Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/oktober
Tre millioner om dagen? rediger
Dersom denne tendensen holder ut måneden så får vi over 90 millioner sidevisninger i september, det gir over tre millioner sidevisninger for Wikipedia på bokmål/riksmål om dagen.
Det er eventuelt ny rekord, og i tillegg gir det en voldsom vekst fra september i fjor, over 50 %. Spørsmålet er om det er korrekt. I siste utgave av The signpost er det en artikkel om feil i statistikken, men jeg er usikker på om det omfatter disse tallene.
Hvis tallene er korrekt så er det såpass oppsiktsvekkende at det bør nå ut, kanskje vi kan sende en pressemelding om det? Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 21:46 (CEST)
- Dette er ikke samme problemet, det du viser til er at mobiltrafikk ikke blir inkludert når tallene blir summert. Det er derimot et problem på bokmålsutgaven at noen artikler tilsynelatende har uvanlig høy trafikk. Nøyaktig hvor denne trafikken kommer fra er ukjent, selv om artiklene som blir berørt ser ut til å komme fra DigitaltMuseum. Trafikken kommer ikke derifra, men antakelig noen som bruker innhold derifra. Muligens blir trafikken generert av en feilkonfigurert Web crawler (egentlig den delen som kalles en «spider») når den traverserer digitaltmuseum.no. — Jeblad 19. sep. 2014 kl. 22:18 (CEST)
- Så om jeg har forstått deg rett så betyr det at vi ikke har såpass mange sidevisninger i måneden? Er det på noen måte mulig å få et mer korrekt tall, om det fra stats.wikimedia.org er feil? Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 23:54 (CEST)
- Stats har så gode tall som vi kan få. Det er et alternativ å bruke rådata, men samme feilen er der. Sidene med unormal trafikk er i mindretall ifht resten av artiklene, så selv om trafikken er nokså stor så er likevel totaltrafikken fra resten av sidene dominerende. Det er ikke usannsynlig at mobiltrafikken er større enn denne feilkilden, så kanskje er den virkelige trafikken større enn tallene vi har nå. Vi vet rett og slett ikke hva den er. — Jeblad 20. sep. 2014 kl. 05:57 (CEST)
Tallene er altså ganske usikre, greit å vite, særlig siden det er ganske klart at det ifølge statistikksiden blir rekord for oss for september. Vi kommer til å passere 90 millioner sidevisninger og øke med over 50 %, noe som ellers burde medført pressemelding, syns jeg. Nå er det kanskje heller på sin plass for Wikimedia Norge ved Astrid å ta kontakt med WMF for å høre når vi kan få mer pålitelig statistikk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep. 2014 kl. 12:07 (CEST)
- Forutsatt at støykildene er noenlunde stabile, er det nokså klart at antall sidevisninger er økende, men at tallene er usikre. Desverre, som Ulf sier, ikke noe å gå sterkt ut med. Journalister liker trolig ikke så mye pm og men. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. sep. 2014 kl. 12:55 (CEST)
- Det jobbes med en bedre statistikkløsning, men det virker som det går veldig smått fremover. — Jeblad 23. sep. 2014 kl. 13:17 (CEST)
- Forutsatt at støykildene er noenlunde stabile, er det nokså klart at antall sidevisninger er økende, men at tallene er usikre. Desverre, som Ulf sier, ikke noe å gå sterkt ut med. Journalister liker trolig ikke så mye pm og men. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. sep. 2014 kl. 12:55 (CEST)
Nettavisen har en artikkel hvor det angir at de er større enn papiravisene og daglig har rundt 800 tusen lesere med både PC og mobil. Om vi så ser på alexa.com så er wikipedia.org på 8. plass, mens Nettavisen er på 18. plass. En må huske at wikipedia.org her angir alle visninger fra Norge, så knapt halvparten går til Wikipedia på bokmål/riksmål (omtrent halvparten går til engelsk) og sammenligningen må selvfølgelig tas med en god klype salt. Samtidig er det vel ikke tvil om at vi har opparbeidet oss hundretusener av daglige lesere. Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep. 2014 kl. 21:30 (CEST)
Om vi kan tro på statistikksiden så er det ny rekord i sidevisninger for Wikipedia på bokmål/riksmål, med 93,7 millioner sidevisninger i september og en økning fra samme måned forrige år på gedigne 54 %.
Jeg tror imidlertid vi må ta dette fine resultatet med en god klype salt. Synd at vi ikke kan stole på statistikken, får håpe det arbeidet WMF driver med å etablere bedre statistikk fører frem. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt. 2014 kl. 09:08 (CEST)
Seminar om Wikipedia og kjønnsubalanse, 27.11 på Litteraturhuset rediger
Hei! Vi WMNO vil den 27. november arrangere et seminar på Litteraturhuset hvor vi diskuterer kjønnsubalansen blant bidragsyterne på Wikipedia; hvorfor det er sånn, hvilke konsekvenser det har og hva vi kan gjøre med det. Og der vil vi gjerne ha innspill til programposter/personer dere mener burde være med! Det er lagt opp til to-tre timer, og det skal også ha med en avslutning på grunnlovsstafetten vi kjører. Jeg håper selvsagt også at mange av dere har lyst til å ta turen! WMNOjorid (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 10:39 (CEST)
Til punktene over:
- Hvorfor er det slik? Jeg har ikke noe svar og jeg mener flere forhold kunne tilsi at det var omvendt. Kvinner leser vel ofte mer enn menn og i dag har kvinner i Norge minst like mye utdannelse. Forskjellen mellom kvinner og menn mht bidrag på Wikipedia synes imidlertid å finnes på tilnærmet alle prosjekter, og med omtrent samme forhold, dvs 9:1. Det er interessant, særlig når vi ser på den store forskjellen i deltakelse mellom ulike språkområder.
- Konsekvensene er opplagt svært negative, definert i forhold til vår visjon: «Fri kunnskap til alle, på alle verdens språk». Det er mange eksempler på artikler som enten er snevre eller ikke produsert grunnet mangel på kvinnelige bidragsytere. Det bør også nevnes at dette er en av flere store «skjevheter» i Wikipedia, dårlig eller manglende dekning av Den tredje verden er en annen, se gjerne artikkel på engelskspråklig Wikipedia om Digital divide, det er også et geografisk skille.
- Hva vi kan gjøre er koblet til vårt generelle problem med å rekruttere nye og holde på eksisterende bidragsytere.
- Vi vet litt om hva som fungerer dårlig (kurs og samarbeide med kultursektoren).
- Samtidig har vi siden vi begynte med «Wikipedia på norsk» kun kjørt en kort rekrutteringskampanje, en start kan jo være at vi forteller mulige bidragsytere at det er mulig å bidra her?
- En annen er eksemplets makt, om f.eks Anita Krohn Traaseth og Gunhild A. Stordalen var i media og fortalte om hvordan de bidro, så fikk det kanskje noen til å hive seg med?
- Enkel innføringsvideo, med en eller flere kjente kvinner, som vi sprer via Sitenotice: Sitenotice/Globalnotice er enten frittstående tekst eller tekst med lenke til annen side, som vises på hver eneste side på Wikipedia, dvs en språkversjon.
- Informasjon om at det er en rekke måter en kan delta på. Mange tror kanskje en må være ekspert, mens vi har mengder av bilder som trengs å tas, legges inn, kategoriseres, artikler som trenger korrekturlesning, koordinater som bør legges inn osv.
- Bryte ned respekten - Jeg husker jeg kjørte kurs for Kjersti Lie og da sa hun noe slik som at hun hadde holdt seg fra å delta fordi hun ikke syntes hun kunne nok. Den godeste Lie er utdannet arkitekt og bibliotekar og har praktisert som begge.
- Ikke fokuser på plikt. De som bidrar på Wikipedia gjør det fordi det er gøy, fordi det er morsomt å grave etter informasjon, lære noe nytt, bruke språket, vi befinner oss på toppen av Maslows behovspyramide. Men det som er gøy for deg er ikke nødvendigvis gøy for meg, men Wikipedia er så stort at det er plass for oss begge.
- Forklar hva det vil si at Wikipedia er blant verdens 10 mest brukte nettsted. Om du skriver noe, så blir det lest, om du tar et bilde så blir det sett. Din artikkel kommer øverst på listen hos Google, og det er hva som betyr noe. Du kan skrive så mye du vil i din egen blogg, men det blir kun lest av noen få, her kan du bli lest av hele verden.
- Sist og mest: Prøv. Prøv en ting, om det ikke virker, så prøv en annen, men prøv. Det er slik Wikipedia ble til, noen prøvde noe som i utgangspunktet ble ansett som håpløst/idiotisk osv.
Jeg runder av med å si at jeg synes dette seminaret er et bra tiltak. Vi har alt å vinne og ikke noe å tape på å få frem våre svake sider og dette er utvilsomt en av de. Det var noen tanker om emnet, håper at noe av det kan brukes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 16:42 (CEST)
- Det er litt viktig å huske på at kvinner leser mindre leksikon enn menn (fremgår av forsking og jeg har sett det i forbindelse med Wikipediaforskningsartikler, men husker ikke hvor) og følgelig er det sannsynlig at det er færre kvinner enn menn som også skriver, men her er jo en hel del vi ikke vet. Det finnes tre "kjønn" på Wikipedia, kvinne, mann eller ønsker ikke å oppgi. Det innebærer at alle undersøkelser som ikke tar med seg det tredje kjønnet og hva de gjør er lite verdt. Undersøkelser basert på brukere som faktisk oppgir kjønn blir mangelfulle. Videre så har vi ingen kontroll på om brukerne krysser av i riktig boks. Så har vi brukersidene og hva som står der. Av dem som oppgir kjønn der er inntrykket at menn er i flertall, men det betyr jo ikke at det er få kvinner, men at det er færre som hevder å være kvinne. Dette er et anonymt nettmedium og vi vet fint lite om hvem som faktisk er kvinner og hva de gjør her. Det vi imidlertid "vet" (det er temmelig synlig) er at det er særlig menn som har meninger om og diskuterer hva kvinner er interesserte i og foretar seg på Wikipedia. Kanskje på tide å tenke at kjønn ikke er det viktigste, men hva brukerne faktisk holder på med og skriver om. Kanskje mennene skal konsentrere seg om å lage leksikon og så kan de kvinnene som er her gjøre akkurat det samme (og det har de nok gjort hele tiden). ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. sep. 2014 kl. 17:02 (CEST)
- Jeg klarer ikke helt å være enig med et par av påstandene dine, men det kan være fordi dette er innenfor forskningsområdet mitt. Poenget ditt om at kjønn ikke er en binær variabel (såfremt vi snakker om det som på engelsk heter «gender», ikke «sex») er korrekt, men har det noen særlig betydning? Når det gjelder kjønnsfordeling på Wikipedia så finner jeg ikke tall som indikerer at bruken av Wikipedia som oppslagsverk er skjevt fordelt, for eksempel Pew Internet fra 2010 setter tallene til 56% for menn og 50% for kvinner(kilde: Pew Internet: Wikipedia Past and Present, det var så langt jeg hadde tid til å grave). Når det gjelder bidragsytere og undersøkelser hvor folk oppgir kjønn, så viser det seg at forskning som tar utgangspunkt i wikipedianeres oppgitte kjønn på Wikipedia (WP:Clubhouse? An Exploration of Wikipedia's Gender Imbalance) kommer frem til omtrent samme kjønnsfordeling som WMF/UNU-MERIT-undersøkelsen når sistnevnte korrigeres med ytterligere data (kilde: The Wikipedia Gender Gap Revisited…). Med andre ord ser det ut til at fordelingen 84% menn, 16% kvinner er relativt korrekt for engelsk WP, jeg er usikker på om det eksisterer gode tall for andre språkversjoner (her kan vel alltids WMNO komme på banen og sponse forskning?)
- Oppfordringen din om at alle skal konsentrere seg om å lage leksikon er vel og bra, men forskningen peker også på at det så langt har medført skjevheter i innholdet og et miljø som ikke fører til at kjønnsubalansen endrer seg positivt over tid. Så det er sikkert også lurt å være hyggelige med hverandre og oppfordre andre til å gjøre det samme :-) Mvh, Nettrom (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 03:35 (CEST)
- Beklager igjen at jeg ikke husker referansen på kjønnsfordelingen av leksikonlesere, men slik jeg forstod den så dreide det seg ikke om Wikipediaer, det dreide seg om leksikon rent generelt og kan ha vært en henvisning til undersøkelser før Wikipedia kom i bruk (jeg kom frem til henvisningen en gang i fjor ved å klikke på lenker i en annen WP-diskusjon). Jeg er ikke i tvil om at det er forskjeller, men disse forskjellene er ikke særegne for Wikipedia, de kommer fra samfunnet utenfor WP.
- Poenget med flere kjønn har ikke noe med kjønnsidentiet å gjøre, men med det faktum at mange Wikipediaskribenter ikke oppgir kjønn, kjønnet er der, men det er ikke mulig å si noe om hvilket kjønn skribenten har. Dette er en brukergruppe jeg gjerne skulle sett inkludert i undersøkelser om kjønn, hvor stor er denne andelen?. Jeg mener å huske at av leksikonleserne var fordelingen 70/30 og er fordelingen 84/16 på WP så oppstår spørsmålet om hvor mange kvinner som gjemmer seg i kategorien "har ikke oppgitt" noe kjønn.
- I en av de tidligere diskusjonene kom jeg også frem til en artikkel hvor Godal i snl.no så ut til å ha en teori om at hvis de fikk flere kvinner til å skrive så fikk de bedre og flere artikler om spesialpedagogikk (en noe spissformulert tolkning hun sikkert vil protestere på). Poenget her er at hvorfor skal kvinner defineres inn i en boks hvor de skal interessere seg for "kvinne"tema? En gang i hine hårde dager så var hest noe for karfolka og det fulgte status med, kvinnfolka var henvist til kuer og sauer. I dag er bonden som steller kyrne (og bonden er flest menn, men også noen kvinner) og hestene holder unge jenter og unge kvinner på med (svært få menn). Her er vi nå tilbake i hva er egentlig kvinner interessert i og er det egentlig så store forskjeller.
- Men siden nå Nettrom har meldt seg på banen så er jeg sikker på at du har ganske god oversikt over hva som er gjort av undersøkelser og forskning om brukeradferd på WP og herunder hva som er gjort om kvinner/menn. Jeg antar at du også har oversikt over en hel del annet relevant artikkelstoff og forskning. Kan du tenke deg å lage et essay eller en liste over hva som finnes. Lager du en liste kanskje et lite abstrakt/resymé til hver artikkel/bok/osv. Det hadde vært utrolig nyttig og morsomt å få en slik oversikt, skal love å bruke den. Mine underveisbokmerker og notater er som du forstår ukomplette og ikke egnet til å finne frem i. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. sep. 2014 kl. 20:33 (CEST)
- Jeg må dessverre melde meg ut av diskusjonen igjen da jeg jobber med en artikkel som skal vurderes til CHI-konferansen og er litt stresset frem til 22. september, men jeg har notert meg ønsket om oversikt og skal se hva jeg kan få til i dagene etterpå! Mvh, Nettrom (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 23:25 (CEST)
- @Dyveldi: Det finnes en liste over forskjellige undersøkelser og artikler omkring dette temaet her (ENWP bruker-sandboks) Iselilja (diskusjon) 17. sep. 2014 kl. 01:53 (CEST)
- Tusen takk for link til oversikten, Iselilja! Jeg leste gjennom den og den virker både fyldig og godt oppdatert. Ser blant annet at de har fått med seg artikkelen «Emotions under Discussion: Gender, Status and Communication in Online Collaboration» som ble publisert i slutten av august. For de som er interessert i dette så er det planlagt at forfatterne av den artikkelen skal presentere ved neste Research Showcase (ref: mail om dette), som opprinnelig skulle vært i september men har blitt utsatt til 15. oktober på grunn av kvartalsavslutning hos WMF. Mvh, Nettrom (diskusjon) 24. sep. 2014 kl. 17:07 (CEST)
Det er sannelig ikke lett å finne foredragsholdere/sette sammen et program som gjør at alle disse nyansene kommer med, men jeg skal prøve! Jeg tror det er relevant å ha inn folk som ikke nødvendigvis er godt kjent med Wikipedia i seg selv, men som kan ting om kjønn og leksikon/teknologi/forskningsformidling m.m. For eksempel har nå Ruth Vatvedt Fjeld sagt ja til å komme for å snakke om hvordan man i ordbøker kan se hvordan kjønnet til forfatteren preger teksten. Kommer dere på andre som kan bidra med viktige perspektiv bli jeg veldig glad! WMNOjorid (diskusjon) 17. sep. 2014 kl. 10:49 (CEST)
- WMNOjorid har garantert truffet en blink med Ruth Vatvedt Fjeld. Hva med å spørre den nye sjefen Aslak Sira Myhre (eller den forrige Vigdis Moe Skarstein) for Nasjonalbiblioteket (artikkelen trenger oppdatering) om de har noen å stille med? De har utgitt bok om leksikon All verdens kunnskap – Leksikon fra perm til skjerm av Siv Frøydis Berg, Øivind Berg, Sine Halkjelsvik Bjordal, Helge Jordheim. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. sep. 2014 kl. 22:58 (CEST)
- Dette burde jeg vel ikke si, men den boka er noe av det snåleste jeg har sett. Sammenlign omtalen an SNL og Wikipedia, og ha i bakhodet at Wikipedia er største og mest omfattende leksikonprosjektet og dugnadsprosjektet som noensinne er laget. Eller bare ta en titt på pressemeldingen. Da blir det nokså opplagt at bokprosjektet er et rent reklameprosjekt. Snakk heller med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, de vet hva de snakker om. — Jeblad 20. sep. 2014 kl. 01:17 (CEST)
- Takk for innspill, programmet begynner å bli ganske klart, men det er et par ting til jeg vil ha på plass før vi anser det som ferdig! (Og akkurat den boka skal jeg ikke legge meg oppi, kjenner jeg.) WMNOjorid (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 10:36 (CEST)
- Dette burde jeg vel ikke si, men den boka er noe av det snåleste jeg har sett. Sammenlign omtalen an SNL og Wikipedia, og ha i bakhodet at Wikipedia er største og mest omfattende leksikonprosjektet og dugnadsprosjektet som noensinne er laget. Eller bare ta en titt på pressemeldingen. Da blir det nokså opplagt at bokprosjektet er et rent reklameprosjekt. Snakk heller med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, de vet hva de snakker om. — Jeblad 20. sep. 2014 kl. 01:17 (CEST)
- - og jeg har gjort noe lignende som Ulf har gjort lengere oppe i denne tråden: Lagt sammen de tanker jeg har gjort meg om temaet til noe som hos meg ble til et essay med spredte momenter. Om der er brukbare tanker i det eller ikke? Vet ikke. Jeg opplevde det i det minste som lærerikt for meg selv. Illustrerer også noe om brukerundersiders uforstyrrelighet.
- Hvis noen kan dra nytte av det, så greit. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 10:47 (CEST)
Hei! Jeg skulle gjerne ønske meg en fyldigere og mer oppdatert artikkel om Marina Silva i forbindelse med det brasilianske presidentvalget 5. oktober (og en eventuell andre valgomgang 26. oktober). Håper at noen som kan mer om brasiliansk politikk og samfunn enn meg (dvs. ikke så mye) tar utfordringen. --Prosit (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 19:27 (CEST)
Riksarkivet inviterer til omvisning! rediger
Hei, Riksarkivet inviterer alle interesserte wikipedianere til en omvisning 30. september kl. 18-1930: Det blir en guidet rundtur i Riksarkivbygningens fjellmagasiner, hvor vi får se nærmere på et utvalg arkivmateriale fra middelalderen til nyere tid. I tillegg vil omviser Fredrik fortelle litt om hvordan wikipedianere kan bruke arkivene – og kildene i arkivene – i arbeidet med å skrive på Wikipedia. Tilslutt blir det enkel servering. På grunn av sikkerhetshensyn må Riksarkivet ha beskjed på forhånd om (ca.) hvor mange vi blir, så gi gjerne beskjed til meg, Astrid i Wikimedia Norge, så fort som mulig og senest 20. september. Håper mange blir med! PS: Det mangler artikkel om den nye Riksarkivaren, Inga Bolstad!--WMNOastrid (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 11:08 (CEST)
- Så langt er det 2 påmeldte. Om flere ikke er interesserte, så tror jeg dessverre vi får avlyse. Men jeg ser an til mandag formiddag (22.9) om flere slenger seg med i løpet av helgen.--WMNOastrid (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 11:09 (CEST)
- Virker som et bra arrangement, synd det ikke er flere påmeldte. Jeg skulle gjerne deltatt, men er dessverre ikke i landet da. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 11:57 (CEST)
- Følger ikke så mye med på Torget, så denne hadde jeg ikke fått med meg. Hvor mange trenger man for å gjennomføre? Om det blir noe av, så blir jeg gjerne med på en omvisning. TommyG (d^b) 19. sep. 2014 kl. 12:25 (CEST)
- Tror nok høstferien bidrar sterkt til det lave påmeldingstallet her. Vinguru (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 13:41 (CEST)
- Jeg tar høstferie en annen gang. Hvor finner jeg kontaktinfo til Astrid? Skriver jeg påmelding på brukerdiskusjonssiden? Hebue (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 14:14 (CEST)
- Det er høstferie, ja! Det tenkte vi ikke på. Send en e-post til meg: astrid@wikimedia.no. Eller meld dere på i denne tråden! Strålende om flere blir med. Vi bør minst være 10.--WMNOastrid (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 14:24 (CEST)
- Jeg kommer bortom (dersom dette blir noe av). Pål N. (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 16:30 (CEST)
- Jeg kommer. Hebue (diskusjon) 19. sep. 2014 kl. 19:30 (CEST)
- Har vært der og kan anbefale omvisningen deres. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. sep. 2014 kl. 22:44 (CEST)
- Da er det til sammen 5 påmeldte. Fredrik, omviseren på Riksarkivet, sier han gjerne tar en runde med oss, selv om vi er få. Så da møtes vi tirsdag 30.9 kl 18 i resepsjonen. Fint om dere gir beskjed om dere skulle bli forhindret fra å komme. Vel møtt! Spørsmål? Ta kontakt: astrid@wikimedia.no--WMNOastrid (diskusjon) 25. sep. 2014 kl. 13:54 (CEST)
Hei! Jeg kommer også! :-) Iagnc (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 09:17 (CEST)
- Kommer nok tassende jeg også! — Jeblad 29. sep. 2014 kl. 22:01 (CEST)
- Er det oppmøte i lobbyen ved securitasvakta kl. 18:00 eller en annen plass? TommyG (d^b) 30. sep. 2014 kl. 15:35 (CEST)
Sukk, innså nå hvorfor jeg har lastet opp mindre og mindre med bilder til Commons, det ekstremt brukerfiendtlige opplastingsgrensesnittet. Etter å ha brukt nærmere 2 timer på å laste opp ca. 50 bilder, legge inn kategorier på de samt legge til tittel osv via Upload Wizard, så blir en møtt av dette skjermbildet. Av 50 bilder så var det bare 7-8 som faktisk ble lagret. Med to små unger løpende rundt og div. andre fritidsaktiviteter som også krever tid, så tror jeg ikke det blir til at jeg gidder å bruke mer tid på å forsøke å komme meg gjennom denne prosessen enda en gang. TommyG (d^b) 2. okt. 2014 kl. 21:00 (CEST)
- Det ser ut som om det er et eller annet som gjør at en del opplastinger feiler, uten at det er helt entydig hva det er som skjer. Problemet blir vanskeliggjort av at UploadWizzard gir litt for anonyme feilmeldinger. Det kan virke som om feiler en fil i en en opplasting så vil ofte, men ikke alltid, oså de etterfølgende filene feile. Hvor store var filene i antall pix og antall byte? Jeg vil gjerne ha tall for de(n) første fila som kom over, og minste og største fil for de som feila, og gjerne totalt antall MB. Legger du en kopi av alle filene du forsøkte å overføre i en katalog så kan du finne katalogens størrelse i properties (i bunnen av høyremenyen).
- Det er mulig å slå på «chunked uploads» under c:Special:Preferences#mw-prefsection-uploads, og litt avhengig av type feil så ser det ut som om det hjelper i noen tilfeller. Jeg tror du muligens har truffet maksstørrelsen til overføringen. Slår du på chunked uploads så går det litt treigere, men da kan du laste opp mer enn 100MB. — Jeblad 3. okt. 2014 kl. 02:22 (CEST)
- Total størrelse på alle bildene var 948MB, men så vidt jeg forstår opplastingsskjemaet på Commons, så gjelder 100MB-grensen for enkeltfiler, ikke total samling. Det står i alle fall ikke noe om en slik begrensning på UploadWizard-siden. Filene som ble lastet opp lå hver på rundt 20MB. Jeg forsøkte å laste opp JPG-filene direkte fra kameraet. De filene som kom igjennom var på henholdsvis 15M, 15M, 18M, 18M, 17M, 19M, 21M, 19M, 22M og 18M. Den minste filen er på 5,8MB og den største er på 25MB. TommyG (d^b) 3. okt. 2014 kl. 22:46 (CEST)
- Prøv VicuñaUploader. Der kan du enkelt gjøre alt klart før du trykker på upload. Den hjelper deg med kategoriene ved å sjekke commons, og den holder rede på hvilke som ikke ble lastet opp, slik at det bare er å trykke på upload en gang til for å prøve igjen. Jeg har brukt den til å laste opp ganske store grupper bilder, så store at jeg garantert har lastet opp over den grensen Jeblad snakker om her. Jeg har bare prøvd den på Linux med OpenJDK, men tviler på at Windows eller Ios skulle være et problem. Haros (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 07:59 (CEST)
- Det er fortsatt feil ved opplasting av store filer/filsett med UploadWizard. VicuñaUploader fungerer, selv om den er litt merkelig, i tillegg til at opplasting med den går gudsjammerlig treigt. Brukte den for å laste opp de siste filene fra Byarkivet. — Jeblad 4. okt. 2014 kl. 21:44 (CEST)
- Har alltid brukt Commonist når jeg har lastet opp flere filer om gangen. Den også er rimelig treg når du først trykker på upload, men ellers er den veldig god hvis du har flere filer =) --- Løken (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 23:00 (CEST)
- Det er fortsatt feil ved opplasting av store filer/filsett med UploadWizard. VicuñaUploader fungerer, selv om den er litt merkelig, i tillegg til at opplasting med den går gudsjammerlig treigt. Brukte den for å laste opp de siste filene fra Byarkivet. — Jeblad 4. okt. 2014 kl. 21:44 (CEST)
Omdirigering av artikler. rediger
Denne artikkelen var i utgangspunktet oversatt fra engelsk av Harald Sæther under artikkeltittel Felsiske mineraler og publisert 12, mars 2012 kl 22.45, dessverre uten å oppgi kilde (et tidlig produkt fra en relativt uerfaren wikipedianer). Den er senere (13. mars) bearbeidet av 4ing og med diverse robot-bidrag. Artikkelen ble omdirigert av deg til denne siden 8. juli 2013 kl 20.51 og publisert som ny artikkel. Jeg har stor forståelse for at fagpersoner griper fatt i artikler som ikke holder mål og forbedrer innholdet men er det ikke vanlig at historikken følger med i en slik omdirigering? Hilsen Harald Sæther (diskusjon) 15. sept. 2014 kl. 11:21 (CEST)
- Litt tidlig ute kanskjke? Historikken finnes selvfølgelig på lenken (Omdirigert fra Felsiske mineraler) og kan spores via denne lenken - Vis historikk. Her kan den opprinnelige artikkelen kan leses ved å klikke på nest øverste lenke til forrige versjon og skrolle ned til selve artikkelteksten. Hilsen Harald Sæther (diskusjon) 15. sept. 2014 kl. 12:07 (CEST)
- Her ser det ut til å ha bli gjort en feil når artikkelen ble omdirigert, selv om det vel stemmer at den skal til entall og uten stor M. Den eldste av de to artiklene (Harald Sæthers fra 13 mrt 2012 00:45) ble 8 jul 2013 22:51 omdirigert til en Bjørtvedt selv hadde opprettet samme dag (8 jul 2013 22:48) uten at historikkene ble flettet eller andre grep gjort. Noorse 15. sep. 2014 kl. 12:20 (CEST)
- Når materiale fra artikler blir gjenbrukt andre steder, kan dere da legge inn en lenke i «forklaringen»? Og kan vi slette MediaWiki:Summary slik at vi bruker «Sammendrag»? Den opprinnelige teksten er «Summary» og normalt oversettes dette til «Sammendrag». — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 13:12 (CEST)
Støttes, Jeblad! Hensikten med feltet er jo å gi et sammendrag av hva man har gjort, ikke forklare hvorfor. Bør samtidig endre Hjelp:Redigeringsforklaring og Wikipedia:Automatiske redigeringsforklaringer. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 14:39 (CEST)
- Tillater meg å minne om Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mars#Fletting_3_-_Et_bortglemt_problem som førte til forslaget [[1]] og ble diskutert videre her Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-33#Fletting her var nettopp noe av poenget hvordan vi skulle gjøre ting når vi kombinerte to oppslag. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. sep. 2014 kl. 19:34 (CEST)
- Det er forskjell på å amputere foten og å ta en Ibux når den er borte. — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 21:08 (CEST)
- Jeg sletter normalt lokale meldinger jeg kommer over, men her er jeg i tvil. Heller ikke enwiki (eller dewiki for den saks skyld) bruker meldingen direkte fra Translatewiki. Det er hensiktsmessig å lenke til en hjelpeside. I tillegg synes jeg egentlig «Redigeringsforklaring» er mer forståelig enn «Sammendrag» (Sammendrag av hva? Hele artikkelen?) – Danmichaelo (δ) 15. sep. 2014 kl. 21:31 (CEST)
- Om du refererer til mitt innlegg, Danmichaelo, så vil det jo bli «Redigeringssammendrag», evt. «Sammendrag av redigering»! Jmfr. en:Help:Edit summary. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 10:03 (CEST)
- Foreslår "Redigeringsforklaring/-sammendrag". Hilsen Nording/Dugnad 16. sep. 2014 kl. 17:42 (CEST)
- @Theilert, Nording: Jeg endret til «Redigeringsforklaring: (Beskriv kort endringene du har gjort)». Er ikke det ganske tydelig? Jeg har ikke noe imot «Redigeringssammendrag» heller, men er litt redd for at dette er et nokså innarbeidet begrep som går igjen mange steder på nowiki, og at det derfor blir feil å bare endre det ett sted. – Danmichaelo (δ) 16. sep. 2014 kl. 19:25 (CEST)
- Har ingen sterk formening om saken, så helt OK for meg. Folk som i det hele tatt gidder å skrive i feltet, skriver jo det de vil uansett. Hilsen Nording/Dugnad 16. sep. 2014 kl. 19:50 (CEST)
- Synes dette ble enda verre. Hvor vanskelig er det å bruke «Sammendrag»? Dette betyr nettopp det som nå forsøkes forklart i en tekst som er svært rotete. Dette er som å forsøke å beskrive en hammer som «et verktøy med en flate til å slå inn spiker med» istedenfor å skrive «Hammer». — Jeblad 19. sep. 2014 kl. 15:06 (CEST)
- Kanskje "Oppsummering"? Hilsen Nording/Dugnad 20. sep. 2014 kl. 08:59 (CEST)
- Synes dette ble enda verre. Hvor vanskelig er det å bruke «Sammendrag»? Dette betyr nettopp det som nå forsøkes forklart i en tekst som er svært rotete. Dette er som å forsøke å beskrive en hammer som «et verktøy med en flate til å slå inn spiker med» istedenfor å skrive «Hammer». — Jeblad 19. sep. 2014 kl. 15:06 (CEST)
- Har ingen sterk formening om saken, så helt OK for meg. Folk som i det hele tatt gidder å skrive i feltet, skriver jo det de vil uansett. Hilsen Nording/Dugnad 16. sep. 2014 kl. 19:50 (CEST)
- @Theilert, Nording: Jeg endret til «Redigeringsforklaring: (Beskriv kort endringene du har gjort)». Er ikke det ganske tydelig? Jeg har ikke noe imot «Redigeringssammendrag» heller, men er litt redd for at dette er et nokså innarbeidet begrep som går igjen mange steder på nowiki, og at det derfor blir feil å bare endre det ett sted. – Danmichaelo (δ) 16. sep. 2014 kl. 19:25 (CEST)
- Foreslår "Redigeringsforklaring/-sammendrag". Hilsen Nording/Dugnad 16. sep. 2014 kl. 17:42 (CEST)
- Om du refererer til mitt innlegg, Danmichaelo, så vil det jo bli «Redigeringssammendrag», evt. «Sammendrag av redigering»! Jmfr. en:Help:Edit summary. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 10:03 (CEST)
- Tillater meg å minne om Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mars#Fletting_3_-_Et_bortglemt_problem som førte til forslaget [[1]] og ble diskutert videre her Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-33#Fletting her var nettopp noe av poenget hvordan vi skulle gjøre ting når vi kombinerte to oppslag. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. sep. 2014 kl. 19:34 (CEST)
- Når materiale fra artikler blir gjenbrukt andre steder, kan dere da legge inn en lenke i «forklaringen»? Og kan vi slette MediaWiki:Summary slik at vi bruker «Sammendrag»? Den opprinnelige teksten er «Summary» og normalt oversettes dette til «Sammendrag». — Jeblad 15. sep. 2014 kl. 13:12 (CEST)
(Tilbake til marg) Jeg har ikke til hensikt å trekke denne debatten i langdrag men jeg har et par spørsmål til debattantene: Er det så sikkert at tittelen på artikkelen skal være i entall? På nynorsk heter artikkelen Felsiske mineral, altså flertall selv om ordet mineral er brukt i nynorsk mengdeform. Det ser ut som tittelen Felsisk mineral brukes bare på norsk, på øvrige språk (unntatt fransk og latin) heter artikkelen Felsisk. Artikkelen burde kanskje omdirigeres dit? For den som er mer enn alminnelig interessert i geologi så har denne karen flere animasjoner på nettet: Kåre Kullerud, Universitetet i Tromsø. Her er en lenke til en av animasjonene: http://www.ig.uit.no/studier/nettgeologi/e_moduler/norwegian/magmatisme.html. Harald Sæther (diskusjon) 15. sept. 2014 kl. 18:25 (CEST)
- Jeg er bare en interessert lekmann, men slik jeg oppfatter det burde Harald Sæthers artikkel konsentrert seg om de felsiske mineralene og lenke til de:Felsische Minerale, og siden Bjoertvedts artikkel lenker til artikler om felsitt (ihvertfall på tysk og engelsk), en bergart hovedsakelig bestående av de felsiske mineralene kvarts og feltspat, burde artikkelen hans konsentrere seg om bergarten. To artikler, altså, men om jeg får lov: med et krystallklart skille. --Kaitil (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 19:05 (CEST)
- Dette vet jeg absolutt alt for lite om til å mene mye :) Grunnen til at jeg mente at entall var korrekt, var at jeg mente å ha sett at det var den «normale» formen for artikler om arter osv. Det er veldig godt mulig at jeg tar feil, det ville ikke være hverken første eller siste gang ;) (det er vel det eneste jeg er helt sikker på :)). Noorse 16. sep. 2014 kl. 15:18 (CEST)
- Det ser ut som dette tar en annen retning enn opprinnelig tenkt. Den nynorske artikkelen om Felsiske mineral skrevet av Njardarlogar, som er en oversettelse av den tyske artikkelen Felsische minerale, er lenket til den (sammen med alle de andre språkene) tyske artikkelen Felsit som ikke har en eneste lenke til artikler med samme tittel på andre språk. Min oversettelse kommer fra den engelske artikkelen Felsic som ble påbegynt som en spire (510 bytes) 21. januar 2002. Den gangen var tittelen Felsic korrekt da den den spesifikt forklarer hva ordet betyr. Dette endret seg til en viss grad da artikkelen 25. februar samme år ble utstyrt med tabell som i dag er blitt til De felsiske bergartene kan også klassifiseres utfra sin tekstur: i den norske artikkelen. 7. februar 2006 ble artikkelen utvidet med (+1388 bytes) og tok mer form av en arikkel om Felsic minerales. Jeg burde egentlig overskuet dette da jeg publiserte artikkelen Felsiske mineraler men kjente ikke godt nok til temaet til den gangen. Ellers er jeg enig med Kaitil om et skille mellom artiklene. Det vil medføre en del jobbing men kan hindre sammenblandinger av begrep i fremtiden, wikipedia er jo til for brukerne, ikke for bidragsyterne. Harald Sæther (diskusjon) 15. sept. 2014 kl. 17.45 (CEST)
- Dette vet jeg absolutt alt for lite om til å mene mye :) Grunnen til at jeg mente at entall var korrekt, var at jeg mente å ha sett at det var den «normale» formen for artikler om arter osv. Det er veldig godt mulig at jeg tar feil, det ville ikke være hverken første eller siste gang ;) (det er vel det eneste jeg er helt sikker på :)). Noorse 16. sep. 2014 kl. 15:18 (CEST)
Pinger Bjoertvedt siden ingen andre har gjort det. Han bør redegjøre for omdirigeringen av Harald Säthers artikkel. Hilsen Nording/Dugnad 16. sep. 2014 kl. 17:59 (CEST)
- @Nording/Dugnad, Bjoertvedt svarte på Diskusjon:Felsisk_mineral#Omdirigering av artikler. 15. sep. 2014 kl. 22:27, altså før du pinget ham. Mvh Noorse 24. sep. 2014 kl. 23:29 (CEST)
- @Nording/Dugnad, Hm! Gjennom mitt arbeide med sideelver til Driva, skulle jeg lenke den første elven i Trollheimen til den artikkelen. Det er alltid interessant å se på historikken og jeg fant flere revisjoner som gikk på språkmeninger. Dette førte til at jeg måtte kotrollere de ulike substantivbøyningene da jeg selv skriver relativt konservativt bokmål. Fordi det er vanlig å prioritere den første versjonen mente jeg at tilbakestillingen gjort av Bruker:Banangraut var den riktige hvor mye den enn skjærer en samnorskhater i øynene. Interessen for språk førte meg til diskusjonssiden for omtalte bidragsyter hvor jeg fant følgende emne: Brukerdiskusjon:Banangraut 10 Alrune. Oppslagsordet var omdirigert, først til Alruner, deretter til Alruneslekta fordi artikkelen omhandlet en gruppe planter, og en gruppe skal stå i flertall jf. stilmanual. Jeg finner ingen stilmanual som kan brukes i dette tilfellet men flertallsformen burde vel også gjelde artikkelen om Felsisk mineral? Forøvrig burde teksten flyttes til to separate artikler, en som forklarer ordet Felsisk og en om Felsiske mineraler som tidligere foreslått i denne diskusjonen. Hilsen Harald Sæther (diskusjon) 28. sept. 2014 kl. 11:12 (CEST)
Takker Noorse for info – som jeg syns Bjoertvedt godt kunne gitt da han ble pinget. Lurer for øvrig på hvorfor Harald Sæther retter et innlegg ovenfor til meg, for jeg kan ikke erindre å ha hatt noe å gjøre med de sakene han nevner. Hilsen Nording/Dugnad 5. okt. 2014 kl. 06:48 (CEST)
Uferdig portal rediger
Er det lov å legge den uferdige portalen Bruker:Iceblock/Innhold i portalnavnerommet før den er ferdig? Og kan jeg i så fall få hjelp av en bot til å flytte alle dens undersider? Iceblock (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 19:32 (CEST)
- Tok en titt på portalen du jobber med. Glimrende idé! Dette ser veldig lovende ut. Jeg gleder meg til å ta den i bruk når den er klar! --Prosit (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 18:02 (CEST)
- Hyggelig med positiv tilbakemelding. Siden portalen er temmelig omfattende, inviterer jeg dere andre til å bidra. Det står litt info øverst på Bruker:Iceblock/Innhold. Jeg har også lagt inn en invitasjon på Wikipedia:Dugnadskontor#Innhold. Iceblock (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 06:43 (CEST)
Produktlister rediger
Er slike produktlister greit? Skulle til å fjerne den, man da jeg fant tilsvarende lister i andre artikler om velkjente bedrifter i samme kategori tenkte jeg det kunne være best å spørre først. --TorbjørnS (ʦ) 2. okt. 2014 kl. 23:15 (CEST)
- Jeg mener nei. Verken lister over ølmerker, lister over forfattere som er tilknyttet forlag, artister på plateselskap eller noe slikt har plass i leksikonet. Dette har først og fremst reklameverdi for firmaet, og Wikipedia blir brukt som gratis nettsted for hjemmesidestoff.
