Selv etter å ha restartet maskinen min flere ganger, får jeg det pussige resultatet at de fleste «blå lenkene» i artikkelen er blitt røde! Jeg har ikke noen forklaring, andre artikler har blå blålenker, så det er ikke nødvendigvis min PC som har et problem. Vil likevel spørre om andre har den samme underlige feilen. Sjekk f.eks. tabellen over medaljevinnere. Anyone? TorSch 27. feb 2011 kl. 23:19 (CET)
Alt er som det skal være her. Hva med å sove på det? ;-) mvh, --Apple farmer 27. feb 2011 kl. 23:29 (CET)
Nåja, det tok fem minutter, og så er det OK igjen. Hvorfor får jeg nok aldri vite; jeg sjekket gjennom alle oppdateringer mellom klokka 21 og nå, og så ikke noe unormalt. Må ha vært min PC likevel. Unnskyld for evt. bryderi. TorSch 27. feb 2011 kl. 23:32 (CET) * PS til Apple farmer : Neida, jeg ser heller ikke rosa elefanter, men kan godt sove på det likevel ... TorSch 27. feb 2011 kl. 23:34 (CET)
Tror det må være en programvarefeil her. Helmer-bakken er fortsatt rød på min skjerm ;) Finn Rindahl 27. feb 2011 kl. 23:42 (CET)
Kunne det være mulig å opprette en slags ønskeliste for artikler/kategorier/maler man gjerne vil ha en iw-bot til å gå gjennom? --Wikijens 20. feb 2011 kl. 16:39 (CET)
Artikler og kategorier kanskje men ikke maler. Hvordan tenker du deg at siden tømmes? Ellers vil botene fortsette til evig tid på samme artikler. ZorroIII 20. feb 2011 kl. 20:56 (CET)
Har ikke tenkt nøye over det. Ser for meg at boten eller botføreren fjerner artikkelen fra listen når den har gjennomført iw-endringene/tilføyelsene. Et par eksempler er Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998 og Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002, hvor jeg la til lenke til engelsk+lenke tilbake til norsk fra den engelske kategorien i desember, men iw-listen er ennå ikke blitt utfylt. På en eller annen måte er disse endringene altså kommet under de automatiske iw-botenes radar. Da kunne jeg tenke meg en liste hvor jeg kunne føre disse opp, og så kunne en bot ved anledning føye til iw. Andre tilfeller er når man utfører en flytting pga flertydighet, og kanskje vil gjøre det gamle artikkelnavnet til pekerside. Da må man helst vente til en iw-bot har rettet lenkene tilbake fra andre språk, slik at man ikke introduserer en iw-konflikt. Til slikt ville det være fint å kunne "bestille" en iw-bot. Mvh. --Wikijens 20. feb 2011 kl. 21:59 (CET)
IW-botene må ha noe å starte med. Hvis det ikke finnes lenke til noen annen artikkel så kan heller ikke IW-botene starte å legge til andre lenker. Disse botene leter ikke opp artikler på andre prosjekter, de vedlikeholder etablert lenking. Hvis ingen av botene inkluderer ytterligere IW-lenker, selv om slike finnes, så tyder det på at noe er feil. Sjekk om alt er på plass, spesielt om noe er feilskrevet, at det ikke er konflikt med andre artikler – også på andre språk. — Jeblad 20. feb 2011 kl. 22:29 (CET)
Men hva tror du er grunnen til at ingen boter har fanget opp de to eksemplene jeg kom med? Her er det lenke fra vår kategori til engelsk kategori og lenke tilbake, men allikevel blir ikke andre språk lagt til. Har også prøvd å sjekke for mulig konflikt, men har ikke funnet noe. --Wikijens 21. feb 2011 kl. 00:35 (CET)
Personlig kjører jeg iw-bot på nye artikler og kategorier. Innimellom kjører jeg en runde på alle artikler og kategorier. ZorroIII 21. feb 2011 kl. 09:44 (CET)
Jeg fant forøvrig IW-konflikt her og her. Bør være OK nå. ZorroIII 1. mar 2011 kl. 20:23 (CET)
Takk. Da skjønner jeg bedre hvorfor disse kategoriene aldri fikk lagt til interwiki. Merkelig hvordan en russisk Hajduk Split-spillere-kategori var blitt blandet inn i VM-spiller-kategoriene. Kan denne EmausBot være løpt løpsk? Ser at den nå har bundet pt:Categoria:Futebolistas Croatas da Iugoslávia (kroatiske fotballspillere for det jugoslaviske landslaget?) sammen med Hajduk Split-kategoriene. --Wikijens 1. mar 2011 kl. 22:46 (CET)
Jeg tror det er kjørt en manuell botjobb og så er det svart feil på et spørsmål. IW-feil forplanter seg fort og kan være vanskelige å rydde opp i. ZorroIII 2. mar 2011 kl. 08:04 (CET)
Hei, jeg fulgte tipset til Eifsbnore og tok opp følgende spørsmål på Help Desk (engelsk Wikipedia), men følte at svarene ikke var til noen hjelp. Det jeg undres på, er hvordan jeg skal få fram den islanfske bokstaven eth. Håper noen kan hjelpe? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 26. feb 2011 kl. 19:39 (CET)
Hos meg ligger denne og andre spesielle bokstaver i rekken kalt Spesielle tegn under redigeringsvinduet når det er åpent (under knappene). Eller så er det også et stort utvalg å kopiere fra i Mal:Latinsk alfabet. Vennlig hilsen, Ordensherre 26. feb 2011 kl. 19:45 (CET)
Jepp, Ð og ð følger rett etter ß i den rekken. :) Bruker du utvidet verktøylinje, ligger ð også under Spesialtegn > Latin, men så vidt jeg kan se, fins ikke Ð noe sted der. :-\ — the Sidhekin (d) 26. feb 2011 kl. 20:14 (CET)
Vent litt. La meg tenke. (Farlig på formiddagen, men men ...) Nettleseren din støtter kanskje ikke javascriptet bak disse verktøyene? Okay, da må vi få OS-et til å samarbeide. en:Eth#Computer input viser noen eksempler. Mitt eget Ubuntu-baserte oppsett har ingen Compose-tast (med mindre jeg slår det på), men har derimot ð og Ð på AltGr+d og AltGr+shift+d (og jeg tror det var slik allerede før jeg begynte å endre på oppsettet). Hjelper dette? Hvis ikke, kan du fortelle oss hva slags OS og oppsett du bruker? — the Sidhekin (d) 28. feb 2011 kl. 08:09 (CET)
I Windows: Hold Alt-tasten nede og slå 208 på nummertastaturet til høyre på tastaturet. Da vil ð dukke opp. --KRISTAGAα-ω 3. mar 2011 kl. 01:54 (CET)
Trenger identifikasjon på hva dette er. Står i kirketårnet i Trefoldighetskirken (Arendal). Er det urverket? Står «Oppsat november 1887» på det, som er året før kirken ble innviet. --KEN 3. mar 2011 kl. 04:55 (CET)
Urverk høres ikke dumt ut. «A Funch» står det på apparaturen, og det var en dansk urmaker. Sjekk her. Hilsen GAD 3. mar 2011 kl. 07:01 (CET)
.. og her - (dette var jo flere år etter at Anders Funch var død) Imidlertid finner jeg ikke noen referanse til Arendal. TorSch 3. mar 2011 kl. 08:02 (CET)
Ifølge mine kilder er urverket eldre enn 1887, da det ble tatt fra den tidligere kirken og flyttet over i den nye i 1887. Men jeg har ihvertfall fått svar på spørsmålet, takk. KEN 3. mar 2011 kl. 09:09 (CET)
Det ser ut som et urverk, og det kan se ut som om det er en større urksive bakenfor. Petter Bøckman 3. mar 2011 kl. 09:11 (CET)
Et tårnurverk hadde vanligvis 4 urskiver, som alle viste samme tid. De fleste steder er det gamle urverket koplet ut, og er erstattet av nyere moderne urverk, ett til hver skive. Slike er lettere å vedlikeholde. Tårnurmaker var en spesialitet innen urmakerfaget. krg 3. mar 2011 kl. 23:11 (CET)
Så vidt meg kjent hører ikke "s"-en hjemme i Tingrett (men i "lagmannsrett"; ja). Det er vel minst disse alternativene:
- Slette artikkelen som er feil, og skal i så fall noen ha beskjed om det?
