Svinør

øy i Lindesnes

Svinør er en øy som ligger utenfor Åvik i Lindesnes kommune i Agder og er en gammel uthavn. Den ble i tidligere tider ofte brukt som le for uvær, da den ligger som nærmeste større havn øst for værharde Lindesnes. Det har også tidligere vært tollstasjon på Svinør.

Svinør
Svinør sett fra Havsyn. Fra venstre Holmen, Hammerøy med Tollboden og Svinør med den lange husrekka. I forgrunnen moloen fra fastlandet i Åvik.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Geografi
Areal 0,3 km²
Administrasjon
LandNorge
Posisjon
Kart
Svinør
58°01′45″N 7°13′28″Ø

Historie rediger

 
Russisk maleri av sammenbruddet av fartøyet «Ingermanland» i Skagerrak i natt til den 30. august 1842.
 
Svinør i gamle dager. Bildet er tatt fra bak tollhuset på Hammerøya, og bak til høyre ser vi Åvik. Fotograf: Ukjent
 
Holmen ved Svinør. Huset her var tidligere større, og på den lille øya var det tidligere to skipsverft.
Foto: Philip Gabrielsen

Svinør er først nevnt i et kjøpebrev fra 1435 der også øyene Skarvøy, Hammerøy og Olavsøy er nevnt[1]

I Valle kirke henger et stort gammelt maleri av Salig Hans Hansen og hans familie fra 1708. Dette har tidligere hengt på Svinør og på Holmen før det havnet i kirken. To av barna døde på vei til dåpen da båten de var i gikk på et skjær og kantret.

I 1801 bodde det 110[2] personer på Svinør mens det bodde 62 personer på Vigeland, som er Lindesnes kommunes nåværende sentrum.

Under krigen med England 1807-1814 ble det dårlige tider. Mange av de gamle familiene som hadde holdt til på Svinør flyttet nå fra stedet. Nøytralitetsvakter bodde i hus i Svinør, og bygde opp kanonstilling utenfor et hus og man mener også at noen av bryggene ble bygd av soldater på den tiden.

I desember 1827 kom det for første gang et dampskip, «Nr. 1» til Svinør. Dette hadde fått en del skader, og ble reparert hos Petter Willumsens verft. Dampskipet reiste så videre til Fredriksten der navnet ble endret til «Constitusionen». Petter Willumsen bygget også Svinørslupper som «Lena» og «Familien».

Sluppen «Lena» var det første fartøyet som startet bergingen av passasjerer fra det havarerte russiske linjeskipet «Ingermanland» i 1842. To gutter meldte i fra om havariet og et lite mannskap fra Svinør, deriblant Jens Nicolaisen og Nicolai Nicolaisen reddet 170 personer om bord i sluppen.

Sluppen «Familien» ble bygget i Svinør i 1854 av skipsbygger Peder Willumsen og skipstømmermann Nils Olsen. I 1888 ble den kjøpt til Danmark, og etter å ha skiftet eiere og navn flere ganger ble navnet «Ruth» i 1916. I 1967 ble sluppen testamentert til et museum, og ble senere restaurert og rigget ferdig 1996. Lørdag 27. juni 1998 kom skuta hjem igjen til Svinør på besøk for første gang på godt over 100 år.

«Svinørklippfisk» ble en viden kjent vare som var en viktig inntektskilde for folk på Svinør. Denne handelen varte til 1947.

På Hammerø ligger det en engelsk hage med høye steinmurer rundt. Det var den engelske hummerhandler Harden som fikk bygd denne haven for seg og sin forlovede Gina fra Hammerøy. I dag er haven under restaurering og Agder naturmuseum arbeider med at ballastplanter igjen skal blomstre i «Storhaven» eller «Kjærlighetshaven» som den også kalles.

Skolehuset i Svinør er kommunens eldste og ble bygd i 1860. Reinert Møskedal var skolens første lærer. I 1908 gikk det 50 elever på skolen her.

Rundt 1992/93 flyttet den siste helårsbeboer fra øya. I dag er det kun fritidsboliger på Svinør.

Referanser rediger

  1. ^ Gulbrandsen og Fardal Klev: Svinør - ryggen til Norge, blikket mot havet, 1997, s. 15
  2. ^ Folketellinga 1801, Svinør - digitalarkivet.no Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Gulbrandsen, Ågot og Klev, Ådne Fardal (1997): Svinør – ryggen til Norge, blikket mot havet
  • Vigeland, Nils P. (1970): Sør-Audnedal bygdebok
  • Danielsen, Rolf Kr. (1991): Frakteskuter og fraktemenn I og II. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Skien
  • Lindesnes historielag: Glimt fra Lindesnes – flere årganger (3, 11, 17, 18, 22, 23 og 25)

Eksterne lenker rediger