- Jeg har fjernet noen slike forfatterlister fra artikler om nye, små forlag, med det retoriske spørsmålet «synes du vi skal lage ei liste over alle tilknyttede forfattere i artikkelen om Gyldendal!?» Det kan tenkes noen få, begrensede unntak fra nei-prinsippet, som at det er naturlig å lenke fra Diplom-Is til de av ismerkene som vi har artikler om; men ikke hele varekatalogen, nei. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 20:30 (CEST)
- Syns en hel produktliste blir for mye, men at man kan barbere den til de mest kjente merkene. I hvert fall hvis bryggeriet/fabrikken osv er kjent for et spesielt merke. --- Løken (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 21:41 (CEST)
- TorbjørnS har rett i at Austmann Bryggeri ikke var den eneste med produktliste. Jeg har tatt en titt på Liste over norske bryggerier og her var det omtrent 17 nystarta småbedrifter som hadde egen artikkel (og mange av dem var godt forsynt med produktlister. Finnes det noen grunn til å ha ekstra god dekning av små bedrifter som brygger øl eller skal disse behandles som andre bedrifter? Det hele var temmelig kildeløst og så ut som reklame. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 18:08 (CEST)
- To problemer i dag og ett fremtidig:
- 1). Er slike lokale produsenter i det hele tatt leksikale? Noen av øllene selges på Polet - gir det relevanspoeng? Noen av de ikke fullt så sterke havner i dagligvarebutikkene. Må de distribueres på landsbasis, eller holder det med nærområdet?
- 2). Selv om de finnes å være det: Hva skal WP med en hale av produktnavn? Den delen blir i hvert fall reklame okke som. Ikke en gang de største bryggeriene ser ut til å klare å gjenta fjorårets juleølsmak. Det noen av småbryggeriene da gjør, er nok å sette nytt navn på småpartiene sine. Kan bli mange navn etterhvert.
- Til neste år ser det ut til at noen epledyrkere får selge sider fra egen produksjon på gårdsutsalg. Kan bli interessant hvis de også krever plass på WP. Noen av dem har allerede plass på Polet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 19:53 (CEST)
- Hvis jeg skal slettenominere 17 små bryggerier så har jeg lyst på litt consensus bak meg før jeg får en haug med glade ølhunder halsende etter meg. Jeg legger jo litt jobb i å slettenominere når jeg gjør det, sjekker blant annet Retriever for å se om avisene har brydd seg om artikkeobjektet. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 19:58 (CEST)
- TorbjørnS har rett i at Austmann Bryggeri ikke var den eneste med produktliste. Jeg har tatt en titt på Liste over norske bryggerier og her var det omtrent 17 nystarta småbedrifter som hadde egen artikkel (og mange av dem var godt forsynt med produktlister. Finnes det noen grunn til å ha ekstra god dekning av små bedrifter som brygger øl eller skal disse behandles som andre bedrifter? Det hele var temmelig kildeløst og så ut som reklame. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 18:08 (CEST)
- Syns en hel produktliste blir for mye, men at man kan barbere den til de mest kjente merkene. I hvert fall hvis bryggeriet/fabrikken osv er kjent for et spesielt merke. --- Løken (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 21:41 (CEST)
- Jeg vet ikke hvilke regler det utgås fra, men vil bare minne om (for å bruke eksempler fra et område jeg har litt peiling på) at sikkert halvparten av artiklene om rederi vi har på WP også må slettes hvis denne regelen om så så mange ansatte skal gjelde whatever. Det er komplett umulig å håndtere regler for hver eneste næringslivstype som er felles for alle næringslivstypene. Og, dessuten Retriever? Enten er noe notabelt eller er det det ikke. Hvor mange avisomtaler et rederi har fått er egentlig ganske knekkende likegyldig - i alle fall sårfremt du ikke går inn på absolutt alle og ser hva det er som er skrevet og i hvilken kontekst omtalen er. TorbjørnS (ʦ) 5. okt. 2014 kl. 20:34 (CEST)
- Som en notorisk ølhund lover jeg å ikke komme halsende etter deg om du slettenominerer disse, Dyveldi :-). Fra slips til revolver: Skal vi ha notabilitetskriterier må disse gjelde også for artikkelobjekter vi selv har stor sympati for. Dersom bryggeriet (eller bedriften for den saks skyld) har noe unikt ved seg, eller har vekket interesse (særlig utenfor Kongeriket) (turisme), bør det "innvilges" notabilitet selv om bedriften er liten og nystartet. Lange produktlister hører IMØ uansett ikke hjemme i bedriftsartikler, og det ser det også ut som om det er enighet om. Å ha særkriterier for bestemte typer småbedrifter tror jeg til slutt ender opp med særkriterier for alle typer bedrifter, og dermed en uthuling av de "ordinære" notabilitetskriteriene. Kanskje vi kan senke listen en smule og heller være mer strikse på promotering? <*start sukk> Litt synd at resultatet av dagens notabilitetskriterier gjør at det (tilsynelatende) er bryggerier vi har altfor mange artikler om.<*slutt sukk> --- Aldebaran (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 20:47 (CEST)
- Er ikke det å skrive artikler om bedrifter fordi de har interesse for internasjonal turisme å promotere? TorbjørnS (ʦ) 5. okt. 2014 kl. 21:10 (CEST)
- ??? Promotering er vel å si: Se her er alt du kan kjøpe hos oss! Her er våre FANTASTISKE produkter. Å gi en nøytral beskrivelse av bedriften er ikke det samme. Ihvertfall ikke i mitt univers. --- Aldebaran (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:15 (CEST)
- Vel jeg avstår sjelden fra øl selv (med mindre jeg skal kjøre bil) og Black_and_Tan er en klar favoritt. Grunnen til at jeg tenker å sjekke Retriever er fordi det hender at det er noe spesielt med disse små bryggeriene som avisene skriver om har jeg lest (uten at jeg husker nøyaktig hva jeg har lest til enhver tid). Jeg jakter jo tross alt helst på grunner til å inkludere enn til å slette. Jeg ser egentlig ikke noen grunn til å særbehandle ølbryggerier annet enn at vi gjerne er mer interessert i hvem som laga ølet enn historien til butikken på hjørnet. Men opptil 17 stykker var fryktelig mange sånn på en gang. Litt av problemet med bedrifter er at vi ikke har gode eksempelartikler. Jeg hadde gjerne sett litt mer standardisert med omsetningstall og historie, de har en tendens til å bli oppdatert og så forsvinner de historiske tallene (som heller ikke var mye verdt siden de oftest er kildeløse). Når formål og visjoner for driften entrer scenen så renner det lett over i påfugler og glansbilder. Jeg savner en infoboks hvor jeg kan legge inn lister som kan trekkes ned slik jeg kan på engelsk (eksempel på norsk - eksempel på engelsk). Disse to kladdesidene har lik kildekode, men muligheten show/hide virker bare på engelsk. Det vil være lettere hvis vi har noen gode standardartikler som eksempler på hvordan en bedriftsartikkel skal se ut. Har noen gjort seg tanker om hva som skal til for å stå i Liste over norske bryggerier. Det er jo ikke rart det oppstår artikler når det ikke er kriterier for å inkluderes i denne lista. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 21:51 (CEST)
- ??? Promotering er vel å si: Se her er alt du kan kjøpe hos oss! Her er våre FANTASTISKE produkter. Å gi en nøytral beskrivelse av bedriften er ikke det samme. Ihvertfall ikke i mitt univers. --- Aldebaran (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:15 (CEST)
- Synes det er viktig at vi ikke benytter inklusjonskriterier for bedrifter som ekslusjonskriterier. Høy omsetning og mange ansatte er inklusjonskriterier, men det er ikke slik at alle bedrifter under en viss størrelse må slettes. Da trenger de imidlertid noe annet ved seg for å være notable. Et par relevante slettediskusjoner er Wikipedia:Sletting/Villfisken og Wikipedia:Sletting/Anni_Byskov, men d egjelder ikke nystartede foretak. - 4ing (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:40 (CEST)
- Godt poeng og enig. Inklusjon er inklusjon og ikke et eksklusjonskriterium. Det er nøyaktig slike ting jeg tenker på. Både mikrobryggerier og lokale osteprodusenter har vært svært så i vinden i noen år og de er gjerne små og svært lokale. Mat og drikke har en tendens til å være av interesse. Men når jeg fant 17 minibryggerier så ble det plutselig ikke så unikt lenger. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 22:03 (CEST)
- Synes det er viktig at vi ikke benytter inklusjonskriterier for bedrifter som ekslusjonskriterier. Høy omsetning og mange ansatte er inklusjonskriterier, men det er ikke slik at alle bedrifter under en viss størrelse må slettes. Da trenger de imidlertid noe annet ved seg for å være notable. Et par relevante slettediskusjoner er Wikipedia:Sletting/Villfisken og Wikipedia:Sletting/Anni_Byskov, men d egjelder ikke nystartede foretak. - 4ing (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:40 (CEST)
Problem med bilde/copyright på Commons rediger
Jeg er en erfaren bidragsyter på Commons og har mer enn 50 000 redigeringer der. Nå har jeg fått et problem som jeg er usikker på hvordan jeg skal takle og lurer på om noen har et råd. Det er åpnet en egen tråd om det på Commons, men jeg skal ta ting i rekkefølge.
8. august i år skrev en IP-adresse på brukerdisk.siden min på Commons her:
- IP: «Ser du har lagt inn høyoppløselig fil av Knud Bergsliens Birkebeinerne - denne avfotografering er under beskyttelse - copyright O.Væring. Jeg har vært i kontakt med SKI MUSEUM som har fjernet motiv fra sin nettiside. En fil som tilhører O.Væring. Jeg må be deg om å reskalere foto til lavoppløselig å legge inn av fotos eier er O.Væring samt at maleriet tilhører en privat samling. Hører fra deg, Mvh Ingrid Petersson / O.Væring»
- Svar fra meg: «Hei. Jeg tror nok du må ta opp det enten med den som har lastet opp filen - det er ikke meg - eller på https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Village_pump evt. be om at bildene slettes. Filen https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Birkebeinerne_p%C3%A5_Ski_over_Fjeldet_med_Kongsbarnet.jpg er lastet opp av bruker Electristan ser jeg. Det jeg har foretatt meg er å croppe bildet, altså fjerne rammen. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Birkebeinerne_p%C3%A5_Ski_over_Fjeldet_med_Kongsbarnet_%28cropped%29.jpg»
Så gikk det en stund og 2. oktober var IP-en der igjen og skrev:
- IP: «Just like to inform you again that the photo of Knud Bergslien " Birkebeinerne " uploaded first by another user through Skimuseum is under O.Væring copyright due to legal rights in Norway. Can you please remove the picture from this site or rescale image. Thanks for your cooperation. Ingrid P.»
- Svar fra meg: «If you want to start a deletion request please follow the instructions at Commons:Deletion requests. I have no authority to remove pictures from this site.»
Da jeg logget meg inn på Commons i dag ser jeg at det er opprettet en tråd om dette på Village pump: Copyright status of a photo of a public domain painting. Her fremgår det at OTRS har mottatt «a request for either removal of, or rescaling to low resolution of the following image...» og så nevnes det bildet jeg har lastet opp som cropped.
En av de som har kommentert i tråden skriver: «If the uploader is concerned, then we should act on that....» Da jeg fant dette bildet reagerte jeg ikke på selve opplastingen av det, det er av Knut Bergslien som døde i 1908 og beskrivelsen så slik ut i mai i år da jeg holdt på med det beskrivelse
Må si jeg synes det hele er ubehagelig og gjør at jeg mister en del av lysten til å bidra på Commons dersom det er slik at et firma som her O. Væring evt. skulle gå til sak mot meg for et bilde en annen har lastet opp opprinnelig og som jeg har fjernet rammen på.
Foreløpig har jeg ikke kommentert i tråden på Village pump, t.o. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 11:27 (CEST)
- Ut fra lyssettingen på rammen og måten det er utført på i det ucroppede bildet, tror jeg nok at reproen er gjort profesjonelt. Selv om det arbeidet i seg selv ikke kan ansees å ha verkshøyde, er det nok kopibeskyttet som høyoppløst i noen år framover. Da kan akkurat den versjonen ikke brukes på Commons. Det ser ut til at representant for rettighetshaver er villig til å akseptere at det kan aksepteres at det får bli på Commons i en lavere oppløsning, så jeg mener det er løsningen framfor å løpe opp på skimuseet og knipse selv. «Innmaten» i rammen er forlengst falt i det fri.--Bjørn som tegner (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 12:08 (CEST)
- Du kan da virkelig ikke ta ansvar for hva andre brukere laster opp til Commons A-S. Ofrim. Du har jo bare informert brukeren om hvor han/hun måtte henvende seg for å ta opp saken. Er ikke dette et offentlig tilgjengelig bilde som henger på Skimuséet? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 13:16 (CEST)
- Tror det riktige stedet å ta det her er på Commons, og jeg tviler på at de vil fjerne bildet uten hard facts. Det som må på plass er dokumentasjon fra O. Væring om at de faktisk har opphavsretten til fotografiet, om det er en reproduksjon (jeg har ikke vært på Skimuseet så jeg vet ikke), og om fotografiet er tatt i et arbeidsforhold eller av en fotograf som selv har beholdt noen rettigheter til bildet. Hvis det er i et arbeidsforhold så er vernetiden 50 år fra bildet ble tatt, hvis ikke er det i tillegg 15 år etter fotografens død. Slik det er nå så kommer O. Væring med en påstand uten dokumentasjon.
- Dette tilfellet så tror jeg at det enkleste er å spore opp en reproduksjon som er gjort av noen for mer enn 50 år siden og gjerne hvor det også er mer enn 15 år siden fotografen døde. Så hvem har en reproduksjon hengende i stua? — Jeblad 5. okt. 2014 kl. 15:40 (CEST)
- Bildet på Skimuseet kan være en reproduksjon om en skal tro Aftenposten «Birkebeinerne på ukjent sted» som ble publisert 21. november 2011. Oppdaterer eget innlegg, var for kjapp: NRK Hedmark og Opplann: «Birkebeinerne har kommet til rette» (publisert 03.10.2011, kl. 17:53). Noorse 5. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)
- Legg merke til at på artikkelen Noorse fant frem når bildet ble lokalisert [[2]] har bildet ikke samme ramme som det bildet som ligger på Commons [[3]]. Bildet ble laget på en tid hvor det hendte at kunstnerne malte et bilde flere ganger. Bildet hos NRK er for dårlig til å være helt sikker på at bildene er helt like. Det som er sikkert er at det er forskjellige rammer, men eieren kan jo ha byttet ramme?. Bildet er jo mye brukt og det hadde vært interressant om noen visste noe om proveniensen til bildet. Bildet er jo så kjent at det hadde fortjent en egen artikkel. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 17:29 (CEST)
- Litt interessant er at bildet i SNLs artikkel «Norge i høy- og senmiddelalderen 1130-1537» har følgende bildetekst «Knud Bergsliens maleri Birkebeinerne fra 1869. Maleriet henger i Skimuseet. av Knud Bergslien/Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)». Ser dessverre ingen datering på artikkelen her, så om den er opp- eller utdatert er umulig å si. Spør Skimuseet? Noorse 5. okt. 2014 kl. 17:46 (CEST)
- Bare min teori, som kan være feil, men jeg gjetter at den som la inn bildet på SNL bare har forholdt seg til lisensopplysningene på Wikimedia Commons, uten å ha stilt spørsmål ved dem. Blue Elf (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 18:02 (CEST)
- Skanning av et papirbilde, negativ eller dias gir ikke ny opphavsrett, men slik jeg forstår det, vil en avfotografering av et kunstverk gjøre det. Det betyr at hvis et maleri er så gammelt at det er falt i det fri, så kan vi selv fotografere det og legge ut bildet med fri lisens, men hvis noen andre har avfotografert det, kan vi ikke uten videre anta at avfotograferingen er i det fri. Da vil opphavsretten for avfotograferingen følge fotografen, og hovedregelen gjelder om at avfotograferingen (som fotografisk bilde) faller i det fri 15 år etter fotografens død, så sant det har gått minst 50 år siden bildet ble tatt. Reglene om bilder tatt på oppdrag før 1995 er mer kompliserte, og jeg tør ikke mene noe sikkert om den biten. Men dersom fotografen er ukjent, er det akseptert praksis å regne at bildet faller i det fri 50 år etter at det er tatt.
- Det blir komplisert når ikke fotografens navn eller fototidspunktet er tydelig oppgitt. Helt generelt, og uten at jeg ønsker å konspirasjonsteoretisere, har jeg en liten følelse av at en del institusjoner spekulerer i å ikke oppgi slik informasjon, for å unngå at andre bruker bilder som de sitter på, som faktisk er falt i det fri.
- Uansett, det avgjørende i dette tilfellet er nok når avfotograferingen ble gjort og når eventuelt fotografen døde. Er avfotograferingen av ganske ny dato, så er det nok ikke brukbart på Commons. Men om det skulle vise seg at avfotograferingen av dette maleriet ikke er falt i det fri, så blir det naturligvis feil å skyte på pianisten, dvs. Anne-Sophie, som ikke er den som har hentet fila til Commons i utgangspunktet. Blue Elf (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 17:59 (CEST)
- Ut fra sammenhengen her: Moderne ramme, antall piksler m.m., ser dette ut til å være en reproduksjon av en reproduksjon - og nokså klart av ikke helt ny dato, men innafor vårt århundre. Jeg vet ikke om at Bergslien har gjort noen replikk av bildet, men det er for øyeblikket «på hemmelig sted i Norge» etter en tur til Tromsø(?). Ny avfotografering må derfor utstå til neste gang det blir del av en utstilling. Skimuseet har trolig kjøpt en av O. Værings reproduksjoner. Representant for O.V. har antydet at et bilde med lavere oppløsning er akseptabelt. So: Wha's the ploblim? --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 18:59 (CEST)
- Beklager om jeg har uttrykt meg så uklart at problemet ikke fremkommer, Bjørn som tegner. Nok om det, takk til alle som har kommet med innspill. Dyveldi og Jeblad bl.a. har lagt inn innlegg på Commons og nå får ting bare gå sin gang. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 20:02 (CEST)
- Jeg tror vi skjønner at det er ubehagelig å bli den som blir navngitt først i en tråd med en klage utenfra, men at vi har en veldig grei konsensus om at dette er ikke ditt problem og at du ikke har gjort noe galt og det rekker nok også langt utenfor Wikipedia. Skal bedriften gå på noen må de gjøre det med den som lasta opp bildet. Diskusjonen har vært nyttig den for uten innspillene fra Noorse og Bjørn som tegner hadde jeg ikke hatt stort å si på Commons. Godt observert! ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 20:40 (CEST)
- @ A-S. Ofrim: Selvsagt var - og er der problemer. O. Værring mener at noen har rappa filen deres - mest trolig via Skimuseet som la det ut i full oppløsning. Den havnet så på Commons hvor du som rimelig var og i god tro, var behjelpelig med å justere til uten ramme. Den opprinnelige opplaster får stå til svars for sin handling selv.
- Hvis OV klarer å bevise sin rett til billedfilen, er løsningen å gå ned i pixelantall. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:52 (CEST)
- Jeg tror vi skjønner at det er ubehagelig å bli den som blir navngitt først i en tråd med en klage utenfra, men at vi har en veldig grei konsensus om at dette er ikke ditt problem og at du ikke har gjort noe galt og det rekker nok også langt utenfor Wikipedia. Skal bedriften gå på noen må de gjøre det med den som lasta opp bildet. Diskusjonen har vært nyttig den for uten innspillene fra Noorse og Bjørn som tegner hadde jeg ikke hatt stort å si på Commons. Godt observert! ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 20:40 (CEST)
- Beklager om jeg har uttrykt meg så uklart at problemet ikke fremkommer, Bjørn som tegner. Nok om det, takk til alle som har kommet med innspill. Dyveldi og Jeblad bl.a. har lagt inn innlegg på Commons og nå får ting bare gå sin gang. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 20:02 (CEST)
- Ut fra sammenhengen her: Moderne ramme, antall piksler m.m., ser dette ut til å være en reproduksjon av en reproduksjon - og nokså klart av ikke helt ny dato, men innafor vårt århundre. Jeg vet ikke om at Bergslien har gjort noen replikk av bildet, men det er for øyeblikket «på hemmelig sted i Norge» etter en tur til Tromsø(?). Ny avfotografering må derfor utstå til neste gang det blir del av en utstilling. Skimuseet har trolig kjøpt en av O. Værings reproduksjoner. Representant for O.V. har antydet at et bilde med lavere oppløsning er akseptabelt. So: Wha's the ploblim? --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 18:59 (CEST)
Bilder hvor «the copyright has expired» rediger
Hvordan fungerer egentlig denne regelen (se eksempel); «This image (or other media file) is in the public domain because its copyright has expired. This applies to Australia, the European Union and those countries with a copyright term of life of the author plus 70 years.» Jeg kunne ønsket meg dette bildet, og det virker som om den er innenfor tidsrammen og at «the copyright has expired», men kan du bare ta et bilde fra internett på den måten? // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 22:36 (CEST)
- Du trenger en dato når bildet ble tatt og navn på fotografen (hvis det finnes). Hvis det er fritt kan du bare ta det, men bildet du ønsker ser ikke ut til å være merket med en lisens. Dette er ganske komplisert og mer komplisert enn 70 år. Dette bildet var det bare å ta fordi det var merket med en Creative Commons 3.0 lisens og nå ligger det på Commons med samme lisens. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Jeg skjønner. Jaja, da får jeg gå uten da. // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- Bildet er fra 1924 ihht denne siden. Det er forøvrig et bedre bilde på den siden fra 1915. Merk at Titanic gikk ned i 1912, noe som tyder på at disse bildene er tatt av en amerikansk fotograf og følger amerikansk opphavsrett. — Jeblad 5. okt. 2014 kl. 23:30 (CEST)
- Bildet ligger her også i to varianter. Eventuelle opplysninger ligger bak en påloggingsmur (ikke betal mur), mulig det kan være noe info å hente der?? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 23:35 (CEST)
- Og // Mvh Torfilm så er i USA «Works published before 1923 are in the public domain.» se informasjon på Commons. I Norge er det forskjell på et fotografisk verk (som dette ikke er) og et vanlig fotografi. At dette gjelder verk (kunstverk, work) i USA er ikke tvilsomt, men om fotografi omfattes av USAs regler om works vet jeg ikke. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. okt. 2014 kl. 22:15 (CEST)
- Jeg tror jeg skjønner... (dette går nok litt utenfor min kunnskap) // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. okt. 2014 kl. 23:03 (CEST)
- Og // Mvh Torfilm så er i USA «Works published before 1923 are in the public domain.» se informasjon på Commons. I Norge er det forskjell på et fotografisk verk (som dette ikke er) og et vanlig fotografi. At dette gjelder verk (kunstverk, work) i USA er ikke tvilsomt, men om fotografi omfattes av USAs regler om works vet jeg ikke. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. okt. 2014 kl. 22:15 (CEST)
- Bildet ligger her også i to varianter. Eventuelle opplysninger ligger bak en påloggingsmur (ikke betal mur), mulig det kan være noe info å hente der?? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. okt. 2014 kl. 23:35 (CEST)
- Bildet er fra 1924 ihht denne siden. Det er forøvrig et bedre bilde på den siden fra 1915. Merk at Titanic gikk ned i 1912, noe som tyder på at disse bildene er tatt av en amerikansk fotograf og følger amerikansk opphavsrett. — Jeblad 5. okt. 2014 kl. 23:30 (CEST)
- Jeg skjønner. Jaja, da får jeg gå uten da. // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 23:01 (CEST)
Wikidata rediger
Oppdaget for ett par dager siden at hele maskinen låser seg når jeg går inn på Wikidata for å redigere/rette språklenker. Jeg må inn i oppgavebehandling og avslutte WP. Andre som har problemer med Wikidata? TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2014 kl. 20:53 (CEST)
- Dette var tidligere et kjent problem med enkelte store dattasett, kanskje det har kommet tilbake. Har du eksempler på sider hvor du har problemer? Hvilken nettleser bruker du? Skjer det samme om du går inn på siden rett etter at nettleseren er omstartet? Bruker du noen tilleggsfunksjoner på Wikidata? — Jeblad 7. okt. 2014 kl. 14:12 (CEST)
- Jeg har ikke endret noen instilliner (som jeg vet) før dette begynte å skje. Bruker Internet Explorer 11 (har ikke prøvd med Mozilla Firefox, siden jeg helst bruker IE til WP). Dette skjer: Jeg kan gå inn på Wikidata.org (startsiden). Men, med en gang jeg går inn på en av sidene til Wikidata, der hvor du redigerer På andre språk fryser alt (prøver nå, for å få beskrevet hva som skjer, og går inn på Norge uten at det fryser... - og prøver igjen på Skutvik og det fryser). Det fryser også når jeg går direkte fra artiklene, og klikker Rediger lenker. TorbjørnS (ʦ) 7. okt. 2014 kl. 14:21 (CEST)
- Jeg har ingen problemer med Wikidata og IE11 bare ved å åpne sider. Det tar litt tid, kanskje et minutt, hvis jeg prøver å redigere språklenkene til Norge, men det går over, og bare den ene fanen slutter å reagere. (Forøvrig så har ikke hele maskinen din låst seg hvis du kommer inn i oppgavebehandling.) Ters (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 14:32 (CEST)
- Nei, unøyaktig av meg. Kun den siden med Wikidata låser seg, og jeg må gå inn i oppgavebehandling for å få den lukket/avsluttet. Jeg kan fortsatt ta opp andre faner. TorbjørnS (ʦ) 7. okt. 2014 kl. 14:34 (CEST)
- Jeg har ingen problemer med Wikidata og IE11 bare ved å åpne sider. Det tar litt tid, kanskje et minutt, hvis jeg prøver å redigere språklenkene til Norge, men det går over, og bare den ene fanen slutter å reagere. (Forøvrig så har ikke hele maskinen din låst seg hvis du kommer inn i oppgavebehandling.) Ters (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 14:32 (CEST)
- Jeg har ikke endret noen instilliner (som jeg vet) før dette begynte å skje. Bruker Internet Explorer 11 (har ikke prøvd med Mozilla Firefox, siden jeg helst bruker IE til WP). Dette skjer: Jeg kan gå inn på Wikidata.org (startsiden). Men, med en gang jeg går inn på en av sidene til Wikidata, der hvor du redigerer På andre språk fryser alt (prøver nå, for å få beskrevet hva som skjer, og går inn på Norge uten at det fryser... - og prøver igjen på Skutvik og det fryser). Det fryser også når jeg går direkte fra artiklene, og klikker Rediger lenker. TorbjørnS (ʦ) 7. okt. 2014 kl. 14:21 (CEST)
Hvaler rediger
Jeg mener siden Hvaler bør ha artikkelnavn «Hval», og Hvaler (kommune) flyttes til «Hvaler». Er det vanlig å omtale sider om dyr i flertall? Når dette også har andre betydninger? Kronny (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 08:36 (CEST)
- Hvis jeg husker riktig, er det vanlig å omtale arter i entall (Hare), og grupper av arter i flertall (Harer). Men hvorvidt denne gruppen av sjøpattedyr skal ha forrang foran kommunen er jeg usikker på. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 08:52 (CEST)
- Sjødyrene kan legges under «Hvaldyr», «Hval-ordenen» eller lignende. Kaitil (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 09:22 (CEST)
- Det er bedre med en parentes, Hvaler (sjøpattedyr) enn å finne på nye betegnelser. Jeg er heller ikke så sikker på at kommunen skal ha forrang. Trurl (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 17:17 (CEST)
- Artikkelen Hvaler er besøkt over fire ganger så mange ganger som artikkelen Hvaler (kommune) de siste 30 dager, så etter mitt syn tilsier dette at artiklene opprettholdes slik de er. Mvh. M14 (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 17:49 (CEST)
- Hva med å flytte Hvaler kommune til Hvaler, og hvaler til Hvaler (pattedyr). TorbjørnS (ʦ) 30. sep. 2014 kl. 18:05 (CEST)
- Eg meiner artiklane bør ligge slik dei gjer idag. Trur dei fleste forbinder hvaler med pattedyret. Ovesen (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 20:12 (CEST)
- Hva med å flytte Hvaler kommune til Hvaler, og hvaler til Hvaler (pattedyr). TorbjørnS (ʦ) 30. sep. 2014 kl. 18:05 (CEST)
- Artikkelen Hvaler er besøkt over fire ganger så mange ganger som artikkelen Hvaler (kommune) de siste 30 dager, så etter mitt syn tilsier dette at artiklene opprettholdes slik de er. Mvh. M14 (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 17:49 (CEST)
- Det er bedre med en parentes, Hvaler (sjøpattedyr) enn å finne på nye betegnelser. Jeg er heller ikke så sikker på at kommunen skal ha forrang. Trurl (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 17:17 (CEST)
- Sjødyrene kan legges under «Hvaldyr», «Hval-ordenen» eller lignende. Kaitil (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 09:22 (CEST)
- Lokalt fenomen vs globalt fenomen. Hvaler bør gå til sjøpattedyrene. 84.215.35.79 30. sep. 2014 kl. 21:01 (CEST)
- Jeg har også inntrykk av at dyrene nok er mer fremtredende enn kommunen, selv om det ikke er den mest ukjente av landets kommuner. Spesielt når kommunen om noen få år kan ha blitt en forhenværende kommune, mens havpattedyrene ikke ser ut til å være så utrydningstruet. Ters (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 21:15 (CEST)
- Et alternativ kunne vært å legge dyrene under kvaler, men da får vel riksmålsfolket utslett. - Soulkeeper (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 14:05 (CEST)
- Jeg tror i hvert fall at noen vil få kvaler av det forslaget. (heh-he) Hebue (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 14:18 (CEST)
- Jeg støtter at vi foreløpig lar artiklene ligge der de gjør, så får vi eventurlt flytte Hvaler (kommune) til Hvaler (tidligere kommune) hvis det blir en realitet (forhåpentligvis slipper vi å flytte Hvaler til Hvaler (utryddet sjøpattedyr)). - 4ing (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 15:27 (CEST)
- Jeg tror i hvert fall at noen vil få kvaler av det forslaget. (heh-he) Hebue (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 14:18 (CEST)
- @Ters: Ja, er helt enig i at dyrene er mer fremtredende enn kommunen, men jeg tror også at det er mer naturlig å søke på «hval» om man vil lese om hvaler, enn det er å søke direkte på «hvaler». Jeg forstår og er enig i logikken bak å ha grupper i flertall, men i dette tilfellet mener jeg det gir mer mening å ha kommunen (som kun kan betegnes med ett begrep, «Hvaler») på Hvaler, og ha dyregruppa (som kan betegnes med flere begrep, «hval», «hvalen», «hvaler», «hvalene») under hval. Regler er til for å brytes, er de ikke det? Jon Harald Søby (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 00:03 (CEST)
- Et alternativ kunne vært å legge dyrene under kvaler, men da får vel riksmålsfolket utslett. - Soulkeeper (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 14:05 (CEST)
- Jeg har også inntrykk av at dyrene nok er mer fremtredende enn kommunen, selv om det ikke er den mest ukjente av landets kommuner. Spesielt når kommunen om noen få år kan ha blitt en forhenværende kommune, mens havpattedyrene ikke ser ut til å være så utrydningstruet. Ters (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 21:15 (CEST)
Kategoriomdirigering rediger
Hvordan fungerer egentlig {{kategoriomdirigering}}? Har lagt inn malen på Kategori:Titanic-forliset for at den skal flyttes til Kategori:RMS «Titanic» (fordi artiklene dekker mer enn bare forliset). Det har stått i over sju dager. Er det bare å vente, eller hare jeg gjort noe galt? Det raskeste er kanskje bare å gjøre det manuelt? // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 11:18 (CEST)
- Har hatt litt nedetid på boten, men skal se på det i ettermiddag/kveld. Cocu (d) 8. okt. 2014 kl. 11:32 (CEST)
- Flott! Takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 12:46 (CEST)
- @Cocu: Jeg ser det er gjort nå. Takk for hjelpen! // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Flott! Takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 12:46 (CEST)
Hjelp til opprettelse av flaggmal for Irland Rugby rediger
Jeg har tenkt å utvide artiklene om VM i rugby og Irland bruker ikke det vanlige irske flagget, men sitt eget flagg. Jeg sliter med å få laget flaggmal for dette. Kan noen av dere med bedre kunnskap hjelpe meg?
I denne listen: Mal:Flagg/gammel står det at Irland rugby = IRFU flag.svg Men jeg klarer ikke å få inn dette i artikkelen her: Verdensmesterskapet i rugby union 2011
--Berswin (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 14:59 (CEST)
- @Berswin: Mal:Flagg/Irland har rugby som et alternativt flagg. Dette fås frem ved å legge inn rugby som andre parameter i flaggmalen (
{{flagg|Irland|rugby}}). Jeg la inn dette i artikkelen. Cocu (d) 8. okt. 2014 kl. 15:14 (CEST)- @Cocu: Flott. Takk for hjelpen. --Berswin (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 16:43 (CEST)
Valgstatistikk (reprise) rediger
I våres tok jeg opp problemet med at data fjernes fra regjeringas nettsted valgresultater.no. Se debatt her. Både Jarvin/WMNO og Efloean varsla mulige tiltak. Har det skjedd noe? Hilsen GAD (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 10:04 (CEST)
- Jeg har dessverre ikke fått svar på min henvendelse til politisk rådgiver i KMD. I den grad denne saken berører ansvarsområdet til noen i den politiske ledelsen i KMD, kan statssekretær Paul Chaffey være verdt å prøve. Han har ansvar for digitalisering og modernisering av offentlig sektor. Erik F. 9. okt. 2014 kl. 13:08 (CEST)
Når man klikker på lenken til SSB for å komme inn på byråets egen statistikk, kommer man til SSBs feilmeldingsside. Finnes det en maldoktor i salen? Asav (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 11:59 (CEST)
- Jeg endret lenken og tror det ble riktig. --Avilena (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 18:58 (CEST)
- 1000 takk! det ser bra ut! Asav (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 19:59 (CEST)
Malprogrammerings-innhold i artikler rediger
Mye malprogrammerings-innhold i artikler finnes i artikler med Mal:Infoboks politiker og ser gjerne slik ut: 16. mai 1789{{#if:16. mai 1789|–|}}4. mars 1797 eller slik:{{#if:|<br />|}}. Er det en oversettelsesmal som ikke fungerer? Kan noen korrigere slik at det ikke oppstår mer? Kanskje en bot kan rydde opp også? --Avilena (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 19:10 (CEST)
- Jeg har kjørt roboten, og fjernet de fleste – gjenstår 14 stk pt. De tilfellene med Infoboks politiker kommer av substing av oversettelsesmaler som inneholder #if-setninger. Disse blir ikke substet ved substing av selve malen, så de må angis på en egen måte. Jeg skal se på det, men rekker ikke det i dag. Cocu (d) 9. okt. 2014 kl. 23:03 (CEST)
Patentstyrets sinnataggen-avgjørelse anket rediger
For de som husker [denne] og mer til på tinget; Oslo kommunes søknad om varemerkeregistrering av sinnataggen i noen klasser ble 2014.08.05 Avslått av Patentstyret. Den avgjørelsen forligger det en klage på, med dato 2014.10.03. Klagen går til Klagenemda for industrielle rettigheter som mottar klagen fra patentstyret når klagegebyret er betalt. Post at kfir dot no. er adresse for å begjære dokumentinnsyn. --Andrez1 (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 20:44 (CEST)
10. oktober annonseres årets fredsprisvinner og Nobels fredssenter etterlyser flinke wikipedianere! rediger
10. oktober kl 11 annonseres årets fredsprisvinner på Nobels fredssenter i Oslo. Nobels fredssenter vil gjerne bidra til at infoen som finnes om fredsprisvinneren på Wikipedia er oppdatert og god, og inviterer derfor en gjeng flinke wikipedianere fra kl 1030 til ca kl 1300 til å oppdatere informasjon om, og relatert til, årets fredsprisvinner (gjerne på flere språk!). Nobels fredssenter fikser lunsj og holder av et eget rom i Alfred til skriving. Vi håper det er flere som har tid og lyst til å bli med – hele eller deler av tiden! Ta kontakt med meg for mer info: astrid@wikimedia.no.--WMNOastrid (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 11:46 (CEST)
- Veldig bra! — Jeblad 29. sep. 2014 kl. 13:06 (CEST)
- Hyggelig at flere har kommentert at de synes dette er en god idé. Vi får lov til å ta bilder under pressekonferansen på Nobels fredssenter, så er det en med kamera som kunne tenke seg å bli med også? Fint om de som vil bli med sender meg en e-post: astrid@wikimedia.no. --WMNOastrid (diskusjon) 1. okt. 2014 kl. 11:59 (CEST)
- Det er fremdeles åpent for flere påmeldinger til arrangementet, håper noen dyktige og ivrige wikipedianere kan stille på fredag!--WMNOastrid (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 10:03 (CEST)
- Vi er på Nobels fredssenter fra kl 10-14 i morgen. Bare ring meg om du kommer forbi og ikke finner oss: 41 10 51 54.--WMNOastrid (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 16:38 (CEST)
- Da er vi en liten gjeng her på Nobels fredssenter, har fått eget rom bak cafeen og fin service. Det er åpent for flere å komme innom fremt til rundt kl ett. Derson noen kjenner andre Wikipedianere som er kyndige på andre språk enn nynorsk, bokmål og engelsk hadde det vært fantastisk om de blir kontaktet med en konkret forespørsel om å oppdatere relevante artikler knyttet til fredsprisen når den offentliggjøres!!! I så fall setter vi veldig pris på om det nevnes her på tråden, så vi registrerer det og kan få rettet en skikkelig takk for innsatsen! --KnutHj (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 10:46 (CEST)
Forespørsel om data fra nettstedet miljostatus.no rediger
Har fått en henvendelse fra Gro Haram, redaktør for nettstedet miljostatus.no om data de har som sannsynligvis er av interesse for oss. Jeg har fått tillatelse til å legge den ut, håper at de som har noe kunnskap om dette kan komme med innspill.