- Slette alt i feil artikkel og skrive inn f.eks. "Se Tingretten" (Dette virker mest logisk/rett i mitt holde)
- Oppgi i artikkelen hva som er feil, evt også like til den som angivelig er korrekt
- Late som ingen ting (for en god wikipedianer er vel ikke det et reelt alternativ)
Forøvrig en generell takk for alle bidrag i vedlikeholdet/videreutviklingen av et 99 % utmerket Wikipedia "folkeleksikon".
03. mar 2011 kl 09:03, ØWI, Avhengig bruker, men fersk redigerer
Det er ikke noen feil her. Tingsrett er et juridisk felt som i hovedsak omhandler reglene vedrørende de materielle ting, løsøre og fast eiendom. En tingrett er er det første nivået i domstolssystemet i Norge. Dersom det hadde vært en feil ville det riktige vært å omdirigere tingsrett til tingrett (da forutsatt at tingsrett var en feilstaving av tingrett). Reinhard Heydt 3. mar 2011 kl. 09:09 (CET)
Jeg hadde tenkt å rydde litt opp i feil bruk av disse ordene, men det ser ut til at antallet ganger ordene er brukt feil er for stort, og det er ikke alltid like lett å fastslå hviken av betydningene som er meningsbærende. Ordene betyr nemlig ikke det samme. Ubegrunnet frykt er en ting, ugrunnet frykt noe annet. Om tiåringen ikke vil gå i skogen fordi hun er redd for å bli spist av elg, er det en begrunnet frykt - det er gitt en begrunnelse hvorfor hun er redd. Men det er absolutt ugrunnet frykt - grunnløs bekymring, fordi elgen er vegetarianer. Dette som et hint til andre språkpurister som har tid til å redusere antallet forekomster. TorSch 3. mar 2011 kl. 21:32 (CET)
Der lærte jeg noe nytt, jeg har nok ofte ugrunnet brukt ordet «ubegrunnet» når begrunnelsen var grunnløs. Ellers synes jeg nok tiåringer har god grunn til å holde behørig avstand til elgen - vegetarianer eller ikke. Finn Rindahl 3. mar 2011 kl. 22:28 (CET)
Trenger hjelp ang artikkelen om orgelbygger August Nielsen (død 1885). Mangler blant annet fødselsdato. Skal stå om han i boka Norges musikkhistorie, bind 4 side 202. All hjelp mottas med takk. --KEN 27. feb 2011 kl. 11:54 (CET)
Du har kanskje sett det allerede, de har den her om du er sikker på at det er bind nr. 4. Noen av bindene er digitalisert og kan leses på nettet. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 27. feb 2011 kl. 12:26 (CET)
I denne oversikten står det at han er nevnt på side 261 i bind 3. Dette er den boken på side 261 og 262. Det står ikke så mye om August.Anne-Sophie Ofrim 27. feb 2011 kl. 12:43 (CET)
Ved veldig lange tittelnavn ser det (på min skjerm ihvertfall) litt rotete ut med koordinatene plassert delvis inne i tittelen. Et eksempel her. Er det ikke bedre å plassere koordinatene under streken, som her? – Kaitil 3. mar 2011 kl. 06:57 (CET)
I og for seg mulig, men... Jeg syns dels at plasseringen øverst til høyre er effektiv bruk av plassen (stort sett aldri noe annet der) og i tillegg er vel folk vant med det. Det blir jo ikke mye å flytte, men noe blir det. Alternativt kan en legge koordinater inn i en passende mal for institusjonen. mvh - Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 10:01 (CET)
Jeg slår meg til ro med det. Tittelnavnet som er brukt som eksempel er jo også uvanlig langt, og det er unektelig lite rasjonelt å ta hensyn til noen få unntak når det fungerer bra i de aller fleste tilfellene. En ekstra parameter som en kan styre plasseringen med er vel overkill. – Kaitil 3. mar 2011 kl. 10:19 (CET)
Hos meg er det under streken også på den norske (monobook, firefox) - enten har noen fikset noe siden Kaitil postet spørsmålet, eller så vises dette forskjellige i ulike skins/nettlesere. Finn Rindahl 3. mar 2011 kl. 10:41 (CET)
Koordinatene er over streken både i Chromium, Firefox og Epiphany på no:wp – tipper det er skin'et, for de:wp er det alltid under. Men da er det ihvertfall mulig å styre. – Kaitil 3. mar 2011 kl. 10:51 (CET)
Såvidt jeg husker så ble styling endret slik at plassering av georef skulle være relativt til bodyContent og ikke content, slik at plassering skulle bli uavhengig av hva som er plassert i toppen av annet graps. Det kan se ut som om dette er endret, eller at noe annet relatert til dette (eventuelt tolking/rekkefølge/vekting av kaskaden) er endret. — Jeblad 4. mar 2011 kl. 20:12 (CET)
For å få frem redigeringer må jeg nå tvinge frem oppdatering, dvs bruke tastkombinasjonen Ctrl+F5, noen andre som har samme problem? Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 20:54 (CET)
Du er ikke alene om dette nei. Det har vært flere slike småproblemer de siste dagene, men vi får tro det blir bedring snart. Mvh Beagle84 1. mar 2011 kl. 20:14 (CET)
Problemet ser ut til å ha nådd meg nå i ettermiddag, men nå hjelper det ikke å tvinge fram oppdatering og heller ikke å slette nettleserhistorikken. Litt vanskelig å fortsette redigering når det er slik (får jeg se dette innlegget tro?). –Ordensherre 2. mar 2011 kl. 16:32 (CET)
