alvor utnytte fordelene av dampdrift.

«Nordcap» ble ikke utelukkende benyttet av Sjøforsvaret. Blant annet på grunn av de upraktiske skovlhjulene, ble hun utleid til Postverket og gikk som postskip langs kysten av Vestlandet det meste av tiden hun var i drift. Hun ble til slutt solgt til handelsflåten i 1872, og gikk i rutefart mellom Trondheim, Bergen og Kristiansand. Senere gikk hun også i utenriksfart mellom Kiel og Trondheim. «Nordcap» sank i 1877.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2007. Besøkt 20. april 2007. 
  2. ^ John Winton: An Illustrated Historiy of the Royal Navy, Chrysalis Books, 2000, side 104

LitteraturRediger

  • Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814-1914 Aschehoug 1914.