Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/februar
Slå sammen artikler om fotballsesonger rediger
Vi har endel artikler om fotballseseonger av typen Football League 1. divisjon 1993–1994, Football League 2. divisjon 1993–1994 og Football League 3. divisjon 1993–1994, som stort sett kun inneholder en tabell. Kunne det være en idé å slå sammen disse artiklene (og tilsvarende for andre år) til Football League 1993–1994, på samme måte som en:1993–94 Football League? Det burde ikke være noen stor jobb å flette dem, bare å plassere dem etter hverandre, men en admin bør vel i så fall flette historikker så riktige bidragsytere blir kreditert. --Wikijens (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 09:07 (CET)
Revisjonshistorikk, statistikk sidevisninger m.m. borte fra Vis historikk rediger
Jeg har ikke lenger de fire eller fem valgene med søk i revisjonshistorikk, statistikk sidevisninger m.m. som har ligget under Vis historikk. Er det meningen at de skal bort - de er jo så nyttige å ha der! 84.202.6.117 1. feb 2013 kl. 09:48 (CET)
- Jeg regner med at det har å gjøre med #Utrulling av programvare og at det eventuelt er ting som må omprogrammeres for at de skal fungere i det nye programvaren. --Wikijens (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 12:58 (CET)
Bokstavkoder erstattet med tall i inline referanser rediger
Bokstavkoder brukt ved «ref = name»-funksjonen, hvor en kilde er benyttet flere ganger i teksten, er erstattet med tall, eksempelvis fra a til 2.0, b til 2.1 osv. Jeg har sett dette i bruk en stund i dansk wikipedia. Er det kommet for å bli? Må si jeg likte bokstavsorteringen bedre, den så ryddigere ut. Grrahnbahr (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 14:27 (CET)
- Enig! Det ser t.o.m. mer rotet ut enn du skriver, for det er ikke punktum, men komma. Det så litt voldsomt ut. Jeg har tatt opp det samme på Tinget, ettersom det var en seksjon der om fingring med koder. :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 16:07 (CET)
Hjelp for å frigi bilder rediger
Jeg skriver en mail til et museum med spørsmål om å frigi bilder til Wikipedia. Er det en grei side som forklarer lisensspørsmål enkelt og greit og helst på norsk her eller på Commons jeg kan vise til? Mvh 3s (diskusjon) 27. jan 2013 kl. 21:28 (CET)
- Jeg har henvist til denne i alle fall: Wikipedia:OSS/bilder Ssu (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 22:11 (CET)
Mal:Aktuelt/kultur rediger
Si meg, fungerer fra- og til-dato i denne seksjonen? Bruksanvisningen hevder den gjør, slik: «Format: « | fra dato | til dato | hendelse ». Datoene bestemmer når kultursaken vises.»
Men da burde vel «Finsejazz» vært tatt av plakaten til fordel for «Nordlysfestivalen»? For datalinjene ser slik ut:
- |16.01.2013|10.02.2013|Melodi Grand Prix
- |25.01.2013|25.01.2013|Finsejazz
- |25.01.2013|29.01.2013|Glogerfestspillene
- |25.01.2013|03.02.2013|Nordlysfestivalen
Det skulle ikke være nødvendig å slette gamle oppføringer for å gi rom for nye? Jovisst, gamle oppføringer skal ut etter sin tid, men her burde automatikken virke i første omgang. Malsnekkere, kan noen sjekke hva som feiler? TorSch (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 08:13 (CET)
- Nå ser jeg at Bruker:Mollerup her har omgått problemet ved å fjerne datalinjen for Finsejazz. Ikke noe galt i det, forsåvidt, men jeg kan ikke se at det løser det egentlige problemet. TorSch (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 18:05 (CET)
- Det ser ut som det er lagt inn en buffer i Mal:Aktuelt/kultur, slik at hendelser vises fra 3 dager før startdato til og med 3 dager etter sluttdato. Så et arrangement som sluttet 29. januar, ville blitt vist til og med i dag (1. februar). Finsejazz, som sluttet 25. jan, ville blitt tatt av plakaten 29. jan. Det er mulig 3 dager er for mye, og at vi burde korte ned bufferen? – Danmichaelo (δ) 1. feb 2013 kl. 20:02 (CET)
- Hm, ja, det er ikke helt bra, men det vil nok kreve en del arbeid å ordne en bedre løsning. Antakelig blir det en del enklere når vi får støtte for scriptespråket Lua om ikke altfor lenge. – Danmichaelo (δ) 2. feb 2013 kl. 11:44 (CET)
Infoboks kriminell organisasjon rediger
Hei! Noen som kan hjelpe meg å få Mal:Infoboks kriminell organisasjon på beina? Har nettopp laget Gangster Disciples og prøvde å kopiere malen fra engelsk Wikipedia. Herkules69 29. jan 2013 kl. 19:06 (CET)
- Da er den ok, tror jeg. Malens felter må skrives identisk med malens parametere. Dvs at felten "Beskrivelse" og "beskrivelse" er to forskjellige felter. Som oftest er ikke begge variantene definert i maler. --J. P. Fagerback (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:45 (CET)
- Supert! Tusen takk! :) Herkules69 31. jan 2013 kl. 00:25 (CET)
- Hadde det vært en idé å få på plass hva en kriminell organisasjon er? Kriminalitet karakteriseres vel nettopp at de ikke er grunnlagt og ikke har noe stiftelsesmøte, stiftelsesdato, vedtekter eller er særlig offentlige om nettopp sin kriminelle virksomhet. I denne malen legges til rette for å legge inn bilde av logo og er ikke det å glorifisere og legitimere kriminalitet? Finnes det medlemslister for en slik organisasjon? Faktaboksen ser ikke bra ut og her bør vel flere felt fjernes dersom det dreier seg om kriminalitet. Faktaboksen ser ærlig talt grei ut hvis det dreier seg om en legitim og faktisk stiftet organisasjon, men for organisert kriminalitet blir dette feil. Skal noe som karakteriseres som en kriminell organisasjon ha en faktaboks bør det vel stå at politiet anslår antall kriminelle knyttet til virksomheten til ca. antall ... Ledere i organisasjonen som er domfelt... osv --Stallo (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 09:57 (CET)
- Supert! Tusen takk! :) Herkules69 31. jan 2013 kl. 00:25 (CET)
Utrulling av programvare rediger
Sånn i teorien skal det bli utrulling av ny programvare hver annen uke fremover. Det vil si at i dag ble programvaren oppdatert, og det skapte litt problemer med blant annet systemmeldinger. Disse brukes på en masse steder på sidene, og det kan gjøre at de blir litt merkelige inntil alt kommer på plass igjen. Det kan virke som om det hovedsakelig er de lokalt tilpassede meldingene som er feil, det vil si at slikt som lista delete-reason kan bli feil. — Jeblad 30. jan 2013 kl. 21:43 (CET)
- (Jeg har slått sammen denne tråden med de to som lå over (men nå ligger under denne), siden det handler om det samme. Disse problemene med sidemenyen og slettingsgrunner o.l. skyldes oppdateringa Jeblad nevner.) Jon Harald Søby (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 23:22 (CET)
- Siste omveltninger skjedde fordi noen verdier ble satt riktig denne gangen. Det ser ut som om meldinger og generell oppførsel begynner å bli riktig igjen, de blir resatt automatisk etter en tid i tillegg til at de kan resettes manuelt. Det kan bli noe bølger siden, men håper de blir mindre. Hvis du finner en side som av noen grunn er feil på et eller annet uforklarlig vis så prøv en "purge" på siden. Denne finner du også som Spesial:Innstillinger→Tilleggsfunksjoner→Verktøy→Mellomlager og den vil da dukke opp i verktøyboksen i sidemargen. Hvis den aktuelle siden eller funksjonen fortsatt ikke virker så gi meg beskjed så skal jeg sjekke eller få noen til å undersøke hva det er. — Jeblad 2. feb 2013 kl. 16:35 (CET)
Omdirigert fra Hovedside ? rediger
Hvorfor står det «Omdirigert fra Hovedside» øverst på forsiden?--Ezzex (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 20:23 (CET)
- Forsida ligger vel egentlig under Portal:Forside, mens lenken «Hovedside» i navigasjonstreet (i tillegg til Wikipedia-logoen) lenker til omdirigeringssida Hovedside. StorkenSture 30. jan 2013 kl. 21:08 (CET)
Ny versjon av wikisoftwaren? rediger
Har det kommet en ny versjon av wikiprogramvaren i løpet av det siste døgnet? Det er noen mindre ting her og der som er borte. Bl.a. iw-lenkene under redigeringsboksen samt alle lenkene til spesialtegn, etc. --J. P. Fagerback (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:37 (CET)
Lenke til Torget etc rediger
Lenken til Torget er forsvunnet fra menyen her på venstresiden. Visningen av antall besøk på artikkelen er borte. Skal det være slik? --TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 01:03 (CET)
- Nei, det skal ikke det. Av en eller annen grunn viser programvaren standardversjoner eller eldre versjoner av systemmeldingene (meldinger i MediaWiki-navnerommet). Sidemenyen som er nå, for eksempel, er av en eller annen grunn denne revisjonen fra 2008. Forhåpentligvis vil det løse seg «av seg sjøl» ganske raskt (Jeblad tror det kan være en mellomlagerfeil), men om det fortsatt er sånn i morgen før jeg drar på jobb, skal jeg poste en bug på det. Jon Harald Søby (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 02:31 (CET)
- Jeg har oppdatert to sider i mediawiki navnerommet, og for meg ser det ut til at det har hjulpet. Vi bør lage nye sider med "/nb"-suffix for de delene vi har egne konfigureringer av. Jeg har gjort det for venstremenyen og slettebegrunnelser. Finner i travelheten før jeg skal på job ikke hvor undermenyen med redigeringshjelpeverktøy ligger, men den skal sikkert også flyttes til underside. Haros (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 08:15 (CET)
- Fant redigeringsverktøy også, Haros (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 08:20 (CET)
- Problemet er at det finnes hundrevis av sider hvor ting er/ble feil, og å fikse alle manuelt er nok ikke et alternativ. Systemmeldinger på bokmål har vi hatt en tid, men det her kommer nok av noe annet. Systemmeldinger som brukes som standard skal ikke ligge på undersider, de ligger på toppen og så skal de andre ligge som undersider. Det vil si at er systemmeldinger for Mediawiki:Mainpage på nb så skal teksten på siden være det som er korrekt for bokmål, mens ovestyres språket så er Mediawiki:Mainpage/nn det som er riktig for nn det vil si nynorsk. Det var i alle fall hvordan det ble gjort tidligere, men det kan være en endring her som har trigget problemene. Bruker du Special:Allmessages så vil du se de enkelte språkene på riktig vis. Der er nå alle språk vis slik at Mediawiki:Mainpage inneholder Hovedside, mens den lokalt overstyrte verdien er Portal:Forside og denne vises feil i lista. — Jeblad 31. jan 2013 kl. 12:18 (CET)
- Fant redigeringsverktøy også, Haros (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 08:20 (CET)
- Jeg har oppdatert to sider i mediawiki navnerommet, og for meg ser det ut til at det har hjulpet. Vi bør lage nye sider med "/nb"-suffix for de delene vi har egne konfigureringer av. Jeg har gjort det for venstremenyen og slettebegrunnelser. Finner i travelheten før jeg skal på job ikke hvor undermenyen med redigeringshjelpeverktøy ligger, men den skal sikkert også flyttes til underside. Haros (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 08:15 (CET)
Tilbake til marg: Kommer sidevisningsstatistikken til å bli borte for godt nå? TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 14:53 (CET)
Hello, guys. I'm sorry that my patch caused such collateral damage. Let me explain some moments: the patch dealt with dummy language codes (legacy ones, virtual, etc.; for example, be-x-old which should be replaced by be-tarask, no → nb, simple → en et cetera). There was a belief inside of my mind that for such problemmatic projects like yours (or my - be-x-oldwiki) a normal language code had been set (nb for you, be-tarask for me). Unfortunately, while be-tarask was set a few years ago, nb wasn't, and that is the root of all evil. Despite this fail, a bug in the messaging system was revealed and I hope it will be fixed soon. Now please wait a while until Wikimedia sysops
Note: I was talking only about internal language code, not about renaming a project from no.wikipedia.org to nb.wikipedia.org. That's a different story. :)
With the sincerest apology, Wizardist (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 16:54 (CET)
- No problem, a small inconvenience for the greater good! Handling the language codes correct will be a lot better over time. Keep on coding and fixing stuff! :D — Jeblad 31. jan 2013 kl. 17:29 (CET)
Følgeproblem og botjobb rediger
Det ser ut som om problemene hovedsakelig skyldtes endring i en språkkode, men i etterkant er det problemer med at en del systemmeldinger er lagret og at dette skaper nye problemer. Blant annet var problemet med «Tilleggsfunksjoner» utløst av dette, og antakelig er problemene med «Cite» også av samme opphav. Hvis en av botoperatørene kan kjøre touch.py i MediaWiki-rommet så vil dette muligens få ting på beina igjen. Det vil si det kommer på plass av seg selv fordi det er en timeout involvert, men dette vil ta noe tid. Scriptet vil muligens kreve adminrettigheter for å kjøre i MediaWiki-navnerommet. — Jeblad 1. feb 2013 kl. 20:36 (CET)
- Can you translate this into English? bugzilla:44550 should fix the issue (it's the cause of the problem), but the Ops are like sleeping or what? Wizardist (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 02:46 (CET)
- I got the impression that this was fixed now, is it still pending? — Jeblad 2. feb 2013 kl. 03:49 (CET)
- Fixed now, thanks to Reedy who did the job in the middle of the night, but there are still cached messages. So we need a new bot run with touch.py in the Mediawiki-space, are you around JhsBot? — Jeblad 2. feb 2013 kl. 04:53 (CET)
- I got the impression that this was fixed now, is it still pending? — Jeblad 2. feb 2013 kl. 03:49 (CET)
Filippinere henrettet 1897 rediger
Vi har noen gamle artikler om noen filippinere som ble henrettet av spanjolene i 1897. Det dreier seg om Numeriano Adriano, Geronimo Medina, José Dizon, Domingo T. Franco, Eustacio Mañalak, Benedicto Nijaga, Ramon Padilla, Braulio Rivera, Francisco L. Roxas, Faustino Villaruel, Moises E. Salvador, Luis Enciso Villareal og Antonio Salazar. Det kan virke som om artiklene først er blitt opprettet i grupper på 2 og 3, for deretter å ha blitt splittet til enkeltartikler. Se for eksempel Geronimo Medina som viser til tre personer med fet skrift i innledningen. Hva bør gjøre i dette tilfellet? Samle dem i en gruppeartikkel, eller splitte dem helt, altså fjerne f. eks. «, Benedicto Nijaga og Geronimo Medina ... tre» fra artikkelen Geronimo Medina og tilsvarende for de andre? --Wikijens (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 00:00 (CET)
- Det ser ut til at alle disse artiklene er opprettet for at lenkene skal bli blå i artikkelen om Den filippinske revolusjon, og uten at jeg har lest alle tretten så ser det også ut til at de ikke tilføyer noe informasjon utover det som står i avsnittet om henrettelsen, og det fremgår heller ikke hva som gjør personene notable bortsett fra at de ble henrettet, en skjebne som de dessverre deler med noen millioner andre i årene som har gått etter 1897. En annen sak er jo at både disse artiklene og ikke minst hovedartikkelen om revolusjonen er helt uten referanser, kilder, litteratur eller noe som helst som indikerer hvor informasjonen kommer fra og hvordan den kan verifiseres. Det er vel lite tvil om at denne artikkelen ikke lenger holder mål som en Utmerket artikkel. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 09:27 (CET)
- Jeg har tillit til at Ctande, som har opprettet disse artiklene, vet hva han driver med. Men det er litt problematisk at artiklene verken har kilder eller interwiki. Og hva mer er: det ser ikke ut som om de andre wikispråkene i det hele tatt nevner «Trece Martires de Bagumbayan», verken som gruppe eller i sine artikler om revolusjonen. De hadde kanskje vært bedre å skrive 4-5 linjer om dem i hovedartikkelen om revolusjonen, helst med en kilde. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 09:54 (CET)
Artiklene er opprettet på tidlig tidspunkt da man kanskje ikke visste så mye om hva et globalt leksikon var. Mange brukere har gjort tilsvarende valg, som man i ettertid kan se at ikke var hensiktsmessige. Jeg har selv opprettet artikler som jeg senere har slettet da jeg skjønte at jeg hadde gjort en feil. I dette tilfellet er det kanskje gruppen som er notabel og ikke de henrettede enkeltindividene, da er det fullt mulig å flette inn omtalene i en artikkel med tittel: Trece Martires de Bagumbayan el.l. Keanu (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 10:18 (CET)
- Det finnes en en:Thirteen Martyrs of Cavite fra året før, men jeg finner ikke artikkel om martyrene fra 1897 på andre språk. Av enkeltpersonene finnes artikkel om tl:Numeriano Adriano og en:José Dizon. Om det betyr at disse er viktigere personer, eller om det er tilfeldig, tør jeg ikke gjette på. Endel av personene nevnes også i artikkelen en:La Liga Filipina. --Wikijens (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 10:27 (CET)
