Ivo Caprino
Ivo Caprino (født 17. februar 1920 i Christiania, død 8. februar 2001) var en norsk filmprodusent, filmregissør, animatør og forfatter. Han er best kjent for flere titalls kjente dukkefilmer, som Flåklypa Grand Prix og filmatiseringen av norske folkeeventyr.
| Ivo Caprino | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Caprino, 1970 Foto: Rigmor Dahl Delphin | |||
| Født | 17. feb. 1920[1][2] Christiania | ||
| Død | 8. feb. 2001[1][2] (80 år) Snarøya | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, filmklipper, dukkespiller, filmfotograf, animatør | ||
| Ektefelle | Liv Bredal (1942–2001)[3] | ||
| Far | Mario Caprino | ||
| Mor | Ingeborg Gude | ||
| Barn | Remo Caprino Ivonne Caprino | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[4] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Akershus fylkes kulturpris (1978)
Amandakomiteens ærespris (1995) (sammen med: Bjarne Sandemose) Filmkritikerprisen (1956) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989) Aamot-statuetten (1967) Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (2001)[5] | ||
| Nettsted | http://www.caprino.no | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og arbeid rediger
Bakgrunn rediger
Caprino var sønn av visesangeren, illustratøren og dukkemakeren Ingeborg Gude og den italienske maleren og møbelsnekkeren Mario Caprino. Han var oldebarn av maleren Hans Gude og barnebarn av en italiensk høyesterettsjustitiarius: Sebastino Caprino. Han bodde på Snarøya i Bærum hele sitt liv.
Karriere rediger
Utgangspunktet for dukkefilmene var et sett figurer som moren Ingeborg Gude hadde laget til en dukketeaterforestilling som billedkunstneren Frithjof Tidemand-Johannessen hadde planlagt. Forestillingen ble det aldri noe av, men ut fra disse dukkene vokste ideen om å lage dukkefilm.[6] Ivo Caprino tok siden en bred utdannelse innen animasjonsfilm. Han studerte dukkefilm i Praha, miniatyr- og trickfilm i Roma og tegnefilm i London.
Flåklypa Grand Prix er hans største produksjon, og den største norske filmsuksessen gjennom tidene. Arbeidet med denne helaftens dukkefilmen basert på Kjell Aukrusts persongalleri startet i 1969, og den hadde premiere den 28. august 1975. Bilen «Il Tempo Gigante» ble bygd i full størrelse for å markedsføre filmen i utlandet. Bilens understell kommer fra Cadillac. Biltilsynet utstyrte bilen med registreringsnummer BL50000.
Caprino utviklet også Supervideografen, et system der fem videokameraer benyttes for å lage et 225-graders panorama som kan vises i spesielle kinoer. Disse kinoene finnes blant annet på Nordkapplatået, i Hunderfossen familiepark og på Akvariet i Bergen.
Ivo Caprino var far til Remo Caprino og Ivonne Caprino.
TV-dokumentar om hans liv rediger
I 1990 lagde og sendt NRK et dokumentarprogram om han kalt Ivo Caprino – en filmens trollmann. Programmet ble produsert av NRK, og sendt i forbindelse med Caprinos 70-årsdag. Erik Bye står for intervjuet. I tillegg til intervjuet ble det vist mange klipp av Caprinos dukkefilmer, inkludert de han lagde for kino og TV, samt reklamefilmer. Programmet var på en time og ble sendt lørdag 17. februar 1990.[7]
Filmografi rediger
Utdypende artikkel: Ivo Caprinos filmografi
Priser og utmerkelser (utvalg) rediger
- 1956 – Filmkritikerprisen.[8]
- 1967 – Aamot-statuetten.[8]
- 1975 – Norsk Kinoforbunds pris.[8]
- 1989 – Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[9]
- 1995 – Amandakomiteens ærespris med Bjarne Sandemose.[8]
- 2001 – kommandør av Republikken Italias fortjenstorden.[10]
Referanser rediger
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2952379, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n43f9n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Quirinale ID Q1059569[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haddal s. 75
- ^ «Ivo Caprino - en filmens trollmann». 4. september 2015. Besøkt 29. september 2021.
- ^ a b c d Lisa Kristin Strindberg (9. februar 2001). «Nyskapende til siste åndedrag». NRK. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «Flåklypa Grand Prix 35 år». Det norske kongehus. 28. august 2010. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «Le onorificenze della Repubblica Italiana» (italiensk). Presidente della Repubblica. 6. februar 2001. Besøkt 30. desember 2018.
Litteratur rediger
- Per Haddal (1993). Ivo Caprino! : Et portrett av askeladden i norsk film. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 82-590-1248-0.
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Ivo Caprino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ivo Caprino på Internet Movie Database
- (no) Ivo Caprino hos Sceneweb
- (sv) Ivo Caprino i Svensk Filmdatabas
- (da) Ivo Caprino på Filmdatabasen
- (da) Ivo Caprino på danskefilm.dk
- (en) Ivo Caprino på AllMovie
- (en) Ivo Caprino hos The Movie Database
- (en) Supervideografen