Gjør en nullredigering («rediger» & «Lagre siden»). Jeg har ennå ikke vært med på at ikke det får frem siste versjon. — the Sidhekin (d) 2. mar 2011 kl. 16:56 (CET)
Det virket! –Ordensherre 2. mar 2011 kl. 17:02 (CET)
Det er forsinket rendring av siden. Det slår ofte til på store sider når du redigerer en seksjon. Bruk en reload av siden eller også en «purge». Du finner en tilleggsfunksjon på Spesial:Innstillinger som gjør det litt enklere ved at det plasseres en lenke i verktøyboksen. — Jeblad 2. mar 2011 kl. 21:05 (CET)
Det er helt tydelig at det har skjedd en endring her den siste uken, jeg kan ikke se å ha hatt slike problemer før. Håper noen kan finne en løsning på det da det er endel tid som går til spille på å presse frem oppdateringer. Ulf Larsen 5. mar 2011 kl. 13:33 (CET)
Jeg fant dette ubrukte bildet av en gammel norsk skihopper på Commons. Det er det ikke oppgitt fullt navn på vedkommende, og jeg har ikke funnet noen atikkel. Noen som er så interesserte i skihopping at de forstår hvem dette er av beskrivelsen på billedsiden? Mvh Ooo86 4. mar 2011 kl. 10:45 (CET)
Jeg kjente ikke til denne karen fra før, og fikk ikke napp på Google. Men jeg lurer på om jeg kan ha funnet ham i ei bok hos Nasjonalbiblioteket. På side 10 står det at Arve Andresen deltok i internasjonalt renn i Oberwiesenthal i 1965. Bildet er riktignok fra 1963, men kanskje boka eller bildet har feil årstall? Blue Elf 4. mar 2011 kl. 18:51 (CET)
Takk, mener ikke å sette himmel og jord i bevegelse pga. spørsmålet mitt - jeg antok at det måtte være en mer kjent utøver. Om ikke engang Blue Elf finner stort av informasjon er det vel heller hverken en lett eller prioritert oppgave å hoste opp et oppslag. Mvh Ooo86 5. mar 2011 kl. 00:06 (CET)
Siden oppgraderingen av MediaWiki blokkerer denne malen browseren (jeg bruker Opera) helt til malen har fått ladet alle data. Jeg vet ikke om dette er en kjent bug. Min egen løsning av problemet var å fjerne malen fra brukersiden. Mvh. BjørnN 5. mar 2011 kl. 10:24 (CET)
Det samme skjer hos meg med OS X/Firefox. mvh, --Apple farmer 5. mar 2011 kl. 10:47 (CET)
Det er fordi jeg har byttet over til jquery-kall for å hente dataene... jeg må nok se på en annen løsning for dette. Stigmj 5. mar 2011 kl. 10:54 (CET)
Har lurt på om den nye organiseringen av scriptfiler kan blokkere lasting av sider når det gjøres «riktig», det vil si i henhold til metodene som er beskrevet i dokumentasjonen til jQuery. Tidligere ble sider endret etter at de var lastet ferdig, men nå endres de etter at tilstrekkelig mye av DOM-treet er lastet. Det betyr at script begynner å endre det nettleseren skal tegne ut før alt er klart. Et kranglete script kan dermed blokkere nettleseren fra å tegne ut siden, mens det vi så tidligere var at siden ble endret etter at den var tegnet første gangen. — Jeblad 5. mar 2011 kl. 11:05 (CET)
Jeg vet ikke om det er diskutert tidligere eller om det står noe om det et sted på Wikipedia, men er fjerning av røde lenker slik det er gjort i denne endringen ok? Mvh. Marius2 5. mar 2011 kl. 23:20 (CET)
Røde lenker har også en funksjon ved at det føres statistikk over dem slik at en senere kan finne ut hva som er viktig. Det er derfor ukult å fjerne røde lenker om en ikke har klare indikasjoner på at de går til stoff som vi ikke skal omtale. — Jeblad 6. mar 2011 kl. 01:30 (CET)
Hver gagn vi etablerer (eller fjerner) røde lenker utøver vi jo en skjønnsmessig vurdering. (Et eksempel: Da jeg laget artikkelen Radha nylig, laget jeg en rødlenke til gopi; det kan godt diskuteres om den var nødvendig - artikkelen (sv:gopi) er en enlinjers artikkel på svensk, og finnes ikke på tysk.)
For noen typer stoff finnes det presedens/kriterier for hvilke rødlenker som skal etableres, fordi vi har en strukturell plan om å ha biografier om alle norske spillefilmer, ordførere osv, men svært ofte må du utøve skjønn. Da kan den ene løsningen være like riktig som det andre. Mvh --M Haugen 6. mar 2011 kl. 12:10 (CET)
Er man usikker, er det kanskje kjekt å vite at det fins et tredje alternativ – «{{ikkerød|Gopi}}», som nå gir «Gopi», men som vil gi en vanlig blålenke om artikkelen noengang blir opprettet, og således bidra til å lenke artiklene sammen. Den blir derimot aldri rød, og vil hverken forstyrre leseren eller oppfordre direkte til skriving av artikkel – men den vil vises på «lenker hit», i lister som Wikipedia:Ønskede sider og ikke minst i kilden, så alternativet bør nok brukes med måte. Men det kan være kjekt å vite, hva? ;-) — the Sidhekin (d) 6. mar 2011 kl. 15:21 (CET)
Det er tre viktige saker som bør få skikkelig omtale på Wikipedia; Listesaken, Gleditsch-saken og Ikkevold-saken. Kun den første av dem har artikkel nå og den er nokså snau. — Jeblad 6. mar 2011 kl. 01:28 (CET)
Det var et viktig arbeide som skulle gjøres og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne gjøre det, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.