- Disse personene spiller en nokså stor rolle i filippinsk nasjonalkultur og var viktige for nasjonsbyggingen. Svært mange byer, landsbyer og barangays er oppkalt etter dem, og mange filippinere er oppkalt etter dem - altså ikke etter samlebetegnelsen, men av de enkelte personer. Mange påberoper seg slektskap med disse folkene - med rette eller urette. Da jeg for mange år siden skrev disse artiklene, var det så vidt jeg husker ikke noen artikler på andre språk om noen av dem, og det var før det var blitt alminnelig å kildebelegge. Men jeg hadde selvsagt en eller annet skikkelig kilde. Ctande (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 23:45 (CET)
- Hva gjelder kommentaren om at hovedartikkelen ikke skulle beholdes som "utmerket", har jeg ingen sterke følelkser knyttet til det. Annet enn på generelt grunnlag. Våre forventninger til hva som skal til for å kaløle en artikkel "anbefalt" eller "utmerket" har naturlig nok steget, og vil kanskje fortsette å gjøre det. Det er til og med noen wikipedianere (som jeg mistenker ikke er så sterke på produksjonssiden, men gjør seg desto sterkere gjeldene på pirke- og kritikksiden) som blåser av litteraturlister og "krever" inline fotnotebelegg for hver bidige detalj. Noe (ikke alt!) av denne virksomheten kan godt gires tilbake. En løsning kunne være at man i feltet der man skriver STJERNE eller GRØNN PLUSS tilføyde årstallet for "tildelingen" - slik får brukere som tilleggsinfo hvor listen ble lagt den gang da. Og man slipper å demotivere brukere. -- Jeg er slett ikke prinsipiell motstander i at artikler "nedgraderes", men mener at det er annet kvalitetshevende arbeid som er viktigere. Ctande (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 23:54 (CET)
- Ok, utgangspunktet for mitt spørsmål var egentlig ikke å diskutere om disse personene er relevante eller om hovedartikkelen holder mål som "utmerket", men rett og slett å finne ut hva vi skal gjøre med f.eks. Benedicto Nijaga, Geronimo Medina og Francisco L. Roxas. Dette er tre fullstendig identiske artikler. Er det noe som knytter disse 3 nærmere sammen som en undergruppe av de 13 slik at de bør behandles sammen, eller bør vi heller endre dem/korte dem ned så de fokuserer kun på den enkelte personen i hvert tilfelle? --Wikijens (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 11:21 (CET)
- På samme måte med Braulio Rivera/Eustacio Mañalak samt med gruppen Moises E. Salvador/Faustino Villaruel/Luis Enciso Villareal/Ramon Padilla. Artiklene Domingo T. Franco, Numeriano Adriano, José Dizon og Antonio Salazar virker greie som de står. --Wikijens (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 11:28 (CET)
- Artiklene som ikke står på egne ben kan omdirigeres hit: De tretten martyrene fra Cavite. Keanu (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:26 (CET)
- Bra vi fikk på plass den artikkelen, men jeg tror det dreier seg om en annen hendelse (noen måneder tidligere). Vi trenger en artikkel om De tretten martyrene fra Bagumbayan for å kunne omdirigere. --Wikijens (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:30 (CET)
- Artiklene som ikke står på egne ben kan omdirigeres hit: De tretten martyrene fra Cavite. Keanu (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:26 (CET)
- På samme måte med Braulio Rivera/Eustacio Mañalak samt med gruppen Moises E. Salvador/Faustino Villaruel/Luis Enciso Villareal/Ramon Padilla. Artiklene Domingo T. Franco, Numeriano Adriano, José Dizon og Antonio Salazar virker greie som de står. --Wikijens (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 11:28 (CET)
- Ok, utgangspunktet for mitt spørsmål var egentlig ikke å diskutere om disse personene er relevante eller om hovedartikkelen holder mål som "utmerket", men rett og slett å finne ut hva vi skal gjøre med f.eks. Benedicto Nijaga, Geronimo Medina og Francisco L. Roxas. Dette er tre fullstendig identiske artikler. Er det noe som knytter disse 3 nærmere sammen som en undergruppe av de 13 slik at de bør behandles sammen, eller bør vi heller endre dem/korte dem ned så de fokuserer kun på den enkelte personen i hvert tilfelle? --Wikijens (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 11:21 (CET)
- Hva gjelder kommentaren om at hovedartikkelen ikke skulle beholdes som "utmerket", har jeg ingen sterke følelkser knyttet til det. Annet enn på generelt grunnlag. Våre forventninger til hva som skal til for å kaløle en artikkel "anbefalt" eller "utmerket" har naturlig nok steget, og vil kanskje fortsette å gjøre det. Det er til og med noen wikipedianere (som jeg mistenker ikke er så sterke på produksjonssiden, men gjør seg desto sterkere gjeldene på pirke- og kritikksiden) som blåser av litteraturlister og "krever" inline fotnotebelegg for hver bidige detalj. Noe (ikke alt!) av denne virksomheten kan godt gires tilbake. En løsning kunne være at man i feltet der man skriver STJERNE eller GRØNN PLUSS tilføyde årstallet for "tildelingen" - slik får brukere som tilleggsinfo hvor listen ble lagt den gang da. Og man slipper å demotivere brukere. -- Jeg er slett ikke prinsipiell motstander i at artikler "nedgraderes", men mener at det er annet kvalitetshevende arbeid som er viktigere. Ctande (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 23:54 (CET)
- Disse personene spiller en nokså stor rolle i filippinsk nasjonalkultur og var viktige for nasjonsbyggingen. Svært mange byer, landsbyer og barangays er oppkalt etter dem, og mange filippinere er oppkalt etter dem - altså ikke etter samlebetegnelsen, men av de enkelte personer. Mange påberoper seg slektskap med disse folkene - med rette eller urette. Da jeg for mange år siden skrev disse artiklene, var det så vidt jeg husker ikke noen artikler på andre språk om noen av dem, og det var før det var blitt alminnelig å kildebelegge. Men jeg hadde selvsagt en eller annet skikkelig kilde. Ctande (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 23:45 (CET)
- Det finnes en en:Thirteen Martyrs of Cavite fra året før, men jeg finner ikke artikkel om martyrene fra 1897 på andre språk. Av enkeltpersonene finnes artikkel om tl:Numeriano Adriano og en:José Dizon. Om det betyr at disse er viktigere personer, eller om det er tilfeldig, tør jeg ikke gjette på. Endel av personene nevnes også i artikkelen en:La Liga Filipina. --Wikijens (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 10:27 (CET)
Merk tekst og kopier (teknisk problem på PC) ?? rediger
Firefox nettleser. De siste dagene så har det vært slik at når jneg merker et ord som har intern lenke for å kopiere den så kommer følgende alternativer opp: «Kopier lenkeadresse» (vil bare ha kopier). Samtidig med dette så har det dukka opp en blå firkant med forstørrelseglass. Når jeg klikker på den så omformer den seg til en liten søkemotor med ordet «Ask» foran. Irriterende. Er det noen som kan gi råd om hvordan bli kvitt dritten.--Ezzex (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 12:26 (CET)
- Du har ikke tilfeldigvis oppdatert Java i det siste og glemt å huke bort at den også skal installere Ask toolbr etc? TommyG (d^b) 1. feb 2013 kl. 14:24 (CET)
- Prøv å gå til hovedmenyen Firefox -> Utvidelser -> Utvidelser -> Ask toolbar -> Slett (eventuelt Slå av). Finner du den ikke under Utvidelser, sjekk under Programtillegg. - Soulkeeper (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 16:19 (CET)
- Nettopp kommet hjem. Ja jeg lastet ned/oppdaterte noe javagreier ja. Skjønte det ble tull. Skal forsøke å følge rådene som er gitt her.--Ezzex (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 19:28 (CET)
Seminar om frie offentlige data rediger
Fikk dette i en epost fra yr.no for en stund siden og tenkte at noen kankje var interesserte:
{{ Er du interessert i datapolitikk, frie data eller jobber med lignende
spørsmål?
NRK og Meteorologisk institutt inviterer til seminar om frie offentlige data, sett i lys av erfaringene med yr.no.
Seminaret er 7. februar kl 12:30-15:30 i Forskningsparken i Oslo.
Målgruppa for seminaret er først og fremst personer og organisasjoner som arbeider med datapolitikk og frie data, eller som vurderer å tilgjengeliggjøre nye datasett for allmenheten.
Tema på seminaret er:
- Hvorfor frigjorde Meteorologisk institutt sine data? - Hvorfor tviholder offentlig sektor på data som de vil tjene på å dele? - Hva slags nytte har organisasjoner av å dele sine data? - Hvorfor er det viktig at at den som gir ut data også bruker dataene selv? - Hvordan kan man måle verdien av frie offentlige data?
Program for seminaret + påmelding:
http://om.yr.no/seminar/
Frist for påmelding er 4. februar kl 16. Det er begrenset plass, og seminaret kan bli fylt opp før denne datoen.
Dersom du har lyst til å komme MÅ du melde deg på via http://om.yr.no/seminar/ }}
--Kristoffer hh (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 23:04 (CET)
- Dette er et viktig seminar for de som ønsker det. Det har allerede blitt reist en diskusjon rundt NRK sin rolle (sorry, leste det nylig, men husker ikke referansen), er det NRK som skal gjøre det. NRK er i gang med å planlegge en reiseplanlegger hvor alle kan sjekke ut togtider/flytider/busstider hos nrk.no. Er det NRK sin rolle å tilgjengeligjøre dataene? Dette er et tema om også hvem skal gjøre det og hvordan skal det gjøres. Tema kommer til å fortsette å dukke opp i samfunnsdebatten fremover. --Stallo (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 09:22 (CET)
Hjelp med oversetting fra tysk rediger
Driver for øyeblikket med en oversetting av den tyske Wiki-artikkelen om Alger. En netthastighet som ikke en gang kvart på veg ville ha ført Marty McFly tilbake til framtida dersom fart var målt i KBps, gjør det å sjekke referanser og slå opp ord i ordbøker på nett til en seigliva prosess. Skoletysken og øvrig ordforråd strekker ikke alltid til, så jeg lurte derfor på om noen med bedre kunnskaper i tysk kunne titte gjennom diverse punkter merket med @@@ i det uferdige utkastet, og gi eller foreslå oversettelser? Historieavsnitta lar jeg stå uoversatt inntil jeg har fått orden på resten artikkelen, så den delen er ikke viktig. Resten av artikkelen er nesten ferdig oversatt med unntak av noen avsnitt nær slutten. Jeg skal etter hvert føye til referanser, oppdatere tall og omstrukturere hele sida, men akkurat nå er det kun oversettingen jeg er interessert i. StorkenSture 27. jan 2013 kl. 23:39 (CET)
- Artikkelen er nå ferdig oversatt og limt inn i Alger. Takker for hjelp. StorkenSture 3. feb 2013 kl. 19:37 (CET)
Noen med katt? rediger
Eller som kan noe om katter? Jeg kom over artikkelen Devon rex. Artikkelen skriver første navn med stor bokstav og andre med liten, mens den ditto engelske artikkelen skriver begge med stor. Jeg vil tro at på norsk skal begge være små, da norsk skogkatt og skaukatt normalt skrives med liten forbokstav? Artikkelen Maine Coon har for sikkerhets skyld begge med store forbokstaver. Mine kunnskaper om katter er relativt begrenset, men jeg lurer på om Tyrkisk van (nei, det er ikke en bil) og Tyrkisk van-katt (bindestreken er vel uansett unødvendig?) omtaler det samme? --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 14:48 (CET)
- Det er vel de som holder på med dette som bør få bestemme. Rasekattforeningen bruker Devon Rex og Norsk Skogkatt ([[1]]). Det offentlige norge, dvs forvaltningen har regler for hvor mye store bokstaver de får bruke. Private kan skrive navn akkurat som de selv vil. Omtaler man rasen Norsk Skogkatt altså store forbokstaver. Omtales norske skogskatter sånn helt generellt eller skaukatt, små bokstaver. Det samme vil gjelde for rasehunder. Den klubben som forvalter rasens stambok bør få lov til å bestemme hvordan navnet på rasen skal skrives. Stallo (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 15:01 (CET)
- 1: Kan virke som om tyrkisk van og tyrkisk van-katt er det samme. 2: Bindestreken bør være der, hvis det ikke er samme katt (tror den letter lesbarheten). 3: Det er ikke «katteklubben» som bestemmer hvordan Wikipedia, eller det offisielle Norge, skal skrive navn, akkurat like lite som at det skulle være matvareprodusentene som bestemte om vi skal skrive ost eller Ost. 3: Vil tro at katteraser som har et norsk navn, skal ha små bokstaver i alle deler av navnet, mens de engelske navnene vanskeliggjør ting litt. Maine Coon ser for meg riktig ut, det samme gjør Devon rex (ikke Devon Rex). At resten av landet hiver seg på den fantastiske trenden å hive på stor forbokstav i alt og ingenting, mener jeg Wikipedia må holde seg for god til å gjøre også. TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 15:09 (CET)
- Det er vel rettskrivningsregler/normer for hvordan ting skal staves? Spørsmålet er høyst relevant for flere artikler. Sjekk innledning til Brunstad Christian Church for sammensurium av små og store bokstaver... Grrahnbahr (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:24 (CET)
- Redigeringskollisjon: Minner meg litt om: Har sett eksempler på Noen Som Skrev Alt Slik Som Dette. Da jeg spurte vedkommende hvorfor, tok det lang tid før spørsmålet i det hele tatt ble forstått, hvorpå svaret var. Jeg Liker Det Og Det Er Så Lettvint. Jaja, det er ikke alt man skal forstå seg på her i verden. Når ledende utdanningsinstitusjoner ikke engang greier å få navnet på egen institusjon riktig, så hvordan skal hvermannsen greie det tilslutt. TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 17:29 (CET)
- Diverse avls-klubber ser ut til å prøve å overgå både postordrekataloger og skiltmakere for frisørsalonger i å maltraktere det norske språk. Heldigvis skriver både SNL og WP «norsk skogkatt» med små bokstaver. Jeg mener «Devon rex» er riktig stavemåte, fordi Devon er et egennavn (stedsnavn). Hadde det vært «devonsk rex», skulle det vært liten d. - Soulkeeper (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:27 (CET)
- Tror ikke jeg ville kastet bort pengene mine på Norsk Språk Skole for eksempel :) TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 17:32 (CET)
- Nå er det vel ikke egentlig et stedsnavn, kun indirekte, og da burde det vel hete «devonsk rex». Dessverre er det vel ikke oppgående folk som oss som bestemmer det. I den nevnte artikkelen Devon rex opptrer betegnelsen både med store som små bokstaver, hvilket tyder på katteskribentene selv ikke helt har peil. (Eller er utdannet ved Norsk Språk Skole). --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:42 (CET)
- Enig i at vi ikke bestemmer det (selv om vi nå er oppegående), men norske rettskrivningsregler burde vel, enda, få lov å bestemme dette. Norske rettskrivningsregler sier vel at det er like lite riktig å skrive Norsk Skogskatt som det er å skrive Indisk Elefant, eller Grå Spissmus. TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 17:52 (CET)
- Nå er det vel ikke egentlig et stedsnavn, kun indirekte, og da burde det vel hete «devonsk rex». Dessverre er det vel ikke oppgående folk som oss som bestemmer det. I den nevnte artikkelen Devon rex opptrer betegnelsen både med store som små bokstaver, hvilket tyder på katteskribentene selv ikke helt har peil. (Eller er utdannet ved Norsk Språk Skole). --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:42 (CET)
- Tror ikke jeg ville kastet bort pengene mine på Norsk Språk Skole for eksempel :) TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 17:32 (CET)
- Diverse avls-klubber ser ut til å prøve å overgå både postordrekataloger og skiltmakere for frisørsalonger i å maltraktere det norske språk. Heldigvis skriver både SNL og WP «norsk skogkatt» med små bokstaver. Jeg mener «Devon rex» er riktig stavemåte, fordi Devon er et egennavn (stedsnavn). Hadde det vært «devonsk rex», skulle det vært liten d. - Soulkeeper (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:27 (CET)
- Redigeringskollisjon: Minner meg litt om: Har sett eksempler på Noen Som Skrev Alt Slik Som Dette. Da jeg spurte vedkommende hvorfor, tok det lang tid før spørsmålet i det hele tatt ble forstått, hvorpå svaret var. Jeg Liker Det Og Det Er Så Lettvint. Jaja, det er ikke alt man skal forstå seg på her i verden. Når ledende utdanningsinstitusjoner ikke engang greier å få navnet på egen institusjon riktig, så hvordan skal hvermannsen greie det tilslutt. TorbjørnS (ʦ) 31. jan 2013 kl. 17:29 (CET)
- Det er vel rettskrivningsregler/normer for hvordan ting skal staves? Spørsmålet er høyst relevant for flere artikler. Sjekk innledning til Brunstad Christian Church for sammensurium av små og store bokstaver... Grrahnbahr (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 17:24 (CET)