Hei Ulf
Jeg er nettredaktør for Miljøstatus.no, som er utviklet av miljøforvaltningen. Vi har en god del innhold som er interessant for leserne på Wikipedia, og jeg lurer på om dette innholdet kan embeddes på Wikipedia.
Det dreier seg om dynamisk innhold fra vår relativt nye tjeneste Miljøtall, og fra kartløsningen vår.
Miljøtall har vi laget for å effektivisere arbeidet vårt med å lage og oppdatere grafer, og ikke minst for å gjøre dataene våre mer tilgjengelig. Vi har ikke laget noen frontendløsning for Miljøtall enda, det jobber vi med nå, men du kan se et eksempel på grafer fra Miljøtall på temasidene våre, f.eks: http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/.
Kartløsningen vår (som du finner på http://www.miljostatus.no/kart) har nærmere 200 karttemaer. Vi har laget en løsning knyttet til denne for å produsere såkalte interaktive minikart, som du også vil finne på mange av temasidene våre, eksempelsvis: http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Fremmede-skadelige-arter/
Både kart og data er omfattet av lisensen NLOD (http://data.norge.no/nlod/no), du finner informasjon for kart her: http://www.miljostatus.no/kart/Nyttige-tips/Slik-deler-du-kartet/. NLOD lisensen vises under alle grafene vi publiserer.
Jeg legger ved eksempler på koden som trengs for å legge dette innholdet inn i Wikipedia-artikler. <pre> <iframe height="345px" width="460px" frameborder="0" scrolling="no" title="Miljøkart" src="http://miljoatlas.klif.no/MAKartWeb/KlientMini.htm?lang=no&extent=-756894|6603876|1842786|8059426&layers=271:85;&basemap=KART&opacity=70&saturation=100"> Din nettleser støtter ikke Iframe – <a href="http://miljoatlas.klif.no/MAKartWeb/iFrameSupport.htm?lang=no&extent=-756894|6603876|1842786|8059426&layers=271:85;&basemap=KART&opacity=70&saturation=100" target="_new"> Klikk her for å åpne interaktivt kart</a> </iframe> </pre>
Eksempel på en graf fra Miljøtall: <pre> <script type="text/javascript" src="http://www.miljostatus.no/Itera.MiljoTall_Graf_Cube/delGraf.aspx?Host=http%3a%2f%2fwww.miljostatus.no&Url=%2fTema%2fAvfall%2fAvfall-og-gjenvinning%2f&UnikID=693ec3d8c16b426ba46077ee9f735490"></script> </pre> Lar det seg gjøre å legge denne type kode inn i Wikipedia-artikler? I så fall, hvordan gjør jeg det?
Mvh, Gro Haram nettredaktør, Miljøstatus.no
I tillegg til det tekniske om hvordan vi henter inn dataene så må også nettstedets lisens vurderes. Jeg understreker at jeg selv ikke har noe kunnskap om dette. Jeg har sendt en lenke til dette innlegget til Haram, så antar hun vil følge med på det, interesserte kan sikkert også ta direkte kontakt med henne via e-post. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 21:46 (CEST)
- Min første tanke var: Flott! Kanskje dette er et tegn på at norske myndigheter har tenkt å bli like raus som USA når det gjelder å tilgjengeliggjøre myndighetsskapt materiale til fri bruk. Jeg ser imidlertid et (mulig) problem med klausulen i lisensen som sier:
- På følgende vilkår:
- at du ikke bruker dataene på en måte som fremstår som villedende, og heller ikke fordreier eller uriktig fremstiller dataene
- Dette betyr vel i praksis at lisensen allikevel ikke er like fri som Creative Commons' cc-by-sa? Jeg mener: dersom myndighetene mener noen "feiltolker" noe av det tilgjengelige materiale gjennom egen-komponert fremstilling, så defineres det som brudd på lisensvilkårene. De vil altså ikke gi HELT slipp på kontrollen over dataen/illustrasjonene sine, og dét er vel ikke "kompatibelt" med commons' regler (tenker særlig på bildene)? Hvem har definisjonsmakten på hva som er "fordreid eller uriktig fremstillt" eller "fremstår som villedende"? Jeg tipper at det er noen andre enn oss wikipedianere :-) --- Aldebaran (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 22:27 (CEST)
- (redigeringskollisjon) Lisensens «at du ikke bruker dataene på en måte som fremstår som villedende, og heller ikke fordreier eller uriktig fremstiller dataene» innebærer kilden gir seg selv rettigheter til å styre tolkningen og med det bruken av materialet. For å utstede lisens for bruk må det foreligge rettigheter som copyright. Om dette materialet faller innenfor Åndsverkslovens §9 er det ingen gode grunner til å akseptere den type begrensinger. Andrez1 (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 22:41 (CEST)
- Det finnes flere måter å teknisk inkludere disse dataene, det som begrenser dette er krav om teknisk sikkerhet og personvern. Jeg har listet om noen hovedalternativer, men det finnes flere overgangsformer (Hjelpes så lang denne ble!)
- Dataene hentes ved at serveren (aka "Wikipedia") lagrer de som statiske bilder og så leveres disse videre til brukernes nettleserne. Dette fungerer for alle data som kan tegnes ut (rendres) til en eller annen representasjon som vi så kan bruke som et fast bilde (img) i artikkelen. Enten vil det fremgå av bildet som lenkes inn at det er en omdirigering til en ekstern server (samme som på eksternlenker og det enkleste), eller brukeren vil få beskjed om at vedkommende blir omdirigert når det klikkes på bildet, eller begge deler vil skje. For oss vil det i wikikoden se ut som en litt fancy parserfunksjon, men det må lages en utvidelse (extension) av Mediawiki for å få til denne.
- Dataene hentes ved at en egen server (aka WMFlabs e.l.) lagrer de som dynamiske data og så leveres disse videre som rammer (iframes) til brukernes nettleserne. Dette fungerer for alle data som kan hentes ut av en ekstern tredjepart og mellomlagres før levering, eller som kan aksesseres via Javascript og leveres, og hvor all rendring kan skje i en iframe i artikkelen. Det må fremgå av innpakningen at vi ikke har kontroll på hva som skjer inne i iframen. For oss vil det i wikikoden se ut som en litt fancy parserfunksjon, men det lages en utvidelse (extension) av Mediawiki for å få til denne og det må også lages en ekstra server (kanskje er en server på WMFlabs godt nok). Noe av koden finnes allerede.
- Kode hentes og kjøres i en iframe fra den eksterne serveren (aka Miljøstatus), etter tillatelse fra brukeren, og direkte til nettleseren. Dette vil fungere for alle data som kan lastes direkte, og som kan tegnes ut i en rektangulær iframe, men forutsetter at den eksterne leverandøren har tilstrekkelig kapasitet. Det må fremgå av innpakningen at vi ikke har kontroll på hva som skjer inne i rammen. For oss vil det i wikikoden se ut som en litt spesiell mal.
- Kode hentes og bakes inn (embeddes) direkte fra den eksterne serveren (aka Miljøstatus), etter tillatelse fra brukeren, og direkte til nettleseren. Dette vil fungere for alle data som kan lastes direkte, og som har krav om tilgang til hele siden, men forutsetter at den eksterne leverandøren har tilstrekkelig kapasitet. Det må fremgå av innpakningen at vi ikke har noe kontroll på hva som skjer i nettleseren når slik ekstern kode inkluderes.
- Punkt 1 og 2 forutsetter samarbeid med WMF for å få dette til å spille. De gir relativt sikre løsninger, 1 er mer sikker enn 2. For punkt 2 er det lagd en eksempelimplementasjon. Punkt 3 og 4 kan vi få til selv. Det er viktig for begge disse at brukeren selv gir sitt samtykke før det lenkes til eksterne servere, eller det inkluderes kjørende kode. Det er mulig å gjøre slikt via tilleggsfunksjoner for da har brukeren gitt sitt samtykke, men det fungerer kun for påloggede brukere og er litt klønete. Punkt 4 vil nok skape diskusjon uansett. Punkt 2 er egentlig punkt 3 med et mellomlag (en ekstra server), hvor mellomlaget gir en viss ekstra sikkerhet og skalerbarhet.
- Så problemet med lisensiering. NLOD er egentlig CC-by-sa in disguise. Det er noe diskusjon om punktet Andrez1 viser til er et reelt problem, for dette ligger allerede innbakt i ymse ideelle rettigheter. Vi kan ikke vandalisere andres arbeid og fortsatt gi dem kreditering, dermed faller lisensieringen bort. Det fungerer som en slags soft nd-klausul. Det er også grunnen til at nokså mange mener at NLOD burde droppes og at en isteden burde bruke CC-by-sa direkte. Fordelen med CC-by-sa er at den er maskinlesbar (jadda vi har ikke brydd oss om denne biten) og dermed kan søkemotorer flagge innhold som delbart.
- Det kan argumenteres med Åndsverksloven §9, men fordi det er særskilt unntak for kart og kartdata så er det ikke gitt at vi kan overse NLOD og hevde at vi uansett skal ha tilgang.
- Det viktige her er at for oss er det uvesentlig hvilken lisens Miljøstatus bruker internt på sine data så lenge vi ikke lar innholdet de leverer ikke bli en del av innholdet vi leverer. Vi har tidligere sagt at vi ikke lisensierer samleverket, vi lisensierer de enkelte delene. Hvis vi antar at NLOD bryter med vår lisensiering så vil punkt 1 bryte dette prinsippet fordi innhold da blir skapt på våre servere, mens punkt 2 kan bryte prinsippet. Dette er ikke noe problem med punkt 3, mens det vil være et problem ved punkt 4. Hvis vi antar at NLOD er en fri lisens så er ikke dette noe problem ved noen av punktene.
- Det er imidlertid ett problem med NLOD og det er at vi gjerne skulle hatt noen av disse dataene på Wikidata, men der er lisensen CC0 og denne er ikke kompatibel med NLOD. Vi har fått en avtale om å bruke data fra SSR ved å oppgi dem som kilde, dermed oppfyller vi kravet rent praktisk uten at vi eksplisitt lisensierer faktaene. Kanskje vi kan gjøre noe tilsvarende her. En opphavsrettslig beskyttelse gjelder uansett sammenstillingen, ikke faktaene.
- Jeg tror vi dels må avklare hvordan vi ønsker at dette skal skje, og dels må vi ta en prat med dem om hvordan dette kan løses rent praktisk. Hvis vi vil så finner vi løsninger, problemet er kostnaden ved å implementere disse løsningene. Det første vi bør gjøre er å lage to tilleggsfunksjoner slik at vi kan prøve ut det her og se hva vi faktisk diskuterer. Dernest må noen snakke med Miljøstatus så vi finner ut hva de vil. Jeg kan snakke med dem om tekniske ting, og litt lisensproblemer, men noen andre som er tettere på artiklene bør vurdere (og kanskje snakke med dem) om dette er aktuelt materiale for artiklene. De har tatt kontakt med Ulf, så kanskje han bør holde i innholdsbiten. — Jeblad 8. okt. 2014 kl. 02:16 (CEST)
- Vedrørende det tekniske med dette så har jeg ikke noe konkret å bidra med, men generelt så er det vel i vår interesse å ha en bred tilgang til frie data.
- Eventuelle problemer med lisensen bør avklares først, dersom vi ikke kan benytte innholdet grunnet lisensen så må det på bordet. Det hadde vel vært gunstig om de endret til CC-BY-SA og med Wikipedias størrelse så er vi vel i en posisjon hvor vi kan bidra til å få til en slik endring.
- Jeg kan godt stille på et møte og jeg har også oppgitt at jeg er tilgjengelig for kurs og workshop vederlagsfritt. Samtidig er ikke dette mitt «kjerneområde» og det hadde vel vært gunstig om vi kunne koblet Wikimedia Norge (WMNO) til dette, om de har kapasitet til å bidra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 09:07 (CEST)
- Vi bidrar gjerne! WMNOastrid (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 09:46 (CEST)
Når det gjelder diskusjonen om lisens kan det være interessant å se på dette referatet fra møte i Datadelingsforum 29. april 2014. Se spesielt følgende innlegg:
- Ny versjon av Creative Commons (CC) lisensene, ved Kristin Lyng (Meteorologisk institutt)
Den seksjonen avsluttes med følgende:
«Spørsmålet til salen om hvorvidt det var noen som hadde utfordringer med viderebruk og lisenser ble besvart av Riksantikvaren med at det «å ikke fremstille data villedende» som det står i NLOD (til forskjell i CC lisensen) ble det avgjørende punktet for valg av lisens for dem.»
Virker som det er ganske relevant for diskusjonen her. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 11:23 (CEST)
- At CC-by-sa er lik NLOD betyr ikke at brukere av NLOD mener det er den samme. Det er noen ganske sterke meninger der ute, så det er ikke umulig at lisensen er største problemet. Rent teknisk ser det ut som om eneste showstopper for en demo av kartene er at de kun leverer via HTTP og vi trenger HTTPS for en demo. [Vi kan gå rundt dette problemet, men metoden er lite elegant og ikke noe vi kan bruke generelt.] — Jeblad 8. okt. 2014 kl. 11:44 (CEST)
- Alle grafer og kart som er stabile bilder som de produserer kan legges inn på Commons og så henter vi dem derfra. Det er det vi har Commons til. De må da ha en lisens som Commons aksepterer. Generelt skal vi ikke lenke til eksterne nettsteder i artikkelteksten. Når det gjelder kart som forandrer seg for hver gang de hentes opp så hører dette hjemme som en lenke i seksjonen Eksterne lenker. Da vil innholdet ikke synes og lesern må selv aktivt gå til den aktuelle informasjonssiden. Det er dette vi gjør med biografisider for fotballspillere og skøyteløpere hos diverse idrettsnettsteder, tilsvarende for en biografert persons hjemmeside. Interaktive sider hører typisk hjemme her og dette er sider som brukeren ikke bør få opp automatisk, men selv velge å oppsøke. Alle sidene deres kan brukes som referanser og da lenker vi i referansen og lager en fotnote slik vi pleier og skriver tilhørende tekst i samsvar med det som står i referansen. Sider som brukes som referanser bør ha et stabilt innhold som er likt alle gangene siden oppsøkes. Sider som er dynamiske er lite nyttige som referanser da vi i så fall henviser til en referanse hvor vi ikke vet hva som kommer til å stå der. Skal det overføres data automatisk til artikler så hører vel et slikt spørsmål hjemme hos Wikidata. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. okt. 2014 kl. 16:59 (CEST)
- Og bakgrunnen til den etablerte praksisen kan leses utav [forsidens] «Om Wikipedia» ... «Innholdet kan kopieres og brukes fritt.» Noe som viser videre til [Wikipedia:Opphavsrett] hvor WP's idelle formål «For å øke allmenningen av fri kunnskap og kultur» ... «friheten til gjenbruk og videre distribusjon blir å gjelde for ethvert avledet verk.».
- En ekstern lenke lar seg dele videre, lisensen til embedded innhold vil også endre siden den er brukt på sin delbarhet. Det vil gripe inn i og endre WP's lisens. Og innebærer at WP raskt blir en distributør av innhold hvor det redaksjonelle innholdet blir bestemt av det som ofte vil være er artikkelens emne. Som om ikke den type redigeringer er problematisk allerede, dette er å sette det i system.
- Dersom det er en vilje til å bruke de offentlige data i de kartene som eksisterer, data som utgjør relevant informasjon i et samfunn, og hvor Åndsverkslovens §9 er der fordi Grunnlovens §100 etablerer enhvers innsyn i, spredning av, og ytringer om (også) «statens og kommunenes dokumenter». Og det er en reell vilje til å innfri «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Så kan en datagenerert forespørsel etter et gitt stykke informasjon leses som en innsynsforespørsel etter offetlighetsloven og brukes i hht offentlighetslovens «§ 7.Bruk av offentleg informasjon» - «Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.»
- NLOD's «* at du ikke bruker dataene på en måte som fremstår som villedende, og heller ikke fordreier eller uriktig fremstiller dataene» innebærer å stille urimelige krav til det som er hvermanns rett. Andrez1 (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 23:40 (CEST)
- Det kan se ut som om punkt 1 i mitt innlegg ovenfor er innenfor sitatretten for disse kartene, men fordi det medfører systematisk lenking så må vi ha tillatelse pga databasevernet. Vi kan derfor bruke statiske bilder (sitater) i artiklene og så lenke ut om brukere ønsker å manipulere kartet (verket). Disse bildene (sitatene) vil antakelig bruke NLOD-lisens, men hvilken lisens de har er egentlig uvesentlig. Fordi bildene er sitater så må vi få på plass en m:Exemption Doctrine Policy og den må godtas av WMF. Jeg kan ikke se noen grunn til at dette ikke skal være mulig, utover at vi må vedta en policy, og en EDP er uansett viktig i andre sammenhenger.
- Teknisk kan vi få dette til å fungere manuelt (ikke lurt for bildene må oppdateres), eller vi kan bruke en bot (bedre selv om det fortsatt er halv-manuelt), eller vi kan lage en utvidelse som henter inn bildene (helt automatisk vedlikehold). Jeg er mest stemt for at vi har som mål å få på plass en utvidelse, men at vi innledningsvis kan bruke andre løsninger. — Jeblad 9. okt. 2014 kl. 15:56 (CEST)
- Uten å være annet enn en amatør vedrørende det juridiske så synes jeg en løsning hvor en benytter stoff som dette ihht sitatretten som betenkelig. Jeg tror det enkleste er det beste, kort og greit at vi er avhengig av at stoff vi bruker har en lisens som vi kan benytte.
- Dette har ingen hast for oss og det er viktig å huske på at i denne sammenheng har Wikipedia en så unik posisjon at andre godt kan tenkes å tilpasse seg, dvs. endre lisens, for å kunne ha oss som kanal for å best mulig nå ut med stoff. Så la oss gå langsomt frem og i diskusjon med tilbyderne av nettstedet miljostatus.no finne ut hva som ligger i dette og hvordan tilgang eventuelt kan løses best mulig, både teknisk og juridisk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 18:42 (CEST)
- Enig med Ulf. Dersom vi må tolke regler kreativt ("tøye reglene") for å kunne bruke materialet fra miljostatus.no (og annet med NLOD-lisens), er det like godt å la være. Enten dét, eller så får vi åpne for bruk av lokal-lagret ikke-fritt materiale generelt - slik mange andre språkversjoner allerede gjør. Illustrasjonene med NLOD-lisens kan jo ikke lastes opp på commons uansett, siden de ikke fritt kan redigeres og endres. Eller har jeg misforstått noe? --- Aldebaran (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 20:35 (CEST)
- @Ulf Larsen Din «stoff vi bruker» kan være i konflikt med at andre bruker wp «som kanal for å best mulig nå ut med stoff.» Det å gi aktører, offentlige eler private, norske eller utenlandske, adgang til (også dynamisk) å definere innhold. Hvaslags systematisk «conflict of interest» åpner det for? Statlig informasjon er ikke sann, offetlige aktører er ikke interesseløse. f.eks om våre myndigheter gode og troverdige, men ikke de kinesiske; våre bør ha fri tilgang til spalteplass, men ikke de kinesiske. Den type opportunisme vil på sikt fjerne all troverdighet. Andrez1 (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:37 (CEST)
- Såvidt jeg vet er det helt greit å bruke billedsitater. Et alternativ er å få godkjent en EDP som så viser til bruk av billedsitater, men det blir mest for å presisere at billedsitater er lov ihht Åndsverksloven. Har forøvrig oversatt og tilpasset Wikipedia:Ikke-fritt innhold, det er en tråd om dette på Wikipedia:Tinget#Exemption Doctrine Policy. Diskusjon om EDP tas best der iom at dette er en retningslinje som må godkjennes. — Jeblad 9. okt. 2014 kl. 20:53 (CEST)
Som i en del andre saker må jeg vedgå at jeg er usikker på hva realiteten i denne saken er. Dersom dette innebærer at vi skal ha dynamisk innhold i artiklene, så mener jeg det er en større sak å diskutere. Med dynamisk mener jeg her enkelt sagt at to visninger av samme artikkel har til dels ulikt innhold uten at det framgår av historikken at noe er endra – sannsynligvis fordi opplysninger hentes automagisk fra en sørver utafor vår egen maskinpark. Vi kan for eksempel (trur jeg) hente værvarsling for kommende tre døgn fra yr.no og inkorporere dette i våre stedsartikler. Utvilsomt kjekt, men er det ønskelig? Jeg er usikker. Hilsen GAD (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:15 (CEST)
- @Jeblad Jeg sliter litt med at innholdet ikke kan brukes via direkte lenking til oppslag i databaser. Om opplysninger som ikke er vernet etter åndsverksloven - pga det eksplisitte unntaket i Åndsverkslovens §9
- «§ 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
- Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.»
- (og der siterte jeg ifra en tekst som ikke er vernet etter åndsverkloven; åndsverkloven)
- - gis et ekstra vern vern fordi opplysningene er lagt inn i en database; et vern som tilsynelatende begrenser den retten til gjenbruk som et alminnelig dokumentinnsyn ville ha gitt. Imot den oppfatningen og den praksis NLOD-lisens her representerer ved å legge begrensinger for gjenbruk. Det oppfatter jeg som problematisk i forhold til Offetlighetslovens §6, (EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) er kanskje noe som må leses) §7 «§ 7.Bruk av offentleg informasjon», §8 «§ 8.Hovudregel om gratis innsyn» (er det å akseptere en begrensende lisens en motytelse?) §9 (siterer:)
- «§ 9.Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar
- Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar. »
- Den enkle framgangsmåten å be om innsyn i offentlig innformasjon via en konfigurerbar nettlenke er en kostnadseffektiv bruk av alles tid og EDB og data.. Jeg ser bare dårlige grunner til å godta begrensende vilkår knyttet til den informasjonen som da gis fra offentlige instanser. Andrez1 (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:20 (CEST)
- Til Andrez1: Jeg veit ikke innholdet i Miljødata, men jeg vil tvile på at det er resultat av vedtak og annen myndighetsutøvelse, og i så fall kommer det ikke under § 9. Kanskje er dataene i seg sjølv ikke verna, men sammenstillinga og framstillinga vil nok være det. Hilsen GAD (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 23:06 (CEST)
- @GAD Om målet var å produsere en proprietær løsning [med åpent tilgjengelige data] så er ikke dette noe godt eksempel på meroffentlighet fra forvaltningen. Det er offentlige data som ligger bak. Nettsiden er registrert av Miljødirketoratet. Om sammenstillingen og lisensen gjør at de kartene som genereres ikke er tilstrekkelig fritt gjenbrukbare så forblir de noens eiendom og kan ikke fritt brukes. Hva som verner bildene, hva som hjemler en lisens, er av interesse. Er det åndsverklovens §43?. Da faller muligens ting i det fri i 2030. Om kartgenereringen er et teknisk grep for å levere en form for grafisk svar på forespørsel om miljøstatus, og det svaret som produseres er en respons på en forespørsel som kan forstås i forlengelsen av offentlighetslovens «§ 9.Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar» - så er det ikke adgang til å sette den type begrensende vilkår som NLOD utgjør. Andrez1 (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 01:17 (CEST)
- @GAD: Ser problemet med historikken, litt usikker på om vi ønsker omfattende historikk i disse tilfellene. Vi kan detektere når et slikt importert bilde endres og så lage en syntetisk historikkoppføring, noe ala det samme som for Wikidata. Problemet er om vi ønsker den her typen importert innhold.
- @Andrez1: Tror jeg er enig med GAD i dette tilfellet. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 00:20 (CEST)
(marg) Det er absolutt ingen mulighet til at det kommer til å bli en mulighet til å legge inn noe som direkte henter disse dataene fra en server som ikke er under kontroll av WMF.
- Det skal være mulig å hente en side fra Wikipedia uten å ha noen som helst usikkerhet i anonymiteten i aksessen. Dette vil være umulig for en ekstern server å gi tilstrekkelig garanti for. Og når jeg sier umulig, mener jeg umulig.
- Slik informasjon vil også kunne migrere til andre språk, og en server som skulle holde på data måtte være forberedt på trafikk som overgår trafikken noe norsk nettsted har opplevd. Wikipedia er et av de top 10 besøkte nettstedene i verden og har besøk også på alle tider av døgnet.
Jeg kunne sikkert ha listet opp flere punkter, men dette er nok. En import av dataene til Wikidata vil det sikkert være muligheter å diskutere. Haros (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 08:20 (CEST)
- Tiltrer Haros og føyer til:
- Dataene, rådataene, som Miljøstatus.no bruker til å utvikle stoffet på nettsidene sine vil som hovedsak være uinteressante på Wikipedia fordi vi skal ikke holde på med original forskning. Resultatet av det de gjør med dataene derimot er interessant. Hvem som har innsyn i offentlige data er en annen diskusjon. Når det gjelder eventuell misrepresentasjon så dukker spørsmålet opp nettopp hvis dataene brukes til original forskning og her er vi strengt tatt utenfor Wikipediauniverset. Vårt problem er hvis noen misbruker dataene til å lage falske representasjoner, legger dem ut på nettet og så blir vi forledet til å bruke slike nettsteder som referanse. Vi har her samme problem som de offentlige dataprodusentene. Det at noen har produsert en statistikk med tall fra SSB gjør ikke SSB til kilde for resultatet og vet vi ikke at den som har bearbeidet tallene er en pålitelig referanse så hjelper det ikke mye at tallene opprinnelig kom fra SSB.
- Presentasjonen av dataene vil stå i teksten i artiklene deres og den kan vi bare importere til artiklene våre hvis de gir tillatelse, men dette er vel neppe særlig aktuelt. Artiklene deres er sikkert gode referanser for dem som skriver artikler. Det er ingen begrensninger i bruken som referanse.
- De grafiske fremstillingene må vi importere til Commons og bruke som bilder i artiklene. Det kan vi bare gjøre hvis de gir tillatelse (de vil heller ikke falle inn under noen form for fair use tillatelse). Å vise bilder som ligger på en server utenfor Wikimedia systemet direkte i artikler slik vi gjør med bilder som ligger på Commons, ser jeg som uaktuelt. Bildene må importeres til et nettsted som hører til Wikimedia Foundation enten Commons eller få et nettsted hvor det kan ligge en m:Exemption Doctrine Policy.
- Å legge interaktive kart/dynamiske kart inn i artikler slik at det lastes ned og synes på lik linje med Wikipediaartikkelen er ikke aktuelt. Å vise frem eksternt innhold som en del av en artikkel vil kunne gjøre noe med integriteten til Wikipedia og tilliten til Wikipedia. Vi bør kunne stole på at det som vises frem er en del av Wikimediasystemet. Hvis vi skal gjøre noe annet så er det en større og prinsipiell diskusjon som må tas med Wikimeda Foundation (vi kan gjerne diskutere her også, men dette har vi neppe fullmakt til å bestemme). Wikipedia er ikke et nettsted hvor eksterne aktører skal ha tillatelse til å publisere verken data eller grafikk direkte, dette helt uavhengig av om aktøren er offentlig eller privat. Skal en aktør få publisere stoffet sitt direkte så kommer fort neste. Wikipedia er et leksikon og ikke en hjemmeside.
- Derimot å lenke til relevante nettsteder i seksjonen Eksterne lenker er uproblematisk i alle artikler hvor sidene deres er nyttig videre lesning for artikkelen.
- Det som må klargjøres her er hva de egentlig ønsker og hva de kan tilby. Deretter så kan vi se på om dette er noe vi ønsker for jeg er sikker på at et slikt nettsted har noe å tilby oss og kan hjelpe til å heve kvaliteten på artikler i Wikipedia. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 09:08 (CEST)
- @Haros: Det er fullt mulig å hente direkte fra andre nettsteder og vi gjør det allerede. (Det som kalles hotlinking av bilder bl.a.) Skal vi gjøre det så må brukeren gi en eksplisitt tillate. Slikt skjer nå via tilleggsfunksjoner. (Vi har bl.a. en som gir oversettelse via Google, og vi har tidligere gjort deteksjon av opphavsrettsbrudd via Yahoo, mm.) Det er mulig å gjøre dette på andre vis. At brukeren må gi sin tillatelse kommer av at brukeren skal være informert om hva som skjer. Det sagt så er det ikke alltid klart når en slår på tilleggsfunksjoner at de aksesserer andre tjenester. Imidlertid er det ikke alle av de foreslåtte metodene som bruker slik (hot) direkteaksess, kun punkt 3 og 4 bruker dette, mens 2 kan bruke en slik modell. Punkt 1 som er det som er den mest aktuelle modellen bruker ikke direkteaksess mot ekstern server, men bruker Wikipedia selv som proxy. I dette tilfellet opprettholdes det full anonymitet og det trengs dermed ingen eksplisitt tillatelse fra brukerne, men vi kan velge å bruke en eksplisitt tillatelse. En slik eksplisitt tillatelse er diskutert tidligere ifm rating av bilder. (Diskusjonen om bilder av nakenhet om dere husker den.) Metoden skissert i punkt 1 skalerer på samme vis som Wikipedia, det faktisk de samme mekanismene som brukes når en aksesserer bilder på Commons.
- @Dyveldi Ditt punkt om dataene er selvmotsigende. Når vi gjenbruker andres resultater så gjør vi ikke original forskning (OR). Dette endrer seg ikke med metoden vi bruker for tilgang til disse resultatene. Hvis vi bruker deres rådata og våre konklusjoner så gjør vi OR. Hvis vi bruker deres rådata og deres konklusjoner så gjør vi ikke OR. Hvorvidt de publiserer rådataene er ikke viktig utover vår tilgang til dem. Tror ikke vi beskriver dette noe sted, men det går på at vi innfører vår egen overføringsfunksjon for overgangen fra informasjon til kunnskap.
- Referanser er ikke det samme som sitater. Vi har en sitatrett som gjør det lovlig å bruke sitater, og disse sitatene har referanser. Vi har også lov til å bruke billedsitater i tillegg til tekstsitater, spørsmålet er om vi vil gjøre dette på effektivt og automatisert vis eller om vi vil gjøre det manuelt. Sitatretten sier at det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk og i dette er inneholdt både billedsitater og tekstsitater.
- Punktet om presentasjon av dataene er uklart. Hvis du mener presentasjon av kart og grafer så er den mest aktuelle løsningen (punkt 1) gjør resultatene tilgjengelig på de samme serverne som Wikipedia kjører på. Se svaret mitt til Haros. Hvis du mener annet innhold så er det ikke diskutert utover at det er påpekt at billedmateriale er under vanlig opphavsrett. Jeg regner med at det samme gjelder for løpende tekst.
- Punktet om interaktive/dynamiske kart ser ut som om to ting; dels at vi ikke skal ha interaktivitet og dels lekkasje av persondata. Argumentasjonen om interaktivitet følger jeg ikke. Personvern er i svaret mitt til Haros.
- Plassering under eksterne lenker kan vi sikkert gjøre, men merk at dette vil være en dyplenke som ikke forut er publisert. Dvs at vi må ha tillatelse, noe vi synder mot nokså ofte. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 10:08 (CEST)
- Jeg tror det er på tide å lage en prosjektbeskrivelse (som en egen side og ikke på Ting eller Torg), dette er ikke sammenlignbart med å lage en valgfri tilleggsfunksjon til å bruke Google translate. Wikipedia skal som hovedregel ikke bruke primærkilder, men hvis vi skal gjengi et faktum som for eksempel et befolkningstall så vil SSB være en primærkilde og oppgir vi hvor vi har hentet det fra er det ok. Hvis vi derimot begynner å tolke befolkningstallet så er vi på ville veier. Da må vi hente tolkningen fra en pålitelig artikkel og den kan gjerne være laget av SSB. Hva som egentlig foreslås her er temmelig ufullstendig beskrevet så det bør lages en prosjektside. At det kommer til å være et tiltagende trykk fra offentlige organer til å publisere direkte på Wikipedia tviler jeg ikke på så det hadde vært greit å få et skikkelig grunnlag for en slik diskusjon. Det er viktig å huske på at majoriteten av dem som skriver her har fortjent å få en tilfredsstillende forklaring på hva som diskuteres. Brukerne er svært forskjellige, en svært stor andel er ung og noen tildels svært unge. Folk har forskjellig bakgrunn og utdanning og dette skal man alltid ta høyde for. I motsatt fall så ender du opp med å skrive noe som er kaudervelsk for en stor andel av dem som leser Tinget og Torget. Artiklene skal også være lesbare og det skal være begripelig hvor ting kommer fra uten særskilte tekniske kunnskaper. Det skal være mulig av artikkelen å forstå hvor stoffet kommer fra. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 10:38 (CEST)
- @Jeblad: Hvis vi i noen som helst artikkel har lenket inn et bilde eller noe annet som ligger på en server som er utenfor kontroll av WMF slik at dette blir lastet inn automatisk idet siden lastes inn, vil vi dele informasjon om hvem som ser på siden med en tredjepart uten å kunne ha kontroll med hvordan denne informasjonen brukes. Hvis det finnes slike lenker hos oss, ville jeg gjerne vist om det, og mener vi i så fall bør umiddelbart sjekke det ut juridisk med WMF. Jeg er helt sikker på at slike lenker ikke vil tillates. Hvis dette er en lenke som hentes ved at brukeren aktivt klikker på en lenke som vi fx. har under eksterne lenker, eller i referanser er det noe helt annet. Haros (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 13:11 (CEST)
- @Haros: For å sitere meg selv «Det er fullt mulig å hente direkte fra andre nettsteder og vi gjør det allerede. (Det som kalles hotlinking av bilder bl.a.) Skal vi gjøre det så må brukeren gi en eksplisitt tillate. Slikt skjer nå via tilleggsfunksjoner.» — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 13:16 (CEST)
- Kan Jeblad legge ut en 3-5 eksempler som viser forskjellige steder/måter dette gjøres på? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 15:58 (CEST)
- Det som står er «Det er fullt mulig å hente direkte fra andre nettsteder og vi gjør det allerede. […] Slikt skjer nå via tilleggsfunksjoner.» Det er en tilleggskommentar om bilder, kanskje den forvirrer deg. I et tidligere innlegg er det gitt to eksempler, scroll opp så finner du dem. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 16:21 (CEST)
- Lenke, vær så snill, husk at det er flere enn deg og meg som skal lese denne tråden og det er viktig å forsøke å vise frem nøyaktig hva du mener. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 16:33 (CEST)
- Her er lenke til tilleggsfunksjoner: Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 17:25 (CEST)
- Tusen takk !!
, men kan vi også få noen eksempler til steder hvor dette ligger slik at vi kan slå dette på (og av for den som ønsker) og se hvordan det virker? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 17:43 (CEST)
- Tusen takk !!
- Her er lenke til tilleggsfunksjoner: Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 17:25 (CEST)
- Lenke, vær så snill, husk at det er flere enn deg og meg som skal lese denne tråden og det er viktig å forsøke å vise frem nøyaktig hva du mener. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 16:33 (CEST)
- Det som står er «Det er fullt mulig å hente direkte fra andre nettsteder og vi gjør det allerede. […] Slikt skjer nå via tilleggsfunksjoner.» Det er en tilleggskommentar om bilder, kanskje den forvirrer deg. I et tidligere innlegg er det gitt to eksempler, scroll opp så finner du dem. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 16:21 (CEST)
- Kan Jeblad legge ut en 3-5 eksempler som viser forskjellige steder/måter dette gjøres på? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 15:58 (CEST)
Redaktøren? rediger
I dette oppsettet av hjelpesider er det nevnt redaktøren:
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Portal
Det hadde jo vært interessant å få hilse på vedkommende, eller kanskje ikke. Vi er vel kun bidragsytere, om vi snikinnfører en rolle som redaktør så er vi vel på ganske tynn is, eller? Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 18:00 (CEST)
- Tipper dette kommer fra engelsk editor som betyr redaktør. Tanken bak kan være at hver enkelt bidragsyter er ansvarlige for sine bidrag (er sin egen redaktør). Men jeg er tilhenhenger av at vi omtaler de ulike rollene så konsekvent som mulig. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 18:13 (CEST)
- Se også Wikipedia:Redaktør og Wikipedia:Hvem skriver Wikipedia om redaktører. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 18:34 (CEST)
- Se også Wikipedia:Redaktør og Wikipedia:Hvem skriver Wikipedia om redaktører.