Jeg foreslår at du bretter opp ermene og skriver arikkelene selv. Profoss(diskusjon - bidrag) 6. mar 2011 kl. 10:47 (CET)
Jeg har ikke detaljkjennskap til sakene og hva som er riktig navn. Jeg kommenterte Treholt-saken på Twitter og uttalte at de ikke var helt bra, hvoretter en jurist kommenterte at disse tre sakene var verre. Tok deretter en sjekk på bokmålsutgaven og så at vi kun hadde en av dem. Det er hans navn på sakene som er brukt. — Jeblad 6. mar 2011 kl. 17:19 (CET)
Takk til Jeblad for å ha satt disse artiklene på dagsordenen. --Novotal 6. mar 2011 kl. 13:08 (CET)
«Loran C-Saken» er omdirigert til Furre-saken. Men i artikkelen om Gleditsch/Wilkes-saken, så hevder en referanse at sistnevnte også kalles «Loran C-saken». (Kanskje jeg har mistolket referansen.) En av artiklene er vel feil?--Novotal 6. mar 2011 kl. 15:58 (CET)
Undertegnede er invitert til en arkitekturfaglig konferanse i Storbritannia, bl.a. for å fortelle om hvordan NAP ble til et wp-underprosjekt. Arrangøren har spurt om jeg kan lede en workshop etter mitt innlegg, men jeg er skeptisk. Jeg synes annenhver artikkel i den eng.språklige utgaven har merknad om at den er del av portaler og prosjekter på diskusjonssiden. Kan noen vise meg til en artikkel om - eller selv ramse opp - ulikheter mellom no- og en-versjonene? Kanskje blir jeg beroliget, kanskje tvert imot. Uansett interessant! pfh takk! NAPkjersti 6. mar 2011 kl. 15:49 (CET)
En stund siden jeg har bidratt mye på engelskspråklig, men noen raske punkter, andre må gjerne føye til:
Svært mye større, flere brukere
En rekke fungerende underprosjekter
Mer rigide regler, blant annet egen meglingskomite (arbritration committe)
Ikke kreditering bilder byline
Masse bilder lastet opp lokalt - skaper tildels problemer for andre prosjekter
Engelskspråklig Wikipedia er vel «hovedkilde» for oversatte artikler - dvs det oversettes f.eks klart mest fra enwiki enn fra andre språkversjoner til bokmål/riksmål.
Eneste prosjekt med egen ukentlig «Wiki-avis»
Det var noen raske punkter, andre må gjerne føye til direkte, eller lage egne lister/kommentarer under. mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 20:05 (CET)
Det finnes noen demografiske forskjeller som er viktige, men det kan se ut som om «avvikeren» på i alle fall noen felt er bokmålsutgaven. Det kan virke som om sammensetningen av brukermassen på bokmål har en overvekt av folk som har vært her lenge og at det er vanskelig for nybegynnere å bli akseptert, men merk at antall brukere på prosjektet er omtrent midt i løypa i forhold til sammenlignbare prosjekter. Svensk Wikipedia har relativt sett færre brukere, ~70% av bokmål men halvparten av bokmål og nynorsk sett under ett. Dansk Wikipedia er nede på litt under halvparten av bokmål. Begge anslag er gjort med øyemål i en graf.
Det kan også virke som om det er mer historiefokus og folk med bakgrunn innen kunst her, selv om det er litt for få til å si noe sikkert. Jeg lagde noen oversikter for noen år siden som indikerte at mengden kunst og historieartikler var unormalt stort, men det kan være tilfeldigheter som har gjort det. For øyeblikket er det ~1400 oppføringer i kunstnerkategorier, det er mye når vi sammenligner med antall artikler totalt – og det er bare norske kunstnere.
Noen vekstmodeller for de forskjellige språkene er også interessante, for det kan se ut som om flere prosjekter får en avskalling etter en tid som så stopper opp. Både polsk (peak vinteren 2005/2006), finsk (peak vinteren 2006/2007) og engelsk (peak sommeren 2007) har hatt markante topper hvoretter de har falt tilbake til et stabilt nivå. Noen prosjekter har nesten ikke diskusjoner (polsk) mens andre har svært mye diskusjoner (engelsk).
Noen prosjekter har arbcoms som håndterer svært mye konflikter (russisk). Noen prosjekter har lokalavdelinger som er velintegrert i nettsamfunnet (tysk) mens andre har hatt sterke konflikter med nettsamfunnene (argentina, brasil). Nokså mange har mindre konflikter.
Noen av prosjektene har svært mye og formalisert regelverk, mens andre forsøker å unngå slikt. Husker ikke i farten hvem som skiller seg ut, men mener danskene har lite av regler.
Ellers er det store forskjeller mellom landene hvor mye avisene bruker Wikipedia. I Norge bruker avisene Wikipedia unormalt mye, både bokmål og engelsk, og den siste tiden har det også vært noe bevegelse i bruk av nynorsk. Problemet her er at det er litt vanskelig å få oversikt over lenking, og at ofte så oppgis bare «Wikipedia» som kilde. Enkelte land har folk som jobber hel- og deltid med å få stoff inn i avisene, og det hjelper.
Når det gjelder omtale av Wikipedia (ikke bruk av Wikipedia som kilde) så virker det som det nokså lite i de fleste land, og tidligere ble det kommentert fra Foundation at vi fikk svært mye pressedekning i Norge. — Jeblad 7. mar 2011 kl. 20:43 (CET)
Takk, Ulf og Jeblad. Jeg meldte aldri tilbake. Mye interessant informasjon her! Det gikk bra med foredraget - og jeg tror & håper at ihvertfall noen av kollegene ble inspirert til å bidra. Litt komisk - og veldig typisk - var det da jeg skulle vise dem hvor enkelt det var å redigere, og tok opp det første eksemplet: List of international architecture schools, for å vise at Storbritannia hadde havnet under Slovakia (eller hvor det var), pga et likhetstegn for mye på hver side av ordet i seksjonsoverskriften. Da jeg åpnet artikkelen, var det selvsagt fikset! Så fikk jeg vist dem historikkskjerm og tidligere versjon osv. mvh NAPkjersti 14. sep 2011 kl. 18:58 (CEST)
Jeg har vel aldri hørt ordet «transmitter» brukt på norsk (men jeg kjenner til at Televerket hadde flere stillinger som transmisjonssjef). Men sendere har jeg hørt om, blant annet Kiev-senderen. En av artiklene burde kanskje slettes.--Ballbingen 7. mar 2011 kl. 14:22 (CET)
Det ser ut som en artikkel for mye ja. Foreslår at artikkelen Transmitter flyttes til Radiosender, og at eventuelt brukbart innhold fra artikkelen Sender flettes inn i denne. - Soulkeeper 7. mar 2011 kl. 14:26 (CET)