Jeg tror svaret finnes her: [[2]]. Problemet blir å forstå svaret. Devon rex er sammensatt av stedsnavnet Devon og rex som betyr stor; en stor katt fra Devon. Maine coon er sammensatt av stedsnavnet Maine og ordet coon som er en typebetegnelse. Tyrkisk van-katt tror jeg faktisk er riktig bruk av bindestrek, van betyr her at den er fra Van sjøen, dvs liten forbokstav. Hadde dette vært latinske artsbetegnelser så er det klart at første ord skal ha stor forbokstav og resten små bokstaver. Språkrådet skiller litt såvidt jeg klarer å lese lista, hvis det er snakk om rasen Norsk elghund grå så ser det ut til at de går for stor bokstav først, hvis det derimot er snakk om norske grå elghunder (som i grunnen er det samme) så ser det ut til å de ønsker små forbokstaver. På den annen side skriver de «norsk rødt fe» som kanskje ikke er en kurase på samme måte som Telemarksku. Rasekatter vi alle har hørt om er siamesere og persere, skal vi da bruke Perser om katterasen og perser om personer fra Persia?. Det er mulig at det i artiklene skal være stor forbokstav noen ganger, men ikke alle, litt avhengig av hvordan ordet blir brukt. Afghansk mynde er et annet eksempel, skal det hete Afghansk mynde om rasen, eller afghansk mynde. Engelsk tror jeg for all del skal unngås å kopieres de har helt andre regler enn norsk, her er regelen masse store bokstaver med unntak av the, an, a, of og andre småord (med mindre de står først. «Den norske ambassaden i London» heter på engelsk «Royal Norwegian Embassy in London». I Norge bruker vi ikke stor forbokstav når vi skriver at noe er norsk. Hjalp dette? Kan noen andre gå gjennom lista til Språkrådet og se hva de får ut av den? Stallo (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 12:28 (CET)
- Det er ingen grunn til å tvile her. Rasenavn er ikke egennavn, og skal derfor ikke skrives med stor bokstav på norsk. Et svar som kanskje er mer forståelig enn det som gis av Språkrådet, finner du her: [3]. Sitat: «Mange tror at valutabetegnelser og hunderaser er egennavn, men det er de ikke. De skal følgelig ha liten forbokstav.» Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 00:40 (CET)
- For det første: Hverken norsk, svensk, afghansk eller siamesisk skal skrives med stor bokstav på norsk, såfremt ikke ordet kommer først i en setning - I det tyske og det engelske språket gjør man derimot det uansett hvor i setningen det står: English, Norwegian, Afghan, Europeisch, Französich, Italienisch etc. Et navn på en rase er ikke egennavn. Navnet på hunden er egennavn. Engelsk har ganske like regler som norsk. Det du omtaler som at engelsk bruker store bokstaver, er egentlig ikke en regel, men noe som ofte blir gjort. Engelsk bruker store bokstaver i sangtitler og avisoverskrifter i begynnelsen av hvert ord, med unntak av enkelte korte ord. Det er vistnok ingen faste regler for hvilke ord/hvilke ord som ikke skal ha stor forbokstav, og «reglene» praktiseres forskjellig, alt etter tid og sted. NÅ lever vi derimot i en tid der det virker som at det er hipt, kult, fancy eller hva man nå velger å kalle det, å putte inn store bokstaver i ord og uttrykk, enten det være seg norsk, svensk, dansk eller andre språk. At noe er moderne eller hipt betyr ikke nødvendigvis at det samsvarer med offisielle retningslinjer. Wikipedia bør og skal forholde seg til norske rettskrivningsregler så langt det lar seg gjøre. Og det er, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, ingenting med norske rettskrivningsregler som tilsier at elghund, norsk skogskatt, elefant eller lignende skal ha stor forbokstav. Mulig det er enkelte unntak, men da får man heller ta de unntakene som er. Jeg vil faktisk tro at tyrkisk van-katt bør ha stor V i Van, siden dette er et egennavn. En annen sak: Heter det virkelig tyrkisk Van-katt, eller bare Van-katt? Er det ikke veldig uvanlig å putte landsadjektiv foran et stedsnavn på den måten? Norsk rødt fe og Telemarksku blir to forskjellig tilfeller, i og med at Telemark er et egennavn, men norsk ikke er det. TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 01:47 (CET)
- Helt enig med deg, Torbjørn. Forøvrig blir telemarksku også med liten forbokstav (akkurat som norgesmesterskap og osloborger), for selv om den ene delen av ordet er et egennavn, er det sammensatte ordet et fellesnavn. Jamfør [4] under «Ord med geografiske namn eller personnamn i». Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 01:58 (CET)
- Ok... Her sitter jeg å kjemper med nebb og klør for norske skriveregler, så viser det seg at jeg blingser selv på ting :) Det er ikke bare enkelt alt dette, og de nye flotte trendene tror jeg bidrar til man til slutt begynner å tvile på hva som er riktig/galt. Det er i alle fall flott at vi retter hverandre og retter slike feil i artikler. Kvaliteten på prosjektet vil falle et lite hakk den dagen vi har store bokstaver hist og pist. Mulig jeg er gammeldags, men språket er viktig å ta vare på... TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 02:03 (CET)
- Er det noen som bør følge de gjeldende normene for skriftspråket, så er det oss, vi som skriver verdens største oppslagsverk på norsk. Og siden vi som bidrar her, har valgt å gjøre det på norsk og ikke på engelsk, burde jo egentlig vi være spesielt interessert i å ta vare på det norske skriftspråket :) Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 02:12 (CET)
- Legg merke til at jeg har endret mening siden debatten startet. Jeg går for Språkrådet sine regler. Som ovenfor vist er Språkrådet tydelige på at hunderaser skal skrives med små bokstaver, da gjelder det samme for katteraser, dvs tyrkisk van (som betyr en tyrkisk katt fra sjøen Van, van er ikke egennavn på sjøen i «tyrkisk van», men signalliserer tilhørighet, i «sjøen Van» er Van egennavn og skal ha stor forbokstav). Engelsk er ikke like rettskrivnings- og regelstyrt som norsk og jeg er usikker på hvor nøye de er. Normen er for boktitler: «Portrait of the Artist as a Young Man», legg merke til at småordene skal ha små bokstavler og de meningsbærende skal ha stor forbokstav. At de kanskje ikke er så konsekvente er noe annet. Engelsk og norsk er her grunnleggende forskjellig. Ett annet spørsmål er om en lenke skrives feil i en artikkel maine coon/Maine coon/Maine Coon så blir den rød og skal det da eksistere oppslag som lenker til riktig skrivemåte? Det fører jo som påpekt i en tidligere debatt til at stavefeilen ikke oppdages. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 14:42 (CET)
- Tja, omdirigeringer fra skrivefeil kan kategoriseres i egen kategori her men kanskje ikke helt lett å vite hva og hvorfor det er feil uten å henvise til skriveregler. Mvh Migrant (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 14:53 (CET)
- Stallo, den diskusjonen, med å lenke fra all verdens stavefeil, har jeg, uten hell, tidligere prøvd å ta opp. Wikipedia virker som om dem er så redd for at folk ikke skal finne frem, at vi velger å bidra til fordummingen med å henviser fra en rekke skrivefeil til det rettskrevne ordet, slik at alle som søker på det feilstavde kan fortsette å tro at det ble stavet slik som dem i utgangspunktet stavet feil. Har gitt opp den kampen. Tror ikke den førte noe positivt med seg. Tror heller det virket som om det ikke var enighet om den saken. TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 15:35 (CET)
- Skal vi ta rødlenke ved stavefeil her, eller lage ny tråd eller lage avsnitt i denne tråden eller skal vi la det dø? Jeg nevnte det fordi jeg har sett minst en tidligere tråd uten noen klar konklusjon eller klar gjennomgang av eksempler. (og når jeg vrir hukommelsen så var det vel du TorbjørnS som starta den jeg sist så. Jeg husker argumenter bedre enn hvem som sa dem.) Jeg heller vel mer og mer mot at jeg gjerne vil vite når jeg har laga stavefeil. Er vi ferdige med store og små bokstaver i katterasenavn? Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:49 (CET)
- Hvis du spør meg, så har jeg overhodet ikke lyst hverken til å diskutere kattenavn eller rødlenker. Over halve tida som jeg bruker her går til diskusjoner, og har ikke lyst på en til. Har mistet nok iver og motivasjon allerede, om jeg ikke skal miste mer :) TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 17:23 (CET)
- Jeg la merke til smilemerket helt til slutt, så motivasjonen din er nok ikke helt dødd ut. Men vi trenger ikke ta rødlenke-diskusjonen i denne omgangen om vi ikke skal bli sittende kattehår i halsen. Jeg synes veldig mye er blitt langt klarere, og håper at en katteentusiast eller to også leser dette og tar en omgang med klorpinnen på katteartiklene med rette antall store og små bokstaver.--Finn Bjørklid (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 17:50 (CET)
- Hvis du spør meg, så har jeg overhodet ikke lyst hverken til å diskutere kattenavn eller rødlenker. Over halve tida som jeg bruker her går til diskusjoner, og har ikke lyst på en til. Har mistet nok iver og motivasjon allerede, om jeg ikke skal miste mer :) TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 17:23 (CET)
- Skal vi ta rødlenke ved stavefeil her, eller lage ny tråd eller lage avsnitt i denne tråden eller skal vi la det dø? Jeg nevnte det fordi jeg har sett minst en tidligere tråd uten noen klar konklusjon eller klar gjennomgang av eksempler. (og når jeg vrir hukommelsen så var det vel du TorbjørnS som starta den jeg sist så. Jeg husker argumenter bedre enn hvem som sa dem.) Jeg heller vel mer og mer mot at jeg gjerne vil vite når jeg har laga stavefeil. Er vi ferdige med store og små bokstaver i katterasenavn? Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:49 (CET)
- Stallo, den diskusjonen, med å lenke fra all verdens stavefeil, har jeg, uten hell, tidligere prøvd å ta opp. Wikipedia virker som om dem er så redd for at folk ikke skal finne frem, at vi velger å bidra til fordummingen med å henviser fra en rekke skrivefeil til det rettskrevne ordet, slik at alle som søker på det feilstavde kan fortsette å tro at det ble stavet slik som dem i utgangspunktet stavet feil. Har gitt opp den kampen. Tror ikke den førte noe positivt med seg. Tror heller det virket som om det ikke var enighet om den saken. TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 15:35 (CET)
- Tja, omdirigeringer fra skrivefeil kan kategoriseres i egen kategori her men kanskje ikke helt lett å vite hva og hvorfor det er feil uten å henvise til skriveregler. Mvh Migrant (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 14:53 (CET)
- Legg merke til at jeg har endret mening siden debatten startet. Jeg går for Språkrådet sine regler. Som ovenfor vist er Språkrådet tydelige på at hunderaser skal skrives med små bokstaver, da gjelder det samme for katteraser, dvs tyrkisk van (som betyr en tyrkisk katt fra sjøen Van, van er ikke egennavn på sjøen i «tyrkisk van», men signalliserer tilhørighet, i «sjøen Van» er Van egennavn og skal ha stor forbokstav). Engelsk er ikke like rettskrivnings- og regelstyrt som norsk og jeg er usikker på hvor nøye de er. Normen er for boktitler: «Portrait of the Artist as a Young Man», legg merke til at småordene skal ha små bokstavler og de meningsbærende skal ha stor forbokstav. At de kanskje ikke er så konsekvente er noe annet. Engelsk og norsk er her grunnleggende forskjellig. Ett annet spørsmål er om en lenke skrives feil i en artikkel maine coon/Maine coon/Maine Coon så blir den rød og skal det da eksistere oppslag som lenker til riktig skrivemåte? Det fører jo som påpekt i en tidligere debatt til at stavefeilen ikke oppdages. Stallo (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 14:42 (CET)
- Er det noen som bør følge de gjeldende normene for skriftspråket, så er det oss, vi som skriver verdens største oppslagsverk på norsk. Og siden vi som bidrar her, har valgt å gjøre det på norsk og ikke på engelsk, burde jo egentlig vi være spesielt interessert i å ta vare på det norske skriftspråket :) Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 02:12 (CET)
- Ok... Her sitter jeg å kjemper med nebb og klør for norske skriveregler, så viser det seg at jeg blingser selv på ting :) Det er ikke bare enkelt alt dette, og de nye flotte trendene tror jeg bidrar til man til slutt begynner å tvile på hva som er riktig/galt. Det er i alle fall flott at vi retter hverandre og retter slike feil i artikler. Kvaliteten på prosjektet vil falle et lite hakk den dagen vi har store bokstaver hist og pist. Mulig jeg er gammeldags, men språket er viktig å ta vare på... TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 02:03 (CET)
- Helt enig med deg, Torbjørn. Forøvrig blir telemarksku også med liten forbokstav (akkurat som norgesmesterskap og osloborger), for selv om den ene delen av ordet er et egennavn, er det sammensatte ordet et fellesnavn. Jamfør [4] under «Ord med geografiske namn eller personnamn i». Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 01:58 (CET)
- For det første: Hverken norsk, svensk, afghansk eller siamesisk skal skrives med stor bokstav på norsk, såfremt ikke ordet kommer først i en setning - I det tyske og det engelske språket gjør man derimot det uansett hvor i setningen det står: English, Norwegian, Afghan, Europeisch, Französich, Italienisch etc. Et navn på en rase er ikke egennavn. Navnet på hunden er egennavn. Engelsk har ganske like regler som norsk. Det du omtaler som at engelsk bruker store bokstaver, er egentlig ikke en regel, men noe som ofte blir gjort. Engelsk bruker store bokstaver i sangtitler og avisoverskrifter i begynnelsen av hvert ord, med unntak av enkelte korte ord. Det er vistnok ingen faste regler for hvilke ord/hvilke ord som ikke skal ha stor forbokstav, og «reglene» praktiseres forskjellig, alt etter tid og sted. NÅ lever vi derimot i en tid der det virker som at det er hipt, kult, fancy eller hva man nå velger å kalle det, å putte inn store bokstaver i ord og uttrykk, enten det være seg norsk, svensk, dansk eller andre språk. At noe er moderne eller hipt betyr ikke nødvendigvis at det samsvarer med offisielle retningslinjer. Wikipedia bør og skal forholde seg til norske rettskrivningsregler så langt det lar seg gjøre. Og det er, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, ingenting med norske rettskrivningsregler som tilsier at elghund, norsk skogskatt, elefant eller lignende skal ha stor forbokstav. Mulig det er enkelte unntak, men da får man heller ta de unntakene som er. Jeg vil faktisk tro at tyrkisk van-katt bør ha stor V i Van, siden dette er et egennavn. En annen sak: Heter det virkelig tyrkisk Van-katt, eller bare Van-katt? Er det ikke veldig uvanlig å putte landsadjektiv foran et stedsnavn på den måten? Norsk rødt fe og Telemarksku blir to forskjellig tilfeller, i og med at Telemark er et egennavn, men norsk ikke er det. TorbjørnS (ʦ) 3. feb 2013 kl. 01:47 (CET)
DigitaltMuseum og lisenser rediger
Vær påpasselig med å kun bruke bilder fra DigitaltMuseum som er merket med åpne lisenser som kan brukes på Wikipedia og Commons. I noen tilfeller er det kanskje mer eller mindre klare grunner for å se bort fra lisensen, men da må det fremkomme i teksten når dere laster opp til Commons. Digitaltmuseum er flinke til å påføre riktig lisens på bildene og de står rett under bildet. Nederst på sidene står en henvisning til Wikipedia og med et lisensmerke, dette gjelder ikke bildet men innhold fra Wikipedia. Her er noen eksempler; et bilde med CC-0 (kan brukes), et bilde med CC-by-sa (kan brukes), et bilde med CC-by-nc-sa (kan ikke brukes) og et bilde med CC-nc-nd (kan ikke brukes). Bilder som ikke er merket med lisens har ordinær opphavsrett. — Jeblad 3. feb 2013 kl. 02:54 (CET)
- Verktøyet for overføring fra oslobilder sjekker forresten dette automatisk. Jeg håper å snart få det til å fungere for hele DigitalttMuseum, men det gjenstår litt arbeid der. Husk også alltid å bruke sunn fornuft :) I dag kom jeg f.eks. over et bilde som angivelig var lisensiert under CC-BY-SA, men det skyldes nok en glipp fra Oslo Museum sin side. – Danmichaelo (δ) 3. feb 2013 kl. 03:56 (CET)
- Husk å flytte verktøyet i tide, det blir nok kø for å få satt opp kontoer på labs. — Jeblad 3. feb 2013 kl. 06:07 (CET)
- Joa, jeg følger med på labs og har konto der, men foreløpig må man omtrent være systemadministrator for å sette opp noe der, pluss bruke mye tid på IRC, siden lite er dokumentert enda. På bot-prosjektet er det et par boter i gang, webtools-prosjektet vet jeg ikke helt hva som skjer med, og generelt er det mange spørsmål som henger i lufta, men det blir sikkert bra etterhvert. – Danmichaelo (δ) 3. feb 2013 kl. 12:13 (CET)
- Husk å flytte verktøyet i tide, det blir nok kø for å få satt opp kontoer på labs. — Jeblad 3. feb 2013 kl. 06:07 (CET)
Overdreven bruk av kursivering? rediger
Overdriver vi bruken av tekst i kursiv på norsk wiki? Christian G (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 23:59 (CET)
- Kan du være litt mer spesifikk? Jon Harald Søby (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 00:02 (CET)
Artificial Intelligence, Wikipedia and Semi-Structured Resources rediger
Siste utgave av Artificial Intelligence er om dette merkelige fenomenet Wikipedia. En innholdslisting er tilgjengelig, og det er mulig å bestille print av enkeltartikler for den nette sum av US35$. For de litt mer kreative så kan det nevnes at i skrivende stund finnes 10 av de 13 artiklene i preprint på nettet. Se også Artificial Intelligence, Wikipedia and Semi-Structured Resources, Volume 194, Pages 1-252 (January 2013) [5]. — Jeblad 7. feb 2013 kl. 11:17 (CET)
Mal:Aktuelt sier at en fjord og en elv etter vedtak bytter navn: «Den 5. februar 2013 besluttet Kartverket å endre den offisielle skrivemåten slik at den stemmer overens med lokalt talemål. Navnet er derfor Tofdalsfjorden og elvenavnet er likedan endret til Tofdalselva».