En annen sak, jeg tror den gamle versjonen fungerte bedre:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjelp:Portal&oldid=13311978
Med det oppsettet kom en rett på de sidene en trengte, nå er det et mellomliggende lag som jeg anser som overflødig. Foreslår at vi går tilbake til utgaven over av hjelpesidene. I tillegg bør sider som er såpass sentrale diskuteres før det blir gjort større endringer, jeg kan ikke se at det har blitt gjort. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 18:42 (CEST)
- Jeg kan heller ikke huske at dette er diskutert, men det oppfordres jo også til å være "bold" (må ikke oversettes med å være "skallet"). Uansett: Har oversatt noe av hjelpe(meg)-Portalen. Hvor hadde vi vært uten googletranslate? --- Aldebaran (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 18:49 (CEST)
- Det er ihvertfall litt trist at dette er så halvferdig. F.eks. dersom man lurer på hvordan man kan bruke bilder blir man ledet inn på Hjelp:Portal/Bilder og medier. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 19:01 (CEST)
- Her ser vi at: (en): an editor is one that edits. Det samme gjør en norsk redigerer, mens editor også betyr dss. redacteur. Det kan bli mye godt rot av slikt på begge språk, så jeg er glad noen fant fram til bidragsyter. Da går vi riktignok glipp av at enhver bidragsyter også er ansvarlig redaktør for egne lagringer - men skitt au! Vi får ikke både i pose og sekk her. Kanskje noe for hjelpesidene? --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 19:11 (CEST)
- Tror vi skal unngå begrepet «redaktør», det impliserer en person som har ansvar for det som blir publisert. En norsk redaktør er en engelsk editor in chief, men vi har ikke samme distinksjon om vi oversetter dette til sjefsredaktør. Vi har forresten hatt samme diskusjonen i 2007-2008 og da sa vi nei til å bruke redaktør for å unngå å signalisere at vi hadde en redaksjonell prosess med kvalitetssikring av publisert materiale forut for publisering. Vi har en prosess i etterkant av publisering. Distinksjonen er viktig og hhar konsekvenser mhp hvilken lover som gjelder og hvem som har ansvar for det som er publisert. Vi kom ikke til noen konklusjon om hva vi kaller de som bidrar, men bidragssyter og skribent brukes mye. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 19:57 (CEST)
- Her ser vi at: (en): an editor is one that edits. Det samme gjør en norsk redigerer, mens editor også betyr dss. redacteur. Det kan bli mye godt rot av slikt på begge språk, så jeg er glad noen fant fram til bidragsyter. Da går vi riktignok glipp av at enhver bidragsyter også er ansvarlig redaktør for egne lagringer - men skitt au! Vi får ikke både i pose og sekk her. Kanskje noe for hjelpesidene? --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 19:11 (CEST)
- Det er ihvertfall litt trist at dette er så halvferdig. F.eks. dersom man lurer på hvordan man kan bruke bilder blir man ledet inn på Hjelp:Portal/Bilder og medier. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 19:01 (CEST)
- Tidligere diskusjon ligger lenger oppe på Torget se her. Når det gjelder redaktørordet så er det i følge Norsk riksmålsordbok «1) person som har redigert, satt i form skriftstykke ell. tekst(avsnitt); 2) a) person som redigerer (større)videnskapelige faglig ell. litterært verk; b) person som redigerer, har den øverste faglig ledelse av avis ell. tidsskrift.» Redaktører generelt må altså ikke forveksles med det moderne ansvarlig redaktør som aviser må holde seg med. Ordet har et adskillig mer generelt innhold. Den nye portalen så veldig tiltalende ut og lenket videre til sider så så ut til å bli veldig bra. Kudos til Bruker:Iceblock og andre som holder på med dette. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 20:43 (CEST)
- Diskusjonen du lenker til er om en annen portal? Jeg er enig i at det er fint at noen tar tak i hjelpeportalen, men siden denne er noe vi henviser ferske brukere til så bør den ikke ha for mange rødlenker. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 20:57 (CEST)
- Enig Chameleon, kanskje noen trenger hjelp her og deltagelse i den diskusjonen jeg lenket til? Det ser ut som et prosjekt med flere sider her og det har vært diskutert mange ganger hvordan vi tar i mot nye brukere. Her ser det ut til å være ganske godt med nye idéer til mottagelse (og det ser ut til å ligge veldig mye gode tanker her) og det hender at nye tanker er en god ting, selv om det kan være litt uvant for gamle brukere sånn med en gang. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 22:44 (CEST)
- Jeg mener helt bestemt at jeg skrev «en person som har ansvar for det som blir publisert» og ikke «ansvarlig redaktør». Det er en veldig viktig forskjell på de to. En ansvarlig redaktør er en rolle som har en helt spesiell betydning. Grunnen til at vi skal være veldig forsiktige med å signalere at noen har et spesielt redaktøransvar ligger i E-handelsloven §18: «En tjenesteyter er ikke ansvarsfri etter denne paragraf dersom tjenestemottakeren handler på tjenesteyterens vegne eller under hans kontroll.» Vi kontrollerer ikke i forkant, vi rydder opp i etterkant. Ellers var det en aktuell debatt på ettervinteren 2008, hvor noe av det viktigste er oppsummert i en artikkel i Digi: - Misforstår om nett og redaktøransvar Noe av grunnen for at OTRS finnes er for å kunne dokumentere når noe er kjent og sile ut de klagene som må til WMF. — Jeblad 11. okt. 2014 kl. 00:00 (CEST)
- Enig Chameleon, kanskje noen trenger hjelp her og deltagelse i den diskusjonen jeg lenket til? Det ser ut som et prosjekt med flere sider her og det har vært diskutert mange ganger hvordan vi tar i mot nye brukere. Her ser det ut til å være ganske godt med nye idéer til mottagelse (og det ser ut til å ligge veldig mye gode tanker her) og det hender at nye tanker er en god ting, selv om det kan være litt uvant for gamle brukere sånn med en gang. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 22:44 (CEST)
- Diskusjonen du lenker til er om en annen portal? Jeg er enig i at det er fint at noen tar tak i hjelpeportalen, men siden denne er noe vi henviser ferske brukere til så bør den ikke ha for mange rødlenker. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 20:57 (CEST)
Får ikke ut logo-bilde rediger
Hei dere, jeg får ikke til å bruke logo-bildet fra den engelsk-språklige artikkelen om GoodWeave International på min nyopprettede artikkel på bokmål om samme organisasjon. Er det bare jeg som kløner eller er det noe lisensgreier, eller noe annet? Samt; hvordan lager man wikilinker til Wikipedia på andre språk? Mener det er et knep for å få en blålenke til å lenke til en artikkel på en annen språkversjon av Wikipedia, men husker ikke hvordan... --KnutHj (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 16:10 (CEST)
- Det er fordi logoen (bilde-filen) ikke ligger på commons, men er lagret lokalt på engelsk wikipedia. --- Aldebaran (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 16:33 (CEST)
- Og grunnen til at den ligger lokalt på enWP pga copyright. De argumenterer for fair use på bildesiden. --Chameleon (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 16:57 (CEST)
- Lenke til en artikkel på en annen språkversjon lager du slik: en:GoodWeave International ([[:en:GoodWeave International]]). Denne typen lenker bør imidlertid ikke brukes i artikler, ettersom vi ikke skal ha eksterne lenker i løpende tekst og andre Wikipedia-versjoner heller ikke er brukbare som kilder. Haakon K (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 01:23 (CEST)
Saksøkt for bilder fra 1929 rediger
Norsk folkemuseum har blitt saksøkt av et fotofirma for bilder tatt i 1929. Fotografen døde først i 1945 og ifølge artikkel fra nettstedet e24.no faller da ikke bildet i fri før etter 70 år. Bildene var lagt ut på DigitaltMuseum men er trukket tilbake, etter søksmålet ble mottat.
Dette viser vel igjen hvor viktig det er å ha alt i orden når det gjelder å følge opphavsrett for bilder. Når selv Norsk folkemuseum trår feil så sier det jo sitt. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 14:16 (CEST)
- Ifølge artikkelen dreier det seg om hvorvidt disse bildene skulle følge 50 eller 70årsregelen. Hadde egentlig vært interessant å sett det avklart i en rettssak hvor grensen går mellom disse to. Haros (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 14:45 (CEST)
- Commons har to biografiske bilder, og kanskje et tredje, som kan være berørt av denne saken. Jeg tror vi skal sitte stille inntil noe skjer, men kan være interessant å høre hva andre mener. Jeg mener ordinært biografisk bilde ikke er fotografisk verk, det er et fotografisk bilde. Det er flere forhold som er berørt i denne saken utover det opplagte om det er et fotografisk bilde eller verk. Noe som gjør det interessant er om det finnes noe skille mellom fotograf og firma i saken, i tilfelle hvem som er kreditert, og om et firma kan bruke fotografens dødsdato hvis opphavsretten er overdratt. — Jeblad 11. okt. 2014 kl. 15:00 (CEST)
- Vil også presisere at 50-årsregelen ikke er relevant - det vil være 25-årsregelen i fotoloven som gjelder dersom det dreier seg om bilder uten verkshøyde. Commons:Template:PD-Norway50 har for øvrig blitt oppdatert til å inkludere denne regelen. - 4ing (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 15:44 (CEST)
- Det ville selvsagt vært 25 år for et så gammelt bilde ja. Haros (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 17:13 (CEST)
- Vil også presisere at 50-årsregelen ikke er relevant - det vil være 25-årsregelen i fotoloven som gjelder dersom det dreier seg om bilder uten verkshøyde. Commons:Template:PD-Norway50 har for øvrig blitt oppdatert til å inkludere denne regelen. - 4ing (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 15:44 (CEST)
- Ja her gjelder 25 år for fotografi, men forskjellen på fotografisk verk og fotografi kommer ganske sikkert til å komme opp i rettssaken. Det skal gjøres en individuell vurdering for å avgjøre hva som er et fotografisk verk. Det jeg antar vil kommme opp her er spørsmål rundt i hvilken grad profesjonelle fotografer er kunstnere. Resultatet vil antagelig bli prinsipielt og viktig og vi får håpe at dette går helt opp i Høyesterett. Jeg har en mistanke om at dette spørsmålet ikke har vært behandlet i norsk rett tidligere. Hvis alle profesjonelle fotografer skal få sine fotografier vurdert som kunstverk så vil det få store konsekvenser. Legg merke til bildet: [[4]] som også er et portrett av Sjøwall (og som det ikke ser at de har gått til sak om) og bildet [[5]] som også er laget av Sjøwall. Firmaet har plukket ut et ikonisk bilde av dronning Maud, men retten vil sikkert si noe om en eventuell overføringsverdi for andre bilder i dommen sånn etterhvert. Vi får håpe at det er en bransjeforening involvert her som tar kostnadene (fordi dette er prinsipielt) og at Regjeringsadvokanen er flink til "å stå på krava" på borgernes vegne slik at vi får en prinsipiell avgjørelse så høyt opp i rettssystemet som mulig.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. okt. 2014 kl. 17:24 (CEST)
- En gjenganger hos fotografer er at de mener at så fort som de kaller seg profesjonell så er deres bilder verk. Så enkelt er det nok ikke. Skal noe ha verkshøyde så må det ligge mer i arbeidet enn rent håndverk. Også kunstnere kan lage ting uten verkshøyde, selv om det er godt håndverk. — Jeblad 11. okt. 2014 kl. 19:00 (CEST)
Artikkelen om det norske språket er utstyrt med en kartskisse (kart = Idioma noruego.png) som ser ut til å behøve en revisjon, eller i hvert fall en bruksanvisning. Ifølge teksten er norsk et majoritetsspråk i alle våre 17 sydligste fylker til og med Nordland (samt Jan Mayen og det meste av Svalbard), mens det i Troms, Finnmark, Jämtland og Härjedalen, Bohuslän og utvalgte bosetninger på Svalbard er et minoritetsspråk. Det fremgår ikke på noen måte hvilke andre språk som menes (eks. om nynorsk = norsk eller om samisk = ikke-norsk), men jeg aksepterer uten å mukke at norsk er i minoritet i de svenske landskapene. Illustrasjonen, som forøvrig later til å være laget og navngitt av en spansk bruker Fobos92, oppgir få sporbare kilder for fordelingen utover en oversiktsskisse (Fil:Lenguas germánicas.PNG) over de forskjellige underdefinisjonene av germanske språk, og en skisse (Fil:Samische Sprache.png) som forteller litt om fordelingen av de samiske dialektene. Nøyaktigheten av slike kart er i høyeste grad diskutabel. Selvsagt vil jeg ikke vente at det markeres for kvartaler i bydel Tøyen/Grønland hvor norsk kunne være et minoritetsspråk, eller tilsvarende i enkelte strøk i Minnesota hvor norsk ennå blir snakket og forstått. Jeg er mer opptatt av hvordan Troms og Finnmark tilsynelatende oppfattes som samiskspråklige. TorSch (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 12:03 (CEST)
- Fjernet filen, synes misvisende. Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 12:40 (CEST)
- Helt enig i at kartet er misvisende; er enig i at vi ikke bruker det. Likevel et oppfølgingsspørsmål: Bør vi slettenominere filen (https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests), eller bare legge til etpar kritiske kommentarer på filens side? Om vi er enige i at filen er for unøyaktig, burde det ikke være no.wikis ansvar å påtale det? TorSch (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 13:06 (CEST)
- Dette bildet ble kastet ut av den engelske artikkelen for litt siden også. (Der har forøvrig norsk nå blitt oppgitt som en underart av dansk bokmål for de som kan slikt.) Ters (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 13:39 (CEST)
- De baserer seg på hierarkiet til Etnologue [6] som er litt merkelig. Jeg slettenominerte to av kartene som viser utbredning for norsk, det ble rett og slett for mye feil. — Jeblad 8. okt. 2014 kl. 13:58 (CEST)
- Jeg ble nysgjerrig på det Ters skreiv om at enwp oppgir norsk som en «underart» av dansk, men jeg klarer ikke å finne det. Hvor står det hen? Haakon K (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:15 (CEST)
- Det er en wiki. Ting endrer seg fort. Ters (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:18 (CEST)
- en:Norwegian language sier i innledningens femte avsnitt:
- From the 16th to the 19th centuries, Danish was the standard written language of Norway. As a result, the development of modern written Norwegian has been subject to strong controversy related to nationalism, rural versus urban discourse, and Norway's literary history. Historically, Bokmål is a Norwegianised variety of Danish, while Nynorsk is a language form based on Norwegian dialects and puristic opposition to Danish. - TorSch (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 12:05 (CEST)
- en:Norwegian language sier i innledningens femte avsnitt:
- Det avsnittet sier at bokmål (ikke norsk) er basert på dansk, og det stemmer jo. Da er i hvert fall ting i orden nå ;) Haakon K (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 01:28 (CEST)
- Infoboksen er i det minste tilbakestilt. Jeg har ikke gått igjennom hele artikkelen, men den som endret infoboksen skrev at det ble gjort for at infoboksen skulle samsvare med resten av artikkelen ved å bruke Ethnologue som kilde. Ters (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 10:30 (CEST)
«Legg til lenke» rediger
Jeg er usikker på hva "legg til lenke" nederst i venstre marg innebærer. Det ser ikke ut til å være en lenke til Wikidata, så da skjønner jeg ikke helt poenget. Jeg finner ikke Wikidata noe annet sted i venstre marg, heller, i de tilfellene artikkelen IKKE finnes på noe annet språk. Hittil har jeg opprettet nye Wikidata-element slik det er beskrevet i siden Wikipedia:Wikidata, men jeg har en følelse at jeg burde kunne klikke på noe i venstre marg og komme direkte til en Wikidata-registreringsskjerm. Alle disse spørsmål ... Kjersti L. (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 10:02 (CEST)
- Det er en funksjon for å legge til lenker på Wikidata. Idéen er at det allerede finnes en klynge av artikler som er knyttet til et element, og så skal en oppgi tittel og språk til et av medlemmene i denne klyngen. Da vil artikkelen en jobber på bli koblet til elementet via klyngen. Det er også mulig å oppgi en annen artikkel som ikke finnes i en klynge og da vil det lages et element på Wikidata og begge artikler vil bli lagt til dette elementet.
- Problemet er at hvis du ikke vet positivt at det finnes en annen artikkel så er denne dialogboksen en omvei, og da er det bedre å gå rett til Wikidata og forsøke å søke opp artikler der eller også lage en ny oppføring der. Veldig mange av oppføringene på Spesial:UnconnectedPages er sider hvor det ikke finnes noen eksisterende motstående sider. — Jeblad 13. okt. 2014 kl. 12:51 (CEST)
- Takk for hjelpen, Jeblad! Kjersti L. (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 13:08 (CEST)
Botkjøring? rediger
Er det noen som kan kjøre en bot som gjør nulledit på alle de listede sidene her slik Jeblad foreslo? Eller kan det fikses på annen måte? --Avilena (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 12:12 (CEST)
- Det er ordnet nå - så om noen har gjort noe med det: Takk! --Avilena (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 22:36 (CEST)
Kavli Institute for Systems Neuroscience / Centre for Neural Computation rediger
I forbindelse med Mosernes Nobel-pris, oppdaget jeg at vi ikke har noen artikkel om Kavliinstituttet, der de er ledere og forskere. Det er en artikkel i en: en:Kavli Institute for Systems Neuroscience / Centre for Neural Computation. Jeg kan godt skrive en kort artikkel, MEN er usikker på artikkeltittelen. Det er jo av og til diskusjoner her på Torget om navneformer/navnespråkformer. Jeg har kontaktet kommunikasjonsavdelingen ved Medisinsk fakultet ved NTNU, og fikk følgende svar: "Kavli-instituttet har ikke norsk navn, offisielt." Jeg vet at vi skal bruke som artikkeltittel det navnet emnet/personen/institusjonen ... er alment/best kjent under, men det blir feil med «Kavliinstituttet» av to årsaker: 1. Navnet finnes ikke - offisielt og 2. Det finnes mange Kavli-institutter, selv om NTNU foreløpig ikke har flere. en: har listet opp - og omtalt - 16 stk. Jeg er mest fristet til å bruke det korrekte navnet (se tittelen på dette emnet) - kanskje etterhvert lage pekerside hvis vi omtaler flere K-institutter - og evt lage omdirigering fra en norsk oversettelse av navnet. Instituttet/CNC har ingen informasjon på norsk på NTNUs sider. Klikker man på det norske flagget for å få norsk versjon - får man den engelske igjen! Sånn er det bare! Synspunkter?? :) Kjersti L. (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 19:25 (CEST)
- Det skal finnes en gammel diskusjonstråd fra Tinget om at vi bruker offisielt navn på bedrifter (tror institusjoner ble nevnt der) minus selskapsform, men at vi har omdirigering på fullt navn med selskapsform. Hvis det skapes tvil om hvilket selskap som omtales (dette var et problem med Tandberg-konsernet) så legger vi til selskapsform om det løser problemet. Jeg mener vi også sa at vi setter opp omdirigering på organisasjonsnummer, jeg er mer usikker på børstickere (fint nytt norsk ord). Det er antakelig lurt å sette opp pekersider og/eller omdirigeringer på vanlig forekommende navn selv om de ikke er offisielle. — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 19:52 (CEST)
Kart fra Oslo byarkiv rediger
Vi har fått kart fra Oslo byarkiv som viser byens utvikling. Oppløsningen på noen av disse kartene er på et slikt nivå at det ikke er til å tro. Svært mange av filene er også langt større enn maksgrensa til Commons, så vi har fått et litt uventet problem. Det er faktisk de enkelte billedfilene fra kartene som er større enn maksstørrelse som er satt i programvaren. Jeg håper imidlertid at kartene er på plass i løpet av dagen. — Jeblad 16. sep. 2014 kl. 10:58 (CEST)
- Så bra. Vinguru (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 15:35 (CEST)
- Fantastisk. Takk til byarkivet for å lisensere for fri bruk. Det er gullalder for alle geografiinteresserte, og enda flere muligheter for personer som har lært seg litt GIS eller bildebehandling. Minner om at Kartverket slapp 6688 innskannede kart med fribrukslisens fra sitt arkiv for noen uker siden. H@r@ld (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 17:34 (CEST)
- Det er et problem som krever noen oppdateringer på Commons, så vi må vente med de største filene. Reedy sier tirsdag i neste uke, så da må vi vente. ;) — Jeblad 16. sep. 2014 kl. 21:50 (CEST)
- Hva er grensen for filstørrelse? Da jeg la ut 1887-kartet i 2010, var filen 11,8 MB. Jeg har 1917-kartet i JPG på 25 MB og PDF på 57 MB – det er for stort? Oppfattet det i 2010. Får dere mange flere kart også enn 1887? Stort fremskritt å ha flere kart å bruke hele eller ta utsnitt fra! Helge Høifødt (diskusjon) 17. sep. 2014 kl. 09:10 (CEST)
- Hadde vært interessant å høre hva som er grense for filer på Wikimedia Commons, kanskje Jeblad vet noe om det? Ulf Larsen (diskusjon) 20. sep. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Info på c:Commons:Maximum file size. Det er både problemer med filstørrelse og størrelse ifm thumbnailing. Har fått høre at noen patcher skal være på plass på tirsdag, prøver igjen da. — Jeblad 20. sep. 2014 kl. 23:24 (CEST)
- Ser ut som om disse filene utløser ene problemet etter det andre. De mindre filene sniker seg inn under 50MP-grensa, men noen av de større er over. Dermed må vi vente noen dager mens grensa for antall piksler økes. Deretter må grensa for filstørrelse økes. Filene kommer nok på plass etter hvert, og i mellomtiden kan filene testes ut i MapWarper på WMFLabs. [Bugged out with an out of memory] — Jeblad 24. sep. 2014 kl. 02:07 (CEST)
- Hadde vært interessant å høre hva som er grense for filer på Wikimedia Commons, kanskje Jeblad vet noe om det? Ulf Larsen (diskusjon) 20. sep. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Hva er grensen for filstørrelse? Da jeg la ut 1887-kartet i 2010, var filen 11,8 MB. Jeg har 1917-kartet i JPG på 25 MB og PDF på 57 MB – det er for stort? Oppfattet det i 2010. Får dere mange flere kart også enn 1887? Stort fremskritt å ha flere kart å bruke hele eller ta utsnitt fra! Helge Høifødt (diskusjon) 17. sep. 2014 kl. 09:10 (CEST)
- Det er et problem som krever noen oppdateringer på Commons, så vi må vente med de største filene. Reedy sier tirsdag i neste uke, så da må vi vente. ;) — Jeblad 16. sep. 2014 kl. 21:50 (CEST)
- Fantastisk. Takk til byarkivet for å lisensere for fri bruk. Det er gullalder for alle geografiinteresserte, og enda flere muligheter for personer som har lært seg litt GIS eller bildebehandling. Minner om at Kartverket slapp 6688 innskannede kart med fribrukslisens fra sitt arkiv for noen uker siden. H@r@ld (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 17:34 (CEST)
- Da begynner ting å komme på plass. Til høyre er kartet lagd av Patroclus Hirsch overChristiania By og dens Marker fra 1794 og 1795. Dette kartet måler 7,020 × 9,638 piksler (dvs 67,659 Mpix), og har en filstørrelse på 193.6 MB. Kort sagt en nokså solid fil! I tillegg er det en tiff-fil, noe som er et problem i seg selv. Kartet er ikke registrert (warped) ennå, det er fortsatt problemer med å behandle slike filer i MapWarper. — Jeblad 3. okt. 2014 kl. 11:18 (CEST)
- Mye rart som dukker opp på de gamle bykartene, visste du at Ruseløkka egentlig er området rundt Universitetsplassen og at Pilestredet er en gammel-gammel vei? [7] Og at gamle Rigshospitalet ble til Regjeringskvartalet, og at Youngstorget ligger på Youngsløkken? [8] Noen av disse kartene er vanskelige å plassere, for jeg kan ikke nok om hvilke bygninger og landemerker som fortsatt eksisterer. På kartet som dekker Frogner-Skøyen har jeg kun funnet Observatoriet, kanskje andre vet om andre landemerker? [9] Vi trenger to til. Kartene fra 1830-årene er
- Det er flere kart hvor jeg er blank, så fint om flere sjekker kartene! Ikke alle er lagt inn i Warper ennå, det må legges til en markør
warped=yesi malen og så klikker du på den blå lenka som dukker opp. — Jeblad 6. okt. 2014 kl. 06:57 (CEST)- HAr dette interesse for Wikimaps Nordic? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:47 (CEST)
- Det er testdata for Wikimaps Nordic for Oslo-området. Det har da også vist seg at vi allerede har påvist en del bugs. — Jeblad 9. okt. 2014 kl. 23:51 (CEST)
- HAr dette interesse for Wikimaps Nordic? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:47 (CEST)
- Merk: Det er ikke feil på kartene hvis nettleseren din insisterer på å åpne dem i andre programmer, derimot er din PC feilkonfigurert. Ingen nyere nettlesere har problemer med å åpne TIFF-filer, men mange andre programmer er konfigurert slik at de forsøker å overta behandling og fremvisning av slike filer. Vanlige syndere er diverse (enklere) billedbehandlingsprogrammer som kjører på Windows-maskiner. — Jeblad 15. okt. 2014 kl. 17:09 (CEST)
- Hvordan bli kvitt problemet
- De norske oversettelsene kan være litt off, dette er etter minnet!
- Logg inn på maskinen som administrator
- Klikk på «start»-knappen nede til venstre, velg «Standardprogrammer» («Default programs»), og klikk på «Knytt en filtype eller protokoll til et program» («Associate a file type or protocol with a program»)
- Velg «.tif» og klikk på «Endre program»-knappen, klikk deretter på pluss-tegnet ved siden av «Andre programmer» («Other programs»)
- KLikk på «Internett Explorer», og huk av boksen ved «Bruk alltid valgt program for å åpne denne filtypen», og klikk «Ok»
- Gjenta det samme for «.tiff» (Det er samme filtype som «.tif»)
- Dette er en gjenganger på Windows i alle fall så sent som i 2012, litt usikker på om det kun var WinXP eller også Win7. Programmet som fila åpnes i er vanligvis Windows Photo Viewer. Hvis du har installert en nyere nettleser slik som Firefox, Chrome eller Opera så kan problemet være løst av seg selv. Muligens er også problemet løst i nyere utgaver av IE, og i Win8 ser det ut som om problemet er fjernet. Jeg kan ikke huske å ha hørt om dette problemet på Eple-maskiner, eller på noen utgave av Linux. — Jeblad 15. okt. 2014 kl. 17:36 (CEST)
Gittercelle - noen som føler seg kallet? rediger
Det er gjort mye godt arbeid i WP på ulike språk de siste par dagene, for å informere om våre nye Nobelprisvinnere May-Britt og Edvard Moser og deres forskningsfelt, MEN det er synd at hovedoppdagelsen, gittercellene, bare har en rød artikkel i bokmåls-/riksmålsversjonen. Det er en artikkel i den engelske versjonen. Kanskje noen kan og skjønner nok til å oversette (deler av) denne? mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 10:57 (CEST)
- Spurte Kavli-instituttet på NTNU om det i går, men tipper de er opptatt med viktigere henvendelser i dag ... H@r@ld (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 14:31 (CEST)
- Flott. Da får du vel svar etterhvert. Kjersti L. (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 14:35 (CEST)
- Det bør muligens lages artikler om Torkel Hafting og Sturla Molden. De var delaktige i arbeidet som ledet frem til oppdagelsen av gittercellene. — Jeblad 7. okt. 2014 kl. 15:51 (CEST)
- Flott. Da får du vel svar etterhvert. Kjersti L. (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 14:35 (CEST)
- Maj-Britt Moser omtalte den som gridcelle, ikke gittercelle i dagens Ekko. H@r@ld (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 19:31 (CEST)
- Forskere kommuniserer i stor grad på engelsk, det går rutine i dette slik at det farger av på språkbruken. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 19:50 (CEST)
- Der er gittercellene blitt blå, gitt! Så bra. Burde det ikke ha vært en oversatt-mal på diskusjonssiden? Noen som kommer til å gjøre noe med "Referanser"-seksjonen? Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 09:15 (CEST)
- Forskere kommuniserer i stor grad på engelsk, det går rutine i dette slik at det farger av på språkbruken. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 19:50 (CEST)
Tekstprogram rediger
Litt off-wiki, men uansett: Er den noen som vet om et (gratis) tekstbehandlingsprogram (eller annet program) hvor man kan sette informasjon inn i kolonner og sortere informasjonen etter ønsket kolonne til ulik tid, slik som man kan gjøre det i en sorterbar liste på Wikipedia? TorbjørnS (ʦ) 14. okt. 2014 kl. 23:21 (CEST)
- OpenOffice.org Calc. Mvh BjørnN (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 00:36 (CEST)
- Du mener vel LibreOffice? Eller eventuelt Apache OpenOffice? (Så kan vi vel være glade for at Wikipedia fortsatt er Wikipedia.) Ters (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 07:02 (CEST)
- Begge er sikkert egnet. Mvh BjørnN (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 10:23 (CEST)
- Du mener vel LibreOffice? Eller eventuelt Apache OpenOffice? (Så kan vi vel være glade for at Wikipedia fortsatt er Wikipedia.) Ters (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 07:02 (CEST)
Seminar om Wikipedia og kjønnsubalanse 27.11 på Litteraturhuset - program nå på plass rediger
Hei alle sammen! Da har vi satt i gang med å invitere til seminar på Litteraturhuset om Wikipedia og kjønnsubalanse, og jeg tror det blir en riktig så bra kveld - så håper mange av dere vil ta turen! Facebook-hendinga finner dere her. Tips gjerne andre dere tenker det kunne vært spennende for å delta! --WMNOjorid (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 11:03 (CEST)
Nå har jeg såvidt startet på en artikkel om Kavli Institute for Systems Neuroscience - og har bedt fakultetet om faglig hjelp, ettersom alt de publiserer er på engelsk, og dette er langt fra mitt eget fagfelt! MEN kan noen utvide NTNU-navigasjonsmalen så instituttet blir med der, under "medisinske"? Det virket litt dumt å sette inn malen når de ikke var med der. Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 15:26 (CEST)
slette et element i WikiData rediger
Kan noen være så snill å slette det elementet jeg rakk å opprette for "Kavli Institute for Systems Neuroscience" i WikiData før jeg husket at det fantes et slikt fra før: "Kavli Institute for Systems Neuroscience / Centre for Neural Computation". Jeg har nå lenket nob-artikkelen til den engelske (som altså har med senteret i tittelen), men får vel ikke slettet dette selv: https://www.wikidata.org/wiki/Q18282097. Skal jeg bare legge inn ønske om sletting på diskusjonssiden, eller er det noen her på Torget som kan fjerne det? Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 15:54 (CEST)
- Prøv d:Wikidata:Requests_for_deletions. Burde være enkelt vil jeg tro. Haros (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 17:34 (CEST)
- will do! Takk, Haros Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 18:40 (CEST)
Sladder rediger
Kan en administrator se på historikken til Sykepleier og skjule en revisjonssynlighet som er upassende? Kronny (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 12:36 (CEST)
- Ser det er løst. (Så slipper flere sjekke.) Haros (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 17:47 (CEST)
Skal vi starte opp faste treff igjen rediger
Bør vi starte opp faste treff igjen i Oslo? Vi hadde en del Wikipedia:Wikitreff tidligere og de fungerte nokså greit. Nå er det litt tilfeldig når og hvordan treff blir annonsert, og hvor de er. Kanskje vi kan sette opp en kalender-mal her på Torget som viser når det er treff, og som lenker til en underside eller seksjon på Wikitreff-siden? Det tidspunktet som fungerte best tidligere var tirsdag kl 18 og utover, men det må avklares med de som ønsker å være med. Det bør være et sted hvor de har litt mat (og godt øl og vin), som ikke er så himla dyrt, og det bør være kort gangavstand fra et sentralt knutepunkt slik som Nasjonalteateret stasjon. Skal vi få litt regularitet i dette så må noen holde i det for vi må booke plass osv. Kanskje vi kan spørre WMNOastrid? Det er selvfølelig ingenting i veien for å skyte inn andre arrangement når det passer, dette er mest for å ha noe som er fast og sosialt. — Jeblad 11. okt. 2014 kl. 16:24 (CEST)
- @Jeblad: Ja, ja og ja. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 16:48 (CEST)
- @Jeblad:, ja det var kjempefint å oppleve Wikifolk i virkeligheten da jeg startet å redigere i de første årene. Presseklubben var fin (dessverre ikke mer). Nsaa (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 16:54 (CEST)
- Absolutt @Jeblad:! Tør jeg foreslå Habibi i Storgaten? De har egen avdeling hvor man er litt for seg selv (men det er ikke helt avlukket). Rimelige priser, god mat. Og øl og vin. Og internett. Asav (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 23:21 (CEST)
- Jeg holder gjerne i litt orging, som å reservere. Hadde vært strålende med en kalender!--WMNOastrid (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 10:09 (CEST)
- Kunne vært interessant. Håper man kan slutte seg til noen minutter senere hvis man ikke rekker akkurat kl. 18. Vinguru (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 08:37 (CEST)
- Jeg holder gjerne i litt orging, som å reservere. Hadde vært strålende med en kalender!--WMNOastrid (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 10:09 (CEST)
Mal:Sports-reference rediger
Denne malen fungere ofte ikke, så jeg må legge inn lenke manuelt, under Eksterne lenker. Senest prøvde jeg malen på Kévin Mayer, mnen det fungerte ikke. Er det navn med apostrof malen sliter med? Ssu (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 11:54 (CEST)
- For at malen skal fungere uten parameter, må sports-reference-id være angitt på Wikidata. Hvis den ikke er angitt på Wikidata, kan man legge den inn der, eller man kan sette inn et parameter i malen. I tilfellet for Kévin Mayer, ville det blitt
{{Sports-reference|kevin-mayer-1}}. Cocu (d) 16. okt. 2014 kl. 12:00 (CEST)- Det er riktig som Cocu sier. Når de ikke er lagt inn på wikidata havner de i Kategori:Artikler som mangler utsagn om Sports Reference på Wikidata. Jeg tar litt fra denne kategorien i ny og ne (legger inn på wikidata), og regner med å få tømt den etterhvert. Legger ofte inn annet småtteri også i samme slengen (fødselsdato, nasjonalitet, labels på relevante språk osv), så går ikke så altfor raskt, men tipper de rundt 400 som mangler, blir tatt i løpet av en måneds tid. Etterhvert som også andre språk begynner å legge dette over i wikidata, skulle det bli forhåpentlig bli sjeldnere at malen ikke fungerer uten parameter. Liten korreksjon til Cocu: Det blir vel
{{Sports-reference|ma/kevin-mayer-1}}? --Wikijens (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 12:26 (CEST)- Selvsagt, det gikk litt fort i svingen der :) Cocu (d) 16. okt. 2014 kl. 19:56 (CEST)
- Tipset fungerte i alle fall. :-) Ssu (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 09:14 (CEST)
- Selvsagt, det gikk litt fort i svingen der :) Cocu (d) 16. okt. 2014 kl. 19:56 (CEST)
- Det er riktig som Cocu sier. Når de ikke er lagt inn på wikidata havner de i Kategori:Artikler som mangler utsagn om Sports Reference på Wikidata. Jeg tar litt fra denne kategorien i ny og ne (legger inn på wikidata), og regner med å få tømt den etterhvert. Legger ofte inn annet småtteri også i samme slengen (fødselsdato, nasjonalitet, labels på relevante språk osv), så går ikke så altfor raskt, men tipper de rundt 400 som mangler, blir tatt i løpet av en måneds tid. Etterhvert som også andre språk begynner å legge dette over i wikidata, skulle det bli forhåpentlig bli sjeldnere at malen ikke fungerer uten parameter. Liten korreksjon til Cocu: Det blir vel
Tregt her rediger
Synes det går veldig tregt å redigere i dag - og logoen er borte.--Ezzex (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 14:07 (CEST)
- Ooops.. beklager! Jeg har gjenopprettet. Den er flyttet til Commons og her står det at den ikke brukes noe sted. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 14:53 (CEST)
- Det er to bilder på nowiki som er beskyttet og som skal ligge her. Det ene er logoen og det andre er et eksempelbilde. — Jeblad 19. okt. 2014 kl. 15:55 (CEST)
- Hvorfor er det blitt så tregt å lagre artikkelredigeringer her??--Ezzex (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 16:17 (CEST)
Geografisk ubalanse rediger
Det er endel oppmerksomhet rundt kjønnsubalanse blant wikipedia-bidragsytere. Jeg synes dette er vel så viktig å prøve å gjøre noe med "Derfor er de globale bidrag til Wikipedia så skævt fordelt" Kan vi? Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 14:30 (CEST)
- Kanskje vi kunne starte i verdens navle? Iflg. Kumbel er navlen en selv, «ti alt andet er udenom». Jeg ser at Oslo by etterhvert er fylt med gatenavn og beskrivelser. Det burde jo etterhvert gi seg utslag i tekst og bilder fra andre steder etter samme opplegg. Gate- og veinavn med tilhørende fotos fra eget nærområde, altså. Kartkoordinater skulle holde som referanser, selv om de nok må tas med en liten klype salt. (Google insisterer på at jeg bor i et havneskur.)
- Samiskversjonen(e?) er vel eksempel på at der finnes terskler for å få prosjekter til å bli selvdrivende. Kanskje en bør bestikke noen til innsats?
- Men det er ikke alltid like enkelt å finne gode kilder for info - det fikk noen FN-styrke-veteraner merke her forleden. («I was there and saw what I saw» er lite pop.) Så lenge WP har som policy at alt må være beskrevet annetsteds, har vi et handicap. Språket er et annet. Vi kan ikke regne med at en translatert artikkel fra noWP vil bli leselig på de fleste andre språk, f.eks. Innsatsen bør jo fortrinnsvis legges inn på språket om er i bruk der. Det betyr nok i praksis at slike artikler kan lages på norsk og legges til enWP i håp om at noen griper fatt i det derfra.. Jeg aner at der skulle kunne være kilder som stammer fra norsk misjonsarbeide som fortsatt kan gi verdifull kunnskap som fortsatt ikke er wikibelagt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 15:13 (CEST)
- Til Kjersti L.: Det er nok en rekke tiltak vi kan ta, men først et par kommentarer til artikkelen. Sentralt i Wikipedia er at bidragsyterne skriver om hva som interesserer de, følgelig har vi her på bokmål/riksmål en voldsom dekning av Færøyene men vesentlig dårligere om Frankrike og Filippinene. Til påstanden om at Wikipedia blir irrelevant for innbyggere i land som Quatar: Neppe, noe denne lenken (mest brukte nettsteder fra Quatar viser klart. Wikipedia er stort sett populært over alt i verden, men mange steder er man henvist til å lese på et fremmedspråk og med dårlig dekning av lokale forhold.