Begrepet «transmitter» er velkjent, også i fagbegreper på norsk og er også i bokmålsordboka[3]. En radiosender kan være en transmitter, dette er en av tolkingene som oppgis i bokmålsordboka, men er bare en av mange begreper som passer inn. Transmitter kan enklest beskrives som «sender», men transmitter brukes i mange situasjoner hvor det ikke gir mening å oversette begrepet (nevrotransmitter f.eks.). Gjør transmitter til en pekerside og flytt eventuelt sender til radiosender. Sender bør også være pekerside, tror jeg. Artikkelen om radiosender er forøvrig ikke helt god. — Jeblad 7. mar 2011 kl. 18:47 (CET)
Jeblad er inne på noe. Sender eller avsender går også på post, telegraf og telex, og nevro-transmittorsubstans har da til og med jeg hørt om - trolig for 40 + år siden, da nevrologisk psykologi var (kursorisk) pensum til grunnfag - eller fra elementær sykepleielære. Ergo: pekersider. --Bjørn som tegner 7. mar 2011 kl. 20:07 (CET)
Enig med Jeblad. Transmitter er en komponent i elektroniske kretser. Radiosender er et komplett apparat bl.a. brukt av Reodor Felgen. --SOA 7. mar 2011 kl. 20:59 (CET)
Ordet kommer fra engelsk. Den engelske artikkelen omtaler dette som radiosender. De nevner dog at ordet også benyttes om signalomformer for en sensor. På norsk mener jeg det bør hete radiosender for innretninger som sender modulert radio, jfr: Stavanger radio, Bergen radio... ikke Fredrikstad transmitter (på Fredrikstad kringkaster sa vi aldri "transmitter", bare "sender'n"). At Ordboka har en ullen definisjon av et engelsk ord synes jeg vi bør ignorerer når vi har gode norske ord. Speak Norwegian when you can, and English when you have to. Signalgiver foreslås for andre former for elektriske signalomformere/givere. KjellG 7. mar 2011 kl. 21:08 (CET)
Stavanger radio osv er entiteter som utøver en funksjon. En transmitter brukt ifm «radio» er den aktive delen av en installasjon som genererer elektromagnetiske bølger. En radiosender er en spesiell transmitter for å generere elektromagnetiske bølger for radio. Dette blir kalt «sender'n» mange steder, men da legger en til en konseptuell kontekst (semiotikk) for begrepet. Problemet oppstår når en skal omtale «sender'n» slik at den kan være både en radio- og TV-sender, senderen i en microbølgelink og senderen i en radar. Jeg tror ikke det er noen entydig løsning som alle mener er riktig. — Jeblad 7. mar 2011 kl. 21:34 (CET)
Blir vel også et spørsmål om "radio" skal forstås som radiobølger som overfører lyd ("Radio"), eller alle systemer som benytter radiobølger for signaloverføring. Artikkelen en:tranmitter referer til radiobølger. Forøvrig kommer "radio" fra "radiate" - utbre, ikke fra lyd slik mange synes å tro. Radio(bølger) vil slik gjelde like godt for lyd, TV, radiolinje, radar osv. KjellG 7. mar 2011 kl. 21:51 (CET)
Problemer med Norges største tettsteder-boksrediger
Kan noen med datakunnskap sjekke ut boksen «Norges største tettsteder». Se for eksempel i bunnen av Hamar-siden. Klikker man <vis> hoster den opp masse kode... Og på iPad tar den da så stor plass i bredden at selve siden blir kraftig forminsket... Skulle gjerne fikset det selv, men skjønner ikke bæret av dette. Kimsaka 7. mar 2011 kl. 19:32 (CET)
Jeg misstenker at denne feilen er en følgefeil av en endring i en av malene denne malen selv bruker. Jeg ser at jeg selv har vært inne og redigert på denne rundt juletider, og da er jeg rimelig sikker på at den fungerte. Jeg klarer ikke umiddelbart å finne noen åpenbar synder for hvor opphavet til feilen kan stamme fra. Kanskje noen med litt bedre mal-kunnskaper kan kikke på det? TommyG (d^b) 7. mar 2011 kl. 21:21 (CET)
Da jeg leste en bokanmeldelse i Dagbladet for en tid tilbake, ble jeg oppmerksom på blant annet følgende avsnitt:
Men hva med høyresiden da? Har ikke de svin på skogen, akkurat som raddisene i SV? Hva med Ky-ungdommen, Moderat Ungdom, Libertas-kretser, brune miljøer, Unge Høyre på kurs på Ellingård? På 1980-tallet ble faktisk to medlemmer av Unge Høyre ekskludert for sin støtte til Pinochet.[4]
Idet jeg er født i 1993 og følgelig ikke har inngående kjennskap til det politiske miljøet i 1970- og 1980-årene så dukker noen spørsmål opp. Først synes jeg at oppramsingen virker som et stort sammensurium hvor man trekker inn tildels upopulære, men dog stuerene, organisasjoner som Libertas og Moderat Ungdom og setter disse i en negativ kontekst uten å begrunne hvorfor. Dette er også gjenstand for kritikk i en kommentar hos Minerva:
Det er mulig Bård Larsen, på grunn av sin personlige historie og kunnskaper, er en habil forteller av den radikale venstresidens historie, men et avsnitt i Dagbladets artikkel avslører at det samme overhodet ikke kan sies om “høyresiden”. For her nevnes “Ky-ungdommen og brune miljøer” i samme åndedrag som “Moderat Ungdom og Libertas-kretser”.
Dette vitner om grov uvitenhet både om hva som skjedde på den såkalte “høyresiden” og også om hva en politisk “høyreside” egentlig er. [...] For det første er vel “Ky-ungdom” et nyskapt begrep; det var det ikke noe som het. Det het (og heter) nynazistisk ungdom, dvs. si ungdom der tildels hadde Adolf Hitler og Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei som ideal.[5]
Jeg har forsøkt å finne ut litt mer om hva Elingaard var, og etter hva jeg har forstått så var dette Libertas' kurssted (og navn på organisasjonens forlag?). For meg virker ikke dette særlig suspekt ved første øyekast. Men hva var Ky-ungdommen? Jeg forstår det slik at dette var et kallenavn på Komiteen for Sydøst-Asia (fra nå forkortet K.S.A.). K.S.A. var tydeligvis en konservativ eller reaksjonær ungdomsorganisasjon som ifølge vår artikkel om Dag Danielsen var «regnet som meget reaksjonær, dette på grunn at dens medlemmer tok til orde for å intensivere bombingen av Vietnam under Vietnam-krigen.» Dette underbygges også av en artikkel i Morgenbladet:
Vietnam-protestene hadde støtte langt inn i det politiske establishmentet; i fagrørsla, Arbeiderpartiet og også inn på borgerlig side. Støtte til USA kom nesten utelukkende fra det fanatiske antikommunistiske høyre: Morgenbladet, VG og Komiteen for Sydøst-Asia (den såkalte Ky-ungdommen) samt enkelte kretser i Arbeiderpartiet (Haakon Lie m.fl.).[6]