Et ledende spørsmål i den sammenheng: Skal artiklene flyttes, med tilhørende ettersyn av omdirigeringer, eller er det meningen at de nye navnene skal introduseres som omdirigeringer til gamle navn (bedre kjente/foreløpig mer innarbeidede navn)? TorSch (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 14:01 (CET)
- Min mening: Et leksikon har artikler på offisielt vedtatte eller godkjente skrivemåter. Men i dette tilfelle er ikke saken så absolutt som TorSch gir uttrykk for; sjekk her. Tovdalselva er således fortsatt gangbart/godkjent/gjeldende. Mens Topdalsfjorden bør flyttes til gjeldende navn, og ikke omdirigeres til noe som ikke er gjeldende. Andre skrivemåter kan gjengis i artikkelen (etter min mening ikke i faktaboks, men i brødtekst). Eventuelle diskusjoner om hva som burde være offisielle skrivemåter, hører etter mitt syn ikke hjemme i et leksikon. Hebue (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 15:38 (CET)
- Dette faktaarket så veldig merkelig ut, med både godkjente og vedtatte skrivemåter. Disse to er gjensidig utelukkende, men her skyldes det nok bare at det er to forskjellige navn her. Ellers ser det ut som om Glomma ikke lenger er alene om to vedtatte skrivemåter. At vi skal bruke vedtatte skrivemåter her på Wikipedia er nytt for meg. Forsøk på å endre slikt har blitt møtt med heftig motstand tidligere. Jeg husker ikke om det ble så hett at det endte med en kortere blokkering, eller om det var noe annet. Retningslinjen er vel fortsatt at mest brukte form er den Wikipedia holder seg til. (For øvrig er forsiden feil, det er snakk om nye skrivemåter, ikke nye navn. Uttalen forblir den samme.) Ters (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 17:00 (CET)
- Retningslinjene, eller i det minste normen, har, i alle fall det siste året, vært at man forholder seg så godt som mulig til vedtatte og godkjente skrivemåter. Dette har ført til flytting av mange artikler. Det er en mengde steder i Norge som har flere enn en vedtatt og godkjent skrivemåte. Glomma og dette tilfellet er ikke de eneste. Det vil garantert komme flytteforslag på disse to om dem ikke blir flyttet. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 17:33 (CET)
- Mange godkjente skrivemåter er veldig vanlig, men flere vedtatte er sjeldne. Jeg har snakket med noen SSR-folk om dette og da nevnte de Glomma og muligens én til. Problemet er at datasystemet til Kartverket ikke støtter flere vedtatte skrivemåter på samme navn. Ters (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 17:56 (CET)
- Ok, mulig jeg blingser med begrepsbruken da. Bruker av og til å sjekke vedtatte/godkjente skrivemåter på artikler jeg holder på med (stort sett Nord-Norge). Finner til stadighet artikler der man kan velge mellom to skriveformer. Men, mulig du har rett, for jeg tror det står vedtatt på formene, og jeg har tolket det som godtatt. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 19:23 (CET)
- Mange godkjente skrivemåter er veldig vanlig, men flere vedtatte er sjeldne. Jeg har snakket med noen SSR-folk om dette og da nevnte de Glomma og muligens én til. Problemet er at datasystemet til Kartverket ikke støtter flere vedtatte skrivemåter på samme navn. Ters (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 17:56 (CET)
- Retningslinjene, eller i det minste normen, har, i alle fall det siste året, vært at man forholder seg så godt som mulig til vedtatte og godkjente skrivemåter. Dette har ført til flytting av mange artikler. Det er en mengde steder i Norge som har flere enn en vedtatt og godkjent skrivemåte. Glomma og dette tilfellet er ikke de eneste. Det vil garantert komme flytteforslag på disse to om dem ikke blir flyttet. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 17:33 (CET)
- Dette faktaarket så veldig merkelig ut, med både godkjente og vedtatte skrivemåter. Disse to er gjensidig utelukkende, men her skyldes det nok bare at det er to forskjellige navn her. Ellers ser det ut som om Glomma ikke lenger er alene om to vedtatte skrivemåter. At vi skal bruke vedtatte skrivemåter her på Wikipedia er nytt for meg. Forsøk på å endre slikt har blitt møtt med heftig motstand tidligere. Jeg husker ikke om det ble så hett at det endte med en kortere blokkering, eller om det var noe annet. Retningslinjen er vel fortsatt at mest brukte form er den Wikipedia holder seg til. (For øvrig er forsiden feil, det er snakk om nye skrivemåter, ikke nye navn. Uttalen forblir den samme.) Ters (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 17:00 (CET)
Sogn og Fjordane 250 år rediger
Sogn og Fjordane fylke feirar 250-årsjubileum i år (2013). Er det nokon som har ein idé til ein fin måte å markere dette på? Ein mal ein kan legge inn på aktuelle artiklar eller liknande? Sjå nettsida til jubileet. --Sigrun (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 15:23 (CET)
- Det greiaste hadde vel vore å få laga seg ein portal ala denne Portal:Andre verdenskrig der ein samlar dei fleste artiklane som omhandlar f.eks personar, stader og andre ting og tang frå Sogn og Fjordane. Du får nok fleire svar her på Torget når den store diskusjoneno om K elle C i Kanada har stilna av.. --Pmt (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 18:57 (CET)
Import rediger
Er det mulig å importere artikkelen Fredrik Moltke Bugge (1865-1938) fra Lokalhistoriewiki ?--Pmt (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 19:40 (CET)
- Nei, tror ikke det er mulig. Du kan se hvor du kan importere fra under Wikipedia:Transwiki. 176.11.61.234 8. feb 2013 kl. 20:14 (CET)
OTRS - ingen på info-no@wikipedia.org? rediger
23. november videresendte jeg rettighetshavers tillatelse til bruk av to filer i en artikkel. I dag fikk jeg beskjed om at filene blir hurtigslettet, hvis tillatelsen ikke blir registrert. Hva skjer? Jeg har også videresendt et par tillatelser etter den tid. Er det ingen som tar seg av slike tillatelser lenger? Kanskje ikke en torget-sak, men her er jeg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 09:31 (CET)
- Joda, blant brukere herfra som har OTRS-tilgang er bl.annet. Jeblad, Asav og Nsaa. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 09:58 (CET)
- Takk, Anne-Sophie, jeg vet at flere har tilgang, men det ser ikke ut som den har vært i bruk på en stund. Travle tider, antar jeg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 10:34 (CET)
- Jeg hadde en runde og tok et par saker rett før helga, men det er en kø der for tiden, ja. Lars Åge (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 12:20 (CET)
- Da krysser jeg fingre (selv om det gjør det litt vanskelig å skrive) og håper noen tar en runde igjen. Det er så tungvint hvis filene blir slettet, så jeg må på'an igjen! mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 18:34 (CET)
- Jeg hadde en runde og tok et par saker rett før helga, men det er en kø der for tiden, ja. Lars Åge (diskusjon) 7. jan 2013 kl. 12:20 (CET)
- Kjersti Lie, bare send meg en epost om det er noe så skal jeg se om jeg kan ta det i løpet av dagen. Litt kjedelig om noe blir slettet, men stort sett går det greit å få ting gjenopprettet! Det kan også være en idé å sende tillatelser som er på engelsk rett til permissions-commons@wikimedia.org. — Jeblad 7. jan 2013 kl. 20:55 (CET)
- Takk, Jeblad. Da har jeg sendt deg to mailer. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 14:07 (CET)
- done — Jeblad 9. jan 2013 kl. 14:58 (CET)
- :D mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 15:15 (CET)
- Hvor lang tid pleier det å ta før en får svar av permissions-commons@wikimedia.org? Burde en alltid sende epost dit hvis en eks. scanner gamle bilder en selv eier og har rettighetene til når en legger det ut på wiki? Har opplevd å få bilder slettet innen 24t før jeg i det heletatt får muligheten til å forklare at jeg faktisk har rettighetene til bildene? Gulosten (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 15:01 (CET)
- :D mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 15:15 (CET)
- done — Jeblad 9. jan 2013 kl. 14:58 (CET)
- Takk, Jeblad. Da har jeg sendt deg to mailer. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. jan 2013 kl. 14:07 (CET)
- Kjersti Lie, bare send meg en epost om det er noe så skal jeg se om jeg kan ta det i løpet av dagen. Litt kjedelig om noe blir slettet, men stort sett går det greit å få ting gjenopprettet! Det kan også være en idé å sende tillatelser som er på engelsk rett til permissions-commons@wikimedia.org. — Jeblad 7. jan 2013 kl. 20:55 (CET)
- Har du forsøkt å legge inn en noenlunde detaljert forklaring i billedbeskrivelsen? Eldre fotos som er scannet gir lett opphav til misforståelser dersom en ikke er nøye med forklaringer, evt. en oppfordring om å sjekke OTRS før en gjør noe.
- Eierforhold og rettigheter er kilne saker, har jeg forstått, siden noen «eier» motiver, andre eier rettigheter til avbildingen, mens kanskje en tredje part besitter eiendomsrett til den aktuelle kopien. Jeg kan trolig ikke legge ut på Commons en fotogjengivelse av et bilde jeg har solgt uten eiers samtykke, f.eks. (Derimot vil jeg ikke ha dårlig samvittighet for å legge ut en snikfotografert detalj fra et kunstverk som forlengst er falt i det fri, dersom jeg ser det som berikende for WP, uavhengig av fotoregler på åstedet.)
- Muligheten for at en selv kan ha misforstått er også til stede. De nye reglene for lagring og visning av kunst på US-territoriale servere er i ferd med å gi meg fnatt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 16:07 (CET)
- Jeg forsøkte å gi en detaljert beskrivelse, men vet jeg gjorde en feil, nemlig at jeg trodde datoen en skulle legge ved filen var fra når bildet ble lastet opp, og ikke når bildet ble tatt (og en ser på bildet at det er mye eldre). Jeg har tatt bildet, og også fått lov til å bruke det av personen før han gikk bort i 2010. Problemet nå er at jeg får rett og slett ikke svar fra permissions-commons@wikimedia.org.. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Ønsker virkelig å donere dette bildet da det kan brukes i flere artikler og er et godt bilde imo. Gulosten (diskusjon) 17. jan 2013 kl. 15:47 (CET)
- Du kan ta kontakt på Commons på Noticeboard. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 21:18 (CET)
Kjære snille dere som har adgang til å godkjenne bildeopplastinger på Commons: Er det fryktelig mye arbeid å gjøre dette? Nå har jeg filer som ble lastet opp for 11 dager siden, og som fortsatt ikke er behandlet. Hva kan gjøres med dette? mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 20:42 (CET)
- Det står på noticeboard at det er en backlog på 26 dager. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 20:44 (CET)
- Det går nok litt i rykk og napp med den norske otrs-køen. ;) — Jeblad 1. feb 2013 kl. 21:12 (CET)
Skrivefeilen «henspeile» rediger
Jeg ble i dag oppmerksom på en artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening som drøfter den utbredte bruken av det ikkeeksisterende ordet «henspeile»; se artikkelen her: Smittsom speiling
Feilen finnes i SNL, og den finnes også hos oss. Noen som føler seg kallet til å rydde opp? Ta grøten i en annen hånd, så og si!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 13:45 (CET)
- Uten å finne igjen diskusjonen hverken under Ting eller Torg mener jeg bestemt at dette ble tatt opp ett eller annet sted for 4-5 måneder siden. I den sammenheng var jeg en av flere «som tok en annen skje i grøten» og reduserte problemet. Jeg antar at oppryddingen ikke ble fullstendig sluttført; nye artikler kommer jo også stadig til. TorSch (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 14:11 (CET)
- Den står heldigvis under Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil. Ssu (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 07:15 (CET)
- Satte boten min på saken, så nå er feilen fraværende hos oss :) – Danmichaelo (δ) 10. feb 2013 kl. 00:49 (CET)
- Det er et problem til her. Søk viser at et par artikler fortsatt dukker opp: Nordahl Grieg og Codex Gigas: «Skrifet ble registrert i flere lister over Rudolfs skatt– og kunstkammer, ofte med en henspeilelse til legenden som var forbundet med de»
- --Deppegreia her er at ordet henspeile heller ikke har det helt godt og noen eksempler her [[6]]: Induskulturen: «asken i gravurner, en tradisjon som er særlig henspillet i Rigveda hvor forfedrene» Hamlet: «være, eller ikke være , hvor Hamlet bruker «å være» for å henspiller til både liv og handling, og «ikke være» til død og fravær av handling.», Symboler på Den europeiske union: «Europakommisjonen henspiller også på Karl den store ved å oppkalle en av sine sentrale bygninger i Brussel etter ham (Charl» Det er nå litt over 500 henspille-artikler og jeg er redd for at jeg tror at litt språkvask er på sin plass i en god del av disse artiklene.
- --(Men nå skal det sies, jeg hadde antagelig prestert å skrive henspeile hvis ikke noen hadde gjort meg oppmerksom på dette, men jeg håper at setningen hadde gitt mening med henspille. Det er lov å leve i håpet.) Artikkelen i Tidsskrift for den norske lægeforening var morsom, er det en ide å lage et leksikalsk oppslag om emnet? Stallo (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 16:04 (CET)
Kinesisk nyttår? rediger
I flg en kinesisk kollega - og div. nettsteder/-aviser - er det kinesisk nyttår i dag. Det feires stort i Tr.heim, med konserter o.a. Det stemmer ikke med informasjonen i artikkelen om dette, men noen som kan legge ut informasjon under "i dag" på forsiden, kan kanskje finne ut - og evt legge ut informasjonen? Selv om det var mye der allerede? mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 10:27 (CET)
Snedige omdirigeringer rediger
For mer enn fem år siden ble det gjort en slettediskusjon over navn på lokalpolitikere. Det var slike som hadde sittet i Bodø bystyre, men ikke funnet verdige egen artikkel, istedet var deres navn rene omdirigeringer til artikkelen der ders navn var, eller hadde vært nevnt. Se her: Bodø bystyres biografistubber. Etter noe om og men ble disse artikkelløse omdirigeringene beholdt. Nå, fem år etter, er disse listene over tidligere bystyrerepresentanter som det dengang ble henvist til, ikke lenger eksisterende. Let f.eks. etter Erling Ilstad, og bli forvirret. Jeg mener at enten er disse lokalpolitikerne verd en artikkel, da kan de få bli, eller så er de IKKE verd en artikkel, og da bør også disse snedige omdirigeringene fjernes. De som for tiden sitter i bystyret kan selvsagt vurderes beholdt sålenge deres navn finnes i samleartikkelen. Han som opprinnelig laget artikkelen gjorde en så dyktig jobb at mange av de omtalte også finnes i datoartiklene, omhyggelig plassert etter fødselsdag. Skal vi bare sette oss tilbake og se på TV, eller er dette verd en opprydding? TorSch (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 10:35 (CET)
- Er forsåvidt enig med deg her TorSch, men nevnte Erling Ilstad står som nr. 1 i perioden 1967–1971. Men i samme periode står også fornavnsbror Erling Hagen hvor minst 2 andre notable personer (en St. Hallvard-medaljert) og en skøyteløper med 3 VM-deltagelser(1 off. og 2 uoff. + 1 EM off. bør ha forrangen mener jeg. Så vil forslå en pekerside for disse personene. Mvh Migrant (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 14:22 (CET)
Faktaboks for oldtidsriker? rediger
Jeg har lett rundt etter en hendig faktaboks for oldtidsriker, en som kan tilpasses for de fleste, som for eksempel Sumer, Pontos, Kappadokia, etc. Jeg har sett på malene for land, region og geografi, men de færreste av disse passer godt. Er det en hendig malsnekker som kan fikse noe slikt? Historiske regioner blir på et tidspunkt noe annet, så det bør komme fram. Det hadde også vært hendig å kunne spesifisere et felt øverst med bakgrunnsfarge for å kunne signalisere beslektete enheter. Plass til to navn, norsk og originalt, som gresk. To bilder, kart og generelt bilde. Aktiv historisk periode. Kartkordinater. Det er det jeg kommer på nå.--Finn Bjørklid (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 14:29 (CET)
Overlenking av årstall rediger
Det har vært tatt opp endel ganger og de fleste har vært enige i at norsk wikipedia har for mye ukritisk lenking til årstall. Det virker som det er blitt noe mindre av denne typen lenking, men spesielt i eldre artikler er det fortsatt slik at ethvert årstall som nevnes har lenke. Et forslag til en gradvis avlenking av de minst relevante årstallene kunne være årstall som bare er ment som grove angivelser. Ville det være mulig for en bot å stille sammen en liste over artikler som inneholder rundt/omkring/ca. etterfulgt av et årstall? Disse mener jeg man i 99% av tilfellene burde avlenke da det ikke er noen direkte forbindelse mellom det som omtales og det bestemte året. Forøvrig kunne det kanskje være en botjobb å endre ca til ca.? Mener forkortelsen alltid bør ha punktum. --Wikijens (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 17:48 (CET)
Problemer med lasting av sider rediger
Det er problem med å laste CSS (stilark) og JS (kode) på Wikimedia sine servere. Det jobbes med saken. Det betyr at deler av draktene, og/eller verktøylinjer og lignende kan forsvinne. Ikke noe å gjøre med det, må bare vente! :) — Jeblad 12. feb 2013 kl. 18:27 (CET)
- Jotakk, etter tre omstarter er der fortsatt rot, så pause er indikert. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 18:39 (CET)
Canada og kanadisk rediger
Canada uttales med k som i kaffe, mens Charles (prinsen av Wales) uttales med s-lyd, «Sjarles». C er en riktig ekkel og plagsom bokstav da det kan være både-og. Keltere heter celts på engelsk, men uttales med k-lyd, mens fotballklubben Celtics (som er oppkalt etter folkegruppen) uttales med s-lyd, «seltiks». Så har vi egennavnet Canada, og det får det nesten hete (skjønt svenskene har i sin visdom tatt et annet valg), men på samme måte som man snakker om folks generelle rettsfølelse angående straffutmåling i domstolene, kan man snakke om folks generelle språkfølelse. Her er bokstaven C vond å vende, men min språkfølelse sier at der hvor det er mulig skal vi etterstrebe å skrive ordene slik de uttales. Selv om Canada heter det landet heter, er kanadiere noe annet. «Canadiere» og «canadisk» er derimot norskspråklig misfostre som vi bør unngå, spør dere meg.