- Hva kan vi gjøre? I stedet for å tvinge Erik Fløan å skrive to artikler om Frankrike for hver om Færøyene, så kan en rekke enkle grep gjøres som garantert vil øke antall bidragsytere og stoff fra ulike land og områder. Ta f.eks Den tredje verden, Norge gjennom Norad bruker store midler på å informere om u-hjelp, hva om noe av disse midlene ble brukt på Wikipedia? Norske ambassader kan med svært enkle midler gjøre en stor innsats, tenk hvor heftig det vil være for bidragsytere i f.eks Indonesia å bli invitert til den norske ambassaden for å få heder ifm. wiki-konkurranser? Koster tilnærmet null og gir beviselig mye.
- I Norge sitter det titusenvis av mennesker med spesialkompetanse om nesten alle verdens land som kan mobiliseres, les asylsøkere - over 5 tusen venter på bosetning, om 1 prosent av de hadde bidratt hadde vi hatt over 50 nye bidragsytere.
- Et hinder for å få til noe her er nok dessverre noe av det samme som vi ser rundt Store norske leksikon, i stedet for å bruke penger på områder som beviselig har høy kost/nytte insisterer det offentlige på nisjeprosjekter som knapt noen bruker. Norad holder seg for eksempel med bistandswiki. Er det mulig at de ikke har hørt om Wikipedia? Neppe. Når det gjelder UD så har Kjetil Ree og undertegnede vært i møte med de, ble hyggelig mottatt og fikk kaffe, men det var det. Samme med flere organisasjoner som arbeider med innvandrere og asylsøkere.
- Betyr det at det er nytteløst? Nei, med Wikipedias tyngde så vil vi tvinge oss frem, det ligger i tallene. Vår størrelse og vår vekst er så stor at det over tid blir umulig å se bort fra «blåhvalen i rommet». Så vi får holde på, mase og lirke, men først og fremst fortsette å skrive og rydde, hva det enn er om. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 16:02 (CEST)
- Det finnes noen prosjekter som er ment å skape både informasjonsflyt til og fra utkanter (merk at Norge også er en utkant) og teknisk støtte til små språk. For at informasjonsflyt skal fungere så må tekniske løsninger på plass, det ene fungerer ikke uten det andre. Noen av områdene som idag er nokså godt dekket var tilnærmet hvite flekker på kartet for noen år siden. Wikipedia er et kontinuerlig arbeid, noe som er tydelig når en ser på hvordan prosjektet utvikler seg.
- Det er hvite udekkede flekker og noen av dem er selvpåført. Vi henger kraftig etter når det gjelder både å hente data fra Wikidata og å gjøre data tilgjengelig der. Wikidata er kanskje det prosjekter som betyr mest for å få til informasjonsflyt og skape grunnlag for artikler på små språk. Det er viktigere å få til løsninger for å produsere dynamisk innhold fra data enn å skape stubber, disse må manuelt vedlikeholdes og bruker opp vår arbeidskapasitet, men vi har fortsatt for mange som insisterer på å bruke botter for å lage slike statiske snapshots. Vi må vekk fra lokal vedlikeholdsintensiv innholdsproduksjon og over på innholdsproduksjon på tvers av språk.
- Hvis vi kan motivere noen til å hive litt penger i et prosjekt for å støtte opp om Wikidata så er dette noe av det mest nyttige vi kan gjøre. Vi trenger både verktøy for å gjøre data tilgjengelig, for å vedlikeholde data, og for å gjenbruke data på Wikipedia fra Wikidata. Ikke minst trenger vi verktøy for å skape tekst fra data opplastet på Wikidata. Like viktig er det å få på plass verktøy som kan identifisere bruk av data i artikler hvor dataene isteden bør hentes fra Wikidata.
- Klarer vi å få litt oppmerksomhet om dette så vil vi ved å hjelpe oss selv også hjelpe utkantene av Wikipedia. De problemene som finnes med å skape innhold på zulu, inuit og samisk er de samme som på bokmål og nynorsk. Løser vi problemene generisk på ett språk så løser vi dem også på alle andre. Kort sagt vil vi hjelpe andre så gjør vi det best ved å hjelpe oss selv. Se for dere en situasjon hvor vi skriver på bokmål, men bak kulissene så produserer vi innhold på ~300 andre spåk.
- Jeg mener vi bør finne en eller annen måte å komme i dialog med bevilgende aktører. Det finnes nok penger om vi klarer å formulere prosjekter og en ramme hvor det er mulig å støtte dem. En slik ramme kan være et samarbeid mellom de nordiske chaptrene og WMDE, som så retter en søknad til Nordisk Råd og kanskje Kreativt Europa. — Jeblad 19. okt. 2014 kl. 17:08 (CEST)
- Wikidata er viktig, fordi det fjerner unødvendig arbeid, hvorfor skal jeg legge inn omsetningstall for et firma, geografiske koordinater osv. når andre har gjort det en gang? Et godt sted å starte er på Wikidata, om en sender en interessert donor dit, hva får hun eller han ut av det? Jeg er like klok/dum etter å ha lest den artikkelen. Så et første grep er å utvide artikkel om Wikidata og det i en retning som vanlige dødelige kan forstå.
- I det helt store bildet så er de geografiske skjevhetene som Kjersti L. har nevnt en del av Wikipedias mange skjevheter, (geografi, kjønn, historie osv.) og den store løsningen er flere frivillige bidragsytere. Om vi på bokmål/riksmål i stedet for 1500 bidragsytere hadde hatt det dobbelte, altså 3000, så hadde det vært større sjanse for at noen også skrev om Frankrike og Filippinene, samme gjelder for andre språkversjoner, fra samisk til swahili. Om vi i tillegg klarer å benytte motivasjon som vi vet virker - artikkelkonkurranse Filippinene - Norge, med heder fra ambassader, eventuelt også reisestipend for vinnerne og tilsvarende kost/effektive «gulrøtter» så bør det være mulig å komme et stykke lenger. Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 17:44 (CEST)
Noen konkrete tiltak, flere av de kan realiseres enkelt og raskt:
- Wikimedia Deutschland (WMDE) er en av flere støtteforeninger som har søkt om midler fra Wikimeddia Foundation (WMF) og i disse dager ber Funds Dissemination Committee (FDC) om kommentar til søknaden. Hva om vi lager en tråd med et støtteopprop for WMDE og Wikidata? Slike søknader har en tendens til å bli «barbert», om vi markerer at dette er viktig for oss så kan det være at de får alt de har søkt om.
- På siste styremøte i Wikmedia Norge (WMNO) ble det vedtatt å endre portalen wikipedia.no så det er mulig å benytte den til mer enn å selge T-skjorter og krus. Siden er lenket fra forsiden til Aftenposten og en kan tenke seg at en med en passende tekst kanskje kan nå en eller flere av de 222 milliardærer som ifølge tidsskriftet Kapital skal finnes i Norge. En av de sakene med stor kost/nytte vi da bør kunne friste med er neste punkt.
- Wikidata kan sikkert ta unna mer penger så vi får lagt inn koordinater, data til infobokser osv. men en god start er å bruke noen minutter på artikkelen, så mulige donorer skjønner hva det dreier seg om. Altså, hva er Wikidata i dag og hva er planene og ikke minst, hvordan har det kommet dit det er og hvor mye blir det brukt.
- Som Jeblad nevner over, prosjekter, hva f.eks med EØS-midlene? WMNO bør ta en titt på det, burde jo kunne passe bra for oss, men det er utvilsomt mye mer. Ut fra hva Kjersti L. startet tråden med så er Norad og UD naturlig å ta kontakt med, foreslår at WMNO ved Knut fra styret som kjenner en del til den materien og Astrid ordner seg et møte der for å fortelle litt om hva vi kan bidra med og høre hvilke muligheter det er.
- Et siste forslag, Nødsarbeid. Wikipedia på gresk har f.eks litt over 100 tusen artikler, samtidig har landet en arbeidsløshet på over 20 %. Tilsvarende er det i en rekke andre land. I all hovedsak mener jeg Wikipedia bør lages av frivillige, fordi det ikke er noen grunn til å betale for hva folk gjør frivillig og som de i tillegg synes er morsomt og givende. Men dels er det mange språkområder som ligger håpløst dårlig an og dels er det visse oppgaver, som illustrasjoner, som ikke synes å egne seg bra for dugnad. Jeg vil tro at det f.eks bør være mulig å få en par-tre karttegnere i ett år i Hellas for en million eller to, i andre land kanskje enda flere - og de vil da med veiledning og etter innspill lage kart og illustrasjoner som vi alle vil ha nytte av.
Dette var noen forslag om hva som kan gjøres, det er sikkert mye annet som er mulig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 10:56 (CEST)
Liste over skytebaner «ferdig», hjelp til utfyllende informasjon ønskes rediger
Da har jeg forsøkt å lage en Liste over skytebaner i Norge og tror jeg har samlet mesteparten. Steder hvor ulike typer baner har samme lokalisering (bue, pistol, hagle, rifle) har jeg prøvd å liste dette opp som ett anlegg. Fint om lokalkjente kan se over om navn og andre ting stemmer, og legge til anlegg om det mangler. Med tiden er håpet at det skal være en artikkel til hver av skytebanene, og jeg håper derfor at så mange som mulig kan bidra med å lage artikler om sine lokale skytebaner. Mal:Infoboks_skytebane kan brukes, og eksempler på allerede påbegynte artikler er Grasåsen skytesenter og Løvenskioldbanen. Sauer202 (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 18:15 (CEST)
- Dukjæreallverden for en kjempejobb Sauer202 !! Jeg har en liten tanke. Både denne listen og en artikkel jeg så på hadde veldig store mengder røde lenker. Det gjør både lister og artikler mindre lesbare og jeg tror kanskje ikke alle disse foreningene (vel å merke foreningene, skytebanene de bruker er noe annet) skal ha egen artikkel og røde lenker er fryktelig fristende. Folk blir så lei seg når de følger en rød lenke og oppretter en artikkel og så kommer den store stygge ulven og sier alt for smått, slett. Er den en idé å merke dem slik at de blir blå hvis det finnes artikkel og sorte (og ikke klikkbare) hvis artikkelen ikke finnes. Laget et eksempel her. For å få det til må [[]] byttes ut med {{}} og så må det skrives «ikkerød|» inne i klammene slik {{Ikkerød|Artikkelnavn}} (ikke utropstegn - ! - men loddrett strek - |-) (og jeg skal nå alltid overforklare, huff og huff). Jeg tror jeg pinger Bruker:WMNOastrid som kanskje kan tenke på om dette kan være tema for en konkurranse?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 21:54 (CEST)
- Vi kan gjerne sette opp en Ukens konkurranse om dette (burde vi hatt en premie ....? Forslag?). Sauer202, vil du sette opp konkurransen?--WMNOastrid (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 10:15 (CEST)
Takk for gode tilbakemeldinger! :) En «ukens konkurranse» tror jeg hadde gjort seg, for eksempel kunne den gått ut på å opprette nye artikler. Fint om man bruker skytebanemalen, og spesielt flott dersom man legger til bilder og lager en kort veibeskrivelse. Jeg har ingen erfaring med hvordan slike konkurranser fungerer, så det hadde vært fint om noen andre kunne tatt ansvar for det administrative.
Har tenkt litt på det Dyveldi sier med mye rødlenker i listen, og tenker at det er et nødvendig onde at ihvertfall skytebanelinkene er røde i håp om at flere klikker seg innpå og bidrar. Men som du er inne på er kanskje ikke artikler for hver av foreningene like aktuelle, og en slik løsning du skisserer ville sikkert fungert bra (selv om jeg også hadde håpet på en artikkel om hver av foreningene :) ).
Har ellers fundert litt på hvordan listen kan gjøres mer oversiktlig, og har for eksempel lurt på om det er bedre å splitte den opp i forskjellige fylker? Andre forslag mottas med takk. Sauer202 (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 20:58 (CEST)
- Første ledige uke i konkurranse-listen er uke 52. Jeg la inn Skytebaner der, men med beskjed om at den kan utsettes om noen heller vil kjøre en julerelatert konkurranse. Sauer202, la oss snakkes når det nærmer seg uke 52, om hvilke kategorier konkurransen bør omfatte.WMNOastrid (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 10:53 (CEST)
- Hadde det vært mulig å ha konkurransen før? Tenker da spesielt på det med å ta bilder før det kommer snø, men det er kanskje ikke så superviktig. Jeg har skrevet et par skytebane-artikler tidligere, og opprettet da Kategori:Skytebaner_i_Norge. Er det flere kategorier som kan være aktuelle for konkurransen? Man finner også mye info om de enkelte skytebanene ved å søke på dem i «søk etter idrettsanlegg» på regjeringen.no, som f.eks. GPS-koordinater.Sauer202 (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 23:38 (CEST)
- Konkurransen bør ikke være til jul, siden det bør være bredere konkurranser i de tidene (eller juletema). WMNOastrid: Det er mye ledig fremover, det er bare å bruke tabellen. Der det ikke står noe er det ledig =) De som er lagt inn på selve konkurranselisten er bare forslag tatt fra forslagslisten slik at man unngår at ingen tar ansvaret. Kategorien Skytebaner i Norge er nok for å få konkurransen til å fungere =) --- Løken (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 00:12 (CEST)
- Har aldri gjort det før så det kan godt være fremgangsmåten er feil, men tok meg friheten til å opprette skytebaner som ukens konkurranse for uke 44. Da jeg kanskje kommer til å trenge litt hjelp satte jeg opp Løken og A-S. Ofrim som ledere sammen med meg, håper det går fint og si ifra om det må endres.Sauer202 (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 23:53 (CEST)
- Ble veldig bra! Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 18. okt. 2014 kl. 00:00 (CEST)
- Har aldri gjort det før så det kan godt være fremgangsmåten er feil, men tok meg friheten til å opprette skytebaner som ukens konkurranse for uke 44. Da jeg kanskje kommer til å trenge litt hjelp satte jeg opp Løken og A-S. Ofrim som ledere sammen med meg, håper det går fint og si ifra om det må endres.Sauer202 (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 23:53 (CEST)
- Konkurransen bør ikke være til jul, siden det bør være bredere konkurranser i de tidene (eller juletema). WMNOastrid: Det er mye ledig fremover, det er bare å bruke tabellen. Der det ikke står noe er det ledig =) De som er lagt inn på selve konkurranselisten er bare forslag tatt fra forslagslisten slik at man unngår at ingen tar ansvaret. Kategorien Skytebaner i Norge er nok for å få konkurransen til å fungere =) --- Løken (diskusjon) 17. okt. 2014 kl. 00:12 (CEST)
- Hadde det vært mulig å ha konkurransen før? Tenker da spesielt på det med å ta bilder før det kommer snø, men det er kanskje ikke så superviktig. Jeg har skrevet et par skytebane-artikler tidligere, og opprettet da Kategori:Skytebaner_i_Norge. Er det flere kategorier som kan være aktuelle for konkurransen? Man finner også mye info om de enkelte skytebanene ved å søke på dem i «søk etter idrettsanlegg» på regjeringen.no, som f.eks. GPS-koordinater.Sauer202 (diskusjon) 16. okt. 2014 kl. 23:38 (CEST)
Har kommet frem til at jeg ønsker å bytte ut feltet «Oppdatert» på listen til «Koordinater», som jeg ønsker skal inneholde klikkbare koordinater. Hvilket format kan det i tilfelle skrives på? Vurderer også sterkt å dele opp listen i flere fylkesvise lister nedover for å gjøre totalinntrykket med oversiktlig.Sauer202 (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 00:12 (CEST)
- Du kan f.eks. gjøre slik som på Parker i Oslo. Da får du også en lenke til Google maps og Bing som viser alle koordinater på et kart (se øverst på den siden). --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 10:01 (CEST)
- Tror det blir bra om du deler opp listen i fylker ja. Skulle jeg komme med et ekstra tips er det å få tabellen smalere, slik den er nå er den veldig bred og tar opp hele skjermen. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 12:35 (CEST)
- Ettersom det skal være en skytebane-ukekonkurranse: Jeg har ingen problemer med å se at dette er en MEGET imponerende liste, men er alle banene verdt en egen artikkel? Det er mulig jeg har oversett en "notabilitetsavgjørelse" om skytebaner? Kanskje er det nok - for enkelte av dem - med informasjon om banen under en egen seksjon i en kommuneartikkel? jeg så hva Dyveldi skrev om foreningene, men lurer på om det ikke også burde gjelde enkelte av banene. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 13:44 (CEST)
- Tror det blir bra om du deler opp listen i fylker ja. Skulle jeg komme med et ekstra tips er det å få tabellen smalere, slik den er nå er den veldig bred og tar opp hele skjermen. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 12:35 (CEST)
- Jeg hadde ønska meg at lista hadde en kolonne for grunnleggelse/anlegg (i stedet for status) og kolonnen oppdatert er jeg enig i at byttes ut. Jeg likte koordinatforslaget, men er også enig i tabellen blir bred på smale skjermer. Kan det være en tanke å bruke oppdatert-kolonnen til dette, men i stedet for å legge koordinatene inn der legge inn en referanse/lenkenote som sier noe sånt som «Aremark skytebane har koordinater xx xx, lenke til forskjellige karttjenester hos GeoHack her.»?? Slike noter kan igjen grupperes på fylker for eksempel? Tabellen blir smalere, forklaringen på at det lenkes ut av WP blir litt mer utfyllende. Er det også en tanke å legge linjeskift mellom klubbene slik at de kommer over hverandre og ikke ved siden av hverandre (som en liten liste inne i cellen i tabellen)?
- Jeg er ikke så bekymret for skytebanene Kjersti L. og det er fordi de er faste anlegg som regelmessig har en historie. Skytebaner har en tendens til å vare i en del år. Popper ikke opp og ned i ny og ne. De er riktignok oftest lagt litt avsides og ikke for nær bebyggelse (i dagens samfunn) og gjerne slik at du ikke snubler uforvarende inn på skytebanen når du går skogtur. Derfor er mange av dem ikke så kjente utenfor brukermiljøene. Lokalt har de ofte vært viktige i lokalsamfunnet i mange tiår. Går det ikke an å finne kilder til annet enn at banen finnes så er jeg enig i at da skal vi kanskje ikke ha en egen artikkel.
- Jeg er mer bekymret for klubbene eller skytterlagene. Minimum her bør vel være at de har en viss alder (20 år?), et visst antall medlemmer (100-200??), at de har hatt medlemmer som har blitt norgesmester?, eller lignende, har noen forslag til hvilke inklusjonskriterier vi bør ha (og evt om vi bør ha eksklusjonsminimumskriterier?).
- Det blir artig å se hva folk klarer å spa opp av kilder om disse banene.
- Nå har jeg hatt det litt artig og har et par tips til et veldig godt sted å spavende (i tillegg til nettet). Bokhylla inneholder per nå over 180 000 norske bøker som er elektronisk lesbare OG elektronisk søkbare. Det betyr at blant annet haugevis med bygdebøker som ellers kan være vanskelige å få tak i. Søk på «skytebane» gir treff i 2457 elektronnisk lesbare bøker i Bokhylla (og søk på alle gir treff i 4600 bøker). De elektronisk lesbare kan leses direkte og mange av de øvrige kan leses elektronisk på lesesalen til Nasjonalbiblioteket. Titlene vil ofte avsløre om de er interessante eller ikke. I tillegg vil søk på «skytebaner» og «skytebanene» gi treff i flere bøker. Det går også an å søke på «skydebaner» (135 lesbare og 196 treff totalt) og da dukker en del riktig gamle treff opp. For eksempel finner jeg denne:
- Bircherod, Jens (1658-1708) (1846). Uddrag af Biskop Jens Bircherods historisk-biographiske Dagbøger for Aarene 1658-1708. København. s. 296. hvor det står om danskekongen «, der havde bevilget Kiøbenhavns Indbyggere en Pappegøyestang og ny Skydebane udenfor Byens Nørreport at lade indrette, » i 1694. Skytebaner er med andre ord ikke et helt nytt fenomen (men hva er en papegøyestang?).
- I denne: Bing, Lars Hess (1796). Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne Island og Færøerne, samt Grønland: efter ældre og nyere, trykte og haandskrevne geographiske, chorographiske, topographiske, statistiske Skrivter, Afhandlinger og Efterretniger, saavelsom ved Brevvexsling og ellers erholdte Oplysninger. Kiøbenhavn: Gyldendal. s. 567. står det «Ruselykken, et indhægnet Stykke Jord strax uden for Staden Christiania, hvor en offentlig Skydeband er indrettet.» og det var nytt for meg at det har vært skytebane på Ruseløkka.
- Litt nyere eksempel Trondhjems turistforening (1912). Trondhjems turistforening: 25-aars jubilæum : 1887 - 16. december - 1912. [Trondhjem]: Foreningen. s. 93. hvor det står: «Indtil 1895 hadde Trondhjems skytterlag sin skytebane oppe i Ilsvikbergene, ...» Klar kandidat til å innlemmes i lista som nedlagt i 1895. Men de nedlagte vil nok være en utfordring og kanskje aldri bli helt komplett.
- Diesen, Einar (1862-1932) (1909). Aremark og Ømark: en prestegjeldsbeskrivelse. Kristiania: Fabritius. s. 88. om Mosserød i Aremark «Her har et skytterlag sin skytebane.» og siden boka er fra 1909 kan det jo hende at dette er det som i dag heter Aremark skytebane? I så fall er den gammel!
- Sæther, Svend Åge (1994). Skytebane-guiden: kart- og informasjonsbok over Norges skytebaner. Orkanger: Sæther & Antonsen. ISBN 8291415005. hvor det står en haug med skytebaner og litt opplysninger om hver av dem, ikke veldig utfyllende, men alle monner drar? Det stopper jo ikke med dette, det finnes haugevis med bøker som har historisk stoff om en eller annen skytebane. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 19:45 (CEST)
- Nå har jeg hatt det litt artig og har et par tips til et veldig godt sted å spavende (i tillegg til nettet). Bokhylla inneholder per nå over 180 000 norske bøker som er elektronisk lesbare OG elektronisk søkbare. Det betyr at blant annet haugevis med bygdebøker som ellers kan være vanskelige å få tak i. Søk på «skytebane» gir treff i 2457 elektronnisk lesbare bøker i Bokhylla (og søk på alle gir treff i 4600 bøker). De elektronisk lesbare kan leses direkte og mange av de øvrige kan leses elektronisk på lesesalen til Nasjonalbiblioteket. Titlene vil ofte avsløre om de er interessante eller ikke. I tillegg vil søk på «skytebaner» og «skytebanene» gi treff i flere bøker. Det går også an å søke på «skydebaner» (135 lesbare og 196 treff totalt) og da dukker en del riktig gamle treff opp. For eksempel finner jeg denne:
- Har begynt å omforme listen til et nytt format utifra det som har blitt diskutert her. Listen skal nå være delt opp i flere lister, en for hvert fylke. Skytebane-navnene skal være blå/ rødlenker. Feltet status (eksisterende, nedlagt osv) blir i mangel på bedre idé med det første kalt bruk, og man skal fyll inn «årstall grunnlagt - i dag» dersom banen fremdeles er i bruk, eller eventuelt «årstall grunnlagt - årstall nedlagt» hvis nedlagt. Skytebane som er «planlagt» kan tas med dersom den med svært stor sannsynlighet vil bli bygget, og det må har vært skrevet om den i aviser. I feltet brukere skal alle klubber bli merket med «ikkerød» for at listen skal være enklere å se på. Feltet kommune står fortsatt, mens punktet fylke selvsagt vil forsvinne siden det nå er en liste for hvert fylke. Kartlenke blir et nytt felt, og trolig blir formatet at man f.eks. for Løvenskioldbanenbare skriver inn 59°57′47″N 10°34′28″Ø. Jeg er åpen for at vi kan vurdere et annet format som kan spare plass i bredden, men tror samtidig det vil være svært praktisk at man kan lese av koordinatene i listen, for eksempel når man skal plotte koordinatene i GPS-en før man kjører på stevne. :) Sauer202 (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 01:07 (CEST)
Usikkert bilde på Commons rediger
Så jeg er ingen Commons-veteran, men jeg kom over en fil som virket «ustødig». Dette bilde er altså et stillbilde fra The Maze Runner - I dødens labyrint (film), og jeg har vært svært fristet til å sette den inn da slike stillbilder er sjeldne å finne på Commons (på grunn av den kjente lisensen vi ikke har her i Norge), men jeg vil avklare om den har riktig og ikke minst gyldig lisens først. Den skal visst være fra Open Clip Art Library, som setter lisensene sine under Public Domain. Det er imidlertid ikke vedlagt en URL til bilde, og er kun sett av en Bot (om du ser bort i fra opplasteren). Likevel har det gått en måned siden den ble last opp, og engelske wikipedianere er vanligvis sjappe på slike ting om noe er feil...
Jeg «turte» ikke å spørre direkte på Commons fordi jeg er en nybegynner der, og her har jeg litt mer erfaring. Dessuten vet jeg at erfarne folk fra Commons også er å finne på den norske Wikipedia. 
// Mvh Torfilm (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 00:50 (CEST)
- Bildet finnes ikke på OCL, og opplaster har kun lagt inn dette ene bildet. Det er ikke på OCAL og lisensen er uansett gal, dette er ikke PD. Nominerte for sletting, tror det er andre gangen jeg gjør det på et bilde som jeg ikke selv har lastet opp. ;) Vi har faktisk lov til å bruke slike bilder i sammenheng med tekst, men de kan ikke ligge på Commons. — Jeblad 19. okt. 2014 kl. 01:17 (CEST)
- Flott, takk! :) Visste at det ikke var helt riktig her... Har vi lov å bruke slike bilder i sammenheng med tekst? Dette var nytt for meg... // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 13:17 (CEST)
- Norsk lovverk tillater det, men tidligere har nettsamfunnet sagt nei. Det hele koker ned til om vi skal ha en EDP. Ser ut som interessen er minimal. — Jeblad 19. okt. 2014 kl. 13:58 (CEST)
- Jeg har i alle fall veldig lyst på det, da slike bilder kan være fint å ha, spesielt i artikler om filmer og TV-serier. Jeg har forstått fint lite av EDP... men jeg sier
For! Så i utgangspunktet kan vi laste opp [hvilke type bilder? stillbilde fra filmer?] på den norske Wikipedia, så lenge Commons ikke blir involvert? // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 15:14 (CEST)
- Jeg har i alle fall veldig lyst på det, da slike bilder kan være fint å ha, spesielt i artikler om filmer og TV-serier. Jeg har forstått fint lite av EDP... men jeg sier
.jpg){kind=link}
- Jeg laget en gang en ikke-pipe og la inn på artikkelen om Magritte. Selvsagt er ideen hans, men jeg valgte en annen pipemodell for ikke å gå ham åpenlyst i næringen. Da ble det litt om og men før jeg endelig fikk aksept for versjonen jeg nå har lagt her. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 18:56 (CEST)
- Jeg har slettet billedet på Commons. Der mangler bedre bevis for at billedet er frigivet under en fri lisens. --MGA73 (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 20:14 (CEST)
- Takk for hjelp! Det ser ikke ut som om jeg har forstått hva det norske lovverket sier enda...? // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 22:19 (CEST)
telfonregning rediger
hei I forbindelse med att eg fekk ein litt høg telefonregning eit par månader er eg inntresert vita kva datatrafikk i satellitt innebær? tykkjer det er rart att eg må henvenda meg her for og få svar på kva eg har brukt telfonen min til som fekk rekninga til å stiga med fleire hundre kroner. visst det no viser seg at eg har vert utenfor nettverket til Telenor (one Call) burde dei ikkje gå med ur med dei har dekkning over alt, og dei burde gi beskjed på telefonen når ei då må gå over på satellitt. eit anna spm er når eg står på kaien i Oslo betaler eg ein fast sum for nytta telefonen men når eg 10 min seinare står på dekk til danskebåten må eg betala det dobla og endå litt til...tull. og i følge One Call er ikkje Danmark i Norden difor dyrt nyttaa telfonen der?
vonar på eit svar eg forstår.
med vennleg helsing Margreta — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2.150.50.85 (diskusjon · bidrag) fra 21. okt. 2014 kl. 11:50 (Husk å signere dine innlegg!)
- Kommer litt an på hvilken danskebåt, men når du er på disse båtene så bruker du lokale basestasjoner på båtene. Båtene bruker deretter satellitt for å sette opp samband til land. Kjenner bare løsningen helt overfladisk, og da kun for et av selskapene. Såvidt jeg har forstått så har de avtale med et selskap som leverer tjenestene, og så har de igjen roamingavtale med teleselskapene. Når alle skal ha sitt så blir det dyrt. — Jeblad 21. okt. 2014 kl. 14:59 (CEST)
- Du kan lese mer om de store kostnadene og høye prisene i denne artikkelen Derfor er det dyrt med mobil på danskebåten og info om selskapet finnes i denne wikipediaartikkelen: Maritime Communications Partner. 91 (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 18:18 (CEST)
Infoboks til venstre rediger
Hos meg har det plutselig(?) dukket opp en del infobokser som ligger til venstre i stedet for høyre - f.eks Mal:Infoboks fotballserie. Felles for dem alle er at de er satt opp på den "tungvinte" måten med style osv. En løsning er å standardisere. Spørsmål: 1) Er disse malene til venstre hos alle? 2) Er det noe som kan rettes opp i bakgrunnen slik at infoboksene ligger til høyre som de har gjort tidligere (mens man ev. venter på oppdatering)? 3) Finnes det noen oversikt over hvilke maler dette gjelder (ev. en oppdatert versjon av denne)? --Avilena (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 22:17 (CEST)
- Har oppdaget flere tilfeller med dette, men har ikke fått kontroll over nøyaktig hvilke... // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 22:21 (CEST)
- Dette kommer av at vi/noen forsøker å samkjøre noen stylesheets. Det hadde vært fint med tilbakemeldinger på sider hvor det er trøbbel. Jeg fikset fotballserien nå. En diskusjon om emnet finnes her: Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Utryddelse_av_«style»-attributtet#Mobilvisning (class="hide" vs style="display:none"). --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 22:34 (CEST)
- Spørsmål. Har dette noe med det nye mobile utseendet å gjøre. Jeg er ikke sjarmert over "leseopplevelsen" og kan komme til å kaste iPadden i veggen en dag (nei, det blir for dyrt, må bare slutte å bruke den til å lese WP). Finnes det en enkel måte å bli kvitt mobilvisningen? Den er forøvrig verre på norsk WP, ikke fullt så ille på engelsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- @Dyveldi: Grunnen til at mobilvisningen er ille på bokmål er at det aldri er ryddet skikkelig i enkelte gamle synder. Vi bruker kort sagt for mye gammelt malverk som ikke er så gjennomført, og tildels har vi lagt opp til (tillatt) lokal styling på enkeltsider som er tungvint å vedlikeholde.
- Hvis du vil ha vekk mobilvisning så scroller du helt ned i bunnen og klikker på Desktop. — Jeblad 21. okt. 2014 kl. 22:57 (CEST)
- Her er det snakk om desktop, og at et forsøk på opprydning i gamle synder har slått litt uheldig ut. Og ja, vi har en jobb å gjøre for å få mobilvisningen akseptabel. --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 23:10 (CEST)
- Jeblad endelig kvitt den mobile elendigheten, takker og takker. Chameleon det vil nok hjelpe å rydde på norsk (jeg har sett at en del infobokser og annet har sett merkelig ut og skal si fra neste gang jeg oppdager det), men jeg liker ikke den mobile visningen på engelsk heller (og den er antagelig i orden). Jeg holdt faktisk på å avskaffe hele iPadden på grunn av mobilvisningen, men så viste det seg at trikset var enkelt (kan noen fortelle dette til Apple-folka!!). Det er en hel del som enten ikke er tilgjengelig i mobilvisningen eller det vises ikke på en god måte. Ett grunnproblem er at alt tar mye mere plass i mobilvisningen, større tekst, mere luft, større ikoner osv. og altså alle snarveiene jeg bruker som enten er vekk eller bortgjemt. Mobilvisningen er for komplisert å bruke etter min mening da. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 23:47 (CEST)
- Mobilvisningen er optimalisert for mobiler, ikke for tablets. Det betyr at knapper og knotter er større for at det skal fungere med touch på små mobiler. Det finnes apper som er bedre egnet for tablets, eller du kan bruke desktopversjonen. — Jeblad 22. okt. 2014 kl. 01:31 (CEST)
- Mobiltelefoner har på samme måte som "tabber" forstørrelsesfunksjon på bildene sine (med unntak av knappetelefonene som ikke er så vanlige lenger). Det er en suboptimalisering å gjøre knapper og tekst større for mindre skjermer. Skjermene er mindre og har mindre plass og det hele blir jo bare mer uleselig ved å gjøre tekst og bilder større jo mindre skjermen er. Hvis sånne idéer får fotfeste så fører det bare til at folk enten forlater WP på små skjermer eller går over til andre enheter. Det går ikke an å forminske bildene, det går an å forstørre dem. At folk med dårlig syn får et tilbud om en storskriftsløsning, ja det er bra, men ikke som standardløsning som må velges bort av alle andre. Problemet her er at systemet velger en standardvisning uten å si fra til brukeren. I tillegg er "knappen" som bytter valg svært bortgjemt og bitteliten. Her er det kanskje på tide å legge til rette for at folk får det vanlige WP-bildet også på mobile enheter og så at valget av en storskriftsløsning synliggjøres bedre. Det bør jo ikke hete «mobilvisning» for eksempel. Jeg er akkurat like mobilt forbundet om jeg tar med meg ruteren og mac/Pc og jobber derfra som når jeg bruker en "tabbe" eller en telefon. Hva med å legge til en linje i venstre sidebar som heter "storskriftsvisning" under overskriften "verktøy"? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. okt. 2014 kl. 08:54 (CEST)
- Mobilvisningen er optimalisert for mobiler, ikke for tablets. Det betyr at knapper og knotter er større for at det skal fungere med touch på små mobiler. Det finnes apper som er bedre egnet for tablets, eller du kan bruke desktopversjonen. — Jeblad 22. okt. 2014 kl. 01:31 (CEST)
- Her er det snakk om desktop, og at et forsøk på opprydning i gamle synder har slått litt uheldig ut. Og ja, vi har en jobb å gjøre for å få mobilvisningen akseptabel. --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 23:10 (CEST)
- Spørsmål. Har dette noe med det nye mobile utseendet å gjøre. Jeg er ikke sjarmert over "leseopplevelsen" og kan komme til å kaste iPadden i veggen en dag (nei, det blir for dyrt, må bare slutte å bruke den til å lese WP). Finnes det en enkel måte å bli kvitt mobilvisningen? Den er forøvrig verre på norsk WP, ikke fullt så ille på engelsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- Dette kommer av at vi/noen forsøker å samkjøre noen stylesheets. Det hadde vært fint med tilbakemeldinger på sider hvor det er trøbbel. Jeg fikset fotballserien nå. En diskusjon om emnet finnes her: Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Utryddelse_av_«style»-attributtet#Mobilvisning (class="hide" vs style="display:none"). --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 22:34 (CEST)
- Ser at også {{Infoboks arena}} flytter sine infobokser til venstre og fjerner rammen rundt infoboksen iforhold til tidligere. Mvh Migrant (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 18:59 (CEST)
- Ble den bedre nå? --Chameleon (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 19:04 (CEST)
- Ja, den kom ihvertfall på riktig plass -> Høyre og med ramme rundt. Takk ! Men det ser ut som det er en slags cellebruk i infoboksen som gjør at det er noen lettere synlige slags streker mellom hver fakta/opplysnings-linje i boksen. Det tror jeg nok har lite og gjøre med dette style-prosjektet, utifra mine tekniske kunnskaper på området. Mvh Migrant (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 19:27 (CEST)
- Tipper det henger sammen. Utgangspunktet var at vi fant ut at mobilvisningen ikke bruker samme stilsett/CSS som desktopvisningen. Dvs. at vi må sette opp visningen for mobil. Utgangspunktet er oppsettet for desktop, og i det har vi enkelte gamle synder. Bl.a. har vi ikke har noen enkel måte å finne ut hva de ulike definisjonene brukes til, eller om de er i bruk. Og vi må finne ut hva vi må ta med til stilsettet for mobilvisningen. Siden oppsettet «infoboks» var definert fjernet vi oppsettet «infobox» fordi vi antok at det ikke var i bruk lengre. Der tok vi feil. I tillegg var ikke disse to helt like, noe som gjør at det blir ikke helt rett om vi bare bytter klasse. Jeg har foreslått for Danmichaelo at vi tar inn igjen infobox og finner en måte å sjekke hva som brukes (f.eks. vha en bot). --Chameleon (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 19:59 (CEST)
- Ja, der tok vi feil. Har lagt den tilbake nå. Vi kan antakelig søke gjennom en dump, f.eks. med pywikibot, for å finne all bruk. – Danmichaelo (δ) 22. okt. 2014 kl. 23:44 (CEST)
- Tipper det henger sammen. Utgangspunktet var at vi fant ut at mobilvisningen ikke bruker samme stilsett/CSS som desktopvisningen. Dvs. at vi må sette opp visningen for mobil. Utgangspunktet er oppsettet for desktop, og i det har vi enkelte gamle synder. Bl.a. har vi ikke har noen enkel måte å finne ut hva de ulike definisjonene brukes til, eller om de er i bruk. Og vi må finne ut hva vi må ta med til stilsettet for mobilvisningen. Siden oppsettet «infoboks» var definert fjernet vi oppsettet «infobox» fordi vi antok at det ikke var i bruk lengre. Der tok vi feil. I tillegg var ikke disse to helt like, noe som gjør at det blir ikke helt rett om vi bare bytter klasse. Jeg har foreslått for Danmichaelo at vi tar inn igjen infobox og finner en måte å sjekke hva som brukes (f.eks. vha en bot). --Chameleon (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 19:59 (CEST)
- Ja, den kom ihvertfall på riktig plass -> Høyre og med ramme rundt.