Bergens Tidende skriver dessuten om Jan Simonsen, som også var involvert i organisasjonen:
Da tunge, amerikanske B 52-fly teppebombet fattigfolk i Vietnam, tok kristenrussen Jan Simonsen parti. Han meldte seg inn i den mest reaksjonære foreningen i Norge på den tiden, Komitéen for Sydøst-Asia. Sammen med likesinnede, som brødrene Per og Dag Danielsen, krevde han mer bombing. [...] Mens folk flest i Europa og USA vendte Nixons og Kissingers krigsmaskin ryggen, ropte noen unge nordmenn: - Bomb Hanoi! Støtt USA![7]
Videre ser det ut til at K.S.A. satte likhetstegn mellom nazisme og kommunisme. Sitert fra Morgenbladet:
Sammenfallet mellom nazisme og kommunisme var ikke noe disse ungdommene fant på. Blant annet hadde Haakon Lie i 1974 gitt ut Hvem kan vi stole på?, der omslaget var prydet av kombinasjonen svastika og hammer/sigd. Også lobbyorganisasjonen Libertas, billedbladet NÅ, Elingaard forlag, Fri informasjon, Morgenbladet, Ky-ungdommen og Hundeguttene drev med sånt.[8]
Ut ifra dette skulle man ikke tro at K.S.A. har noe med nynazister å gjøre overhodet, men det er derfor jeg ramser opp denne informasjonen og stiller spørsmål. Det som forvirrer meg litt er at K.S.A. er kategorisert som en humanitær organisasjon innen flyktningearbeid hos Felleskatalogen, og at K.S.A var «forløper til Norsk-Vietnamesisk Forbund som blant annet arbeidet med de første adopsjoner fra Vietnam til Norge.»[9] Forstår jeg det riktig hvis K.S.A., en konservativ/reaksjonær ungdomsorganisasjon under ledelse av Torbjørn Jelstad, begynte arbeidet med adopsjoner fra Vietnam – landet de ville intensivere bombingen av? I en nyhetssak omtalt i blant andre Aftenposten og Dagbladet ble det avslørt i 2003 at Torbjørn Jelstad og Per Flatabø fra K.S.A. dro til Vietnam under dekke av å drive humanitært arbeid, mens de i virkeligheten overvåket norsk venstreside og hadde dette som sitt eneste egentlige formål.[10]
Jeg har nå endel kilder til å skrive en artikkel om K.S.A., men jeg frykter at jeg kan mangle et helhetsbilde og/eller viktige enkeltopplysninger. Har noen her kjennskap til K.S.A.? Erik F 7. mar 2011 kl. 11:34 (CET)
Det er neppe bare du som mangler helhetsbilde her, endel av de som var aktive den gangen har vel knapt fått av skylappene ennå, så bare skriv, så får det heller diskuteres i etterkant. Når det er sagt så er jo den gruppen en svært liten parantes i hele det som heter Vietnamkrigen og kampen om det i vestlig opinion. Men det er opp til enhver hva man vil skrive om. Når det gjelder KSA så er min oppfatning at de var reaksjonære med datidens briller (les naivt-venstrevridd), med fasit i hånd så vet vi jo hva regimet i Vietnam står for. Samtidig så er endel av bildet at USA som vanlig tråkket rundt som en elefant i en glassbutikk. Det hele må selvfølgelig også sees i lys av den kalde krigen, det var en helt annen virkelighet enn i dag, man hadde en helt reell frykt for gradvis kommunistisk maktovertakelse og heller ingen forståelse av hvor store uenigheter det faktisk var mellom Sovjet og Kina. mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 19:24 (CET)
Ky-ungdom er absolutt ikke noen ny betegnelse. Det var i bruk på slutten av 1960-tallet. Det var naturligvis ikke en egenbeskrivelse, men blei brukt om KSA og andre som var «tilhengere» av den USA-støtta juntalederen Nguyen Cao Ky i Sør-Vietnam. De hadde tidvis markeringer mot demonstrasjoner mot Vietnamkrigen, de bar det som blei kalt Ky-merke (button med det sørvietnamesiske flagget: gult med tynne røde striper), og de henfalt rett som det var til vulgærslagord som «Bomb Hanoi». Om jeg ikke husker feil, var det i mange år en graffiti med dette i Frederiks gate i Oslo. Og (igjen etter hukommelsen) Hans Geelmuyden vedgikk vel i et intervju for noen år sia at han hadde heist opp et banner med dette slagordet i flaggstanga på skolen sin. (Andre steder var det FNL-flagget som blei heist.)
Som Ulf skriver, er dette et felt der det sikkert vil være delte meninger om hva som egentlig skjedde. Jeg prøvde for et par år sia å finne ut om Unge Høyre som organisasjon stod bak «Bomb Hanoi». Jeg fant ikke noe på nasjonalt plan, men det var noen lokallag som var nokså langt ute. Notatene mine ligger i ei eller anna eske etter flytting.
Det med adopsjon har jeg ikke registrert før, men husk at Vietnam var delt fram til 1975. Det en del argumenterte for, var økt bombing av Hanoi, mens de støtta regimet i sør. Etter at Nord-Vietnam gikk seirende ut av krigen og landa blei forent, var det også en stor strøm av flyktninger fra sør («båtflyktningene»). Adopsjonsarbeidet kan jo ha retta seg mot disse.
Skriv i veg, om du finner gode referanser, så skal jeg se om jeg finner noe å bidra med etter hvert. Hilsen GAD 7. mar 2011 kl. 19:58 (CET)
Nå er det opprettet en artikkel under navnet Komiteen for Sydøst-Asia. Mer info mottas fortsatt med takk her, i artikkelen eller på artikkelens diskusjonsside. Erik F 8. mar 2011 kl. 00:40 (CET)
Jeg ønsker meg en global bruker. Har en bruker på engelsk WP med glemt passord og en e-postadresse som ikke er i bruk lenger. Det eneste som er loggført på den engelske brukeren er at den er registrert – i 2007. Hvem skal jeg henvende meg til for hjelp? Misund 7. mar 2011 kl. 20:44 (CET)
Brion Vibber starter i Wikimedia Foundationrediger
I henhold til en posting på Foundations blogg så vil Brion Vibber på nytt starte å jobbe for Wikimedia Foundation. Se også Brion Vibber rejoins Wikimedia Foundation. — Jeblad 8. mar 2011 kl. 00:38 (CET)
Det er ute et nytt forskningsarbeid Socialization tactics in wikipedia and their effects[11]. Noe av det viktigste ved arbeidet er at det påviser et fall i brukeres vilje til å respondere positivt når de får «standardized response» (dvs en mal) på sin diskusjonsside. I tall ble det påvist at dobles mengden malbruk så faller responsen med 12.9%, hvis meldingene skrives manuelt så øker responsen med 7.4%. — Jeblad 8. mar 2011 kl. 04:18 (CET)
På kategorien Kategori:FN-dager er det noe rart med sorteringen. Det er mulig at noe er galt med DEFAULTSORT, fordi listingen fremkommer slik, ihvertfall hos meg :
L
Liste over FN-dager