Men, vil noen si, Språkrådet har gitt oss et Ole Brumm-valg; begge deler er like bra (eller dårlig). Hvis jeg vil skrive kanadisk med g vil antagelig Språkrådet være imøtekommende. Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg kom over en artikkel med begge deler; canadisk øverst og kanadisk lengre ned. Når valgene er så mange at det blir forvirring og rot, bør vi etterstrebe konsekvens. Wikipedia har definisjonsmakt, la oss derfor bruke den i det godes tjeneste. Så et siste problem: en eller annen har allerede tatt et valg for oss, gale valg spør dere meg, ved å opprette kategorier som heter «Kategori:Canadisk kultur»; «Canadisk musikk»; «Canadiske tegneserier» etc. Her blir det mye å endre hvis vi skal endre. Men er det ikke det vi bot (skripter) for? --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 15:19 (CET)
- Det er nok best å la hver og en bruke den skrivemåten den foretrekker. Men jeg er også blant dem som ikke liker c. Jeg har prøvd å unngå den i kategorinavn, men de blir visst flytta til c-varianten: [7] [8]. Haakon K (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 14:55 (CET)
- Ce det. Det er visst noen som har bestemt at kubanere også skal skrives med c. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 15:09 (CET)
- Jeg er nok en av de som har opprettet kategorier under Canada-formen. Tankegangen min rundt problemet med Kanada og Canada er at begge formene er godkjente, men Canada er i tillegg den lokale formen noe jeg føler at veier inn for en standardisering rundt Canada i kategorier. Jeg er litt usikker på hvordan flere former innen samme artikkel. Profoss (kontakt) 7. feb 2013 kl. 15:19 (CET)
- Liten digresjon, men: Jeg slo opp i andreutgaven av Aschehougs konversasjonsleksikon (1920), som på oppslagsordet «Kanada» hadde «se Canada». På tross av at «C-formen» altså ble foretrukket også for 93 år siden klarer jeg ikke å unngå å se den som en anglisisme i norsk.
- Vel vel, akkurat det slaget er vel tapt, men jeg håper nå i alle fall å kunne skrive «kanadisk» og «kanadier» livet ut. Mvh. Kjetil_r 7. feb 2013 kl. 21:05 (CET)
- Canada/Kanada: Der er vel Canada den foretrukne skrivemåten. Canadisk/kanadisk eller canadier/kanadier: Der er skrivemåten valgfri. Samme gjelder Cuba. Cubansk/kubaner. Akkurat som Bjørklid påpeker i sitt første innlegg. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 21:27 (CET)
- Fransk har en regel at c foran e, i og y uttales /s/ og c foran a, o og u uttales /k/, kommer c foran h uttales den sj. Regelen fungerer veldig bra på engelsk og bringer orden i det meste av rotet. Men ingen regel uten unntak. Oxford English Dictionary sier: «Celt» Pronunciation: /sɛlt/ /kɛlt/ Forms: Also Kelt /kɛlt/ Celtic, Pronunciation: /ˈsɛltɪk/ /ˈkɛltɪk/ Forms: Also Keltic /ˈkɛltɪk/ . OED sier ikke noe om hva som er vanligst og begge ord kan på engelsk skrives med både k og c. Klubben Celtic har altså valgt staveformen med c og en av to mulige uttale former.
- - Det påvirker imidlertid ikke debatten om Canada, men bringer orden i hvorfor Canada/Kanada alltid uttales kanada. Utenriksdepartementet har en liste over alle landnavn på norsk, engelsk og fransk inklusive navn på innbyggere[[9]], men de velger Ole Brumm de også for k/canadenserne sin del. Navnet på landet Canada er de imidlertid tydelig på at det offisielle norske navnet er med C. Stallo (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 22:21 (CET)
- Det er ikke en debatt om Canada/Kanada. Canada skrives Canada! Det er en debatt om Canadisk/kanadisk. Det skrives på to forskjellige måter. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 22:26 (CET)
- Uten å ha gjort research i artikkelhistorikken: det er ikke en fasit for hva som blir rett og feil her. Veiledende for artikkeltitler har til nå vært at artikkelen skal ligge under navnet som artikkelobjektet er mest kjent som, eller forventet funnet. Andre innspill går på hva som er korrekt norsk, og hva artikkeloppretter i sin tid besluttet å kalle artikkelen. Både Canada og Kanada er godkjente skrivemåter (Kanada med K blir ironisk nok markert av stavingskontrolløren her, som feilstavet), og jeg mener at argumenter for at Kanada er mest riktig, fordi det er mer norsk og mindre anglikansk, og at Canada er nærmest originalspråk, spiser opp hverandre. Wikipedia er ikke et verktøy for språkrådet eller fornorskningspolitikk, men vi skriver korrekt norsk her. Begge formene er godkjente, så isolert sett en status quo. Dersom en enkelt bruker har lagt hele sin sjel i en svært omfattende artikkel (UA-nivå eller i nærheten), vil jeg forsvare denne brukerens rett til både å velge språkform (riksmål kontra bokmål) og navnevarianter, innenfor hva som generelt er tillatt, selv også om artikkeloppretters ønske blir overkjørt. Som sagt jeg mangler research for å foreslå noe konkret om dette, samt om hva artikkeloppretter mener. Angående hva som er foretrukket, er Canada i særstilling den mest brukte navneformen på norsk (12,1 mill mot 107000 treff, usikkerhetsmomenter blir gitt av at enkelte sider med .no-domene er engelskspråklige, samt at Kanada gir mange treff i forbindelse med norske stedsnavn), og jeg mener at dersom man vektlegger mest kjente/brukte navneformen, som kriterium, er Canada å foretrekke foran Kanada. At Canada er blant de mest kjente artikkeloppslag/-objekter som tenkes kan, ville jeg ha brukt som argument for å holde på mest kjent/mest brukt-strategi for artikkelen. Kanadisk har en liten overvekt framfor canadisk, så jeg stemmer for å bruke kanadisk og kubansk foran canadisk og cubansk, både i kategorier og om språk, kultur, personer osv. Grrahnbahr (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 22:52 (CET)
- Hvis det finnes en god bot-metode for å endre til kanadisk/e og kubansk/e i kategoriseringssystemet, ville jeg støtte det helhjertet. Men vi gidder ikke å gå inn i selve artikkeltekstene. Ctande (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 18:16 (CET)
- Se {{Kategoriomdirigering}}. Dersom denne legges inn i en kategori og den nye, ønskede kategorien er opprettet, vil innholdet flyttes etter en viss tid, se malbeskrivelsen. BjørnN (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 19:02 (CET)
- Hvis det finnes en god bot-metode for å endre til kanadisk/e og kubansk/e i kategoriseringssystemet, ville jeg støtte det helhjertet. Men vi gidder ikke å gå inn i selve artikkeltekstene. Ctande (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 18:16 (CET)
- Uten å ha gjort research i artikkelhistorikken: det er ikke en fasit for hva som blir rett og feil her. Veiledende for artikkeltitler har til nå vært at artikkelen skal ligge under navnet som artikkelobjektet er mest kjent som, eller forventet funnet. Andre innspill går på hva som er korrekt norsk, og hva artikkeloppretter i sin tid besluttet å kalle artikkelen. Både Canada og Kanada er godkjente skrivemåter (Kanada med K blir ironisk nok markert av stavingskontrolløren her, som feilstavet), og jeg mener at argumenter for at Kanada er mest riktig, fordi det er mer norsk og mindre anglikansk, og at Canada er nærmest originalspråk, spiser opp hverandre. Wikipedia er ikke et verktøy for språkrådet eller fornorskningspolitikk, men vi skriver korrekt norsk her. Begge formene er godkjente, så isolert sett en status quo. Dersom en enkelt bruker har lagt hele sin sjel i en svært omfattende artikkel (UA-nivå eller i nærheten), vil jeg forsvare denne brukerens rett til både å velge språkform (riksmål kontra bokmål) og navnevarianter, innenfor hva som generelt er tillatt, selv også om artikkeloppretters ønske blir overkjørt. Som sagt jeg mangler research for å foreslå noe konkret om dette, samt om hva artikkeloppretter mener. Angående hva som er foretrukket, er Canada i særstilling den mest brukte navneformen på norsk (12,1 mill mot 107000 treff, usikkerhetsmomenter blir gitt av at enkelte sider med .no-domene er engelskspråklige, samt at Kanada gir mange treff i forbindelse med norske stedsnavn), og jeg mener at dersom man vektlegger mest kjente/brukte navneformen, som kriterium, er Canada å foretrekke foran Kanada. At Canada er blant de mest kjente artikkeloppslag/-objekter som tenkes kan, ville jeg ha brukt som argument for å holde på mest kjent/mest brukt-strategi for artikkelen. Kanadisk har en liten overvekt framfor canadisk, så jeg stemmer for å bruke kanadisk og kubansk foran canadisk og cubansk, både i kategorier og om språk, kultur, personer osv. Grrahnbahr (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 22:52 (CET)
- Det er ikke en debatt om Canada/Kanada. Canada skrives Canada! Det er en debatt om Canadisk/kanadisk. Det skrives på to forskjellige måter. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 22:26 (CET)
- Canada/Kanada: Der er vel Canada den foretrukne skrivemåten. Canadisk/kanadisk eller canadier/kanadier: Der er skrivemåten valgfri. Samme gjelder Cuba. Cubansk/kubaner. Akkurat som Bjørklid påpeker i sitt første innlegg. TorbjørnS (ʦ) 7. feb 2013 kl. 21:27 (CET)
- Jeg skriver alltid Canada, men når det gjelder landsmann har jeg vel benyttet både canadisk og kanadisk.--Ezzex (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 19:31 (CET)
- Det blir sagt at både formene Kanada og Canada er velkjente og korrekte. Velkjente? Vel, jeg har aldri, annet enn på svensk, sett formen Kanada skrevet på norsk (tror nesten garantert jeg ville lagt merke til det om jeg hadde sett det). Korrekte? Mulig. Når det gjelder formene canadisk/kanadiski så er begge både korrekt og velkjente, derimot. TorbjørnS (ʦ) 15. feb 2013 kl. 19:53 (CET)
- Det er i dag valgfritt å bruke enten canadier/canadisk eller kanadier/kanadisk, cubansk/cubaner eller kubansk/kubaner. Det er gammeldags og ikke lenger riktig å skrive Kanada (konsultert ordbøker fra 1883 og 1900 som bruker Kanada, kanadier og kanadisk). I 1937 (Norsk riksmålsordbok) heter det kubaner og kanadier (men Cuba og Canada), nå er altså landnavn skrevet med c og innbygger navn fortsatt skrevet med k. I Tanums rettskrivningsordbok 1974 heter det Cuba og Canada mens det er valgfritt med cubaner/kubaner eller canadier/kanadier, det er også situasjonen i 2005 utgaven og det samme gjelder Bokmåls-/Nynorskordboka. Det ser derimot ut til at kanadagås skal skrives med k og at det kanadabalsam, kanadahettemåke, kanadarøye og kanadatrane. Tidligere så skrev vi altså konsekvent med k på samme måte som tysk, men så har altså språket utviklet seg og vi har begynt å skrive med c på samme måte som engelsk (og fransk), men c'en har ikke helt tatt over. Her vil altså tiden vise hvilke former som "vinner", canadier eller kanadier, cubaner eller kubaner. Det betyr at enten må Wikipedia velge en form i alle artikler, eller så må det være opp til artikkelforfatteren, men det bør være konsekvent inne i en artikkel. Stallo (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 21:40 (CET)
- Det blir sagt at både formene Kanada og Canada er velkjente og korrekte. Velkjente? Vel, jeg har aldri, annet enn på svensk, sett formen Kanada skrevet på norsk (tror nesten garantert jeg ville lagt merke til det om jeg hadde sett det). Korrekte? Mulig. Når det gjelder formene canadisk/kanadiski så er begge både korrekt og velkjente, derimot. TorbjørnS (ʦ) 15. feb 2013 kl. 19:53 (CET)
Kursing av potensielle skribenter rediger
Muligens kan det være en idé å få kursing av potensielle skribenter inn i mer formelle former, spesielt om de skal følges opp over litt lengre tid. Det finnes en utvidelse mw:Extension:Education_Program som blant annet brukes på engelsk Wikipedia (se f.eks. en:Category:Wikipedia Education Program), muligens kan denne være en hjelp for å følge opp skribentene. Den er i en tidlig versjon, så muligens er den fortsatt for buggy. — Jeblad 15. feb 2013 kl. 09:01 (CET)
Slå sammen to brukerkonti rediger
Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har opprettet en konto for lenge siden, glemt passord og opprettet en ny konto senere. Kan man slå sammen to brukerkontoer og beholde det man har gjort med begge kontoene? --Trineli (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 11:42 (CET)
- Nei, det er dessverre ikke teknisk mulig. Jeg vil anbefale å bare skrive noe à la «Jeg redigerer nå som Trineli» på brukersida til den gamle kontoen, eventuelt bare å omdirigere den gamle brukersida til den nye. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 09:44 (CET)
youtube-lenker? rediger
Jeg har forsøkt å søke i arkivet, men ikke funnet noe om dette - som vel må ha vært drøftet, antar jeg: Lenker noen til youtube-klipp noen gang? Det finnes f.eks. bra intervjuer med arkitekter der. Jeg kunne tenke meg å lenke til noen av dem, f.eks. ved å benytte webcitation.org. Motforestillinger? mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 16:10 (CET)
- Jeg anser ikke youtube-klipp som en troverdig kilde til informasjon i selve artikkelen, og ville heller ikke ha lenket direkte til youtube-klipp i de løpende referansene. Som tilleggsinformasjon i eksterne lenker, ville jeg ha sagt ja, hvis youtube-lenken viser til relevant informasjon, og holder en viss kvalitet (for eksempel at klippet støtter referansebelagt informasjon i artikkelen, klippet ikke er blogg-aktig eller framstår som synsing, samt at klippet åpenbart ikke har til hensyn å støtte et kontroversielt syn eller side). Grrahnbahr (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 16:36 (CET)
- Jeg har lenket en del, for det meste relatert til populærkultur. Tror det er uproblematisk å lenke til intervju på tuben hvis det kommer fra en noenlunde solid kilde.--Ezzex (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 16:57 (CET)
- Enig med deg, Grrahnbahr. Kan du, Ezzex, vise meg til en eksempelartikkel, der du har gjort det? mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 17:06 (CET)
- Hvis det er intervju hvor de som har laget det også er de som har lagt det ut på Youtube så tror jeg det er greit å lenke til videoen. — Jeblad 16. feb 2013 kl. 17:52 (CET)
- Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker sier at vi ikke bør lenke til sider som bruker Adobe Flash. Youtube bruker Flash for å vise videoene, så da kan vi ikke lenke til dem? Det er regel jeg har brutt flere ganger sjøl. Youtube har svært mye relevant materiale for oss. Trurl (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 19:33 (CET)
- YouTube har også HTML5-spiller for filmene sine, så det er ikke noe problem, tror jeg. Eivind (d) 16. feb 2013 kl. 20:18 (CET)
- Punktet om Flash og Java er lagt til av Kjetil_r og komemr fra Engelsk Wikipedia. Jeg har litt vanskelig for å se at dette er relevant, kanskje det var relevant når formatene og applikasjonene var kontrollert av en eneste leverandør men ikke nå hvor flere leverer tilsvarende produkter på alle tilgjengelige plattformer. Det som derimot er viktig er at vi ikke lenker til sider dypt inne på nettsteder når nettstedene, eller de som har opphavsrett til materiale på nettstedene, bestrider at vi har lov til slik dyplenking. Det omtales noen ganger som fiendtlig lenking. Hvis et nettsted urettmessig publiserer materiale og vi lenker til dette så kan vi rote oss opp i slike problemer. Hold tunga rett i munnen og sett opp lenker der du/dere har gjort en grundig vurdering og selv mener dere handler i god tro når dere lenker. Unngå å lenke til musikkvideoer på Youtube som ikke er på de offisielle kanalene for musikkforlag, unngå å lenke til filmer, unngå å lenke til videoer hvor det er klart at filmede personer ikke har gitt sitt samtykke. Det er sikkert flere tilfeller hvor en bør være forsiktig. Forberedte forelesninger på Vimeo og streaming fra konferanser tror jeg er helt safe. Lenking til videoene er nok å foretrekke, embedding i Wikipedias nettsider tror jeg er ugreit uten metoder for å skjerme leserens identitet. Når det er sagt så er leserens aktivitet på Wikipedia nesten like synlig via lenking som ved embedding. — Jeblad 16. feb 2013 kl. 20:40 (CET)
- YouTube har også HTML5-spiller for filmene sine, så det er ikke noe problem, tror jeg. Eivind (d) 16. feb 2013 kl. 20:18 (CET)
- Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker sier at vi ikke bør lenke til sider som bruker Adobe Flash. Youtube bruker Flash for å vise videoene, så da kan vi ikke lenke til dem? Det er regel jeg har brutt flere ganger sjøl. Youtube har svært mye relevant materiale for oss. Trurl (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 19:33 (CET)
Utrulling av Wikidata rediger
De resterende prosjektene på Wikipedia vil få nettstedlenker (sitelinks) via Wikidata etter neste utrulling, det vil si om 14 dager, hvis det ikke blir forsinkelser. Etter det vil boter starte å fjerne eksisterende språklenker der det ikke er eksplisitt angitt at de skal vedlikeholdes manuelt. For øyeblikket er nettstedlenker slått på i prosjektene ungarsk, hebraisk, italiensk og engelsk. — Jeblad 15. feb 2013 kl. 08:45 (CET)
- Har vært borte en stund, så mulig jeg er den eneste som ikke vet, men skal interwikiene fjernes??? Petter Bøckman (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 14:43 (CET)
- De erstattes med sentralt vedlikeholdte nettstedlenker. I de tilfellene hvor det finnes lenker som går på kryss og tvers av de sentrale lenkene så kan disse beholdes som språklenker uavhengig av nettstedlenkene. Se for eksempel Norge. — Jeblad 15. feb 2013 kl. 16:20 (CET)
- Eh, det er ikke noe 1:1 forhold mellom alle ord selv på nært beslektede sprøk som engelsk og norsk. Hva gjør man der hvor det er lenket til det som ligger nermest? Det finne sikkert (uten at jeg kommer på et eksempel i farta) hvor to eller tre engelske utrykk linker til en enkel side på norsk og visa versa, hva gjør man der? Petter Bøckman (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 17:21 (CET)
- Det er gjort en analyse for å finne ut hvordan fordelingen er på de forskjellige språkene. [10] På bokmålsutgaven var det 147 artikler med multiple oppføringer av språklenker. [11] Jeg tror ikke det er noen uoverkommelig oppgave å rette disse oppføringene. Det ser ut som om leksikonene i nokså begrenset grad er avhengig av samsvar mellom oppslagsord for å få løsningen på Wikidata til å fungere, det som er nødvendig er at artiklene omtaler samme entitet. Stort sett er avvikene sporadiske og ofte en indikasjon på dårlig struktur på ett av språkene. — Jeblad
- Er det ikke mer enn 147 burde det jo ikke være uoverkommelig. Petter Bøckman (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 23:27 (CET)
- Det er gjort en analyse for å finne ut hvordan fordelingen er på de forskjellige språkene. [10] På bokmålsutgaven var det 147 artikler med multiple oppføringer av språklenker. [11] Jeg tror ikke det er noen uoverkommelig oppgave å rette disse oppføringene. Det ser ut som om leksikonene i nokså begrenset grad er avhengig av samsvar mellom oppslagsord for å få løsningen på Wikidata til å fungere, det som er nødvendig er at artiklene omtaler samme entitet. Stort sett er avvikene sporadiske og ofte en indikasjon på dårlig struktur på ett av språkene. — Jeblad
- Eh, det er ikke noe 1:1 forhold mellom alle ord selv på nært beslektede sprøk som engelsk og norsk. Hva gjør man der hvor det er lenket til det som ligger nermest? Det finne sikkert (uten at jeg kommer på et eksempel i farta) hvor to eller tre engelske utrykk linker til en enkel side på norsk og visa versa, hva gjør man der? Petter Bøckman (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 17:21 (CET)
- De erstattes med sentralt vedlikeholdte nettstedlenker. I de tilfellene hvor det finnes lenker som går på kryss og tvers av de sentrale lenkene så kan disse beholdes som språklenker uavhengig av nettstedlenkene. Se for eksempel Norge. — Jeblad 15. feb 2013 kl. 16:20 (CET)
Hva gjør vi/dere med nykommere - og hva gjør det med nykommerne? rediger
En interessant artikkel om et kjent tema. Jeg håper dere får den opp (jeg ser det står "NTNU" øverst t.h. når jeg åpner den, men tror den er åpent tilgjengelig). mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 13:55 (CET)
- Hvor står den hen? Lenke? Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 14:16 (CET)
- Du er så kravstor, Anne-Sophie! :D Her, da, sjø! http://abs.sagepub.com/content/early/2012/12/26/0002764212469365.abstract mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 14:28 (CET)
- Det er bare abstractet som er tilgjengelig uten abb. Mvh, Apple farmer (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 14:47 (CET)
- Artikkelen koster 25 dollar. Den har en interessant konklusjon:
- Det er bare abstractet som er tilgjengelig uten abb. Mvh, Apple farmer (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 14:47 (CET)
- Du er så kravstor, Anne-Sophie! :D Her, da, sjø! http://abs.sagepub.com/content/early/2012/12/26/0002764212469365.abstract mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 14:28 (CET)
Wikipedia has changed from the encyclopedia that anyone can edit to the encyclope- dia that anyone who understands the norms, socializes himself or herself, dodges the impersonal wall of semi-automated rejection, and still wants to voluntarily contribute his or her time and energy can edit.