- Ble den bedre nå? --Chameleon (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 19:04 (CEST)
Gamle synder dukker atter og atter frem rediger
Siden forrige melding om upatruljerte, har vi klart å få upatruljerte til å komme under 1200 (lenke her), men her er svært mye jeg ikke har godt nok tak på. Mye dreier seg om Tina Turnerrelatert, men betydelige mengder av sport + +. Har vi for få patruljører? --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 12:46 (CEST)
- Flere IPer (én bruker?) skriver for tida mye bra om fugler. Jeg tar en runde i kveld og patruljerer fugleendringene. Trurl (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 16:32 (CEST)
Administratorvalg 15. november 2014 - forvarsel rediger
Det stunder mot nytt administratorvalg (se Wikipedia:Administratorer) som kommer på siden: Wikipedia:Administratorer/kandidater/2014-11-15.
- Presentasjon og ønske om gjenvalg
I denne tråden Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-46#Kommende_administratorvalg i forbindelse med valget november 2013 skrev M O Haugen:
- Alle kandidatene til gjenvalg må aktivt bekrefte (via mail eller diskusjonsside at de ønsker gjenvalg. De som ikke ønsker gjenvalg kan få slippe den ukes gapestokk hvor man får nei-stemmer og observasjoner av typen «bare 74 redigeringer siste halvår»
- Kandidatene kan oppfordres til å skrive 3-10 linjer om hvordan de tenker om sin egen bruk av administrator-verktøyene. Man kan kalle det en «valgtale» eller en «forsvarstale» eller en «programerklæring»; det gir i alle fall et visst grunnlag for å bli kjent med kandidatene. Og det er antagelig viktigst for nye wikifanter som gjerne vil stemme, men som ikke har mange års fartstid sammen med kandidatene.
Dette ble fulgt opp, men fungerte kanskje ikke 100% ved valget i mai 2014.
Det virket ikke som om de som var på valg helt hadde husket at det ikke er automatikk i å fortsette og underveis i valget så viste det seg at flere administratorer som ikke hadde vært så aktive allikevel ønsket å fortsette. Derfor pinger jeg nå alle som står på valg i håp om at de tar aktivt stilling til om de ønsker å stille til valg når den tiden kommer: Bruker:3s - Bruker:4ing - Bruker:Anne-Sophie Ofrim - Bruker:Autvik - Bruker:Bjoertvedt - Bruker:Bjørn som tegner - Bruker:Chell Hill - Bruker:Cocu - Bruker:F.bendik - Bruker:Geanixx - Bruker:Grrahnbahr - Bruker:Haakon K - Bruker:Jon Salte - Bruker:Ooo86 - Bruker:V85.
Administratorrollen er ikke nødvendigvis så synlig for oss andre. Det dreier seg tross alt om handlinger vi ofte ikke ser i forbindelse med beskyttelse av Wikipedia som bekjempelse av vandalisme. Det hadde vært ønskelig om de som stiller til valg hadde forberedt seg og stod klare med sitt ja til gjenvalg sammen med en liten presentasjon av seg selv (ikke lang, men la oss andre bli litt kjent med hvorfor dere ønsker å stille). De som ikke ønsker gjenvalg bes også om å ha svaret klart.
For de som administrerer valget så er det vel greit om de lar være å føre opp dem som ikke aktivt har sagt ja? Håper dere er enige i at hvis vi ikke får et aktivt ja på vedkommende sin diskusjonsside så er vedkommende ikke kandidat og skal ikke føres opp på valgsiden.
- Nye administratorer
Dette er også et godt tidspunkt å tenke over om du har kandidatforslag til nye admnistratorer. Har du noen du synes burde vært spurt så gjør det så fort som mulig.
- Diskusjon av valget og valgordningen
Ved begge de siste valgene har det oppstått en del diskusjon rundt valgene, men siden valget er over så dør ofte diskusjonene hen. Kan ikke alle tenke litt rundt disse spørsmålene og se om det er sider ved valgene som bør diskuteres før valget avvikles? Litt bedre enn å komme i etterkant? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. okt. 2014 kl. 21:15 (CEST)
- For å klargjøre (for jeg ble selv litt forvirret her): Ønsker du/de som administrerer valget (om det er ulike personer) at vi skal gi et svar her eller på diskusjonssidene våre?
- Forøvrig: Takk for at du jobber for at disse åremålsvalgene går bedre for seg. Mvh 3s (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 23:15 (CEST)
- Det har vel vært argumentert både for og imot å ta nyvalg sammen med bekreftelsen av åremålsvalget. Tror det må avklares om det ønskes et åpent valg eller kun gjenvalg av adminer. Det må også avklares om det er åpent valg eller kun gjenvalg av byråkrater, eller at det ikke skal gjøres noe med byråkrater. Det må også avgjøres hvor mange byråkrater som trengs, dette tallet er vel ikke klart lengre. I utgangspunktet er behovet for byråkrater en viss fraksjon av antall aktive, det samme gjelder adminer. IP-kontrollører har utgått, men er fortsatt oppført en del steder. Revisjonsslettere er fortsatt listet. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 02:59 (CEST)
- 3s. Jeg tenkte nok at vi har alle fall tre flinke valgarrangører Bruker:Løken, Bruker:Anne-Sophie Ofrim og Bruker:Nording som jeg selvfølgelig også burde pinget. Beklager forglemmelsen. Jeg håper jo alle faktisk leser Torget (og Tinget), men noen ganger har folk det travelt andre steder og da er det greit med et ping. Hjelp meg å huske hvem som bør få det, som dere ser så glemmer jeg innimellom vesentlige ting. Jeg tenker vel at valgarrangørene kommer til å spørre når valget er kommet litt nærmere. Denne gangen tenkte jeg å minne "alle" på at dette spørsmålet kommer og at de som da vil være på valg da bør vite hva de vil svare. Jeg tror ikke svarene fra den enkelte bør ligge i denne tråden, her tror jeg vi bør diskutere mer generelle ting som vi vil ha behov for at er avklart i god tid før valget.
- Det har vel vært argumentert både for og imot å ta nyvalg sammen med bekreftelsen av åremålsvalget. Tror det må avklares om det ønskes et åpent valg eller kun gjenvalg av adminer. Det må også avklares om det er åpent valg eller kun gjenvalg av byråkrater, eller at det ikke skal gjøres noe med byråkrater. Det må også avgjøres hvor mange byråkrater som trengs, dette tallet er vel ikke klart lengre. I utgangspunktet er behovet for byråkrater en viss fraksjon av antall aktive, det samme gjelder adminer. IP-kontrollører har utgått, men er fortsatt oppført en del steder. Revisjonsslettere er fortsatt listet. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 02:59 (CEST)
- Jeblad, ja, spørsmålet om gjenvalg og nyvalg bør arrangeres sammen er ett av de spørsmålene vi har vært innom tidligere.
- Hvorvidt byråkratvalget skal tas samtidig er et annet spørsmål som har vært oppe.
- Jeg regner med at folk melder hvilke saker som har vært oppe og som vi ikke er helt ferdige med.
- Det finnes nå flere muligheter til å diskutere videre. Fortsette i denne tråden, noe som er greit og som er en fin start. Vi kan begynne å opprette egne underseksjoner i denne tråden, vi kan opprette helt egne seksjoner på Torget og i de spørsmålene hvor vi trenger å ta en beslutning må vi etterhvert lage en egen tråd for hver sak på Tinget. Denne la jeg på Torget fordi jeg ser dette som en forberedelsestråd hvor vi blant annet finner ut hvilke beslutninger vi trenger å ta. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 11:14 (CEST)
- @Dyveldi: Takk for forvarsel! Kort kommentar and. valgarrangør; jeg har satt opp valget en gang såvidt jeg husker, men kommer ikke til å gjøre det i år. Jeg tenker at det er mest ryddig at en som ikke er på valg står for det. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 16:53 (CEST)
- Enig .A-S. Ofrim, beklager sammenblandingen. Men du har sikkert i likhet med andre gjort deg tanker om hva vi bør tenke på før avviklingen? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 18:42 (CEST)
- Kan sette det opp, men da skal jeg ikke ha noe ansvar ut over det, slik det ble sist. --- Løken (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:58 (CEST)
- Tusen takk Løken og ja ansvaret for reglene skal vi andre ha. Du skal ha de riktige verktøyene! Det er en viktig grunn til at jeg forsøker å starte tenkeprosessen nå. Tips til hva vi skal avklare, Jeblad har noen, men jeg tør ikke forsøke å huske alle, trenger hukommelseshjelp. Hva var de vesentlig punktene vi må avklare? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Sist var det om vi skulle ha byråkratvalg på nyvalg eller ikke som var det store samtaleemnet. Da ble det til at vi ikke skulle ha det, så det kommer ikke til å være med denne gangen. Neste store var det som allerede er nevnt: Hva skjer om en ikke vil stille på valg trekker seg i løpet av valgperioden? Nå er alle pinget her i denne tråden, men ikke alltid ping kommer frem, så bare for å gjøre det helt rett ville jeg spørre på brukerdiskusjonssider og kanskje også epost. Hva gjør vi med de som ikke svarer? Er de da ikke på valg? --- Løken (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 23:39 (CEST)
- Ja jeg synes det. Nå blir folk varslet flere ganger (og det må nok til, som du sier noen ping kommer bort i travelheta) og svarer de ikke et positivt ja på brukersiden sin så stiller de ikke. Trenger du det formulert noe mere enn at de skal ha en påminnelse til fra deg? Svarer de ikke da så er de ikke med på lista.
- Sist var det om vi skulle ha byråkratvalg på nyvalg eller ikke som var det store samtaleemnet. Da ble det til at vi ikke skulle ha det, så det kommer ikke til å være med denne gangen. Neste store var det som allerede er nevnt: Hva skjer om en ikke vil stille på valg trekker seg i løpet av valgperioden? Nå er alle pinget her i denne tråden, men ikke alltid ping kommer frem, så bare for å gjøre det helt rett ville jeg spørre på brukerdiskusjonssider og kanskje også epost. Hva gjør vi med de som ikke svarer? Er de da ikke på valg? --- Løken (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 23:39 (CEST)
- Tusen takk Løken og ja ansvaret for reglene skal vi andre ha. Du skal ha de riktige verktøyene! Det er en viktig grunn til at jeg forsøker å starte tenkeprosessen nå. Tips til hva vi skal avklare, Jeblad har noen, men jeg tør ikke forsøke å huske alle, trenger hukommelseshjelp. Hva var de vesentlig punktene vi må avklare? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Kan sette det opp, men da skal jeg ikke ha noe ansvar ut over det, slik det ble sist. --- Løken (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:58 (CEST)
- Enig .A-S. Ofrim, beklager sammenblandingen. Men du har sikkert i likhet med andre gjort deg tanker om hva vi bør tenke på før avviklingen? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 18:42 (CEST)
- @Dyveldi: Takk for forvarsel! Kort kommentar and. valgarrangør; jeg har satt opp valget en gang såvidt jeg husker, men kommer ikke til å gjøre det i år. Jeg tenker at det er mest ryddig at en som ikke er på valg står for det. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 16:53 (CEST)
- Det finnes nå flere muligheter til å diskutere videre. Fortsette i denne tråden, noe som er greit og som er en fin start. Vi kan begynne å opprette egne underseksjoner i denne tråden, vi kan opprette helt egne seksjoner på Torget og i de spørsmålene hvor vi trenger å ta en beslutning må vi etterhvert lage en egen tråd for hver sak på Tinget. Denne la jeg på Torget fordi jeg ser dette som en forberedelsestråd hvor vi blant annet finner ut hvilke beslutninger vi trenger å ta. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 11:14 (CEST)
- Forhåpentligvis så trekker ikke folk seg underveis hvis vi har forberedt oss, men vi vet jo aldri. Denne gangen så kvalitetssikrer vi jo at de faktisk har sagt ja adskillig grundigere enn vi har gjort før. Vi ber dem jo også om en kort liten presentasjon og terskelen for å trekke seg når du selv har gitt din egen lille "valgtale" (høys uformelt) er vel noe høyere en når de automatisk blir ført opp. Det bør være klart om det er lov eller ikke å trekke seg. Så det er nå notert som tema for egen diskusjonstråd (1)
- De to temaene om (2) byråkratvalg og eventuelle (3) nyvalg på administratorer tror jeg er to egne diskusjonstråder hvor vi må ta beslutninger.
- Jeg kan godt forsøke å starte noen slike tråder etterhvert som dere hjelper meg å huske hva som var så viktig at det skal med. Veldig kjekt å kunne drodle litt rundt det hele her. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. okt. 2014 kl. 00:11 (CEST)
- Dersom det blir bestemt at vi også skal ha nyvalg på administratorer ved åremålsvalget, foreslår jeg at de sorteres i et eget avsnitt på valg-siden for å gjøre det en smule mer oversiktlig. Ellers: Bra at denne "forberedende" tråden er startet i god tid slik at vi slipper diskusjoner om formaliteter under valget. --- Aldebaran (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 01:12 (CEST)
- Tror ikke det er vits å dra inn nyvalg nå. Siden valget i mai har jeg spurt en del om å bli administrator, men ingen har enda takket ja. Om det finnes flere gode kandidater er det jo fullt mulig å ta et valg etter den 21. --- Løken (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 23:05 (CEST)
- Har nå sendt epost til samtlige som skal på valg, siden ingen enda har bekreftet sitt kandidatur. --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 13:04 (CEST)
- Jeg mener de som er på valg skal signere på valgsiden under en heading om at de «tar gjenvalg», og en slik skal finnes under både admin-blokka og byråkratblokka. Hvis de ikke signerer så er de ikke på valg. De kan signere opp til valget starter, deretter må de vente og stille på nyvalg om de ombestemmer seg. Vil de holde valgtale så kan de det under samme heading og signaturen vil tolkes som at de tar gjenvalg. Hvis headingen mangler, eller erstattes med «tar ikke gjenvalg» så er de ikke på valg og mister verktøyene. Hvis en kandidat trekker seg underveis så kan det skytes inn en overskrift «kandidaturet trukket» og da slettes stemmene (not done) og kandidaten mister verktøyene. Da er det dokumentert på ett og samme sted at kandidaten tar/ikke tar gjenvalg og resultatet av valget. Hvis en kandidat taper valget eller trekker seg så står vedkommende fritt til å prøve seg siden. Tror jeg ville gått for noe slikt, men nå er det litt tett opp til start av åremålsvalget så kanskje finpusse på noe slikt til neste valg? — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 20:29 (CEST)
- Gode tanker det der, men jeg har allerede sagt at det er nok å bekrefte til meg på epost (skrev også at de eventuelt kunne skrive under her slik to stk har gjort). Skjønner at det ble stress sist med KEN som trakk seg under valget, men nå får de opp til tre advarsler om å bekrefte sitt kandidatur og det bør være nok. Jeg lover å være ærlig =) --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 20:50 (CEST)
- Poenget mitt er at bekreftelsen skal være der en kan finne den, på valgsiden. Nå er vi mer eller mindre igang, så litt sent å gjøre noe med det, men kanskje vi bør fikse det til neste gang. — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 21:22 (CEST)
- Det holder i massevis at Løken får en epost eller at de bekrefter på sin egen diskusjonsside (eller i tråden nedenfor). Holder de kjeft eller sier nei skal de ikke settes opp i valget i det hele tatt. Da skal det hele forbigås i stillhet. Det er helt unødvendig å offentliggjøre hvem som ikke stiller, som Løken sier ovenfor, han/hun har spurt flere som har sagt nei, vi har ikke behov for at disse inkluderes i listen og da heller ikke om noen sier neitakk til ny periode. De som stiller opp synes jeg bør lage en veldig kort egenpresentasjon som de setter inn i kommentarfeltet på stemmesiden før valget åpnes. Jeg synes det første innlegget i dette kommentarfeltet skal være fra kandidaten selv og kommer det ikke flere kommentarer så blir det det eneste. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. okt. 2014 kl. 22:28 (CEST)
- Ingen har enda takket nei til gjenvalg. 4 har totalt bekreftet (3 nedenfor, 1 på epost), men er da tross alt en måned igjen. Men jeg orker ikke diskutere det lengre så nå blir det slik: 15 personer har fått epost av meg med spørsmål om de stiller og bedt om å bekrefte enten med et svar i eposten eller som tre stykker har gjort nedenfor. Jeg ga også beskjed i den eposten at hvis de ikke svarer vil jeg gi ytterligere en "advarsel" på brukerdiskusjonssiden en liten stund før valget begynner. De som ikke svarer i det hele tatt eller som takker nei av ulike grunner vil stå i rubrikken nederst på valgsiden, slik som det er blitt gjort blant annet her. Da slipper vi a) at folk ikke kan komme med unnskyldninger om de ikke har blitt spurt, og b) alle som stiller på valg er på valg frivillig. Vanskeligere er det ikke, og vil noen gjøre det på en annen måte så vil jeg ha beskjed snart, slik at jeg ikke kaster bort mer tid =) --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 22:49 (CEST)
- Takk for avklaring. Jeg var ikke klar over den praksisen, beklager. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. okt. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- Ingen har enda takket nei til gjenvalg. 4 har totalt bekreftet (3 nedenfor, 1 på epost), men er da tross alt en måned igjen. Men jeg orker ikke diskutere det lengre så nå blir det slik: 15 personer har fått epost av meg med spørsmål om de stiller og bedt om å bekrefte enten med et svar i eposten eller som tre stykker har gjort nedenfor. Jeg ga også beskjed i den eposten at hvis de ikke svarer vil jeg gi ytterligere en "advarsel" på brukerdiskusjonssiden en liten stund før valget begynner. De som ikke svarer i det hele tatt eller som takker nei av ulike grunner vil stå i rubrikken nederst på valgsiden, slik som det er blitt gjort blant annet her. Da slipper vi a) at folk ikke kan komme med unnskyldninger om de ikke har blitt spurt, og b) alle som stiller på valg er på valg frivillig. Vanskeligere er det ikke, og vil noen gjøre det på en annen måte så vil jeg ha beskjed snart, slik at jeg ikke kaster bort mer tid =) --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 22:49 (CEST)
- Det holder i massevis at Løken får en epost eller at de bekrefter på sin egen diskusjonsside (eller i tråden nedenfor). Holder de kjeft eller sier nei skal de ikke settes opp i valget i det hele tatt. Da skal det hele forbigås i stillhet. Det er helt unødvendig å offentliggjøre hvem som ikke stiller, som Løken sier ovenfor, han/hun har spurt flere som har sagt nei, vi har ikke behov for at disse inkluderes i listen og da heller ikke om noen sier neitakk til ny periode. De som stiller opp synes jeg bør lage en veldig kort egenpresentasjon som de setter inn i kommentarfeltet på stemmesiden før valget åpnes. Jeg synes det første innlegget i dette kommentarfeltet skal være fra kandidaten selv og kommer det ikke flere kommentarer så blir det det eneste. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. okt. 2014 kl. 22:28 (CEST)
- Poenget mitt er at bekreftelsen skal være der en kan finne den, på valgsiden. Nå er vi mer eller mindre igang, så litt sent å gjøre noe med det, men kanskje vi bør fikse det til neste gang. — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 21:22 (CEST)
- Gode tanker det der, men jeg har allerede sagt at det er nok å bekrefte til meg på epost (skrev også at de eventuelt kunne skrive under her slik to stk har gjort). Skjønner at det ble stress sist med KEN som trakk seg under valget, men nå får de opp til tre advarsler om å bekrefte sitt kandidatur og det bør være nok. Jeg lover å være ærlig =) --- Løken (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 20:50 (CEST)
- Jeg mener de som er på valg skal signere på valgsiden under en heading om at de «tar gjenvalg», og en slik skal finnes under både admin-blokka og byråkratblokka. Hvis de ikke signerer så er de ikke på valg. De kan signere opp til valget starter, deretter må de vente og stille på nyvalg om de ombestemmer seg. Vil de holde valgtale så kan de det under samme heading og signaturen vil tolkes som at de tar gjenvalg. Hvis headingen mangler, eller erstattes med «tar ikke gjenvalg» så er de ikke på valg og mister verktøyene. Hvis en kandidat trekker seg underveis så kan det skytes inn en overskrift «kandidaturet trukket» og da slettes stemmene (not done) og kandidaten mister verktøyene. Da er det dokumentert på ett og samme sted at kandidaten tar/ikke tar gjenvalg og resultatet av valget. Hvis en kandidat taper valget eller trekker seg så står vedkommende fritt til å prøve seg siden. Tror jeg ville gått for noe slikt, men nå er det litt tett opp til start av åremålsvalget så kanskje finpusse på noe slikt til neste valg? — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 20:29 (CEST)
- Dersom det blir bestemt at vi også skal ha nyvalg på administratorer ved åremålsvalget, foreslår jeg at de sorteres i et eget avsnitt på valg-siden for å gjøre det en smule mer oversiktlig. Ellers: Bra at denne "forberedende" tråden er startet i god tid slik at vi slipper diskusjoner om formaliteter under valget. --- Aldebaran (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 01:12 (CEST)
Da er vel noen formalia rundt valget avklart. Takk til valgarrangør og til alle som stiller til gjenvalg sånn med en gang, tusen takk. Dere stiller til en veldig viktig, men også vanskelig rolle. Rollen er lett å kritisere og dere får vel ikke alltid den takken dere fortjener, hermed takket trippelt! Vi trenger dere og deres mot til å påta dere rollen.
Jeg starter nå en del separate undertråder om tema som er nevnt i det ovenstående. Dere som leser og skriver på Tinget får avgjøre hvor viktige dere synes disse temaene er. Hvis disse diskusjonene fører frem til at vi bør gjøre vedtak så kan de vel best tas opp som nye helt egne "over"tråder med forslag til vedtak etter at vi har diskutert litt. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. okt. 2014 kl. 15:03 (CEST)
Gjenvalg rediger
- Jeg stiller til gjenvalg. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 13:19 (CEST)
- Likeså. --Ooo86 (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 14:02 (CEST)
- Jeg og. Mvh 3s (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 21:35 (CEST)
- Jeg blir gjerne med videre. - mvh Mr. Hill (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 22:46 (CEST)
- Jeg også. Haakon K (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 08:25 (CEST)
- Stiller til gjenvalg. Geanixx (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 12:09 (CEST)
- Stiller til gjenvalg (hvis jeg får tid mellom all vandalismebekjempelsen...) 4ing (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 13:04 (CEST)
- Stiller. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 19:03 (CEST)
- jeg stiller gjerne. F.bendik (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 10:55 (CEST)
- stiller, med håpet om å ha fritid igjen til å bidra meir på wikipedia. Jon Salte (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 20:15 (CEST)
- Jeg stiller. Grrahnbahr (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 00:14 (CEST)
- Jeg har den siste tiden ikke hatt tid til administratorarbeid - utenom en mer intens jobbsituasjon brukes all "frivillig-tid" nå på Wikimedia Norge. Det ser ikke ut til at jeg får bedre tid til adminoppgaver framover heller, og vil for egen del ikke ta på meg verv jeg ikke følger opp. Takk til alle som har oppfordret til å fortsette, om privatsituasjonen endrer seg kommer jeg kanskje tilbake med flere wp-oppgaver i framtiden. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 02:14 (CEST)
Antar de som ikke har meldt sin interesse for gjenvalg nå ikke stiller, så langt er det Autvik, Bjoertvedt, Cocu, F.bendik, Grrahnbahr, Jon Salte og V85.
Med mindre de setter seg på listen for gjenvalg før valget starter så er det vel mest ryddig å ikke sette de opp til valg. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 22:56 (CEST)
- Les over. To stykker har sagt ja på epost. Har kontroll! --- Løken (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 23:22 (CEST)
- Den er god, fint at du tar jobben! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 00:02 (CEST)
- Og bare så det skal være helt klart. De som ikke stiller har ingen plikt til å si fra eller gi noen begrunnelse, det er nok å ikke si noe. Det er selvfølgelig veldig hyggelig at de som stiller sier fra her (og om de som ikke stiller sier fra er det også om ikke hyggelig at folk ikke stiller, men overordentlig ryddig at de sier fra), men de må ikke si fra eller gjøre det her og Løken er valgarrangør og har kontroll på saken. Folk får lov å velge metode selv. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2014 kl. 22:31 (CEST)
- Den er god, fint at du tar jobben! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 00:02 (CEST)
Åremålsvalg - valg av byråkrater rediger
Tema nevnt i i den generelle diskusjonen øverst er «Det må også avklares om det er åpent valg eller kun gjenvalg av byråkrater, eller at det ikke skal gjøres noe med byråkrater. Det må også avgjøres hvor mange byråkrater som trengs, dette tallet er vel ikke klart lengre.» (Jeblad) og Løken opplyser at «det kommer ikke til å være med denne gangen.» Det vil si at vi bør diskutere hvor mange byråkrater vi bør ha og når valg på byråkrater bør foregå (neste gang og i fremtiden). Bør valg på alle byråkrater foregå hvert annet år eller bør det velges byråkrater sammen med administratorvalget (i fremtiden) (for eksempel kan en av administratorene i valget velges også til byråkrat? det blir 4 til enhver tid.) Her kan vel også finnes andre modeller. Hva tenker dere? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. okt. 2014 kl. 15:03 (CEST)
- Noen av oppgavene til en byråkrat (byråkrater) skalerer med antall nye brukere, noen med antall aktive brukere, og noen med antall administratorer. Iom at antall administratorer skalerer med antall aktive så kan dette være et utgangspunkt. Det er oppgaver vi skal løse så brukere som ikke er aktive som byråkrater bør miste knappene, samtidig er det ikke veldig mye å gjøre. Forslagsvis så synes jeg vi kan legge oss på 5% av antall admins og så runde opp til nærmeste heltall, men slik at vi har minimum to byråkrater. Hvis de får for mye å gjøre så kan de be om at nettsamfunnet utnevner flere. Aktuelle logger for å sjekke aktivitet er Spesial:Logg/renameuser, Spesial:Logg/rights og Spesial:Logg/usermerge.
- Vi kan forsåvidt ta valg på revisjonsslettere (revisjonsslettere) og andre tilsvarende rettigheter samtidig, men da må det fremgå at noen av disse gruppene har andre plikter ifht WMF enn administratorer. Vi må også organisere valget slik at vi ikke automatisk gjenutnevner brukere til bestemte roller. Hvis det kun er ett alternativ for en rolle og rollen skal ha en utnevnt bruker, så er utfallet gitt. Det må derfor være litt slakk i antall utnevnte, og det må være en grense for tiltro før en bruker kan utnevnes. Vi kan utnevne de N med flest stemmer, men kun hvis de har tilstrekkelig tiltro. (Fire med en på valg hvert halvår og to års virketid gir mer eller mindre automatisk gjenutnevning av den ene som er på valg.) — Jeblad 20. okt. 2014 kl. 17:14 (CEST)
- Endring av navn tilhører ikke lenger byråkrater. Jeg foretok den siste endringen av byråkrat på :no 11. september i år. Rettigheter dreier seg for byråkrater om nye administratorer, dessuten om boter. Det er nå etter det jeg kan forstå et tilstrekkelig stort antall byråkrater, men det er selvsagt allikevel mulig å velge nye.
- Jeg vil si at det er lurt å holde eventuelle nyvalg på et annet tidspunkt. Det vil sikre en bedre anledning til å vurdere den som skal velges. En kandidat man ikke har lagt merke til er oftest en ok kandidat til gjenvalg, noe som slett ikke behøver være tilfellet for nyvalg. Har vi kandidater som vi ønsker velge er det ganske enkelt å gjøre det fx. rett etter gjenvalget. Haros (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 21:38 (CEST)
- Stemmer, hadde glemt at dette var fjernet. Tror ikke vi trenger mer enn halvparten av de vi har nå, vi har 7 og det er litt overkill. Noen av dem har nesten ikke aktivitet. — Jeblad 20. okt. 2014 kl. 21:52 (CEST)
Åremålsvalg - å trekke seg underveis i valget rediger
I siste valg ble det en debatt om hvorvidt en kandidat skulle få lov til å trekke seg fra valget etter at det var åpnet og noen hadde stemt og kommentert. Det ble også debattert om stemmene/kommentarene da skulle stå eller om de skulle strykes fra valgsiden. Hvis vi godtar at en kandidat trekker seg bør da presentasjonen av vedkommende inklusive stemmer og kommentarer fjernes fra siden (det vil ligge i historikken og være kommentert på diskusjonssiden, så helt borte blir det ikke med mindre vi bestemmer at en administrator skal fjerne innleggene også fra historikken). Hvilke tanker har dere om dette temaet. Skal vi ha en regel/regler, trenger vi en regel/regler, hva bør regelen/e være? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. okt. 2014 kl. 15:03 (CEST)
- La folk trekke seg om de ønsker det, men da er de per def ikke gjenvalgt og må stille til nyvalg. Skal valgsider fjernes så impliserer det at alle skal kunne fjerne valgsider og ikke bare de som har trukket seg. — Jeblad 20. okt. 2014 kl. 17:31 (CEST)
- Enig med Jeblad. Vi vinner ingen ting ved å tvinge folk til å stå en hel uke i en prosess de mistrives med. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 18:25 (CEST)
- Tanken var at hvis en kandidat trekker seg underveis så står det noe på valgsidens diskusjonsside om det. Hvis den delen av valgsiden som gjelder den som trakk seg fjernes (eller merkes tydelig) så kan det lenkes til diffen på diskusjonssiden. Hvis vi ikke gjør noe så fortsetter folk å stemme og det kommer gjerne flere kommentarer også og da hjalp det ikke mye å trekke seg. Ikke fjerning av hele valgsiden altså, men kun den delen som gjelder kandidaten som trakk seg (eller tydelig merking av delen at den er avsluttet). ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 23:07 (CEST)
- Enig med Jeblad. Vi vinner ingen ting ved å tvinge folk til å stå en hel uke i en prosess de mistrives med. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 18:25 (CEST)
- Det må være helt greit å trekke seg underveis. Informasjonen om kandidaten, inkl. stemmer og kommentarer bør da redigeres vekk, men vil være tilgjengelig via historien (selvsagt unntatt evt sjikane og annet som bør skjules). --Chameleon (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 23:16 (CEST)
Åremålsvalg vs nyvalg rediger
Det ser ikke ut til å være nye kandidater ved dette valget slik at dette valget blir et spørsmål om å stille til gjenvalg og å gjenvelges. Men bør vi for fremtiden inkludere nyvalg i åremålsvalget eller bør nyvalg foregå særskilt. Foregår nyvalg særskilt og kandidatene velges for to år så har vi spørsmålet om hvilket åremålsvalg som vil være det neste de hører inn under. Er det andre prinsipielle spørsmål her. Hva synes dere er best, samla valg eller at nyvalg foregår særskilt? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. okt. 2014 kl. 15:03 (CEST)
- Det må fremgå tydelig hvem som er på gjenvalg og hvem som stiller til nyvalg. Hvis de er på samme side så må de som er på nyvalg ha presentasjoner av seg selv. — Jeblad 20. okt. 2014 kl. 17:21 (CEST)
- Angående pulje man blir plassert i: Administratorer, byråkrater og revisjonsslettere/IP-kontrollører velges på åremål med maksimalt 2 års funksjonstid (avrundet ned til nærmeste valgdato) fra avsluttet valgt dato. Se WP:A og også kildekoden til {{Adminåremål}}. ZorroIII (diskusjon) 20. okt. 2014 kl. 18:43 (CEST)
- Vi må nok gjøre noen endringer i reglene våre. I regelen vår står: «Administratorer, byråkrater og revisjonsslettere/IP-kontrollører velges på åremål med maksimalt 2 års funksjonstid (avrundet ned til nærmeste valgdato) fra avsluttet valgt dato. Valg starter 15. mai og 15. november. Administratorer, byråkrater og revisjonsslettere/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløpet av valgperioden.» og her kan jeg ikke se at det er rom for å foreta mellomliggende valg. Dvs kandidater som fremmes etter dette valget må vente til neste valg 15. mai (hvis vi følger teksten da). Denne teksten tror jeg det er greit å vurdere å gjøre noen endringer i. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 23:27 (CEST)
- Som jeg sa lengre opp så er ikke dette et kjempeproblem mtp nyvalg av administratorer. Har spurt iallefall 5 stykker siden valget i mai, og alle har sagt nei. Hvis man har en god kandidat etter valget er det bare å nominere så fort som mulig, for administratorer har (får) vi ikke nok av. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 23:44 (CEST)
- Jeg tror heller ikke dette er det store problemet (for få er nok et større problem), men jeg hadde gjerne sett at vi hadde inkludert i regelen vår en presisering av at nyvalg kan startes mellom de ordinære valgene. Det har jo ikke akkurat vært det store problemet at det startes en haug med nyvalg, men vi bør kanskje ikke ha to nyvalg i en og samme måned og vi kan jo lage en regel om at nyvalg kan startes enten den 15. i hver måned (eller den 15. annenhver måned?) i tillegg til de ordinære åremålsvalgene. Jeg liker det best når regler om valg ikke kan tolkes annerledes enn praksis og det kan nå denne regelen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Slik jeg leser regelen tar den høyde for det som er praksisen - altså fortløpende nominasjoner - siden den sier «avrundet ned til nærmeste valgdato». Jeg ser derfor ikke at det er et behov for å endre på regelen, selv om det heller ikke gjør noe om den mer eksplisitt fastsetter det som er (og bør være) praksis.
- Nynominasjoner er noe vi burde hatt større fokus på, da åremålsvalgene har gjort at det stadig faller fra administratorer. Det er derfor behov for «påfyll». Det kunne vært interessant å vite hvorfor alle Løken har spurt har sagt nei. Er det kanskje noe som går igjen i begrunnelsene som det er mulig å gjøre noe med? Mvh 3s (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 23:05 (CEST)
- @3s: Hvis jeg har fått begrunnelse har det bare vært at de ikke er nok aktive til at de føler de vil tre inn i administratorrollen. Har ikke fått noen andre tilbakemeldinger. --- Løken (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 22:12 (CEST)
- Jeg tror heller ikke dette er det store problemet (for få er nok et større problem), men jeg hadde gjerne sett at vi hadde inkludert i regelen vår en presisering av at nyvalg kan startes mellom de ordinære valgene. Det har jo ikke akkurat vært det store problemet at det startes en haug med nyvalg, men vi bør kanskje ikke ha to nyvalg i en og samme måned og vi kan jo lage en regel om at nyvalg kan startes enten den 15. i hver måned (eller den 15. annenhver måned?) i tillegg til de ordinære åremålsvalgene. Jeg liker det best når regler om valg ikke kan tolkes annerledes enn praksis og det kan nå denne regelen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Som jeg sa lengre opp så er ikke dette et kjempeproblem mtp nyvalg av administratorer. Har spurt iallefall 5 stykker siden valget i mai, og alle har sagt nei. Hvis man har en god kandidat etter valget er det bare å nominere så fort som mulig, for administratorer har (får) vi ikke nok av. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 23:44 (CEST)
- Vi må nok gjøre noen endringer i reglene våre. I regelen vår står: «Administratorer, byråkrater og revisjonsslettere/IP-kontrollører velges på åremål med maksimalt 2 års funksjonstid (avrundet ned til nærmeste valgdato) fra avsluttet valgt dato. Valg starter 15. mai og 15. november. Administratorer, byråkrater og revisjonsslettere/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløpet av valgperioden.» og her kan jeg ikke se at det er rom for å foreta mellomliggende valg. Dvs kandidater som fremmes etter dette valget må vente til neste valg 15. mai (hvis vi følger teksten da). Denne teksten tror jeg det er greit å vurdere å gjøre noen endringer i. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 23:27 (CEST)
Åremålsvalg - kandidatpresentasjon rediger
Hittil har korte kandidatpresentasjoner vært fremmet som fromme ønsker et par ganger og vært praktisert litt varierende. Bør vi ha dette som en regel eller bør vi ha det som en frivillig praksis? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. okt. 2014 kl. 15:03 (CEST)
- Det bør som minimum fremgå av siden at de frivillig stiller til gjenvalg, har de vært aktive så vet vel de fleste hvem de er. — Jeblad 20. okt. 2014 kl. 17:19 (CEST)
- Siden vi er ganske mange og alle vi (administratorer inklusive) ikke nødvendigvis er synlige for alle så er det ikke noen selvfølge at de fleste vet hvem kandidatene er selv om de er aktive nok. De fleste er bare aktive innenfor noen områder og kan være ganske usynlige for svært mange andre som har sine aktivitetsområder andre steder og alle skal jo helst delta i avstemningen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 23:12 (CEST)
Tomme nowiki-tagger rediger
Jeg kommer stadig oftere over saker med tomme aller bare avsluttende nowiki-tagger, altså enten (her gjengitt uten < og >) nowiki nowiki/ eller bare nowiki/. Det eneste fellestrekket jeg kan se, er at de fleste av disse sakene synes å ha har vært innom Visual Editor. Er det den som er synderen? Asav (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- Virker noen ganger som om VisualEditor strør om seg med <nowiki> og </nowiki> jevnt over. F.eks. i infobokser eller rundt referanser. Det siste er ihvertfall et problem siden det får folk til å fjerne referansene de prøver å legge inn. Og vi liker jo referanser. --Chameleon (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 17:36 (CEST)
- Har hørt at dette er et gammelt problem som skal være løst, skjer det fortsatt? — Jeblad 23. okt. 2014 kl. 18:18 (CEST)
- Ja, sjekk f.eks. historien til Cologne Business School. --Chameleon (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 18:21 (CEST)
- Muligens er taggene i Cologne Business School en copy-paste, det er en ny bug registrert på denne effekten. Taggen i Bergen kan være en gammel bug som har gjenoppstått (det hender, har med hvordan programmer bygges) eller det er en brukerfeil. Får se hva folka som lager VisualEditor sier. — Jeblad 23. okt. 2014 kl. 20:56 (CEST)
- OK, takk. Jeg testet litt kjapt med VE og jeg klarer å fremprovosere (ved å lime inn en referanse ferdigformatert med tagger eller å manuelt skrive inn hakeparanteser rundt ord) nowiki rundt f.eks. en referanse eller en lenke. Men da ser det ikke bra ut (dvs WYSIWG) før lagring. Det må kunne kategoriseres som «invalid user, error». Det er litt synd at nowiki-taggene ikke markeres/indikeres i VE (dvs man kan ikke fjerne dem/rydde opp fra VE, da må man bytte til vanlig redigering). Dersom jeg kopierer en referanse vha VE i en artikkel kan lime den inn i en annen artikkel med VE (og det fungerer sånn rimlig greit). Tomme nowiki-tagger har jeg ikke klart å få til, og det burde uansett VE kunne rydde vekk ved lagring. Likevel registrerer jeg at brukere jevnlig har trøbbel med redigering og kombinasjonen nowiki og VE virker å være ganske stor. Kanskje kunne det vært en idé å få nowiki-taggene til å flashe rødt under redigering med VE (nowiki er tross alt noe man bruker ca en gang pr skuddår i artikler)? --Chameleon (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 05:10 (CEST)
Hi. I replied in the bug. In the future, please feel free to send me a note for issues with VE on no.wiki. I'm a Community Liaison for this product. Nice to meet you all, --Elitre (WMF) (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 15:18 (CEST)
Svenska sjöar på nnwp rediger
Jag är i et tidigt skede i ett initiativ som syftar till att gernera artiklar om svenska sjöar från wikidata på nynorska Wikipedia, se nn:Wikipedia:Samfunnshuset#Svenska_sj.C3.B6ar. Kunde det vara intressant också för er på bokmål i samma tidsperiod? Jag kunde då ordna träffar i Norge med er båda och det skulle finnas möjlighet köra någon form av BotAcdemy eller så också i Norge. Förutom översättning av några 200-400 ord av text, där jag behöver hjälp, så är jag sedan beredd att göra sjävla jobebt själv, men om det finns intreseade att bistå/själv botköra är det naturligvis mycket välkommet.Yger (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 20:07 (CEST)
- Takk Yger! Dersom dette er noe som har interesse for Bokmål, så kan helt sikkert Wikimedia Norge stille lokaler til disposisjon for møte med svenske kolleger. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:49 (CEST)
- Jeg har sett disse sjøartiklene tidligere og merket meg at de så interessante ut, men det første som må gjøres er å skrive en prosjektbeskrivelse. Kan Yger for eksempel lage en kladdeside i eget brukerrom hvor det fremgår hva denne boten gjør og hva slags informasjon den henter hvor og hvorfor.