A
Aids-dagen
V
Verdens bok- og opphavsrettsdag
D
Dansens dag
Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker
F
FN-dagen
FNs menneskerettighetsdag
V
Verdens flyktningedag
Verdens meteorologidag
Verdens skolemelkdag
Verdens tuberkulosedag
D
Den internasjonale holocaustdagen
Den internasjonale kvinnedagen
J
Jordens dag
V
Verdens turismedag
Verdens vanndag
Verdens diabetesdag
Verdens melkedag
Verdens miljødag
Verdens poesidag
Verdens tobakksfrie dag
Jeg rapporterte et underlig problem sist uke også (røde lenker); da gikk det over straks jeg hadde meldt fra. Er det slik nå også, må jeg nok ta et alvorsord med PC'en min. TorSch 8. mar 2011 kl. 21:26 (CET)
Var nok en midlertidig feil, det ser OK ut nå. Jon Harald Søby 8. mar 2011 kl. 21:55 (CET)
Tja, jeg har sett en kategori hvor sorteringen har endret seg hver gang jeg var innom. Haros 8. mar 2011 kl. 21:56 (CET)
Vel, nå er det riktig hos meg også! Men det er tydelig at ett eller annet problem lurer i bakgrunnen; siden flere har sett det, er det ikke jeg som hallusinerer. TorSch 8. mar 2011 kl. 22:11 (CET)
Foresvever meg at det har vært noe snakk om å løse sorteringsproblemet, muligens er det noen som eksperimenterer med en løsning. Det er en veldig gammel bug, og jeg vet det pågår en del opprydding i slike gamle bugrapporter. — Jeblad 8. mar 2011 kl. 22:22 (CET)
Hvor har det blitt av knappen for å rope opp OpenStreetmap? Den var svært grei å ha for å finne objekter med wikipedia-artikkel i et bestemt område. Mvh. BjørnN 9. mar 2011 kl. 10:10 (CET)
Noen fjernet den og en del annet felles for lettere å kunne debugge en del trøbbel etter oppgradering. Jeg er usikker på hvor lenge det fortsatt er behov for det og har ikke lagt det tilbake, men du kan legge dette inn selv for deg selv. Kopier det som står på min vector.js til din egen. Evt til monobook.js hvis du bruker det skinet. Se Bruker:Haros/vector.jsHaros 9. mar 2011 kl. 10:18 (CET)
Fint, og tusen takk for rask respons! BjørnN 9. mar 2011 kl. 10:29 (CET)
Riksarkivet har lagt ut en del meget interessante bilder på sin konto på Flickr. Dessverre er bildene lisensiert slik at vi ikke kan bruke dem, de har fått en Non-Commercial variant av Creative Commons-lisensene. Se også Riksarkivet (National Archives of Norway)'s photostream. — Jeblad 9. mar 2011 kl. 14:01 (CET)
Det er også dine skattepenger som går til dette. Ta kontakt med Riksarkivet som eier (skattebetaler) og gjør dem oppmerksom på at lisensen ikke er akseptabel. --Finn Bjørklid 9. mar 2011 kl. 14:08 (CET)
Siden det står arkivreferanse under hvert bilde, så kan man jo alltids ta med seg kamera og stikke opp til Riksarkivet selv og avfotografere om det er noe spesielt man ønsker å få lagt opp på commons. Blir jo ikke nødvendigvis like bra kvalitet, men som regel greit nok for de fleste formål. F.eks disse bildene har jeg selv avfotografert på RA, og for bruk på Wikipedia så synes jeg kvaliteten er helt grei. Om man har tilgang på en liten håndscanner, så er sikkert det det beste, men avfotografering med digitalkamera fungerer også fint. TommyG (d^b) 9. mar 2011 kl. 14:23 (CET)
Spørsmålet her er vel delvis hvilken lisens arkivet har rett til å bruke. Hvem er fotograf, er vedkommende live, evt når døde vedkommende – dette er viktige opplysninger for å svare på det. Det er ikke gitt at arkivet har rett til å legge bildene fritt ut (og heller ikke gitt at vi har rett til å legge ut avfotograferinger av dem). Er bildene falt i det fri, er det derimot en smule tvilsomt om arkivet har rett til å benytte begrensa lisens. Hilsen GAD 9. mar 2011 kl. 14:39 (CET)
Rene avfotograferinger av hva det nå skal være, som ikke i seg selv har verkshøyde, har vel likevel en viss beskyttelse, om jeg ikke husker feil. Er det ikke snakk om en 10-15 år? Så, bilder som har falt i det fri, men som er avfotografert av fotografer hos Riksarkivet kan likevel ikke benyttes hos oss med mindre de gir eksplisitt tillatelse til det. Korriger meg gjerne, om jeg husker helt feil. TommyG (d^b) 9. mar 2011 kl. 14:45 (CET)
Snedig problemstilling. Det du snakker om er «fotografiske bilder» (i motsetning til «fotografiske verk»). De har vernetid 15 år etter fotografens død, og minst 50 år etter at bildet er tatt. Så er spørsmålet om enhver avfotografering er som fotografering å regne. Her er det mulig at loven ikke er oppdatert på dagens teknologi. Dersom jeg legger et tilfeldig bilde i skanneren min hjemme, skaper jeg da noe som jeg bestemmer over til døden tar meg (og femten år til)? Ikke veit jeg. GAD 9. mar 2011 kl. 15:00 (CET)
Hvordan går det an å søke i wikipedia nå? Hva jeg enn gjør blir jeg sendt til en artikkel, mens jeg leter etter hvor den er nevnt på andre steder for å se sammenhenger. Var det ikke en søkeside der det til og med gikk an å velge seksjon før? Finnes det evt noen forklaring på hvordan den nye skal brukes? Jeg skulle gjerne brukt wiki, men når en dysfunksjonell søkemekanisme sender meg til google blir det lett til at jeg ender med andre startpunkt. Synd. 159.171.54.89 9. mar 2011 kl. 15:25 (CET)
Ja, dette har jeg og irritert meg over. Det du må huske å gjøre, er å ikke trykke enter for å søke, men klikk på «Inneholder <det-du-søker-etter>» i den nedfallsboksen som kommer ned, når man begynner å skrive inn tekst i søkeboksen. TommyG (d^b) 9. mar 2011 kl. 15:30 (CET)
Ok, men gir det også treff på diskusjonssider og slikt? 159.171.54.89 9. mar 2011 kl. 16:01 (CET)
Søker kun i hoved-navnerommet i utgangspunktet. Men trykker du på «Avansert» får du mulighet til å velge flere navnerom. Slik som dette. --Gaz 9. mar 2011 kl. 16:38 (CET)
Ah, ok - takker for den! Dette kunne de gjerne gjort enklere å finne fram til. 159.171.54.89 9. mar 2011 kl. 16:56 (CET)
Enig der. Et lite tips: trykker du på forstørrelsesglasset i søkefeltet uten å skrive inn noe, kommer du rett til søkesiden. Grei funksjon når enn først er klar over den. --Gaz 9. mar 2011 kl. 17:05 (CET)
Det samme som forstørrelsesglasset gjør skjer hvis du trykker enter i søkefeltet. – Kristian Vangen (d) 10. mar 2011 kl. 14:45 (CET)