--Nina (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 15:06 (CET)
- Beklager, hvis jeg har lurt dere. Jeg fikk opp denne, via Google Scholar, uten å være pålogget. Hvis ikke det heller funker, får vi bare huske å være overbærende og hjelpsomme med nykommere, læll! http://www-users.cs.umn.edu/~halfak/publications/The_Rise_and_Decline/ mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. feb 2013 kl. 15:07 (CET)
(marg) Det var en veldig interessant artikkel. Den viser for det første (1) hvordan mengden bidragsytere eksploderte i tiden rundt 2006 og for det andre (2) skiller den mellom «Vandals - Purposefully malicious, out to cause harm, Bad-faith - Trying to be funny, not here to help or harm, Good-faith - Trying to be productive, but failing og Golden - Successfully contributing productiv.» Artikkelen viser så hva som skjer med de siste to gruppene bidragsytere. Artikkelen sier tilslutt (3) noe om hvordan endringer i retningslinjere mottas: «While we do not suggest that the rules of Wikipedia be open to reinterpretation by newcomers, we advocate that concern should be allocated for newcomers with a legitimate interest in changing the way that Wikipedia works. We argue that these results suggest how important it is that newcomers have a say in how they are treated.».
- Det er veldig synlig i norsk Wikipedia at det var en «gullalder» rundt 2006, når jeg finner artikler med problemer, merkverdige formuleringer, dårlige kilder, osv så har teksten jeg reagerer på gjerne stått i artikkelen siden omtrent 2006-2009. For meg ser det ut som om dette var en periode uten særlig mye kontroll eller fokus på kvalitet, men en voldsom velvilje og skrivelyst. Ett sted etterpå og underveis kommer så altså kritikken.
- Brukergruppene artikkelen opererer med må jo også være veldig synlige for de som patruljerer. Det er en ikke ubetydelig mengde bidrag som er vandalisme og det er en del som er morsomt, men ikke informativt, spøk, god spøk, men ikke leksikalsk. Dette må være veldig arbeidskrevende for dem som patruljerer å klare å fange opp og forholde seg til, for det er ikke alltid opplagt å se hva som er hva. Jeg tror jeg forstår behovet for å bruke roboter til å fjerne ting automatisk, men det vel artikkelen peker på er at i engelsk Wikipedia kan dette ha gått litt vel langt.
- Ren vandalisme er vel forholdsvis greit å fange opp. Tømming av sider eller innlegg som poiupoilkjøkqerkøj synes jo godt. Men andre former for vandalisme, som spamming med store mengder kildeløse, maskinoversatte artikler om avdøde sjeriffer i USA er straks vanskeligere å forholde seg til.
- Artikkelen har ikke undersøkt særlig mye om skillet mellom good-faith og golden, men kaller begge desirable newcomers. Det den viser er hvordan begge på engelsk Wikipedia i veldig stor grad får sitt første skriveforsøk møtt med robotskapt negativ kritikk. Roboter som er laget for å håndtere vandalisme på en effektiv måte. Hvorvidt dette også gjøres på norsk Wikipedia bør kanskje noen se på?
- Artikkelen diskuterer ikke hvilke forskjeller som måtte eksistere mellom good-faith og golden. Golden er vel i alle fall de som produserer selv uten særlig mye veiledning og hjelp. Om good-faith sier de Trying to be productive, but failing og her ligger vel en nøkkel. Her finnes nok mange brukere som bare de forstår hvordan det virker, hva som forventes av et leksikon, hvordan det gjøres, hvordan det blir lest etterpå, hva som er forskjellen på egne meninger og gjengivelse av forskningens meninger, hva som er original forskning, osv. Her kan ligge et ganske stort opplæringsprosjekt. Det opplæringsprosjektet som ikke var gjort i 2006 når det eksisterte en helt annen standard for bruk av kilder og hvordan det skulle skrives enn hva som aksepteres i dag. De som skrev i 2006 vet jo selv hvor store forskjellene er. Dette går til en viss grad på retningslinjer, men også på hvordan kritikk fremsettes. Dette er også et anonymt forum. Det går an å se hvor mange bidrag en bruker har laget, men det går ikke an å se hva slags kunnskapsnivå eller erfaringsbakgrunn brukeren har, det er vel kanskje heller ikke alltid slik at den som kritiserer en artikkel ser etter. Noen ganger kan gode råd og kritikk bli ganske kryptiske fordi de bruker forkortelser og termer som et ikke er opplagt hva de betyr.
- Artikkelen peker på at nykommere i stadig mindre grad får aksept hvis de ønsker endringer i retningslinjer. Den diskuterer ikke dette grundig. Norsk Wikipedia har store mengder dels offisielle og dels uferdige uoffisielle retningslinjer og det er ærlig talt en ordentlig jungel å finne frem i, her er så store mengder tekst at det er nokså uoverkommelig å få lest alt. Litt rydding og forenkling tror jeg hadde vært på sin plass. Når artikkelen peker på at aksepten blir mindre så diskuterer de ikke hvordan retningslinjer som utarbeides over tid etterhvert vil bli stadig bedre, oppnå stadig høyere konsensus, og derfor også ha stadig mindre behov for endring, men de bør ikke stivne helt da.
Når en ny bruker starter å skrive så legges nå en velkomsthilsen inn på nye brukere sin diskusjonsside. Det er veldig bra og veldig hyggelig, men den er ganske komplisert og henviser vel først og fremst til litt for mye informasjon til å være praktisk for den som får den. Underveis i skrivingen kommer stadig gode tips til hvordan ting bør gjøres, fra en masse hyggelige, hjelpsomme brukere som ser hva nybegynneren plages med å få til. Men hadde det vært bedre om noen påtar seg å adoptere nye brukere og veilede dem gjennom jungelen av tekniske muligheter, gode og dårlige kilder og uoversiktlige retningslinjer. Rett og slett sette i gang et system hvor nye brukere fikk en adoptivforelder å forholde seg til i en periode, eller er dette for arbeidskrevende? Å få til et godt leksikon innebærer kritikk og mye kritikk og tåler du ikke det så vil du ikke trives som skribent på Wikipedia, men det går an å myke opp kritikken og forklare hvorfor og på den måten spille hverandre gode. Blir adoptanten og adoptivforelderen litt kjent så vil det jo etterhvert bli klart hva som må forklares og med hvilke ord det skal forklares. Jeg ser jo hvor store mengder gratistimer store mengder mennesker legger ned i dette for å patruljere, administrere, skrive osv for å få dette til å gå rundt, så finnes det kapasitet til dette?. --Stallo (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 11:15 (CET)
Det finnes suksesshistorier fra sammenlignbare prosjekter, her er en artikkel om utviklermiljøet rundt det temmelig vellykkede LibreOffice-prosjektet: What you can learn from the monster LibreOffice project. Ikke alt er like relevant for Wikipedia-samarbeidet, men to relevante hovedpunkter er:
- Lowering barriers: How did the community form in the first place? A core of developers carried over their work from the former OpenOffice.org community, but the key move was to make it easy and fun to join in with development, so the project avoided barriers to participation. The mailing lists were tuned to welcome newcomers rather than to favor existing developers; a page of "easy hacks" created for newcomers had small, tasty morsels to chew over, and extensive README files were made easily findable.
- People first: [...] open source project may seem to be about code, but is actually about people. Developers and end-users gather in an open source community because of their own interests and needs. To succeed, any community must focus on this: on ethos, on reciprocity rather than exploitation, on licensing as a constitution for the community, on friendship, and especially on keeping everything fun. LibreOffice succeeds not because of the code but because of the way the people who work on it self-organize and treat one another, starting each involvement with assumed trust and empowerment. That's a lesson every open source community needs to take away. Kaitil (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 11:42 (CET)
- De trendene som er omtalt av Halfaker m.fl. har vært kjent en tid, og noen årsaker ble påvist allerede rundt 2007. I 2009 ble det presentert et større arbeid som satte fokus på dette og viste hvor alvorlig trendene hadde blitt, som igjen trigget Strategy:Editor Trends Study/Results. Selv skrev jeg et innlegg i 2011 om noen av disse forholdene og hvordan de slo ut lokalt. En kortversjon på norsk finnes på Wikipedia:Torget/Arkiv/2011/desember#Trender i brukermassen og en noe lengre på engelsk m:Trends at Norwegian (bokmål) Wikipedia. I grafene var det tydelig at det var en negativ trend og at den var vedvarende. Senere har jeg tatt noen stikkprøver og trendene er der fortsatt. Det kan virke som om noe av endringen kommer av endret sammensetning i brukermassen (relativt sett er det et fall i vandalisme), at brukere forflytter seg fra de store prosjektene og til de mindre (totalaktiviteten er noe nær konstant), og at det er blitt stadig vanskeligere å være nybegynner på Wikipedia.
- For de som lurer på noen av de kraftige toppene i grafene så har disse kjente årsaker og faller blant annet sammen med botskapte artikler og konkurranser. Spesielt en aksjon vinteren 2008-2009 skapte masse artikler og aktivitet. — Jeblad 17. feb 2013 kl. 15:54 (CET)
Jeg lurer litt på kriteriene som er satt i undersøkelsen, med tanke på kategoriseringen av nye brukere. En bruker som oppretter konto for å skrive om det ikke relevante firmaet han eier eller jobber i, har kanskje til hensikt å gjøre dette og ikke noe annet (også kjent som one-purpose account). Denne brukeren kan tilsynelatende oppfattes som en konstruktiv bruker, fordi brukeren ikke begår vandalisme, og vedkommende forsøker heller ikke å være morsom på bekostning av kvalitet eller andre brukere. Denne brukeren har liten eller ingen interesse å redigere videre på wikipedia, uansett utfall av mottakelse eller redigeringer, og vil som regel bukke under når vedkommende møter motgang i form av sletting eller tilbakestilling. Ettersom wikipedia har økt i popularitet, og da tenker jeg som foretrukket i for eksempel google-søk, samt en generelt økt anerkjennelse fra samfunnet for øvrig, er det klart at et høyere antall aktører i samfunnet ønsker sine interesser promotert gjennom wikipedia, det være seg firma, politikere, artister med flere, forsøker å starte artikler, eller redigere eksisterende artikler, i begge tilfeller med tilsynelatende konstruktive redigeringer.
Slik jeg ser det, må man være realistiske med tanke på nye brukere deres hensikter med å redigere. Svært få av de jeg nevnte i forrige avsnitt, vil bli Golden, men det er selvsagt gull verd om noen blir det.
På engelsk wikipedia er det også et betydelig høyere antall som "beskytter" artikler som de definerer innenfor sin sfære som "egne" (jeg antar at hver enkelt artikkel som omtaler noe av betydning er dekket av et betydelig høyere antall av brukere i form av å være på deres overvåkingsliste), og jeg oppfatter engelsk wikipedia som svært mye mer aggressivt med tanke på tilbakestillinger. Tilbakestillingene er som regel riktige, i form av at den nye redigeringen ikke forbedrer artikkelen, men tilbakestillingen er samtidig en snarvei ut for den nye brukeren.
En annen faktor artikkelen ikke inkluderer, er at artiklene stadig er mer komplette, og at det dermed er stadig mer vanskelig å lage en redigering som gjør en artikkel bedre enn den var fra før. Dette gjelder i særlig grad på en:wiki, mens jeg oppfatter kvalitetshevingen på norsk først og fremst er synlig i artikler som nomineres som anbefalt/utmerket.