- Takk Yger! Dersom dette er noe som har interesse for Bokmål, så kan helt sikkert Wikimedia Norge stille lokaler til disposisjon for møte med svenske kolleger. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 9. okt. 2014 kl. 22:49 (CEST)
- En grunn til at jeg spør er at jeg forsøkte å gå til de lenkene som det var henvist til i eksempelartiklenes referanser og lurer på hva disse referansene betyr. En av referansene leder frem til dette Excel-arket http://www.smhi.se/polopoly_fs/1.11384!Sjolista.xls og det klarte jeg ikke å finne når var endret sist eller hva slags status det har.
- Bjoertvedt dette er typisk en sak som Wikipedia skal ta beslutning om på Tinget. Men først så må det beskrives skikkelig. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. okt. 2014 kl. 23:21 (CEST)
- Jeg har aldri betvilt at dette skal bestemmes på Tinget. Alt jeg har sagt er at dersom det blir aktuelt og man vil trenge et lokale til det behovet Yger nevner, så er jeg sikker på at Wikimedia Norge vil kunne stille lokaler til disposisjon. Beslutningen om det må derimot tas av Wikipedia-samfunnet. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 00:35 (CEST)
- Bjoertvedt dette er typisk en sak som Wikipedia skal ta beslutning om på Tinget. Men først så må det beskrives skikkelig. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. okt. 2014 kl. 23:21 (CEST)
- Kan ikke se at det er noe problem om WMNO ønsker å stå som vertskap for en diskusjon/møte/seminar om w:en:Natural Language Generation (NLG), jeg er gjerne med på noe slikt. Selv er jeg ikke særlig begeistret for botartikler, jeg vil foretrekke om dette blir gjort på en måte som er mer fleksibel og dynamisk. Dette forutsetter imidlertid en god del nokså komplisert kode, og det vil nok falle utenfor et prosjekt som kun skal lage artikler for innsjøer. Det er også verd å merke seg at innsjøene på Wikidata i hovedtrekk er innsjøer på bokmålsutgaven, som i sin tur er botartikler de også.
- Heri ligger egentlig problemet, Wikidata er et dynamisk nettsted under kontinuerlig endring. Når vi lager botartikler på Wikipedia så fryses et øyeblikksbilde som deretter krever manuelt vedlikehold. Vi bør i utgangspunktet skille ut den statiske delen som løpende tekst og la den dynamiske delen håndteres via automatiske mekanismer, og slik vi nå har organisert tjenestene så vil det si infobokser med data fra Wikidata. Det jeg ønsker meg er dynamisk tekst produsert via kjente og solide metoder for NLG, det omtales av og til som template driven NLG.
- Det virker som en god idé å ta et seminar om botter, og kanskje ta en runde om bottene som svenskene bruker – og ikke minst problemet med frosset øyeblikksbilde. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 10:30 (CEST)
Minner om at vi hadde en diskusjon om botopprettede artikler i tråden Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/august#Look_to_Sweden. Jeg trodde det hadde vært en viss kontroll med botartiklene på svensk, men det viste seg at jeg tok feil og Bjoertvedt fikk jo smertelig erfare den manglende kvalitetskontrollen når han jobbet med krepsedyrartiklene. Dette er imidlertid et annet prosjekt og en annen bot, så for å vurdere dette trengs en prosjektbeskrivelse. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 09:24 (CEST)
- Vår snill å ikke trekke helt til venstre, da er det ikke klart om du faktisk svarer i en tråd eller forsøker å skape en helt ny tråd. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 10:12 (CEST)
- Jeblad man skaper en ny tråd ved å lage en seksjonsoverskrift, hvis du vil ha en diskusjon om hvordan diskutere så lager du en egen seksjon om det. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 10:22 (CEST)
- Bare skriv som alle andre og ikke lag rar formatering. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 10:38 (CEST)
- Ærlig talt ! Jeblad --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 10:46 (CEST)
- Bare skriv som alle andre og ikke lag rar formatering. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 10:38 (CEST)
Minner om at vi hadde en diskusjon om botopprettede artikler i tråden Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/august#Look_to_Sweden. Viser til innlegg ovenfor. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 10:46 (CEST)
- (Tilbake til opprinnelig marg) Dette ser ut til å være en pålitelig kilde, så jeg støtter dette prosjektet fullt ut. Slike artikler blir uansett før eller seinere oppretta manuelt, og da vanligvis med klipp og lim (som av observativ erfaring ofte fører til altfor mange slurvefeil), så en botjobb er klart å foretrekke. Haakon K (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:04 (CEST)
- Disse innsjøene har samme areal om de beskrives på svensk, finsk, bokmål/riksmål eller kannada, tilsvarende er geografiske koordinater det samme og ditto for navn, høyde over havet osv. Med andre ord synes det som noe som bør hentes ut fra Wikidata. Støtter Jeblad på at vi bør se på en måte å gjøre dette på som underbygger gjenbruk av data som er gjengs for alle språkversjoner. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:13 (CEST)
- At dette ser ut til å være en svært så pålitelig kilde er jeg enig med Haakon K i og det er veldig tiltrekkende. Det jeg gjerne vil vite er hvordan artiklene er konstruert og så bør det nok gjøres noe med hvordan kilden/referansen er presentert for jeg har et par motforestillinger til konstruksjonen av de svenske artiklene. Selv pålitelige referanser må presenteres på en pålitelig og etterprøvbar måte. Derfor vil jeg gjerne ha en prosjektbeskrivelse. Beskrivelsen er for meg ganske avgjørende. Kanskje ikke i alle detaljer, men en mer utdypende presentasjon enn det som er gjort i det ovenstående er ønskelig. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 11:16 (CEST)
- Vi kan sikkert bestemme selv hvordan artiklene utformes, så lenge vi melder fra til botføreren. Jeg er enig med Ulf i at slikt ideelt sett bør hentes fra Wikidata, men all den tid det ikke er mulig å legge inn tallverdier der, er det like greit å opprette artiklene hos oss med en gang. Innsjøers areal pleier ikke å forandre seg, og når Wikidata er klar for det (vi har venta veldig lenge allerede), kan talla legges inn på én-to-tre med en bot fra det samme regnearket, så Wikidata taper ingenting på at vi oppretter artiklene først. Det er også kjempelett og -raskt å kjøre en bot seinere for å bytte ut de statiske talla med koder som henter tall fra Wikidata når det skulle være nødvendig. Haakon K (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:28 (CEST)
- Arealer ute i terrenget forandrer seg nok ikke, men utregningen av det hender det at endres, se Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/september#Hodebry_.28totalt_areal.2C_landareal.2C_vannareal.29. Som sagt så syntes jeg ikke så mye om utformingen av artiklene og særlig så var lenken til et regneark på nettet ikke noen god referanse. Videre så er jeg betenkt over at referansene inneholder dårlig beskrevne lenker til ett eller annet som går an å laste ned. Det svenske oppsettet bør ikke kopieres, men vi bør ha et forsvarlig eget oppsett som beskriver hvor tallene i artikkelen kommer fra og hvordan de har kommet inn i artikkelen. Prosjektbeskrivelse, please. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 13:00 (CEST)
- Vi kan sikkert bestemme selv hvordan artiklene utformes, så lenge vi melder fra til botføreren. Jeg er enig med Ulf i at slikt ideelt sett bør hentes fra Wikidata, men all den tid det ikke er mulig å legge inn tallverdier der, er det like greit å opprette artiklene hos oss med en gang. Innsjøers areal pleier ikke å forandre seg, og når Wikidata er klar for det (vi har venta veldig lenge allerede), kan talla legges inn på én-to-tre med en bot fra det samme regnearket, så Wikidata taper ingenting på at vi oppretter artiklene først. Det er også kjempelett og -raskt å kjøre en bot seinere for å bytte ut de statiske talla med koder som henter tall fra Wikidata når det skulle være nødvendig. Haakon K (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 11:28 (CEST)
- Foreslår at vi først sikrer at data blir gjort tilgjengelig på Wikidata, dernest (eller parallelt) starter vi en diskusjon for å se om vi kan få til et prosjekt for produksjon av naturlig tekst utfra semantiske data. Det er en gruppe for Logikk og intelligente data (LogID) ved Institutt for informatikk (UiO), kanskje de er interessert. Tror det kan skape grunnlag for flere akademiske arbeider rundt både bokmål, nynorsk, og samisk. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 17:21 (CEST)
- @Jeblad: Det hadde selvfølgelig vært optimalt, men med den farta Wikidata utvikles, veit vi alle at det kommer til å ta mange, mange år, om det noen gang skjer. Haakon K (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 01:17 (CEST)
Jag undrar om vi missförstår vad jag skriver. Jag är en Bruker på nowp och jag avser att skapa artiklar här om svenska sjöar. Detta kan ske helt utan botgenerering, botgernreing utanför wikipedia som lägs in manuellt, eller mer eller mindre med Botar på wikipedia. Dock är det min tanke att skapa dem utofrån wikidata där data redan finns upplagt, och då själva infoboxen och basdata ges med mer eller midnre en edna parameter, wikidatas id. Så min fråga är inte direkt om ni gillar idéen eller hur det åstadkoms och något godkännande för att skapa artiklar här lär väl inte krävas?. Utan frågan är om ni aktivt vill medverka i detta i det pilotarbete jag nu drar igång, eller om ni vill vänta tills allt redan är skapat på ett 10-tals spårkversioenr1ara och då det är helt klart hur resultat och skapande etc ser ut. För jag avser göra detta på 50-100 språkversioner, men i ordningföljd av de positivt intresserade först.Yger (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 18:50 (CEST)
- For all del, alle kan skrive og det er bare å sette igang. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2014 kl. 19:26 (CEST)
- Botproduksjon av i underkant av 60 000 artikler? Det her virker som det tidligere prosjektet med brasilianske kommuner på steroider. Jeg tror ikke den her typen artikkelproduksjon er bærekraftig, gitt antall aktive skribenter. — Jeblad 10. okt. 2014 kl. 20:08 (CEST)
- Svar en til Yger er at vi er interessert i svenske innsjøer, men at så store botjobber som dette er bør ikke igangsettes uten at det er noenlunde konsensus om prosjektet. Svar to til Yger er at slik de svenske artiklene er konstruert så bør de ikke oversettes «as is». Disse artiklene er ikke forsvarlig referansebelagt og lenker uten tilfredsttillende forvarsel til nedlasning av både regneark og nedlasting av eksterne programmer. Dette er elementer som hører hjemme i en seksjon for Eksterne lenker og ikke som referanser. Videre så mangler referanser med henvisninger til VISS sine utmerkede faktaark (eksempel her). Det er med andre ord på sin plass med en smule tålmodighet og å diskutere med andre før det igangsettes. Først konstruerer vi en forsvarlig artikkelmal og diskuterer den, etterpå ser vi på om dette har blitt et ønskelig produkt og så diskuterer vi det. Å forhaste seg føre sjelden til noe godt. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 20:53 (CEST)
- Jeg vil foreslå at Yger lager et komplett eksempel på hvordan disse artiklene blir seende ut, slik som Dyveldi også sier, og så kan vi redigere det i fellesskap til vi blir enige om oppsettet. Det ser ut som om mange er redde for botter fordi de tror at artiklene blir dårligere enn artikler som er skrevet manuelt, men slik er det ikke hvis grunnlaget er godt nok. Er det egentlig noen forskjell på omfattende bottartikler og korte og mangelfulle artikler om idrettsutøvere som masseproduseres manuelt? De sistnevnte har vi ingen restriksjoner på. Haakon K (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 01:05 (CEST)
- Støttes Haakon K . Ja det er forskjell på et prosjekt vi kan ha kontroll på og kan gjøre til et godt prosjekt og på manuell masseproduksjon hvor vi kanskje burde kontaktet brukeren, stillt noen spørsmål og hjulpet vedkommende til å lage gode artikler med en gang i stedet for at vi blir stående med en masse revideringsarbeid etter jobben. Her har vi en kilde som er solid. Svenskene er i gang med å legge inn data i Wikidata (de har i alle fall vedtatt å gjøre det). Dette har alle muligheter til å bli veldig bra hvis vi bare gjør et skikkelig grunnarbeid før vi setter i gang. Vi kan også bruke dette overfor norske offentlige instanser som også har slike datamengder. Våre norske myndigheter kan da ikke være bekjent av at wikipedia på norsk er bedre på svenske innsjøer enn på de norske??ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 19:15 (CEST)
- Jeg vil foreslå at Yger lager et komplett eksempel på hvordan disse artiklene blir seende ut, slik som Dyveldi også sier, og så kan vi redigere det i fellesskap til vi blir enige om oppsettet. Det ser ut som om mange er redde for botter fordi de tror at artiklene blir dårligere enn artikler som er skrevet manuelt, men slik er det ikke hvis grunnlaget er godt nok. Er det egentlig noen forskjell på omfattende bottartikler og korte og mangelfulle artikler om idrettsutøvere som masseproduseres manuelt? De sistnevnte har vi ingen restriksjoner på. Haakon K (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 01:05 (CEST)
- Svar en til Yger er at vi er interessert i svenske innsjøer, men at så store botjobber som dette er bør ikke igangsettes uten at det er noenlunde konsensus om prosjektet. Svar to til Yger er at slik de svenske artiklene er konstruert så bør de ikke oversettes «as is». Disse artiklene er ikke forsvarlig referansebelagt og lenker uten tilfredsttillende forvarsel til nedlasning av både regneark og nedlasting av eksterne programmer. Dette er elementer som hører hjemme i en seksjon for Eksterne lenker og ikke som referanser. Videre så mangler referanser med henvisninger til VISS sine utmerkede faktaark (eksempel her). Det er med andre ord på sin plass med en smule tålmodighet og å diskutere med andre før det igangsettes. Først konstruerer vi en forsvarlig artikkelmal og diskuterer den, etterpå ser vi på om dette har blitt et ønskelig produkt og så diskuterer vi det. Å forhaste seg føre sjelden til noe godt. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2014 kl. 20:53 (CEST)
Jag förstår faktiskt inte ert resonemang. Det behövs väöl inget tillstånd för att skapa artiklar på nowp? Pga ert svala intress ekomemr jag dock påbörja skapandet på nnwp för att om en dryg månad börja här. Då får ni tala om om ni anser jag bryter mot nårga regler i mitt skapande allteftersom jag skapar artiklarna.Yger (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 10:24 (CEST)
- Wikipedia er antagelig verdens største samarbeidsprosjekt. Yger får selv velge om han/hun ønsker å samarbeide eller ikke. De fleste som redigerer på WP ønsker ros for det de gjør og er opptatt av at WP skal bli et godt leksikon. De fleste ønsker å kunne være stolte av det de gjør og å vise det frem og ikke lage prosjekter som de etterpå kan skamme seg over. WP på nynorsk får selv vurdere om de er tjent med at svensk/e bruker/e starter masseoppretting av svenske artikler. Nynorsk WP har i skrivende stund 117 535 artiklar. Får de nå tilført over 50 000 svenske artikler så vil selvfølgelig volumet øke, men om det vil være bra for nynorsk WP å oversvømmes av artikler om svenske sjøer med under pari kvalitet er jeg noe tvilende til. Boter skal under alle omstendigheter godkjennes, i alle fall på bokmål (se Wikipedia:Roboter). En bot med formål å overføre svenske artikler til norsk WP hadde ikke jeg godkjent (men heldigvis så er det ikke meg som godkjenner botjobber), ikke før prosjektet var samarbeidet om og grundig diskutert av brukerne på bokmåls WP. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. okt. 2014 kl. 09:10 (CEST)
- Jeg tror ikke det er noen god idé å starte masseoppretting av artikler av dette omfanget uten at det er konsensus på prosjektet om å gjøre det. — Jeblad 22. okt. 2014 kl. 12:45 (CEST)
- Til orientering: Yger har redegjort for sin planlagte framdrift på nn-wiki her. Det oppklarer kanskje noe av det man har bekymret seg for i denne tråden? Kimsaka (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 15:29 (CEST)
- Den brukersiden var ikke beroligende den var foruroligende. Det ser ut til at Yger har tenkt å kopiere de svenske artiklene slik de er. Sånn sett var brukersiden oppklarende med hensyn på at det ser ikke ut til at Yger har tenkt å samarbeide om å få gode artikler. De svenske artiklene bør ikke oversettes slik de er, men gås gjennom og bygges opp på nytt. Ikke minst er referansene ikke forsvarlige. Men dette er vel strengt tatt nynorsk Wikipedia sitt problem. Det blir et bokmålsproblem først hvis Yger starter med artikkeloppretting her. Yger behersker ikke verken nynorsk eller bokmål og vi har vel etterhvert sett nok av brukere som ikke behersker norsk, men som ønsker å redigere norske artikler og resultatene er svært så ymse. Det som hadde vært et mulig prosjekt er å lage en standardartikkel, med en forsvarlig norsk standardtekst og så finne ut hvordan den best kan referansebelegges og så gjøre en tilsvarende botjobb som er gjort på svensk. Men det fordrer at de som skal gjøre dette er villige til å samarbeide. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. okt. 2014 kl. 20:45 (CEST)
- Til orientering: Yger har redegjort for sin planlagte framdrift på nn-wiki her. Det oppklarer kanskje noe av det man har bekymret seg for i denne tråden? Kimsaka (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 15:29 (CEST)
- Jeg tror ikke det er noen god idé å starte masseoppretting av artikler av dette omfanget uten at det er konsensus på prosjektet om å gjøre det. — Jeblad 22. okt. 2014 kl. 12:45 (CEST)
Utveksling av bilder mellom Wikipedia og Lokalhistoriewiki rediger
Jeg holder på med oppslag om gater i Oslo, og det slår meg at Lokalhistoriewiki har en god del bilder slike som ennå ikke er lastet opp på Commons, om enn av varierende kvalitet. Jeg må innrømme at jeg er ganske grønn når det gjelder å laste opp bilder som andre har tatt, selv om lisensen skulle tilsi at slik gjenbruk er tillatt, så derfor et par spørsmål til de mer erfarne:
1) Hva er gjengs metode for å laste opp slike rent praktisk? Laster man ned en kopi av (som oftest) JPEG-filen for så å laste den opp igjen på Commons med relevant lisens og opplysninger om fotograf osv.?
2) I mange tilfeller dreier det seg om samme fotograf. Hva er regnet som god kutyme når det gjelder hvor mye man kopierer på denne måten? Det byr meg kanskje litt imot å "ta" for mye. (Ellers er enkelte av mine egne bilde er kopiert motsatt vei, men det er et beskjedent antall.) Hører gjerne synspunkter på slikt. Vinguru (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 19:38 (CEST)
- Lokalhistoriewiki tillater om jeg husker rett, at man laster opp bilder under en lisens som ikke nødvendigvis gir rett til å gjenbruke bildene utenfor Lokalhistoriewiki. Dersom de derimot er lastet opp under en Creative Commons-lisens som er kompatibel med det som kreves på Wikimedia Commons, så er det helt uproblematisk å kopiere bildene over. Da kan du, som du sier, bare laste de ned og så laste de opp på Commons med samme lisens som på Lokalhistoriewiki samt angi navn på opplaster og link til Lokalhistoriewiki som kilde. TommyG (d^b) 24. okt. 2014 kl. 20:05 (CEST)
- Hvis ikke filen opplastes af fotografen på Commons så bør der indsættes {{licensereview}} på Commons så en administrator eller anden erfaren bruger kan bekræfte lisensen. Hvis der er tale om hundrede eller tusinder af filer så kan det måske gøres med en bot. --MGA73 (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 21:30 (CEST)
Damman(n)s vei rediger
Hjelp! Jeg var litt for rask med å flytte Dammanns vei (Oslo) til Dammans vei (Oslo), men det kan se ut til at det er byleksikonet som har feilstavet veinavnet, mens kommunen (o.a.) har rett. Pga. omdigieringsside (antar jeg) er det imidlertid ikke bare bare å tilbakestille flyttingen. Hva gjør man da? Vinguru (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 12:45 (CEST)
- Det er bare å flytte den tilbake, jeg har flyttet på den nå og håper jeg har gjort det rett og ikke falt i samme fellen som byleksikonet... Profoss (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 14:13 (CEST)
- Hjertelig. Vinguru (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 14:24 (CEST)
- Ingen årsak :) Profoss (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 14:26 (CEST)
- Hjertelig. Vinguru (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 14:24 (CEST)
Hej.
Er der nogen der har lyst til at hjælpe med at kontrollere filerne og få slettet dem uden korrekt licens og få flyttet de gode til Commons?
Her er nogle steder man kan starte:
- Kategori:Filer_som_skal_slettes
- Filerne i Spesial:Ubrukte_filer er ikke i brug og kan slettes hvis de er af dårlig kvalitet eller hvis der er tvivl om lisensen eller hvem der er rettighedshaver.
- Filerne i Spesial:Ukategoriserte_filer er ikke i nogen kategori og det er ofte filer uden en lisens.
--MGA73 (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 17:29 (CEST)
- Jeg har med ujevne mellomrom ryddet litt i Spesial:Filliste, men synes gevinsten ved å overføre filer til Commons vanligvis er mindre enn det det koster av innsats. Jeg er imidlertid mer enn villig til å hjelpe til ved en felles dugnad, og setter stor pris på ditt initiativ. - mvh 4ing (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 19:05 (CEST)
- Det lyder rigtig godt, at du vil være med. :-) Jeg kan kopiere en fil til Commons på 2 sekunder. Det der tager tid er at tjekke informationerne inden filen kopieres. Jeg kommer fra Danmark så jeg forstår det meste af sproget men der kan være mindre forskelle jeg ikke forstår helt rigtigt. Så det vil være dejligt med hjælp fra lokale brugere. Også gerne til at tjekke at informationerne er kommet rigtigt over på Commons. --MGA73 (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 20:35 (CEST)
- Feilraten er alt for stor, den må bli vesentlig bedre før dette prosjektet kan tas videre. Det er ikke, og har aldri vært, et slettekriterium at filer ikke er i bruk. Hvis filer er slik at de kan flyttes til Commons så kan de slettes lokalt, men hvis de ikke er det så bør diskusjonen om Wikipedia:Tinget#Exemption Doctrine Policy gå ferdig før sletting påbegynnes. Filer plassert i ukategoriserte filer er ikke nødvendigvis uten lisens. Feilraten er største problemet, enten må den bedres eller så må prosjektet stoppes. Slik situasjonen er nå så tror jeg endringene bør tilbakestilles. Tror vel egentlig at dette bør gjøres som en manuell operasjon, og ikke automatiseres. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 02:33 (CEST)
- Jeg bruger ikke bot til redigeringerne, men jeg bruger et tool til selve flytningen til Commons.
- Jeg skriver ikke, at alle ubrugte filer skal slettes. Jeg skriver de skal slettes, hvis de er af dårlig kvalitet, eller hvis der fx er tvivl om lisensen.
- Kan jeg ikke få dig til at komme med et eksempel på en fejl, så jeg kan se hvad du mener? --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 09:32 (CEST)
- Du har funnet en tegning (ill.) - og kategorisert den slik at jeg ikke forstår noe som helst av hva som menes. Jeg husker ikke lengre hvorfor den ligger på noWP med GNU-lisens og ikke på Commons som CC-by-SA. Men programmeringen bør som minstekrav gjenkjenne GNU, som var en 100% gyldig lisens, som minstekrav for videre kjøring. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 11:02 (CEST)
- Glimrende tiltak MGA73.
- Jeblad diskusjonen på Tinget bør tas opp igjen når denne ryddingen er ferdig og vi kan se hva slags bilder som faktisk er lagret her og som ikke kan lastes opp til Commons. Vi må ha en noenlunde rein situasjon før vi tenker på å be WMF om en lokal unntakspolitikk. Vi kan ikke starte en unntakspolitikk med en haug med bilder vi ikke vet om er omfattet av denne muligheten. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 11:33 (CEST)
Feil. Vi har nå en haug påstander om at filer mangler lisenser og kilde, men for alle filer jeg har sjekket er dette feil – alle hadde både lisens og kilde. Dette har gjort situasjonen uoversiktlig og må rettes opp. Det er videre gitt en påstand om at jobben er gjort manuelt, men da sider er merket med store tydelige maler om lisens og de allikevel er merket med at de mangler lisens så har jeg ingen grunn til å tro at dette faktisk er gjort manuelt. Det er greit med en opprydding, men denne jobben har en for slett kvalitet. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 11:50 (CEST)- Kan se ut som om opphavet til all feilmerkingen er
MVmw:Extension:CommonsMetadata, og at det kommer av feil/mangler i noen av malene vi har brukt. Dette er en utvidelse for å tolke hva som finnes på billedsidene. Selv om navnet indikerer at dette er Commons-spesifikt så brukes den også hos oss, og her blir den forvirret når innhold ikke er som den forventer. Har satt opp lokalisering til bokmål for utvidelsen, så kategoriene blir vel røde igjen i morgen (mandag).[10] For å få kategoriene fylt opp må det gjøres en null-edit på alt som ligger i filrommet. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 12:25 (CEST)- Og denne er merket «Andrew de Moray by Murray Robertson, copyright protected - www.historicillustration.com». I øyeblikket ligger det 7 filer i Kategori:Filer som skal slettes og noen av dem er i bruk i artikler. De bør vel tas ut av artiklene og erstattes med "lovlige" bilder hvis mulig?.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 12:43 (CEST)
- Lua-scriptet vi bruker for meldingsbokser Module:Message box, og som jeg tenkte å bruke for lisensbokser og annet, støtter ikke taggene som brukes av CommonsMetadata og dermed gjenkjennes ikke metadataene og de ekstra kategoriene legges på. Vi må nok ta noen ekstra runder om hvordan dette skal løses. Kanskje Cocu bør ta en titt for det er han som har tilpasset dette scriptet. — Jeblad 12. okt. 2014 kl. 19:42 (CEST)
- Og denne er merket «Andrew de Moray by Murray Robertson, copyright protected - www.historicillustration.com». I øyeblikket ligger det 7 filer i Kategori:Filer som skal slettes og noen av dem er i bruk i artikler. De bør vel tas ut av artiklene og erstattes med "lovlige" bilder hvis mulig?.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 12:43 (CEST)
(marg)Hmmmm! Jeg ser tegningen nå er foreslått slettet på mistanke om derivat fra mulig ufri kilde. Så gøy da! Jeg besøker bonsaimuseet i Marbella i 2002, og finner intet fotoforbud, så jeg knipser etter beste evne innafor de vinklinger som er mulig. Senere lager jeg en serie teginger (12 stk) av bonsaiene basert på fotoene - og gir ett til felles beste. Å kalle min tegning et derivat? Javel! Jeg har da lagt inn noe mere enn fotoet gjenga, selv om tegningen samtidig utgjør et øyeblikksportrett av bonsaien slik jeg så den. Hvor langt går derivatet i forhold til opphavet før det er selvstendig verk? Jeg husker ennå problemet med snadda i forhold til «Dette er ikke en pipe» som tekst. (Ingen så forresten at pipemakeren kanskje kunne ha designrettigheter. Jeg tror ikke jeg ville ha lagt tegningen inn i firmaartikkelen.)
Hvem som egentlig har åndsverksrett for en 300 år gammel pent stelt potteplante? Sannelig om jeg vet. Siden denne planten er en av et stort antall, skulle sitatretten holde i forhold til museet(?). Men at jeg har rettigheter til eget verk er dog rimelig klart - men de er donert til WP. Lisensen (GNU) jeg ga opprinnelig er nå ikke lengre med. Det kan skyldes sløvhet fra min side. Hvis ikke, er det WP:POINT. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 13:46 (CEST)
- Jeg forstår desværre stadig ikke hvad problemet er, og hvad der er for nogle fejl jeg skulle have lavet. Tegningen der bliver nævnt (Fil:Bons7.jpg) havde teksten GNU, og så satte jeg Mal:GFDL på. Jeg har ikke foreslået at slette tegningen.
- Fil:Andrewmurray.jpg satte jeg Mal:Usikkert bilde på for mere end 2 år siden! Er det ikke meningen med Mal:Usikkert bilde at fortælle den som lastet opp bildet og andre brukere at billedet mangler en lisens? Teksten på denne mal siger jo tydeligt at "...men det mangler informasjon om rettighetsstatus...".
- På andre wikier sker der normalt det, at filer uden billede slettes efter nogen tid, hvis ikke der bliver sat en gyldig lisens på.
- WFM resosution siger:
- 1. All projects are expected to host only content which is under a Free Content License, or which is otherwise free as recognized by the 'Definition of Free Cultural Works' as referenced above.
- ...
- 6. For the projects which currently do not have an EDP in place, the following action shall be taken:
- As of March 23, 2007, any newly uploaded files under an unacceptable license shall be deleted. ..."
- Det er derfor vigtigt at alle filer har en lisens. No-wiki burde derfor ikke have tilladt filer at blive på no-wiki i mere end 2 år uden en lisens. --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 16:14 (CEST)
- Støttes MGA73 . Bjørn som tegner ditt bilde er vel grundig avklart i det ovenstående at det er gitt bort (tusen takk) og kan lastes opp til Commons slik at artikkelen Bonsai, kan få en illustrasjon av vår helt egne og høyt skattede kunstner!!! Du kan godt legge på et par kommentarer om hvordan du laget tegningen og hvor du fant "potteplanta", dette var morsomt. Dritbra bilde. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 18:49 (CEST)
- Takker for den meldingen - men før du drukner meg i komplimenter, så slå opp på Kategori:Filer_som_skal_slettes og følg opp med å klikke på fila. Der er skjedd mye rot, så MGA73 er nok ikke helt a jour med utviklingen her. At noe er blitt hengende i lang tid, er vel «straffen» for å være et dugnadsprosjekt. Vi har lett for å bevege oss bare framover og legge gårsdagens jobb litt i bakleksa. Jeg overlater til malspesialistene å finne ut av det jeg ser som kaos, men skal heller flytte fila selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 19:02 (CEST)
- Støttes MGA73 . Bjørn som tegner ditt bilde er vel grundig avklart i det ovenstående at det er gitt bort (tusen takk) og kan lastes opp til Commons slik at artikkelen Bonsai, kan få en illustrasjon av vår helt egne og høyt skattede kunstner!!! Du kan godt legge på et par kommentarer om hvordan du laget tegningen og hvor du fant "potteplanta", dette var morsomt. Dritbra bilde. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2014 kl. 18:49 (CEST)
- Auda! Å flytte filen viste seg å bli hinsides min kapasitet. Opplastingsveiviseren var lite hjelpsom. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 19:18 (CEST)
- Bjørn som tegner det viser sig at du har lagt 2 næsten ens filer op. Den ene Fil:Bons7.jpg er ok og kan flyttet til Commons men den anden Fil:Bons7fx.jpg mangler en lisens.
- Jeg vil meget gerne flytte filerne for dig. Vil du gerne have GFDL på begge filerne eller foretrækker du en anden lisens? --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 20:38 (CEST)
- Takker MGA73 for tilbudet. Fil:Bons7fx.jpg ser ut til å være den rensede utgaven, dvs. uten tekstkommentarer om mål osv. under selve motivet. Den kan flyttes med frilisens. Var det GFDL som erstattet GNU, så OK. (Jeg portretterte inn et par tre «beboere». Kan bli interessant om noen oppdager dem. De var usynlige da jeg besøkte museet, men dukket delvis opp på fotoet.)
- Tittel ved flytting: Bonsai (drawing no.7). (;-§)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:03 (CEST)
- @ Bjørn som tegner Tak den flytter jeg om lidt så. Men inden jeg flytter vil jeg gerne høre, om du vil have flyttet begge filerne til Commons, eller om den første skal slettes? Du må også gerne rette teksten på siden til, så den er som du gerne vil have den.
- @ Alle. Inden filer flyttes, så er det en fordel med en god beskrivelse. Så i stedet for fx "Dublin" så er det meget bedre med "O'Connel Bridge, Dublin." (gerne med interne link til relevante artikler). Jeg vil som nævnt meget gerne flytte filerne, da jeg godt ved at det kan være besværligt at få det gjort rigtigt. Så selvom man ikke har lyst til at flytte filerne til Commons, så kan man sagtens hjælpe med at rette beskrivelsen. --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:09 (CEST)
- Hvis de slettede filer er ok kan de gendannes og flyttes til Commons. Fx Fil:Bonsaifoto3.jpg og Fil:Bons7v2.jpg. --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:23 (CEST)
- Jeg har selv slettet filene på grunn av tvil om rettigheter. Kunne være artig å ha originalfotoet ved siden av tegningen og heller ta diskusjonen om museets rettigheter på Commons. Et gammelt bonsaitre er jo i seg selv et åndsverk og kunsthåndverk - men når går opphavsretten ut? Tror fotomotivet kan passere som «PD-(300+ years) old». Da blir det bare to bilder å flytte: Fil:Bonsaifoto3.jpg og Fil:Bons7fx.jpg. Jeg gjenoppretter fotoet og fikser litt på teksten. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:48 (CEST)
- Hvis de slettede filer er ok kan de gendannes og flyttes til Commons. Fx Fil:Bonsaifoto3.jpg og Fil:Bons7v2.jpg. --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 21:23 (CEST)
- Så er de 2 filer flyttet. Du kan vist være helt tryg ved ophavsretten til en bonsai. Selvom det kan være et kunstværk så tror jeg ingen vil mene, at dit foto og din tegning er et ulovligt derivat. Du er velkommen til at rette teksten på Commons, hvis den ikke er helt som du ønsker. --MGA73 (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 22:13 (CEST)
- Vi har noen bortgjemte godbiter, de er av forskjellige grunner lovlige selv om Commons har et litt anstrengt forhold til dem. Noen er slettet her også, dessverre, slik som et utmerket Fantomet-bilde. Lurer på om det var under slettediskusjonen for dette at tidenes beste sletteargument ble brukt, bildet er for godt til at det kan være laget av en wikipedianer. Det er viktig at slike ikke går tapt i ryddeiveren. — Jeblad 13. okt. 2014 kl. 02:05 (CEST)
- Der står ikke hvem der har taget fotografierne. Er det Finn Bjørklid som har mødt fx John Lennon og har taget et foto af ham? Hvis nej, hvem er så fotografen? Og er vi sikre på at han/hun har frigivet billedet som PD? Eller er der tale om et kunstværk skabt af så mange forskellige billeder, at man ikke kan sige, at der er tale om et "derivative work"? Hvis ikke et billede angiver en klar kilde, så bør det slettes.
- Hvis man bruker andres værker så bør der være bevis for at han/hun har accepteret licensen. Enten ved en tilladelse til OTRS eller ved et link til en hjemmeside hvor licensen står. I praksis tillades der dog undtagelser for gamle filer der blev lastet opp før OTRS blev indført. Men denne undtagelse bruges normalt kun, når der er tale om billeder der ikke ser ud til at være taget af professionelle eller er "sensationelle". --MGA73 (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 22:42 (CEST)
- «Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår.» — Jeblad 13. okt. 2014 kl. 23:18 (CEST)
- Helt på spissen: Om jeg er i Vigelandsparken og trer et kondom på en figur og avfotograferer nyskapningen, har jeg da skapt noe som er nok nynytt? F.eks: tåtesmokk på Sinnataggen? For monolitten kan en jo fotoshoppe. Det er jo allerede kommet innsigelser mot å få den i fritt salg som dildo.
