«Draken Harald Hårfagre»

norskbygd vikingskip (2012)

«Draken Harald Hårfagre» er per dags dato verdens største vikingskip. Det ble bygget på Vibrandsøy i Haugesund og sjøsatt i 2012. Skipet skal ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens leidangsskip og kombinerer havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer.

«Draken Harald Hårfagre»
Generell info
SkipstypeVikingskip
Bygget ved Viking Kings AS
FlaggstatNorge
Sjøsatt5. juni 2012
MMSI‑nr.258111550
Tekniske data[a]
Lengde35 m
Hovedmaskin25 par årer eller 260 m2 seil
PassasjererMinst hundre ved bruk av årer, minst 12-14 ved bruk av seil

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Fra byggingen av skipet. 9. bordgang er snart på plass.
Vikingskipet «Draken Harald Hårfagre» under bygging.
Arbeid med 17. bordgang.
Seilet heises på "Draken Harald Hårfagre" ved Fjellskålnes i Osterfjorden.

Byggingen startet i mars 2010, og det ferdige skipet ble sjøsatt 4. juni 2012. Ingen hadde erfaring med å seile og ro et vikingskip av denne størrelsen, så det første året etter sjøsettingen ble brukt til eksperimentering med rigging, seiling og roing før skipet la ut på sitt første tokt i mai 2013.[1][2]

Et havgående norsk leidangsskip rediger

Draken er en 25-sesse. Det vil si at skipet har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre, og skipet må ha et mannskap på minimum 100 personer. Det kan imidlertid seiles med et mannskap på mellom 12 og 14 personer.

«Draken Harald Hårfagre» er 35 m lang og 8 m bred, deplasement er 70 tonn. Skipet er bygget i eik og har fått et 260 m² stort seil.[2]

Skipet er det største vikingskipet som er bygget i moderne tid, men i vikingtiden ble det bygget mange skip av denne størrelsen. Da ville dette vært et ganske vanlig norsk leidangsskip. Gulatingsloven forteller at flere norske fylker måtte gå sammen om å stille 116 slike 25-sesser i den norske leidangsflåten.[3]

Vikingskipenes sjødyktighet rediger

Norrøne og utenlandske samtidskilder forteller at vikingskipene hadde helt unike sjøegenskaper. I vikingtiden ble disse skipene brukt til å seile over store avstander. Dette kan tyde på at de historiske kildene taler sant.[4] Likevel har ingen rekonstruksjoner til fulle klart å fange inn disse egenskapene. Det kan skyldes at selv om det var mange skip i vikingtiden, er det bare funnet noen få ødelagte gravskip og skipsvrak. Man er derfor avhengig av arkeologenes tolkninger når skipene skal settes sammen eller tegnes opp. Små variasjoner i skrogformen kan ha stor betydning for de sjøegenskaper et skip får.

Norsk båtbyggertradisjon rediger

Replikaer av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. I byggingen av «Draken Harald Hårfagre» har man i stedet tatt utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon som har røtter tilbake til vikingtiden.[5][6] De fremste norske tradisjonsbåtbyggerne har vært med på prosjektet. Kunnskapen deres har vært supplert med arkeologisk materiale, norrøne litterære kilder, utenlandske samtidskilder, billedlige framstillinger osv.

Prosjektgruppa for «Draken Harald Hårfagre» rediger

  • Jon Bojer Godal, båtbygger, seiler, treteknisk ekspert. Ansatt ved Geitbåtmuseet i Halsa kommune. Møre og Romsdal
  • Gunnar Eldjarn, båtbygger, seiler. Ansatt ved Tromsø Museum. Troms
  • Einar Borgfjord, båtbygger, seiler. Ansatt ved museet Kystens Arv, Stadsbygd. Sør-Trøndelag
  • Arne-Terje Sæther, båtbygger, rigger og seiler. Trebåtbyggeriet i Håkøybotn, Troms
  • Frode Bjøru, seilmaker og seiler. Seglloftet, Jøa i Fosnes, Nord-Trøndelag
  • Øystein Ormbostad, skipskonstruktør, seiler. Aure, Møre og Romsdal
  • Marit Synnøve Vea, prosjektleder Viking Kings AS. Ansatt i Viking Kings AS, Haugesund, Rogaland
  • Terje Andreassen, prosjektleder Draken Harald Hårfagre. Ansatt i Bifrost og Draupne AS, Haugesund, Rogaland
  • Sigurd Aase, daglig leder/styreformann i Bifrost og Draupne AS og Viking Kings AS, Haugesund, Rogaland
Andre sentrale personer i utprøving og bygging
  • Ola Fjelltun, båtbygger og seiler. Trebåtbyggeriet i Håkøybotn, Tromsø
  • Øystein Elgvasslien, båtbygger og seiler. Kystens Arv, Stadsbygd, Sør-Trøndelag
  • Stephan Thiele, båtbygger. Det arkeologiske friluftsmuseet Ukranenland i Torgelow, Tyskland
  • Jon Jacobs, båtbyggerlæring ved byggingen av Draken Harald Hårfagre
  • Lars Movinkel, båtbyggerlærling ved byggingen av Draken Harald Hårfagre
  • Peder Øystein Slåttøy, båtbyggerlærling ved byggingen av Draken Harald Hårfagre

Referanser rediger

  1. ^ «Her senkes «Draken» mot havet». NRK. 5. juni 2012. 
  2. ^ a b Tore Stensvold (20. september 2012). «Her seiler verdens største vikingskip». Teknisk Ukeblad. 
  3. ^ Brøgger, A.W. og Shetelig,H. (1950): Vikingeskipene – Deres forgjengere og etterfølgere, Dreyers forlag, s. 213
  4. ^ Brøndsted, Johannes (1961): Vikingene. Gyldendal, s. 15–16.
  5. ^ Andersen, Bent og Erik (2007): Råsejlet – Dragens Vinge. Vikingeskibsmuseets Forlag, Roskilde, ss. 9-44
  6. ^ Godal, Jon B. (1990): «Measurements, figures and formulas for the interpretation of Western Norwegian boats and Viking ships» i: Acta Boralia. Volume 7, Issue 2, ss. 56-80.

Litteratur rediger

  • Eldjarn, Gunnar og Godal, Jon B. (1988): Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, bind 1-4., A Kiellands Forlag, Lesja.
  • Arisholm, T.; Paasche, K.; Wahl, T.L. (red) (1988): Klink og seil – Festskrift til Arne Emil Christensen, Norsk Sjøfartsmuseum/Kulturhistorisk Museum.
  • Sæther, Arne-Terje (2006): Fembøringen God Bør – fra skog til skole
  • Indruszewski, George og Godal, Jon B. (2006): «Maritime skills and astronomic knowledge in the Viking Age Baltic Sea» (PDF) i: Studia mythological Slavica 9, ss. 15–19

Eksterne lenker rediger