Så veien videre? Jeg har ikke noe fasitsvar, og mener at undersøkelsen heller ikke har det. Det vil i stadig større grad komme brukere med andre hensikter enn å gjøre wikipedia bedre, og jeg mener one-purpose-brukerne er blant disse. Å hjelpe one-purpose-brukerne til å få "sine" artikler inkludert, er bortkastet. Fadderordningen er en god idé. Om dette gjøres på individuelt nivå, og hvem som skulle få fadderhjelp, er noe som kan være verd å se på. Akademikere og studenter, samt brukere som liker å fikse skrivefeil og andre småting, er viktige her. Tror også det er lettere og riktigere å få en bruker som gjør fem redigeringer i uka, til å gjøre tjue til, enn å skulle "rekruttere" fem ganger så mange nye brukere. Grrahnbahr (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 16:55 (CET)
- Slik jeg leser artikkelen, er antall bidragsytere omvent proposjonal med kvaliteten på bidragene, og det er helt enkelt en effekt av hvordan verden virker og fint lite vi kan gjøre noe med. Spørsmålet om hvor mange bidragsytere vi vil ha er derved et spørsmål om hvor lavt vi er villig til å legge lista. Personlig er jeg inklusjonist, og ser det ikke som et problem at det finnes artikler for hver eneste spillkarakter i middels kjente dataspill og alle utgavene av fiskelsuker fra Møre. Elektroner tar liten plass i bokhylla. Spørsmålet er heller om hvor mye innsats vi skal legge ned i å få allehånde småartikler opp på et «akseptabelt» nivå. Petter Bøckman (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 23:19 (CET)
Problemer med kolonner rediger
Hvorfor må kolonnene legge seg under infoboksen, slik som her. Dette har irritert meg lenge. Normalt sett burde de ligge under kapittellinja.--Ezzex (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 17:58 (CET)
Siden til Wikimedia Norge rediger
Hvorfor er siden til wikimedia Norge så vanskelig å finne? --Ezzex (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 16:31 (CET)
- Den er ikke det, den står jo i venstremenyen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 16:35 (CET)
Fotograf på Hamar, Allround-VM på skøyter førstkommende helg rediger
Hei, førstkommende helg er det Allround-VM på skøyter i Vikingskipet og mange kjente personer vil være på Hamar denne langhelga som starter allerede fredagskveld og trekning av parsammensetning for 1. dag i Hamar City Hall kl. 1800 og med Skøytequiz på Quality Astoria kl 1900–2200, men ville tro det var muligheter for noen flere bilder til Commons. Offisiell akkrediteringssøknad er dessverre gått over dato for å søke om det, men skulle tro og mene det var andre muligheter enn inne ved selve arenaen så om noen føler seg kallet til et foto-oppdrag er de hjertelig velkomne, og vil forresten tro at det ikke bare er kun nåværende skøyteløpere som er aktuelle foto-objekter, men også andre gjester. Se også mesterskapets hjemmesider. PS. Selv vurderer jeg å reise opp på fredag og hjem etter løpene for lørdag. Ta gjerne kontakt om du ønsker å være fotograf i Hamar denne helga i forbindelse med arrangementet så kan vi avtales, treffes for foto-objekter og slikt. Mvh Migrant (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 05:17 (CET)
Utrulling av Lua rediger
Det ser ut som om utrulling av mw:Lua nærmer seg, og det finnes nå en tidsplan for utrulling på. Jeg regner med at etter utrulling på engelsk Wikipedia kan det fortsatt ta noe tid før det blir utrulling på på andre versjoner, eventuelt at de enkelte nettsamfunnene selv må be om å bli lagt til. — Jeblad 15. feb 2013 kl. 08:40 (CET)
- Dette er egentlig en kjempeforbedring. Omsider vil det være mulig å lage et skikkelig grunnlag for maler som ikke ender opp i totalt uleselig kode som det heller ikke er mulig å gjøre småforbedringer i uten å risikere å ødelegge en svært delikat balanse. Jeg tror vi bør melde oss på, men er selv ikke tilgjengelig akkurat nå for å gjøre det. Ta en titt på m:lua. Jeg vil være glad for om noen ser på dette og legger inn en request. Se på et par av de som har kommet i ettertid, kanskje er det plass til oss også. Haros (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 02:24 (CET)
- Skal vi komme med i første batchen så tror jeg vi må ha en avklaring i løpet av søndagen, men jeg tviler vel egentlig på at vi kan komme med så tett opp mot utrullingen. — Jeblad 17. feb 2013 kl. 04:37 (CET)
- Du har antagelig rett i det, dessverre, men hvis interessen er der så skulle vi vel kunne komme med i neste omgang i det minste. Og for min del er det sånn sett ikke så farlig med en utsettelse heller, men jeg tror ikke jeg skriver flere maler før Lua er på plass heller. Haros (diskusjon) 17. feb 2013 kl. 05:00 (CET)
- Skal vi komme med i første batchen så tror jeg vi må ha en avklaring i løpet av søndagen, men jeg tviler vel egentlig på at vi kan komme med så tett opp mot utrullingen. — Jeblad 17. feb 2013 kl. 04:37 (CET)
- Skal vi bli med på en tidlig utrulling av Lua?
- Merk at det er langtfra sikkert at vi kommer med noe tidligere enn vi ellers ville gjort, men det gir et signal om at vi ønsker å være med. Det vil antakelig komme noen ekstra biblioteker etter denne første utrullingen, og det er først etter disse at det vil bli virkelig viktig å være med.
For — Jeblad 17. feb 2013 kl. 14:58 (CET)- For – Danmichaelo (δ) 17. feb 2013 kl. 15:03 (CET)
- For Profoss (kontakt) 17. feb 2013 kl. 16:25 (CET)
- For Haros (diskusjon) 18. feb 2013 kl. 00:35 (CET)
- For - Soulkeeper (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 14:08 (CET)
Internett fyller snart 20 år rediger
Eller nærmere bestemt WWW (World Wide Web) som ble lansert 30. april 1993. Dette var starten på internettet, som igjen er forutsetningen for Wikipedias tilblivelse. Jeg synes vi burde ha en større markering av denne viktige hendelsen. Ikke bare en lite notis under dagen i dag. Kanskje en dugnad og ukens artikkel.--Ezzex (diskusjon) 18. feb 2013 kl. 05:41 (CET)
- Se ARPANET. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. feb 2013 kl. 08:42 (CET)
- Det må være lov til å protestere litt på den tittelen :-) Ta det fra en som har brukt internet før www, det fantes også for mer enn 20 år siden. (Riktignok original forskning, men rett likefult :-) ) Ut over det - enig at www er verd å markeres. En kuriositet - den første tiden fantes det en ukentlig liste over alle nye web-steder. Vet ikke når de ga opp. Haros (diskusjon) 18. feb 2013 kl. 09:51 (CET)
- Det gir liten mening i å snakke om noe iternett i moderne forstand, og som fenomen, før inntredelsen av www.--Ezzex (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 16:34 (CET)
- Internett er nå fortsatt eldre enn 20 år likevel. Det er verdensveven, eller webben, som er 20 år (jeg trodde faktisk den var noen få år eldre). Som kunnskapsformidler bør vi holde oss til det rette. Fenomenet inntraff noen år senere. Ters (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 17:49 (CET)
- Internett er rundt 40 år. Det er jo et produkt av den virkelig kalde krigen. Tim Berners-Lee startet på spesifikasjoene til www i mars 1989. Det er mange årstall som verserer for som starttidspunktet, men World Wide Web Consortium sier desember 1992 som starten. En eksakt dato vil nok aldri bli satt... --J. P. Fagerback (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 01:22 (CET)
- Tror ikke vi skal henge oss opp i dets historiske opphav. Det var www som gjorde at det ble til de som det er i dag. Før 1993 var det vel bare ett av flere datanettverk?--Ezzex (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 01:47 (CET)
- Før Browseren kom så måtte man benytte andre verktøy på internett for å finne informasjon. News Groups var en måte som brukerne benyttet for å dele ren tekst. Det store med browseren var at informasjonen kunne være formatert å se bedre ut. Internetts viktigste funksjon er den dag i dag å transportere informasjon fra et sted til et annet. Det var derfor at det ble opprettet for ca 40 år side, samt at det skulle tåle et atomangrep på deler av infrastrukturen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 08:15 (CET)
- Internett er rundt 40 år. Det er jo et produkt av den virkelig kalde krigen. Tim Berners-Lee startet på spesifikasjoene til www i mars 1989. Det er mange årstall som verserer for som starttidspunktet, men World Wide Web Consortium sier desember 1992 som starten. En eksakt dato vil nok aldri bli satt... --J. P. Fagerback (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 01:22 (CET)
- Internett er nå fortsatt eldre enn 20 år likevel. Det er verdensveven, eller webben, som er 20 år (jeg trodde faktisk den var noen få år eldre). Som kunnskapsformidler bør vi holde oss til det rette. Fenomenet inntraff noen år senere. Ters (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 17:49 (CET)
- Det gir liten mening i å snakke om noe iternett i moderne forstand, og som fenomen, før inntredelsen av www.--Ezzex (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 16:34 (CET)
- Gi faen da.--Ezzex (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 15:39 (CET)
- Ingen som synes at Ezzex hadde en bra idé? Alle bare interesserte i å vise hva de vet om nettet før nettene ble lange og Wide? Misforstå meg rett, interessant informasjon, man av og til føles kallenavnet "wikipedant" mer treffende enn ellers! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 22:29 (CET)
- 30. april er en bra dato å feire. HVORDAN BØR DET FEIRES? Er konkurranseidéen at alle ser hvor mange andre datoer som også er bra datoer, det er ikke noen dårlig idé å feire alle sammen, etterhvert som de dukker opp. Ukens artikkel kan være hvorfor alle de andre datoene også er bra datoer å feire? vi kan feire Boolsk algebra (1800tallet), vi kan feire telefonen (også 1800tallet), vi kan feire nullen (oppfunnet flere forskjellige steder (og hvor hadde internettet vært uten nullen (og den er skikkelig gammel, konkret dato blir litt vanskelig))), vi kan feire satelittkomunikasjon 1940-tallet, osv, her er masse morsomme skjæringspunkter, men de morsomste er vel www og mer nære forløperne til www, hvordan oppstod www egentlig? Stallo (diskusjon) 21. feb 2013 kl. 00:11 (CET)
- Ingen som synes at Ezzex hadde en bra idé? Alle bare interesserte i å vise hva de vet om nettet før nettene ble lange og Wide? Misforstå meg rett, interessant informasjon, man av og til føles kallenavnet "wikipedant" mer treffende enn ellers! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 22:29 (CET)
Tolkien-fans rediger
Jeg synes denne artikkelen, Narvi, er i tynneste laget til å forsvare seg selv. Ikke er det interwiki-lenker heller. Kan ikke denne og andre samles i en felles artikkel? --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 10:18 (CET)
- Enig. Jeg tror med fordel flere av Tolkien-artiklene kan samles i fellesartikler. Er ikke det greieste at vi legger oss på linje med engelsk wikipedia her mtp hvilke enkeltfigurer og steder som skal ha egen artikkel? Jeg vil anta at de har gjort noen vurderinger hvor et større antall brukere har vært involvert i prosessen, og vi kan slik spare oss for lange diskusjoner. Dette innebærer selvfølgelig ikke at vi må følge engelsk wikipedia i alt mulig annet, men at vi kan gjøre det for Tolkien-universet. --Wikijens (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 10:30 (CET)
- Enig, her går det an å følge engelsk Wikipedia. Som leser av og om Tolkien i en del tiår så er jeg enig i at hele universet trenger en skikkelig gjennomgang. Selve artikkelen om Tolkien er så tynn at det ærlig talt er nokså leit. Ingressen er nå en oversettelse av den engelske ingressen. Dette gjorde jeg fordi den norske ingressen var for dårlig, se diskusjonssiden: [[12]]. Hele hele den engelske artikkelen tåler å oversettes. Den er gjennomarbeidet. Ikke alt er gloria i engelsk Wikipedia, men Tolkien ser de ut til å ha styring på. Jeg tillater meg å foreslå en konkurranse, det må da være nok Tolkienfans i Norge til å gå løs på oppgaven 1 få samordna med engelsk Wikipedia slik at norsk Wikipedia har samme stoff, få oversatt det som mangler 2 få kontroll på de særnorske opplysningene (ikke engang det er på plass) 3 få fjernet slike små unødvendige snutter som dette innlegget startet med 4 få orden på Tolkien kategoriene. Rett og slett gjøre en skikkelig velv, stoffet fins, det er bare å gå løs på det. Stallo (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 20:42 (CET)
- En god ide og smart framgangsmåte; istedenfor å betrakte noe som et problem, foreslår Stallo å gjøre det til en mulighet. Det hørtes genialt ut. Håper vi klarer å henvende oss til Tolkien-fansen også. Deres beste side er deres entusiasme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 13:10 (CET)
- Enig, her går det an å følge engelsk Wikipedia. Som leser av og om Tolkien i en del tiår så er jeg enig i at hele universet trenger en skikkelig gjennomgang. Selve artikkelen om Tolkien er så tynn at det ærlig talt er nokså leit. Ingressen er nå en oversettelse av den engelske ingressen. Dette gjorde jeg fordi den norske ingressen var for dårlig, se diskusjonssiden: [[12]]. Hele hele den engelske artikkelen tåler å oversettes. Den er gjennomarbeidet. Ikke alt er gloria i engelsk Wikipedia, men Tolkien ser de ut til å ha styring på. Jeg tillater meg å foreslå en konkurranse, det må da være nok Tolkienfans i Norge til å gå løs på oppgaven 1 få samordna med engelsk Wikipedia slik at norsk Wikipedia har samme stoff, få oversatt det som mangler 2 få kontroll på de særnorske opplysningene (ikke engang det er på plass) 3 få fjernet slike små unødvendige snutter som dette innlegget startet med 4 få orden på Tolkien kategoriene. Rett og slett gjøre en skikkelig velv, stoffet fins, det er bare å gå løs på det. Stallo (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 20:42 (CET)
Brukerrettigheter av bl.a. «screenshots» rediger
Jeg har lagd en del «screenshots» av et program (SpinRite), og jeg har publisert oppstartslogoen på Wikimedia. Jeg sendte e-post til han, som har skrevet programmet, før jeg publiserte det. I e-posten til han skrev jeg (et lite utdrag):
- «And I have been taking some screen shots, that I planned to use. Amongst them the start logo, that I planned to use as program logo. So I ask you, if it's ok for you, that I save my screen shots in Wikimedia?»
Og til svar på dette fikk jeg:
- «Yes yes yes!!»
Og etter dette kan jeg kun skjønne, han syns det er kun positivt at jeg gjør dette. Så når jeg la inn bildet, var og er jeg usikker på hvilken kopirettighetsregel jeg skal legge dette under. Og hvordan jeg da skal utforme «taggen» riktig. Og hvordan skal jeg bevise, at jeg har tillatelse til dette. For etter det jeg skjønner, er det programmets forfatter, som har rettighetene til disse bildene. Når jeg får klarhet i denne «røra», er jeg også interessert i å publisere flere skjermbilder av programmet. Og at dette bør ligge fritt tilgjengelig for alle. Det føler jeg også ganske sikker på, at programmets forfatter har forstått også.
Ellers når jeg laster opp bilder, som er 100% mne egne verk. Så har jeg mest lyst til å få til GPL-lisens på dem. Etter det jeg skjønner, er man da fri til å anvende bildene kommersielt. Men man da også publisere kildekoden på materialet der bildet/bildene er brukt. Så dette/disse er fritt tilgjengelig. Med andre ord i en bok, må denne være fritt nedlastbar, i form av en fil med en rimelig åpen standard f.eks. pdf, html eller odt. I allefall hvis en har kjøpt boka. Dette er mest fordi, jeg syns informasjon og læremateriell bør være fritt! Og jeg er fullstendig klar over, at interessen for kommersiell bruk av f.eks. bildene, blir da oftest uinteressant. Alf Marius (diskusjon) 21. feb 2013 kl. 19:37 (CET)
- Han må ikke bare si ja til bruk på «Wikimedia», han må si ja til at du setter på en akseptabel lisens på skjermskuddene. Vær også klar over at WMF ikke støtter iden om virale lisenser, en lisens gjelder kun verket den er brukt på eventuelt også på nye verk som ikke kan fradeles. Bilder brukt i en bok oppfattes ikke som et nytt fellesverk, bildene er brukt etter art og omfang. — Jeblad 23. feb 2013 kl. 02:19 (CET)
Åpen tilgang til informasjon rediger
Flere aviser forsøker seg med betaling på nett, og det er både ventet og heller ikke urimelig. Men, har det blitt påpekt, er det et mulig demokratisk problem om kun de ressurssterke har tilgang på informasjon? Så hevdes i et innlegg i Aftenposten: «Gratis nyheter på nett er en rett». Dette angår Wikipedia kun indirekte, men vi opprettholder da muligheten for at alle skal ha tilgang. Jf. muligheten i Bangladesh til å få gratis tilgang til Wikipedia på mobiltelefon via Telenor. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 13:05 (CET)
- En mulig forklaring på fremveksten til Wikipedia var den begrensede tilgangen til leksikon, som igjen skapte et ønske om å skape en fri tilgang. Problemet til Wikinews blir da at det finnes så mange gratis nettaviser at ønsket om å skape et åpent alternativ ikke finnes i tilstrekkelig grad. Stenges brukere ute fra gratis nyheter så kan det da skape tilstrekkelig grunnlag for et åpent alternativ. — Jeblad 23. feb 2013 kl. 16:19 (CET)
- Den norske versjonen av Wikinews er vel nesten død, men hvis stadig flere av nettavisene blir betaltjeneste kan det føre til en oppsving i aktiviteten der.--Ezzex (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 17:05 (CET)
- Den nevnte artikkelen i Aftenposten skriver om nyheter i aviser, men jeg trakk det litt lengre ved å kalle det informasjon, som et bredere begrep som også dekker leksikonartikler. Poenget var egentlig å påpeke et verdigrunnlag for Wikipedia.--Finn Bjørklid (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 17:10 (CET)
- Når jeg leser Wikipedia på tysk får jeg en bedre oppdatering av politiske begivenheter i sentraleuropa enn på noe annet nettsted eller avis på norsk. Og det dreier seg om fakta. (Det prøves på norsk også). Av og til feil, men fritt tilgjengelig. Gratis og verdifullt. --Trygve N. (diskusjon) 24. feb 2013 kl. 18:43 (CET)
- Den nevnte artikkelen i Aftenposten skriver om nyheter i aviser, men jeg trakk det litt lengre ved å kalle det informasjon, som et bredere begrep som også dekker leksikonartikler. Poenget var egentlig å påpeke et verdigrunnlag for Wikipedia.--Finn Bjørklid (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 17:10 (CET)
- Den norske versjonen av Wikinews er vel nesten død, men hvis stadig flere av nettavisene blir betaltjeneste kan det føre til en oppsving i aktiviteten der.--Ezzex (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 17:05 (CET)
Militære enheter rediger
Er det noen som har en formening om Regimenter Bataljoner og Flotiljer (i Marinen) skal ha egne artikler ? Mange av disse var jo veldig aktive under f.eks andre verdenskrig og vi har jo artikler om f.eks Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres ?--Pmt (diskusjon) 24. feb 2013 kl. 17:55 (CET)
- Tror det, men det blir mye arbeid. Husk på at mange av dem har byttet navn og blitt flytte, og noen har også blitt nedlagt og gjenoppstått. — Jeblad 24. feb 2013 kl. 20:10 (CET)
Import og eksport av artikler fra engelsk og svensk Wikipedia og oversettelse rediger
Hvordan gjøres dette ? --Pmt (diskusjon) 25. feb 2013 kl. 19:52 (CET)
- Hvis du ønsker å importere en artikkel fra engelsk eller svensk legger du inn en forespørsel på Wikipedia:Transwiki så gjør en administrator det for deg. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 00:02 (CET)
Wikipedia Corporate Index rediger
Det er en kommentar i Wikipedia Signpost om Wikipedia Corporate Index. Det virker som om mye av diskusjonen går på hvem som har lagd løsningen, og om det er etisk forsvarlig (Arne Klempert er involvert), men hvis en glemmer det så er selve løsningen og hvordan Wikipedia brukes for å lage en slik index utrolig interessant. På mange vis er dette nokså likt det Retriever og Opoint gjør når de leverer trendanalyser til firmaer, men her er det ikke trender i aviser som analyseres men hvordan trendene kommer til uttrykk på Wikipedia. — Jeblad 26. feb 2013 kl. 16:29 (CET)
Caprino m.m. rediger
En bruker grep fatt i artikkelen om Flåklypa Grand Prix og byttet ut navnet Remo Caprino (Ivo Caprinos sønnesønn) med Remi Caprino. Det er rettet tilbake, og jeg tror det er riktig tilbakestilling. Imidlertid er jeg oppmerksom på at Scanpix ser ut til å omtale ham som Remi, og at VG langt på vei gjør det samme. Så jeg mener bare at sålenge det er minste rom for tvil, må noen være 100% sikre i sin sak.