- Jeg tror der er litt paralleller til «Campbell Soup» som vel ikke har gjort innsigelser mot å bli spredd via kunstens verden. (Omslagsdesigneren kunne vel blitt beæret med en takk fra Andy Warhol). Men kanskje en må være stor kunstner for å lage slike stunts og slippe helskinnet fra det. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 23:48 (CEST)
- Det blir nok mye skjønn. Så lenge det er et derivat må en i utgangspunktet ha tillatelse av opphavsmannen («endret skikkelse») mens opphavsmannen ikke kan stoppe et nytt verk. Hvis det nye arbeidet er et derivat så må opphavsmannen til det opprinnelige verk tillate slik bruk, men vis et nytt verk oppstår så trengs ikke slik avtale. Det er imidlertid litt kilent hvis noe av det opprinnelige verket består (ref resampling av musikk) men grensegangen er veldig uryddig. Det er også en veldig uryddig grensegang rundt derivat og nye verk som oppstår utfra varemerke og mønsterbeskyttet merkevare. — Jeblad 14. okt. 2014 kl. 17:10 (CEST)
- «Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår.» — Jeblad 13. okt. 2014 kl. 23:18 (CEST)
- Jeg er ikke jurist eller ekspert i norsk ret, men jeg mener at man som minimum må forvente at filer på Wikipedia indeholder en kildeangivelse (hvis der kan opstå tvivl). Det kan enten være "Fotografiet er taget af mig selv" eller "Dette værk er lavet af et fotografi taget af N.N. (eventuelt link til billede) og jeg har lagt farver på og leget lidt i fotoshop". Kun ved at skrive en tydelig kilde kan andre vurdere, om der er tale om en acceptabel skapelse af et nyt verk eller om et lovstridig derivat.
- Argumentet at nogen "ikke har gjort innsigelser" er et dårligt argument på Wikipedia. Det er det i alt fald på Commons. Da der er frie filer uden tvivl om ophavsretten, så der kan sagtens finde erstatninger for de nævnte filer. --MGA73 (diskusjon) 14. okt. 2014 kl. 17:55 (CEST)
- Mens jeg husker det. Ifølge Fotografirett#Vern_for_fotografier_som_ikke_er_.C3.A5ndsverk så er "Det er antatt at ikke bare ren kopiering er omfattet av eneretten, men også etterligning ved tegning eller lignende, samt visse former for manipulasjon. Hvor grensen går må imidlertid anses usikkert." Så det må være ok at tegne med inspiration fra billeder men det må ikke ligne for meget. --MGA73 (diskusjon) 19. okt. 2014 kl. 17:24 (CEST)
- Litt uggent at MGA73 driver å knytte mitt navn til billedfiler jeg trodde var forsvunnet for flere år tilbake. De ble laget i en tidlig tid på Wikipedia da vi forsøkte å illustrere artikler mest mulig. Forsøket var velment, men Commons har sine regler og det måtte vi aksepterte den gang som vi må det nå, men dette er den gamle VHS-spilleren på repeat: man tolker kunst juridisk, og jus kunstnerisk. I uansett tilfelle lite tilfredsstillende å være deltaker (frivillig eller ufrivillig) av en slik debatt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 01:06 (CET)
- MGA73 er en danske som er admin på Commons. De har sine egne idéer. De har sletta helt ordinært håndverk under henvisning til at det er «kunst», så har ikke så veldig stor tro på deres vurderinger. De er litt for triggerhappy i sletterundene, kanskje er det kommunikasjonsproblemer som er årsaken.
- Jeg hadde håpet at vi fikk på plass en EDP slik at vi fikk orden på hva vi kan og ikke kan beholde, og hadde vel trodd det skulle vekke litt mer interesse. Fordi det er så få som har involvert seg så tror jeg ikke engang vi kan si hvorvidt det finnes noen reell interesse, langt mindre hvorvidt det er konsensus for eller imot en EDP. Så da halter vi vel videre, med litt her (lokalt) og litt der (Commons). — Jeblad 27. okt. 2014 kl. 02:11 (CET)
- Litt uggent at MGA73 driver å knytte mitt navn til billedfiler jeg trodde var forsvunnet for flere år tilbake. De ble laget i en tidlig tid på Wikipedia da vi forsøkte å illustrere artikler mest mulig. Forsøket var velment, men Commons har sine regler og det måtte vi aksepterte den gang som vi må det nå, men dette er den gamle VHS-spilleren på repeat: man tolker kunst juridisk, og jus kunstnerisk. I uansett tilfelle lite tilfredsstillende å være deltaker (frivillig eller ufrivillig) av en slik debatt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 01:06 (CET)
Galleri og bildebruk rediger
Et bilde sier mer enn tusen ord... men til tider kan det bli for mye av det gode. Av og til tar det litt av, og jeg er fristet til tilbakestilling. Av frykt for å bli refset av den ene og den andre, lar jeg knappen være. Hvordan skal man stille seg til slikt? Når artikler plastres med dels malplasserte bilder mener jeg det ødelegger mer enn gjør godt (de to eksemplene jeg viser til er overhodet ikke de eneste, men de lå dessverre lagelig til akkurat nå). --TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 17:58 (CET)
- Jeg er ganske enig, et annet eksempel er Gjøvik, fine bilder og forklarene tekst, men tekstlengden gjør det vanskelig å få med seg noe som helst om bildene. Profoss (diskusjon) 26. okt. 2014 kl. 18:00 (CET)
- I rest my case... ser at mine eksempler blir bare barnemat. Bruker et halvt minutt på å laste inn siden. Det er vel smått regler for bildebruk, så kanskje man burde skjerpe litt inn. TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 18:06 (CET)
- Har vi enda en bruker som maskinoversetter til norsk? Ikke noe av dette så særlig bra ut selv om Gjøvik var verst. Det må da holde å lenke på denne måte til {{commons}} og plassere lenken i seksjonen Eksterne lenker? Det er da ikke en god idé å prøve å overføre "alle" bildene derfra til artiklene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 18:44 (CET)
- Men det er kanskje viktig å være liberal? Artiklene blir aldri gode nok. Men kanskje er det ikke så lurt, av hensyn til den opprinnelige forfatteren å beskjære den, men derimot å forbedre den, med bibehold av alle bildene. Slik, kan du gjøre det... er det kanskje bedre å si. Det er en alminnelig oppfordring i Wiki-samfunnet om å bruke bilder...Trygve N 26. okt. 2014 kl. 19:53 (CET)
- Nå dreier vel dette prosjektet seg om å formidle kunnskap, og gjøre den tilgjengelig for folk flest på en måte som virker seriøs/upartisk og fornuftig. Vi skriver for andre, ikke for oss selv. Jeg tror dette vanskelig kan kombineres med snilistisk liberalisme som går ut på å la alle få utfolde seg og sitt der de selv finner det for godt. Da kan man vel heller lage blogg for sin egen og venners del, eller? Eller er det jeg som har misforstått dette, og holdt på i 4-5 år forgjeves? TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 20:59 (CET)
- Jeg synes et grunnkrav er at også bildetekster skal være på norsk. Det hjelper ikke å si Slik, kan du gjøre det... hvis vedkommende faktisk ikke kan skrive norsk. Det er fint med bilder, men når artiklene blir til bildegallerier er det kanskje litt i overkant og bør reduseres noe. Som et minimum bør slike gallerier plasseres i nederst (før seksjonen Referanser) og ikke inne i selve artikkelen. Når bildebruken blir slik som i artikkelen Gjøvik så bør det vel flyttes helt ut av artikkelen til en egen "liste" eller utdypende artikkel med bilder, men er det ikke det vi har Commons til? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 21:39 (CET)
- Nei, det vi har commons til, er hovedsaklig å være et bildearkiv der vi som lager Wikipedia kan finne bilder som passer inn i artiklene vi skriver på. Om man gjorde en analyse av hvor mange som besøkte en artikkel som også klikket seg videre til Commons, så er jeg ganske sikker på at man ville funnet at det er en forsvinnende liten andel av de besøkende. Det er egentlig synd, for det ligger utrolig mye spennende og interessante bilder på Commons som aldri eller sjelden blir sett av noen. TommyG (d^b) 26. okt. 2014 kl. 21:45 (CET)
- Jeg synes et grunnkrav er at også bildetekster skal være på norsk. Det hjelper ikke å si Slik, kan du gjøre det... hvis vedkommende faktisk ikke kan skrive norsk. Det er fint med bilder, men når artiklene blir til bildegallerier er det kanskje litt i overkant og bør reduseres noe. Som et minimum bør slike gallerier plasseres i nederst (før seksjonen Referanser) og ikke inne i selve artikkelen. Når bildebruken blir slik som i artikkelen Gjøvik så bør det vel flyttes helt ut av artikkelen til en egen "liste" eller utdypende artikkel med bilder, men er det ikke det vi har Commons til? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 21:39 (CET)
- Nå dreier vel dette prosjektet seg om å formidle kunnskap, og gjøre den tilgjengelig for folk flest på en måte som virker seriøs/upartisk og fornuftig. Vi skriver for andre, ikke for oss selv. Jeg tror dette vanskelig kan kombineres med snilistisk liberalisme som går ut på å la alle få utfolde seg og sitt der de selv finner det for godt. Da kan man vel heller lage blogg for sin egen og venners del, eller? Eller er det jeg som har misforstått dette, og holdt på i 4-5 år forgjeves? TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 20:59 (CET)
- Men det er kanskje viktig å være liberal? Artiklene blir aldri gode nok. Men kanskje er det ikke så lurt, av hensyn til den opprinnelige forfatteren å beskjære den, men derimot å forbedre den, med bibehold av alle bildene. Slik, kan du gjøre det... er det kanskje bedre å si. Det er en alminnelig oppfordring i Wiki-samfunnet om å bruke bilder...Trygve N 26. okt. 2014 kl. 19:53 (CET)
- Har vi enda en bruker som maskinoversetter til norsk? Ikke noe av dette så særlig bra ut selv om Gjøvik var verst. Det må da holde å lenke på denne måte til {{commons}} og plassere lenken i seksjonen Eksterne lenker? Det er da ikke en god idé å prøve å overføre "alle" bildene derfra til artiklene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 18:44 (CET)
- I rest my case... ser at mine eksempler blir bare barnemat. Bruker et halvt minutt på å laste inn siden. Det er vel smått regler for bildebruk, så kanskje man burde skjerpe litt inn. TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 18:06 (CET)
Å formidle kunnskap skjer best gjennom flere virkemidler, og jeg mener bilder med fornuftige, korte tekster, gjerne både i høyrekant og eget galleri, i de aller fleste tilfeller hever artiklenes kvalitet som kunnskapsformidling. Vi skal ikke være mer liberale med å la brukere utfolde seg fritt eller drive med seg og sitt med bilder enn med tekst, det er ikke det det handler om. Gjøvik har mange altfor lange bildetekster, de to andre artiklene ville ikke jeg ha rettet på hvis jeg ikke samtidig bidrar med stoff (enten bilder, bildetekster eller tekst), de er for meg innenfor en variasjon vi bør se som grei. I en situasjon der video spiser stadig større andeler av folks internettbruk, er det viktig at wikipedia utvikler seg med gode, visuelle elementer. Og statistikken viser vel at få bruker commons-lenkene, mener jeg å huske (nå får jeg ikke lenger opp statistikken der). Helge Høifødt (diskusjon) 26. okt. 2014 kl. 21:48 (CET)
- Commons er et sted hvor man skal finne bilder som passer inn i artikler, ble det sagt. Når man ukritisk fyller opp en stubb, eller en annen artikkel for den saks skyld, så har man jo nettopp ikke gjort det: Å finne bilder som passer inn. TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 21:57 (CET)
- Gjøvik er en overdrivelse og det galleriet tilfører virkelig ikke artikkelen nyttig informasjon verken med eller uten tekster. Det er nok informative bilder i artikkelen fra før. De andre to eksemplene tåler nok så mange bilder (under forutsetning av at bildene sier noe om artikkelsubjektet) hvis det bare ikke blir enda fler, men brukeren som legger inn bilder i artiklene om disse finske stedene kan ikke norsk så bildetekstene er sånn halvveis svensk og det er ikke så bra. Da blir det et spørsmål om å tilbakestille i sin helhet eller om noen vil gå etter brukeren og sjekke at alle bildetekstene er på norsk. Den som patruljerer må rett og slett gjøre et valg, gå forbi og overlate patruljeringsproblemet til noen andre, fjerne hele galleriet (men da bør brukeren kontaktes og få en forklaring, enten på egen brukerside eller på artikkelens diskusjonsside) eller ta tiden det tar å sjekke og rette bildetekstene. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 22:06 (CET)
- Når Dyveldi gjør en diskusjon om bildebruk om til en diskusjon om bildetekst, så kan bare Dyveldi overta diskusjonen og kose seg med den. Jeg mener denne bildebruken overalt ødelegger artikler. Noen artikler behøver et galleri med utvalgte bilder, men hvordan skal artikler etterhvert se ut hvis man skal legge halvparten av bildene på commons fra et sted inn på slike artikler om større byer. En annen ting er: Hvor er veien tilbake fra dette? Hvis man går inn å redigerer på disse artiklene, hvem tør da å korte ned på bildebruken når den har passert og blitt akseptert? Men, nå kan som sagt Dyveldi få ha denne diskusjonen, der han diskuterer bildetekst... Takk for meg. TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 22:29 (CET)
- Språk er en ting som kan flikkes på. Det som er svakheten er når bildet ikke sier noe om noe som dekkes av teksten i artikkelen. «Da er det Wiki loves monuments» som slår til og blir turistinfo.
- Eller IMØ verre: Bildet sier ingenting. Jeg har sett ganske mye baneskinner i artikler om Oslos skinnegående transportsystem, gjerne med litt vei ved siden av + litt letak i tilsynelatende standardutforming. Da er metrostasjonene i Moskva mere individuelle.
- Bilder bør ikke brukes når de går hinsides teksten, uten at det er forsvart av noe. Jeg ser f.eks ingen god grunn til at en artikkel om Gjøvik skal ha fyldige billedtekster for hver eneste lille bygning som ikke er i brødteksten - eller hver eneste ås eller krusning på Mjøsa. Geografiske billedgallerier bør vel først og fremst brukes dersom en makter å lage en billedfortelling som henger sammen og gir et innblikk i noe. (Tenkt eksempel: en pilgrimsrute - en vei med noe å beskrive underveis). Noe av det ser jeg for meg at kan brukes på turistveiene i større grad enn allerede.
- Jeg er usikker på det med mobiltelefoner og hva som skjer med bildene. Tidligere har det funket med å legge en del utvalgte bilder til høyre slik at de passet noenlunde inn til fortløpende tekst. Går det bra fortsatt? Det hender at teksten dekker for mange potensielle billedoppslag. Da er gallerifunksjonen god å ha. Men: Kun relevante og illustrerende bilder, takk.
- Selvsagt vil smak og behag kunne lage meningsforskjeller - men diskusjonen blir en noe annen og mere målrettet: Hva vil vi med dette bildet nettopp her? Mange av de finske og latviske galleriene kunne med fordel blitt fulgt opp med mere utfyllende tekst. Men da er det noe med å kunne språkene godt nok. Så rydd i vei! Bildene får heller komme tilbake når de kan bistå til å vise noe fra teksten.--Bjørn som tegner (diskusjon) 26. okt. 2014 kl. 22:37 (CET)
- PS: Er du i tvil om en endring bør patruljeres eller ikke, så er det kanskje klokt å bruke tilbakefunksjonen i stedet. Riktignok har vi et tusentalls upatruljerte, men et par fra eller til blir da ikke så mye mere. DS
- Du Bjørn? Håper du mener at du ikke gjør noen endring på siden, men bare går et skritt tilbake - og ikke tilbakestiller endringen? Noorse 26. okt. 2014 kl. 23:26 (CET)
- Du har så evig rettNoorse! Det var tilbakeskrittfunksjonen og ikke stille to back jeg mente! --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. okt. 2014 kl. 23:32 (CET)
- Du Bjørn? Håper du mener at du ikke gjør noen endring på siden, men bare går et skritt tilbake - og ikke tilbakestiller endringen? Noorse 26. okt. 2014 kl. 23:26 (CET)
- Når Dyveldi gjør en diskusjon om bildebruk om til en diskusjon om bildetekst, så kan bare Dyveldi overta diskusjonen og kose seg med den. Jeg mener denne bildebruken overalt ødelegger artikler. Noen artikler behøver et galleri med utvalgte bilder, men hvordan skal artikler etterhvert se ut hvis man skal legge halvparten av bildene på commons fra et sted inn på slike artikler om større byer. En annen ting er: Hvor er veien tilbake fra dette? Hvis man går inn å redigerer på disse artiklene, hvem tør da å korte ned på bildebruken når den har passert og blitt akseptert? Men, nå kan som sagt Dyveldi få ha denne diskusjonen, der han diskuterer bildetekst... Takk for meg. TorbjørnS (ʦ) 26. okt. 2014 kl. 22:29 (CET)
- Gjøvik er en overdrivelse og det galleriet tilfører virkelig ikke artikkelen nyttig informasjon verken med eller uten tekster. Det er nok informative bilder i artikkelen fra før. De andre to eksemplene tåler nok så mange bilder (under forutsetning av at bildene sier noe om artikkelsubjektet) hvis det bare ikke blir enda fler, men brukeren som legger inn bilder i artiklene om disse finske stedene kan ikke norsk så bildetekstene er sånn halvveis svensk og det er ikke så bra. Da blir det et spørsmål om å tilbakestille i sin helhet eller om noen vil gå etter brukeren og sjekke at alle bildetekstene er på norsk. Den som patruljerer må rett og slett gjøre et valg, gå forbi og overlate patruljeringsproblemet til noen andre, fjerne hele galleriet (men da bør brukeren kontaktes og få en forklaring, enten på egen brukerside eller på artikkelens diskusjonsside) eller ta tiden det tar å sjekke og rette bildetekstene. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2014 kl. 22:06 (CET)
TorbjørnS og alle. Ser galleriet i Helsingfors bedre ut nå. Det er flyttet og omorganisert, samt litt omskrevet. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. okt. 2014 kl. 00:02 (CET)
- Det ser bedre ut, men jeg mener fremdeles det er unødvendig å overdrive bildebruken - og det er det dette handler om. Selv om man har et bilde av noe i Helsinki trenger man ikke ha det med i artikkelen om Helsinki. Det er sikkert hundrevis av helsinkirelaterte artikler der mange av bildene passer bedre. For eksempel har jeg tatt en hel rekke bilder på Hamarøy, ene og alene med tanke på WP. Jeg har ikke lastet opp alle på Commons, fordi jeg mener ikke alle egner seg på WP, og jeg har (selv om det kunne vært fristende) ikke plassert alle jeg har lastet opp i artikkelen om Hamarøy. Hvorfor? Fordi jeg ikke vil ødelegge artikkelen. Fordi de fleste bildene kan brukes i andre artikler etc etc. Jeg synes Bjørn som tegners innlegg var klokt. WP skal ikke være en turistbrosjyre og bildene skal ha en hensikt. Akkurat like lite som det egner seg å ha et avsnitt for hver bydel i Oslo i osloartikkelen, egner det seg å ha et bilde av hver bidige bydel i Oslo i artikkelen. Vet ikke om mitt poeng er forstått, men det får så være. Synes det er lite hyggelig å være med på å dra dette lasset når WP er i ferd med å bli en slags internettutgave av Se og hør. TorbjørnS (ʦ) 27. okt. 2014 kl. 00:47 (CET)
- For mye og for lite skjemmer all ting ut. Det er ikke noe vi er uenige om. Mitt innlegg over i tråden var heller ikke med adresse til noen av de som hadde skrevet før meg. Jeg har ingen/bare gode erfaringer med disse brukerne. Så er det også sagt. Når en artikkel har en overdreven bruk av noe, det kan være tekst eller illustrasjoner, så tyder det på et sterkt engasjement, men kanskje en liten erfaring med mediet. Det som var mitt anliggende var måten man forbedrer en artikkel på. Liberal er kanskje ikke et så godt ord, men tålmodighet kanskje. Den beste måten å forbedre en artikkel vil etter mitt syn være å utvide den, slik at alle bildene finner sin berettigelse der. Jeg forstår at det ikke går i alle tilfeller. Det er imidlertid metoden jeg er opptatt av. Dersom man som en erfaren bruker påtar seg rollen som deskredaktør og kutter i det andre, litt usikkert har utført, istedenfor å bruke tid på å forbedre ved å utvide, står man i fare for å ødelegge ganske mye. Den billedglade bruker vil kanskje forsvinne. Hans eller hennes entusiasme får vi ikke lenger gleden av. Bilder, illustrasjoner og andre virkemidler av samme karakter blir bare viktigere på Wikipedia. Det blir mer å se og mer å høre i dette mediet. Wikipedia er et sted å begynne og det gir bare ny forskerglede for leseren å se byen, statuen eller fjelltoppen. Artikkelen om Gjøvik har en betydelig og litt uvanlig billedbruk, men tenk hvilket arbeid som ligger bak! Dersom noen skal endre på den bør det skje med lempe, så brukeren ikke forsvinner. Vis vedkommende hvordan stilmanualen sier det skal gjøres, om den sier noe. Jeg synes ellers at man skal være snill, alltid. Husk, det er bare internett. Trygve N 27. okt. 2014 kl. 10:43 (CET)
- Tja.. Liberace: Too Much of a Good Thing is Wonderful. Det mente ikke diverse [Ikonoklaster] opp igjennom tidene. Eller kanskje den gode tingen var ordet, det ble det aldri nok av. Og så kom bildet allernådigst i annen hånd for å støtte oppunder og illustrere ordet. Luther var der. Resultatet var hvitkalkede kirker med ord, ord, ord. Gudsjammerlig kjedelig. Det kommuniserte så dårlig. I menigheter uten affektivitet ingen effektivitet. På den annen side, kulturer (som f.eks den jødiske) som evner å leve med et billedforbud får til mye med ordene. Gammelt problemstoff dette. Andrez1 (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 21:55 (CET)
- For mye og for lite skjemmer all ting ut. Det er ikke noe vi er uenige om. Mitt innlegg over i tråden var heller ikke med adresse til noen av de som hadde skrevet før meg. Jeg har ingen/bare gode erfaringer med disse brukerne. Så er det også sagt. Når en artikkel har en overdreven bruk av noe, det kan være tekst eller illustrasjoner, så tyder det på et sterkt engasjement, men kanskje en liten erfaring med mediet. Det som var mitt anliggende var måten man forbedrer en artikkel på. Liberal er kanskje ikke et så godt ord, men tålmodighet kanskje. Den beste måten å forbedre en artikkel vil etter mitt syn være å utvide den, slik at alle bildene finner sin berettigelse der. Jeg forstår at det ikke går i alle tilfeller. Det er imidlertid metoden jeg er opptatt av. Dersom man som en erfaren bruker påtar seg rollen som deskredaktør og kutter i det andre, litt usikkert har utført, istedenfor å bruke tid på å forbedre ved å utvide, står man i fare for å ødelegge ganske mye. Den billedglade bruker vil kanskje forsvinne. Hans eller hennes entusiasme får vi ikke lenger gleden av. Bilder, illustrasjoner og andre virkemidler av samme karakter blir bare viktigere på Wikipedia. Det blir mer å se og mer å høre i dette mediet. Wikipedia er et sted å begynne og det gir bare ny forskerglede for leseren å se byen, statuen eller fjelltoppen. Artikkelen om Gjøvik har en betydelig og litt uvanlig billedbruk, men tenk hvilket arbeid som ligger bak! Dersom noen skal endre på den bør det skje med lempe, så brukeren ikke forsvinner. Vis vedkommende hvordan stilmanualen sier det skal gjøres, om den sier noe. Jeg synes ellers at man skal være snill, alltid. Husk, det er bare internett. Trygve N 27. okt. 2014 kl. 10:43 (CET)
Mal:Koord rediger
Det ser ut som om {{koord}} har gått helt i frø (se f.eks. doksiden til malen, eller Angola). Noen som vet hva som skjer, evt hva som kan gjøres med det? --Chameleon (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 16:35 (CET)
- Ser helt greit ut her? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 16:40 (CET)
- Mulig jeg har pådratt meg en Ezzex... Jeg har sjekket med to ulike PC-er, og både Firefox og IE. Og på toppen av ingressen til Angola har jeg {{#coordinates:12|22|59|S|17|13|36|E|type:country_region:AO |primary}}. --Chameleon (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 16:44 (CET)
- Ser ut til at det har gått seg til. --Chameleon (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 17:28 (CET)
- Mulig jeg har pådratt meg en Ezzex... Jeg har sjekket med to ulike PC-er, og både Firefox og IE. Og på toppen av ingressen til Angola har jeg {{#coordinates:12|22|59|S|17|13|36|E|type:country_region:AO |primary}}. --Chameleon (diskusjon) 27. okt. 2014 kl. 16:44 (CET)
Møte hos miljostatus.no den 28.10 rediger
Hei, da er det avtalt et møte med Gro Haram i Miljøstatus i Norge (ref. tidligere tråd på Torget). Møtet blir den 28.10 kl 1030-1130 og mest sannsynlig så deltar Jeblad, Ulf Larsen, H@r@ld og jeg. Er det andre med teknisk peiling eller med interesse for miljø som vil bli med? Ta kontakt med meg! WMNOastrid (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 11:52 (CEST)
Her er den tidligere tråden. WMNOastrid (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 11:58 (CEST)
- Flott. Det vi trenger å vite fra dem er hva de kan tilby. Den første henvendelsen var noe uklar mhp hva de ønsket og hadde å tilby. De har vel også gjort seg noen tanker om hva de ønsker at skal stå på Wikipedia? Gleder meg til å få referat fra møtet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 22:56 (CEST)
- Undertegnede var på møtet hos Miljødirektoratet. Fra Miljødir kom Gro Haram (webredaktør) og Skjalg Axelsen Skagen (teknisk), fra Wikimedia Norge kom WMNOastrid, og fra nettsamfunnet kom Ulflarsen, H@r@ld og undertegnede.
- Agendaen var åpen, så tema kom i tilfeldig rekkefølge. Skjalg gjorde en kort presentasjon, før vi begynte å diskutere aktuelle felles områder. I grove trekk har Miljødir tematiske data i form av kart som de ønsker å publisere. Fordi mesteparten av disse er lisensiert med en ikke-kompatibel lisens så står vi ovenfor noen utfordringer, men vi kan uansett lenke til kartene. Fordi vi kan lenke så er en første tilstrømming å identifisere aktuelle felles områder og sette opp lenker, og da typisk lenke på en slik måte at vi senere kan gjenbruke informasjonen til å hente ut kart hvis vi kan få til en løsning på lisensproblemet. Lenking kan for eksempel bli gjort med en mal, slik at vi senere kan bruke samme mal for å hente ut kartfiler.
- Miljødir sitter på en del data som er aktuelle for oss (miljøtall), men hvor mekanismer for tilgjengeliggjøring ikke er på plass. Vi må utsette disse på ubestemt tid, men vi presiserte at slike tall bør publiseeres på Wikidata.
- Gro presiserte at Miljødir har begrensede muligheter til å produsere innhold eksplisitt for Wikipedia, innhold kan derimot parallellpubliseres til Wikipedia. I praksis betyr nok det at vi må finne ut hva vi kan gjenbruke slik det finnes, og ikke stille krav om at de skal produsere spesfikt stoff.
- Det ble bestemt at vi setter opp et underprosjekt Wikipedia:Underprosjekter/Miljøstatus (navnet er fortsatt uavklart) hvor vi beskriver aktuelle målartikler, og også hvor vi har problemartikler. I dette prosjektet vil det være en sentral oppgave å identifisere relasjoner mellom de tematiske kartlagene i Miljøstatus og artikler på Wikipedia. Disse kan være navngitt og beskrevet på forskjellig vis hos oss og på Miljøstatus. Vi må også beskrive utstrekningen til områder vi ønsker å beskrive mer generelt, slik som kommuner. I noen tilfeller finnes objekter vi ønsker å beskrive, men hvor noen av disse er beskrevet i Naturbase og ikke på Miljøstatus.
- Mer info vil komme i underprosjektet. — Jeblad 28. okt. 2014 kl. 13:45 (CET)
Nordlandsmuseet 30.10 rediger
Torsdag 30.10 blir det både et wikipedia-seminar og et wikiverksted på Nordlandsmuseet i Bodø. Alle interesserte er hjertelig velkommen!--WMNOastrid (diskusjon) 23. okt. 2014 kl. 11:36 (CEST)
Tilgjengeliggjøring av fotosamlinger med fri lisens vil diskuteres på seminaret. I dag har vi i Nordlandsmuseet en publiseringskanal for foto, DigitaltMuseum, der publikum kan laste ned lavoppløselig. Det er ønskelig å legge ut store deler av samlingen vår til fri bruk i Commons (høyoppløselig). Da spør jeg meg om wikipedianere faktisk er interessert i en masseopplasting av foto; eksempelvis hele samlingen etter en fotograf der halvparten av 5000 foto er av fiskeskøyter fra Lofoten (gitt at metadata følger med). Noen som har noe synspunkter på dette? Etter hvilke kriterier bør en eventuell utvelgelse foretas? PetterSnekk (diskusjon) 28. okt. 2014 kl. 10:38 (CET)
- Start med å tilgjengeliggjøre bildene på DigitaltMuseum med en aktuell CC-lisens i høyoppløsning, så kan vi hente bildene der ved behov eller vi kan gjøre et utvalg som vi kan ta over maskinelt. Hvis et utvalg skal tas over så trenger vi en eller annen markør i metadataene som gjør at vi kan plukke ut passende bilder. De mest aktuelle er nok der skøytene kan knyttes til et aktuelt sted, en hendelse eller en eier. — Jeblad 28. okt. 2014 kl. 13:10 (CET)
- Signerer Jeblad, men kanskje greit å gi en mest mulig konkret tilbakemelding? Har vi noen gode eksempler på samlinger som legges ut med en for oss akseptabel lisens? I så fall legg gjerne en lenke til en aktuell billedside på DigitaltMuseum. At institusjoner kan forholde seg til kun ett sted for opplasting, i dette tilfellet DigitaltMuseum er vel en fordel for de og helt greit for oss, så lenge de benytter en lisens vi kan bruke på Wikimedia Commons.
- Forøvrig et bra tiltak med arrangementet på Nordlandsmuseet og heder til de for at det også er lagt ut på museets egne nettsider! Jeg har dessverre ikke anledning til å stille selv, men håper det blir et bra oppmøte. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2014 kl. 21:27 (CET)
- Jeg er enig med Ulf og Jeblad. Det er kjempeflott hvis dere kan legge ut bilder i høyoppløselig versjon med fri lisens. Men jeg er generelt litt skeptisk til masseopplasting av bilder på Wikimedia Commons. Det kan være gode grunner til å ha mange slags bilder der, slik at vi kan bruke dem på Wikipedia. Bl.a. kan mange historiske bilder være nyttige her. Det er mye gull å finne, men det er mye gråstein også. Det kan være serier med ganske like bilder, personbilder som har liten verdi for Wikipedia, bilder med dårlig kvalitet, eller bilder som det finnes lite opplysninger om. Som du er inne på, alt egner seg ikke like godt.
- I likhet med Jeblad og Ulf tror jeg det lureste vil være å legge bildene på Digitalt Museum (eventuelt et annet sted som f.eks. Flickr hvis Digitalt Museum ikke takler store mengder bilder i høy oppløsning) og så gjøre det så enkelt som mulig for oss på Wikipedia å hente dem over til Wikimedia Commons. Kan noen flinke wikipedianere lage et verktøy a la Flinfo eller en bot som kan hente bilder noenlunde enkelt fra Digitalt Museum til Wikimedia Commons, uten at vi må bruke masse tid på å manuelt legge inn og tilpasse infomaler for hvert enkelt bilde?
- Noen synes sikkert det vil være unødvendig kronglete å ikke legge alt på Wikimedia Commons med en gang. Men for min egen del er litt av gleden med bilder å gå på skattejakt i Digitalt Museum, Flickr eller andre steder, og plutselig finne gode bilder som kan egne seg på Wikipedia og som vi har lov til å bruke. Det som hemmer meg med det når det gjelder bilder fra Digitalt Museum, i tillegg til at det kan være uklart om de er falt i det fri eller ikke, er gjerne at det er plundrete og tidkrevende å legge inn den informasjonen som bør være med når vi laster opp bildene på Wikimedia Commons. Mvh. Blue Elf (diskusjon) 28. okt. 2014 kl. 22:35 (CET)
- Såvidt jeg vet blir bilder på DigitaltMuseum gitt en downloadlenke hvis de lisensieres med en åpen lisens (CC-lisenser) eller merkes som falt i det fri (PD-mark). Denne lenken gir da tilgang til bildet i høyest mulig oppløsning. — Jeblad 28. okt. 2014 kl. 22:59 (CET)
- @Blue Elf: Det jobbes med en eksport fra DigitaltMuseum basert på GLAM-verktøyet. Dette verktøyet er en spesialside for å ta over hele sett av billedfiler fra tjenestetilbydere. Et problem med løsningen er at det er litt tuklete å lage definisjonene for disse settene. — Jeblad 29. okt. 2014 kl. 17:01 (CET)
Takk for informative svar, Blue Elf, Jeblad og Ulf! Jeg tar med dette til drøftinga på seminaret. Har forståelse for at masseopplasting kan være uheldig. Langt fra alle museets 20 000 foto på DiMu har fri lisens, men de fleste skal få det. Aberet med DiMu er at de kun er halvveis tilgjengeliggjort, da det ikke er mulig å laste ned bildene i trykkekvalitet. Ved siden av å bidra til kunnskapsallmenningen, vil en full tilgang til bilder via Commons også lette for de mange henvendelsene vi får hva gjelder foto til bøker, tidsskrifter og annet - som vi på grunn av tidsbruken oftest må ta betalt for. En henvisning til Wikimedia vil frigjøre tid på museet, spare bestillerne for utgifter, samt åpne manges øyne for skattene som ligger der og innsatsen som legges ned. --PetterSnekk (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 20:58 (CET)
- Såvidt jeg vet ligger det bilder på DigitaltMuseum med høy oppløsning (trykkekvalitet er et nokså diffust begrep), men det forutsetter at bildene er gjort tilgjengelig på tjenesten med tilsvarende høy kvalitet. Hvis bildene gis en åpen lisens så vil de få en egen lenke for nedlasting i full kvalitet. Det er denne lenka som brukes når vi overfører bilder til Commons med GLAM-verktøyet.
- Hvis dere ikke vil bruke DigitaltMuseum så vurder å bruke Flickr, vi har flere verktøy for å hente bilder der. Snakk med Arkiv i Nordland, de bruker Flickr og har noen album der.[11]
- Hvis dere vil publisere rett til Commons må dere enten laste opp bildene manuelt (en av opplastingssidene), eller legge de på en server hvor GLAM-verktøyet kan gis tilgang, eller det må settes opp en bot-jobb. Den vanligste botten for å gjøre opplasting er Pywikibot (kalles også Pywikipediabot). Det finnes også noen andre verktøy som kan brukes.
- Det er nok en fordel om det kan gjøres et utvalg av bilder, og at de bildene kan brukes på Wikipedia, men det er ikke nødvendig å ha noen klar plan om gjenbruk. Det som er nødvendig er en avklart rettighetsstatus, åpne lisenser og identifiserte kilder. — Jeblad 29. okt. 2014 kl. 16:51 (CET)
- Jeg vil si meg litt uenig med det en del har sagt her. Last opp til Commons det dere ønsker gjøre tilgjengelig. Slikt har vært gjort fra en del andre med langt større samlinger enn 20 000 bilder, hvorfor skulle ikke det kunne komme fra norsk hold også? 2500 fiskebåter er kanskje ikke noe vi trenger, men hvem vet hvilken av disse vi trenger, for ikke å snakke om hvem andre som måtte trenge dem. Det som er spørsmål i så henseende er om rettighetene kan dokumenteres å være tilstrekkelig fri til at det kan ligge på Commons. Når dere ønsker å kunne henvise til Wikimedia for gjennbrukere, er det midt i blinken for et av formålene for Commons. Commons er ikke bare til for at en eller annen artikkel på Wikipedia skal illustreres, men også får at andre skal kunne gjenbruke frie bilder. Dataene omkring bildene er viktige, det er de som vil gjøre bildene brukbare. Bruker:Profoss har lastet opp en mengde bilder og har sikkert noen erfaringer å bidra med før dere gjør tilsvarende. Mitt svar er følgelig, last opp det dere kan til Commons, bruk det som stedet dere henviser til når noen trenger et spesifikt bilde til bøker eller lignende. Haros (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 21:33 (CET)
- Synes i likhet med Haros at dette er et flott initiativ. Vi vet aldri når vi får bruk for disse bildene og det er sikkert en del båter her som fortjener egen artikkel eller som har tilhørighet til en artikkel om noe annet. Det som er viktig er at det også overføres mest mulig komplette opplysninger om bildene av skøytene, gjerne også en lenke til mer utfyllende informasjon der det finnes. Resten av bildene er sikkert også veldig interessante. Det er flott om dere klarer å plassere dette i gode kategorier slik at ikke alt havner i en kategori eller at det blir en kategori per skøyte eller bilde, en mellomting med passe mange bilder i hver kategori. Vi har for eksempel god bruk for bilder av Nesnalobben (både lobber og fabrikk) og klarer noen å finne et bilder av Motorsjarken «Åke» N-195-SO som var bygget i 1959 og fikk et sørgelig møte den 24. september 1965 med fergen «Bø», tilhørende Vesterålske Dampskibsselskap så er jeg klar for en artikkel om hva som skjedde. Det kunne vært ordentlig moro å lage den artikkelen.ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2014 kl. 22:13 (CET)
Wikiverksted og "I en sofa på arkivet" om første verdenskrig 11. november rediger
Den 11. november inviterer Riksarkivet til "I en sofa på arkivet" med første verdenskrig som tema. Og i forkant av det skal vi ha wikiverksted sammen med dem - og der er alle veldig velkomne til å bli med. Påmelding og info om verkstedet finner dere her, og mer om hovedarrangementet kan leses her. Og både det ene og det andre er selvsagt gratis! (P.S. Om noen har lyst til å bidra under wikikursinga, er det bare å ta kontakt med meg.) --WMNOjorid (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 10:43 (CET)
- Veldig bra tiltak, skal se om jeg får tid! — Jeblad 30. okt. 2014 kl. 03:39 (CET)
- Absolutt bra tiltak, kan dessverre ikke stille selv, men anbefaler arrangementet, har tidligere vært der på tilsvarende foredrag og det var veldig interessant. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2014 kl. 13:16 (CET)
Hello, Dear wikipedians. I invite you to edit and improve this article and to add information about your and other country.--Kaiyr (diskusjon) 31. okt. 2014 kl. 12:04 (CET)