«Ingermanland» (1842)

russisk marinefartøy, fullrigger

«Ingermanland» (russisk «Ингерманланд») var et tre-mastet, fullrigget linjeskip av Iezekiil-klassen bygget i Arkhangelsk i 1842. Skipet gikk på grunn 12. september 1842 utenfor Kristiansand på sin jomfrutur og sank utenfor VarhaugJæren. Havariet er et av de største noensinne utenfor Sørlandskysten (etter tap av menneskeliv).

«Ingermanland»
«Ingermanland»s forlis utenfor kysten av Norge (Maleri av KV Krugovilin, 1843)
Generell info
SkipstypeTremastet linjeskip
74 kanoner, 4 ankere
Byggetfra august 1840
Flaggstat Tsar-Russland
StatusHavarerte utenfor Kristiansand og sank utenfor Varhaug i Norge
Sjøsatt24. mai 1842
Jomfrutur8. august 1842 fra Arkhangelsk til hun havarerte 12. september samme år, bestemmelsesstedet var Kronsjtadt i Finskebukta.
Forlist12. september 1842
Tekniske data[a]
Lengde54,3 meter
Bredde14,6 meter
Dypgående6 meter

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Havari rediger

«Ingermanland» forlot Arkhangelsk 8. august 1842 med kurs for Kronstadt i Østersjøen. Ombord var like i underkant av 900 personer (kildene varierer i sine tall), hovedsakelig mannlig besetning. Ruten tok «Ingermanland» gjennom Skagerrak langs norskekysten, hvor skipet møtte på uvær fra øst-nordøst utenfor Lindesnes. Utenfor Kristiansand seilte «Ingermanland» med Oksøy fyr på babord side i den tro at fyret var lanternen på et annet skip. Besetningen trodde de var langt fra land, men like etter gikk skipet på grunn på Grønningen utenfor Randesund ca kl. 22 den 12. september.[1][2]

Etter grunnstøtingen ble «Ingermanland» løftet av grunnen og drev vestover med vinden. Besetningen avfyrte kanonene for å varsle om havariet og lyden ble oppfattet av loser på Flekkerøya, som seilte ut for å bistå. Uværet tvang losskøytene til å søke inn til Oksøy fyr og losene så lysglimtene fra kanonene fare forbi vestover i høy fart.[1]

Neste kontakt med «Ingermanland» skjedde utenfor Mandal da loser fra Landøy og Skjernøy oppdaget skipet tidlig på morgenen den 13. september. En losskøyte fra Landøy og to skøyter fra hhv Rossnes og Farestad på Skjernøy tok ut for å bistå det havarerte skipet. Losskøytene dengang var relativt små, 30-35 fot, og var muligens udekket. De hadde innvendig ballast og hadde begrenset sjødyktighet i overhendig vær. Hver båt ble bemannet med flere loser for å kunne hale folk opp av sjøen. Men de kom sørgelig til kort da de så det svære halvsunkne skipet og mange hundre som klamret seg til rigg og overbygg. De kunne ikke komme for nær på grunn av drivgods fra riggen og bli senket av alle som ville ha hoppet ombord. «Tordenskjold» fra Landøy plukket opp 10 fra en drivende barkasse (lettbåt) og kom til land igjen etter 12 timer. Etter en rådslaging dro losene inn til Mandal for å rapportere om det havarerte skipet.[1] En annen losskøyte kom ut på kvelden og fikk reddet 5 til. 

Samtidig hadde Flekkerøy-losenes rapport til Kristiansand ført til at dampskipet «Nordcap» ble sendt vestover for å finne havaristen. På dette tidspunktet visste man ikke i Kristiansand hvilket skip det gjaldt eller hva som hadde skjedd.[1]

I Mandal førte losenes beretning til at flere skip ble klargjort, blant dem sluppene «Lena» fra Svinør og «Hjorten». Mellom kl. 22 og 23 den 13. september dro skipene vestover for å finne «Ingermanland» og vraket ble funnet drivende vest for Lindenes og Lista kl. 5 på morgenen den 14. september. Været var fremdeles hardt, men stormen hadde løyet og muliggjorde redningsforsøk.[1]

«Lena» var først på stedet og klarte å gjøre kontakt med russeren. 183 personer ble reddet ombord i «Lena» før skipet var fullt og måtte gjøre vendereis. «Hjorten» gjorde deretter kontakt og reddet ytterligere 120 personer. Til sist ankom «Nordcap», som reddet de gjenværende personene ombord.[1]

 
Minnestein på Varhaug gamle kirkegård

I tillegg til barkassen som ble plukket opp av «Tordenskjold», drev det i land en barkass med 19 personer ved KviljoLista, blant dem kaptein Treskin. En flåte med 15 personer ombord ble plukket opp av et skip i Skagerrak og tatt med til København. Ytterligere en gigg med 10 personer ombord drev i land på Eigerøy og én offiser ble plukket opp av loser fra Stavanger.[1]

Til sammen ble det ifølge disse tallene reddet 503 personer fra skipet og 389 ble rapportert omkommet. Andre kilder oppgir 505 reddet og 387 omkomne. Blant de omkomne var 21 kvinner (7 overlevende) og 7 barn (1 overlevende).[1]

Vraket av «Ingermanland» drev videre vestover langs kysten til det endelig sank utenfor Varhaug.

Til sammenligning: Da det tyske fangetransportskipet «Palatia» ble torpedert i 1942 utenfor Lindesnes omkom 986 mann.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h Erik Fjermeros: "Linjeskipet Ingermanlands forlis - et forsøk på å følge hendelsene fra dag til dag - time til time", 1992
  2. ^ Brev fra Kristiansand til hr Dahl i Leith, Irland, referert i The Banner (Ulster, Irland) 30. september 1842 Arkivert 2010-06-19, hos Wayback Machine. Besøkt 9. august 2010