Videre heter det i artikkelen om Ivo Caprino at han var var far til Remo Caprino og fetter til illustratøren Iben Sandemose. Jeg tillater meg å sette et stort spørsmålstegn ved slektskapet til Iben, men igjen, jeg bare spør, og andre blir dessverre nødt til å bekrefte. TorSch (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 22:59 (CET)
- Innrømmer min tilbakestilling på artikkelen Flåklypa Grand Prix: da jeg så at både NO:WP-artikkelen om han lå på Remo Caprino og at det var Remo som var omtalt i boken (gjør gjerne noen ordsøk i boken selv) som er lenket i Remo's artikkel om han og ikke Remi. PS. Jeg var derimot ikke klar over hva hverken VG eller Scanpix omtaler han som. Ps2: Jeg innrømmer også at jeg muligens var noe raskere med tilbakestillingen siden det var en IP med kun denne ene redigeringen som er blitt stående. Mvh Migrant (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 23:20 (CET)
- Ang. kusine Iben: Jeg klikket meg inn på et par artikler om familiemedlemmer. Det ser ut til å være riktig. Jeg var innom Ingeborg Gude (Ivos mor) og Bjarne Sandemose. mvh Kjersti L. (diskusjon) 27. feb 2013 kl. 12:47 (CET)
Wikipedia som "markedsplass" rediger
Det er til tider innlysende at Wikipedia blir brukt som "markedsplass" for forskjellige organisasjoner og foretak. Opprettelser av artikler som kun blir skrevet av brukere som har et brukernavn med tilknytning til oppslagsordet ser man ofte, og det ser ut som dem får holde på også. Plutselig dukker det opp noen som åpent legger ut på egen brukerside om hvem dem jobber for, for så deretter å pøse på med lenker på en rekke artikler som fører til "deres" nettsted (så nylig et eksempel med Riksantikvaren). Her er regler for reklame, og jeg forstår når det blir reklame at det ikke er greit, men jeg vet ikke hva man skal gjøre i slike tilfeller. Er dette greit, selv om det ikke er snakk om foretak med kommersiell interesse? Er det greit at ansatte i statlige/private virksomheter får fritt spillerom her, etter en "ordre" fra sjefen om å "reklamere" for foretaket? Dette skjer sikkert daglig, men la spesielt merke til i dag at det tar litt av. TorbjørnS (ʦ) 26. feb 2013 kl. 14:35 (CET)
- - og det skjedde i disse dager at det gikk ut bud fra både Kulturråd og WMN at det skal arbeides for å sørge for kvalitetsartikler fra museer, arkiver og andre institusjoner til Wikipedia. Det var på den tid GLAM-prosjektene rådde i store deler av verden.
- Svært mange institusjonsmennesker er etterhvert blitt kurset (light) i WP-redigering, og noen er begynt å vise igjen, også som en del av deres ordinære arbeidsinnsats der de er ansatt. Selve hovedutviklingen er ønsket, men jeg regner med at ikke alle bidrag nødvendigvis blir like gode til å begynne med, selv om de kan være godt tenkt og ment. (Noen har anammet dette forbausende fort, mens andre kan trenge litt veiledning).
- Vi har som hovedregel for ekst. lnk. at de bør lede til utfyllende info, eller mulighet for slik uten å skulle selge oss alt for mye annet, eller hekte oss på uønskede ting, aka spam.
- Tommelfingerregel nr.2 for meg er om lenken gjør nytte i forhold til den bestemte artikkelen. Hvis saken er opplagt: ut me'n. Tvilstilfeller kan drøftes og opplagte behold patruljerer vi.
- Lenkeskoger bør tynnes for de minst relevante.
- Riksantikvaren har forgreninger i mange retninger, så der vil vel det meste derfra være akseptabelt, ser det ut som. Men jeg forstår godt Torbjørns spørsmål. Personlig håper jeg å få et artikkelsamarbeide med enkelte institusjoner, der jeg ser at min kapasitet ikke strekker til. (Gallerier og kunstinstitusjoner).
- Det leder til et spørsmål om det blir feil å ligge i forkant mht. artikler om kunstnere som blir utstillingsaktuelle ved våre mest notable museer? Blomsterspråket overlater jeg til PR-folkene, men harde fakta bør IMØ være på plass også på WP innen sjampisen blir skjenket.
- Motforestillinger? (;--§S)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 15:25 (CET)
- Ok. Forsåvidt en stor forskjell på slike institusjoner og ren markedsføring også, og dette har vel vært diskutert i forskjellige former også (lenker til store norske/lenker til hjemmesider/markedsføringssider etc). TorbjørnS (ʦ) 26. feb 2013 kl. 15:37 (CET)
- Hvorfor ikke, kan en instusjon ser nytten av ei slik side og den følger WPN sine standarder, så vil i alle fall den sia bli enklere å få orientering fra den offentlige instusjonen jeg jobber i. Eer på WPN vi også med linker, og forteller om oss selv (har enerett på markedføring av vårt område i hele Norge vi, og resten av verden så lengde det er norsk flagg involvert) dette var ukens skryt fra--Pmt (diskusjon) 27. feb 2013 kl. 22:47 (CET)
- Ok. Forsåvidt en stor forskjell på slike institusjoner og ren markedsføring også, og dette har vel vært diskutert i forskjellige former også (lenker til store norske/lenker til hjemmesider/markedsføringssider etc). TorbjørnS (ʦ) 26. feb 2013 kl. 15:37 (CET)
- Det er uinteressant hvorvidt noen skriver i arbeidstiden eller utenfor. Det som er viktig er at core content policy følges, det vil si nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning. — Jeblad 27. feb 2013 kl. 22:54 (CET)
- Det er for min del også uinteressant hvor/når folk skriver artikler. Om noen gjør det i arbeidstiden eller ikke. Skulle selv gjerne hatt et arbeid der jeg kunne skrive wp-artikler. Det jeg egentlig burde spurt om var vel heller: Hva skal patruljører, og dem som er administratorer, gjøre i slike tilfeller? Er det mer vanskelig å være objektiv når man skriver for sin arbeidsplass? Mer vanskelig å ta med "negative" eller andre sider av saken? Burde patruljører/administratorer være mer oppmerksom i disse tilfellene (nettopp for å se om objektiviteten er beholdt), eller skal man la "ting passere" (kanskje noen som nettopp har vært på kurs etc... nye bruker... ikke skremme vekk noen...) Jeg er bare patruljør, og har ikke så veldig mye ansvar for hva som skjer her, men jeg ser at det blir litt vanskelig å være kritisk når man vet at det sitter representanter for offentlige etater og skriver artikler om dem selv. En bedrift som roser seg selv opp i skyene, javel. Hva folk skriver her kan man aldri kontrollere eller forhindre. Det jeg egentlig lurer mest på er hvordan "vi" som har ansvaret for å etterse hva folk skriver skal reagere. Sikkert et merkelig spørsmål, som sikkert ikke trenger så mye mer debatt, for det er sikkert debattert og konkludert før i slike debatter. TorbjørnS (ʦ) 27. feb 2013 kl. 23:08 (CET)
- Du skal ikke reagere på noe som helst vis, du skal følge core content policy. Hva du måtte mene eller ikke mene om at folk skriver artikler i arbeidstiden er fullstendig uvesentlig. — Jeblad 28. feb 2013 kl. 01:18 (CET)
- Det er for min del også uinteressant hvor/når folk skriver artikler. Om noen gjør det i arbeidstiden eller ikke. Skulle selv gjerne hatt et arbeid der jeg kunne skrive wp-artikler. Det jeg egentlig burde spurt om var vel heller: Hva skal patruljører, og dem som er administratorer, gjøre i slike tilfeller? Er det mer vanskelig å være objektiv når man skriver for sin arbeidsplass? Mer vanskelig å ta med "negative" eller andre sider av saken? Burde patruljører/administratorer være mer oppmerksom i disse tilfellene (nettopp for å se om objektiviteten er beholdt), eller skal man la "ting passere" (kanskje noen som nettopp har vært på kurs etc... nye bruker... ikke skremme vekk noen...) Jeg er bare patruljør, og har ikke så veldig mye ansvar for hva som skjer her, men jeg ser at det blir litt vanskelig å være kritisk når man vet at det sitter representanter for offentlige etater og skriver artikler om dem selv. En bedrift som roser seg selv opp i skyene, javel. Hva folk skriver her kan man aldri kontrollere eller forhindre. Det jeg egentlig lurer mest på er hvordan "vi" som har ansvaret for å etterse hva folk skriver skal reagere. Sikkert et merkelig spørsmål, som sikkert ikke trenger så mye mer debatt, for det er sikkert debattert og konkludert før i slike debatter. TorbjørnS (ʦ) 27. feb 2013 kl. 23:08 (CET)
Kategori rediger
Ser at det er blitt opprettet en ny kategori, Deltakere under Ski-VM 2013. Dersom dette skal gjøres for samtlige internasjonale mesterskap vil dette bli svært omfattende, og artikkelen om Noriaki Kasai kan f.eks. få nesten en halvside bare med kategorier. Er dette gjennomtenkt? ---- cavernia -- (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 15:53 (CET)
- Hvorfor spør du om dette her, og ikke på diskusjonssiden til den som opprettet kategorien? Det burde vel være det mest naturlige utgangspunktet. TommyG (d^b) 26. feb 2013 kl. 16:16 (CET)
- Det Cavernia spør om, er jo mer omfattende enn bare den ene kategorien. Brukeren peker på problemet om dette skal gjelde ethvert mesterskap osv. Jeg synes det er rimelig at spørsmålet reises, og det kan være mange som har opprettet kategorier. Da er vel dette det rette stedet. Hebue (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 16:28 (CET)
- Vi har allerede slike kategorier for OL, så det er vel egentlig presedens for å ha dem. Vi har vel dessuten tilsvarende fx. for Stortingsrepresentanter etter periode. Hvis vi skal fjerne dette er det nok derfor en større opprydning som skal til.
- Det er imidlertid helt iorden å stille spørsmålet her, det er måten å få flere til å ta del i diskusjonen. Haros (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 16:50 (CET)
- Må si meg enig med cavernia.--Ezzex (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 17:59 (CET)
- Ser absolutt ikke problemet. Forresten ble den opprettet for å få bidrag til ukens konkurranse. --- Løken (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 18:01 (CET)
- OL er hvert fjerde år og er et mesterskap som samler alle vinteridretter (eller sommeridretter), mens Ski-VM er et mesterskap som arrangeres annenhvert år for nordiske grener. Noen utøvere deltar sågar i VM i flere grener, f.eks. Miriam Gössner. Kategorisering er bra, men dersom det blir 20-30 kategorier på en og samme artikkel er det mitt syn at det blir mot sin hensikt, se f.eks. artikkelen om Marit Bjørgen. Er det et alternativ å heller opprette en artikkel som lister opp alle utøvere som har deltatt i et VM? ---- cavernia -- (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 18:11 (CET)
- Ser absolutt ikke problemet. Forresten ble den opprettet for å få bidrag til ukens konkurranse. --- Løken (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 18:01 (CET)
- I prinsippet synes jeg det er ok å ha disse kategoriene, i praksis ser jeg ikke den helt store nytten. Noriaki Kasai er et ekstremt, men tydelig eksempel. Egne kategorier for ski-VM og VM i skiflyging for ham gir 19 ekstra kategorier i tillegg til de 16 han har fra før (=35). Splitter vi opp ski-VM i kategorier for gren og nasjonalitet, slik det er gjort for OL, blir det 11 kategorier til (=46). Er det veldig sannsynlig at noen vil ha nytte av alle disse kategoriene? En annen sak er at jeg fremdeles mener det er feil å skrive Ski-VM 2013 med stor forbokstav, på samme måte som Sommer-OL 2012 og Vinter-OL 2010. Disse mesterskapene er ikke mer egennavn enn f.eks. navn på ukedagene eller månedene, som vi jo ikke skriver med stor forbokstav på norsk. Men la gå, den diskusjonen har vi tatt før. Blue Elf (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 19:44 (CET)
- I grunn behøver vi ikke kategoriene, jeg lagde de for at man kan få poeng i ukens konkurranse. Det er vel heller tvilsomt at noen kommer til å lage kategoriene for Ski-VM 2011, 2009, 2007 osv. --- Løken (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 19:47 (CET)
- I mitt forrige innlegg mente jeg kategorier ala [[Kategori:Deltakere under Ski-VM for Japan]] eller evt. [[Kategori:Skihoppere under Ski-VM for Japan]] og [[Kategori:Deltakere under VM i skiflyging for Japan]] for N. Kasai's tilfelle og ikke etter år.
- @Løken: Så deltaker-kategorien er å anse i utgangspunktet som en arbeids/konkurranse-kategori under Ukens Konkurranse for denne uken og skulle slettes/fjernes etter at konkurransen var over ? Mvh Migrant (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 20:10 (CET)
- I grunn behøver vi ikke kategoriene, jeg lagde de for at man kan få poeng i ukens konkurranse. Det er vel heller tvilsomt at noen kommer til å lage kategoriene for Ski-VM 2011, 2009, 2007 osv. --- Løken (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 19:47 (CET)
Referanser rediger
Når jeg lager en artikkel, for eksempel om Lorsch, vil jeg gjerne ha med referansen til folketallet. Denne mangler foreløpig, selv om det ikke skyldes at den er vanskelig tilgjengelig, for den finnes både på wp på tysk og engelsk. Når jeg klikker på referansen der kommer det frem en pdf-fil som jeg ikke klarer å bruke som referanse på norsk. Eller er det noe enkelt jeg overser? --Trygve N. (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 17:11 (CET)
- Om det er det at referansen ikke dukker opp i råteksten til originalartikkelen som er problemet, så skyldes det at de- og enwiki kjører et prosjekt der samtlige tabelldata oppdateres jevnlig av bot-er (se [13] og [14]). Funksjonen er innebygd i malene, så referanser og andre data følger ikke med i råteksten. Ellers fungerer alt fint for meg: «Die Bevölkerung der hessischen Gemeinden». Hessisches Statistisches Landesamt. desember 2011. Besøkt 27. februar 2013. StorkenSture 27. feb 2013 kl. 00:17 (CET)
- Ja, det er en riktig beskrivelse av problemet, og jeg får ingen url-lenke for å kopiere og lime inn i min egen artikkel. Skal dette prosjektet på dewiki og enwiki overføres til nowiki eller andre -wiki, eventuelt hvilket når? --Trygve N. (diskusjon) 27. feb 2013 kl. 09:17 (CET)
- Tja, jeg er ikke kjent med noen planer om å overføre prosjektet hit, eller om vi eventuelt har noe liknende. Prosjektet på de- og enwiki begynner dessuten å dra på åra. Inntil videre må vi nok bare finne oss i å legge til data og referanser på egenhånd. StorkenSture 27. feb 2013 kl. 12:15 (CET)
- Tabelldata slik det nå finnes i tysk og engelsk Wikipedia vil komme via Wikidata når alt er på plass. Botene vil laste opp til Wikidata og vi vil hente inn dataene via en egen parserfunksjon. — Jeblad 27. feb 2013 kl. 22:59 (CET)
- Tja, jeg er ikke kjent med noen planer om å overføre prosjektet hit, eller om vi eventuelt har noe liknende. Prosjektet på de- og enwiki begynner dessuten å dra på åra. Inntil videre må vi nok bare finne oss i å legge til data og referanser på egenhånd. StorkenSture 27. feb 2013 kl. 12:15 (CET)
- Ja, det er en riktig beskrivelse av problemet, og jeg får ingen url-lenke for å kopiere og lime inn i min egen artikkel. Skal dette prosjektet på dewiki og enwiki overføres til nowiki eller andre -wiki, eventuelt hvilket når? --Trygve N. (diskusjon) 27. feb 2013 kl. 09:17 (CET)