Det er ute en kronikk på Dagsavisens debattsider med tittelen Leksikon til besvær. Den er en nedkortet utgave av et essay som kommer senere idag i Prosa. — Jeblad 10. mar 2011 kl. 11:13 (CET)
Kan anbefales. Interessante argumenter. --Bjørn som tegner 10. mar 2011 kl. 11:40 (CET)
Meget interessant! Petter Bøckman 10. mar 2011 kl. 12:08 (CET)
Absolutt tankevekkende. En bra konklusjon også: Et moderne leksikon er ikke lenger avslutningen på letningen etter kunnskap og informasjon, men begynnelsen. --Finn Bjørklid 10. mar 2011 kl. 12:28 (CET)
Dette synspunktet har vi hørt mange ganger før. Medievitenskapsprofessor Terje Rasmussen unnlater å nevne alle de andre leksika og wikier som finnes, og han nevner heller ikke andre media som aviser og tidsskrifter. Professoren fremstår således svært sneversynt. At Norsk nettleksikon skal være en døende mastodont, og at Wikipedia er fremtidens enerådende kunnskapsbase er et lite ambisiøst synspunkt.--SOA 10. mar 2011 kl. 12:31 (CET)
Men litt interessant likevel, særlig når det kommer fra en person på Universitet i Oslo. Etter hva jeg synes å huske skulle universitetene være viktige medspillere for Norsk Nettleksikon. --Harald Haugland 10. mar 2011 kl. 13:46 (CET)
Uffda! Nå må jeg ut for å kjøpe blekka for å finne ut om hovedartikkelen er like snever. --Bjørn som tegner 10. mar 2011 kl. 14:04 (CET)
Artikkelen står i tidsskriftet Prosa, finner du det i butikken? --Harald Haugland 10. mar 2011 kl. 14:15 (CET)
Kongelig bryllup - god eksponering for oss....rediger
Den britiske prinsen, William av Wales skal gifte seg i april og det er god grunn til å regne med at det blir mye mediedekning av det, vår artikkel om han er rimelig tynn og det kan sikkert også være andre artikler rundt det som med fordel kan forbedres/utvides, som Kate Middleton. Selv for overbeviste republikanere (som undertegnede) så er det jo gunstig at våre artikler om slikt er bra, og når vi vet i forkant at det blir mye lest så er det fint om artiklene kan være så bra som mulig, kanskje vi klarer et par AA/UA? mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 19:59 (CET)
I den sammenheng kan jeg minne om at WP som delkildeanvisning er blitt så gjengst, at ingen gider å nevne det lengre. The ball is in play, ladies & gents!. --Bjørn som tegner 7. mar 2011 kl. 20:11 (CET)
Siden spillet er i gang, får jeg benytte anledningen: Er det åpning for å få til endring av oppslaget brudgommens mor ligger på? Hun er nå på Diana, prinsesse av Wales, en tittel hun aldri hadde. Heller ikke var hun noen gang prinsesse Diana. Jeg går ut fra at vi her har fulgt "det som er vanlig å si", heller enn det som er korrekt. Korrekt titulering baserer seg på hennes manns tittel som fyrste av Wales (altså ikke prins). Forvirringen baserer seg på at engelsk har samme ord for prins og fyrste. Vennlig hilsen, Ordensherre 7. mar 2011 kl. 20:18 (CET)
Om Dianas tittel er feil så er det absolutt på tide å få orden på det, i det hele tatt så bør vi forbedre så mye vi kan på artiklene rundt både de som deltar i bryllupet og de som kan knyttes til det - det er som vanlig til vår egen fordel. Om ikke annet så skal jeg ihvertfall bidra med noe korrekturlesning. Om noen med innsikt og interesse f.eks setter opp en liste med aktuelle artikler som bør skrives/forbedres så er sikkert det en god start. mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 20:33 (CET)
Det kan jo være greit å forklare i artikkelen at hun egtl. var fyrstinne av Wales (om jeg forstår deg rett), og at mannen som i Norge kalles prinsen av Wales egtl. er fyrsten av Wales, men jeg tror ikke det er noe særlig poeng i å endre titler på artiklene. Jeg kan faktisk ikke noen gang huske at de har blitt kalt noe annet en prins og prinsesse av Wales her i landet. Jeg vil tro at 99,99% av artiklene og omtalene av dem er med disse titlene. mvh, --Apple farmer 7. mar 2011 kl. 20:55 (CET)
Da er vi altså i den situasjon at det som skulle være et etterrettelig leksikon i stedet bidrar til å videreføre feil, fordi feilen er utbredt andre steder. Feilen hefter også ved artiklene Charles, prins av Wales og Prins av Wales. Vennlig hilsen, Ordensherre 7. mar 2011 kl. 21:13 (CET)
Vel, vi kan heldigvis få både i «pose og sekk», jeg tror som Apple farmer at det har lite for seg å endre artikkelens navn, fordi knapt noen i Norge vil søke på fyrstinne av Wales, samtidig syns jeg absolutt det bør nevnes i selve artikkelen - slik sett kan vi nok en gang bidra til almuens dannelse. Må ellers si at jeg også var ukjent med dette - men syns absolutt det må med i artiklene. Vi skal være så etterrettelige som mulig, og «the devil is in the details» som engelskmennene sier... mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 21:23 (CET)
Jeg ville si tvert om: At artiklene legges på det oppslag som er riktig og at artikkeltekstene forklarer det som er vanlig å si, men feil. Om det skal være noe poeng i å skrive et leksikon som hevder nøyaktighet, så må det som er riktig ha forrang over gale ting det er vanlig vanlige å si. Omdirigering fra gal til riktig tittel vil hjelpe lesere som leter på gal tittel. Nettstedet Journalisten.no påpeker det som er riktig tittel i "Hva journalister bør passe på" og Aftenposten gjør det samme i omtale av en bok av historikeren Trond Norén Isaksen. I saker som dette synes jeg godt vi kan følge rådene om hva som er riktig. Vennlig hilsen, Ordensherre 11. mar 2011 kl. 18:46 (CET)
Det drar på seg med små og store artikler om det kommende bryllupet:
Product Whitepaper fra Wikimedia Strategic Planningrediger
Det er publisert et product whitepaper[12] fra Wikimedia Foundation Strategic Planning. Dette omhandler prioriteringer og målsettinger på spesifikke satsningsområder. — Jeblad 11. mar 2011 kl. 09:32 (CET)
For tredje gang på under to uker finner jeg å måtte rapportere en merkelig dysfunksjon ved no.Wiki. Først hadde jeg alle blålenkene i en artikkel farget røde, så hadde jeg en høyst unormal sortering på en kategoriside. Nå har timevis av loggen «Siste endringer» bare forduftet. Min logg viser INGEN redigeringer mellom 23:38 i går kveld, og 08:33 imorges. Hvis noen driver på og tester ett eller annet, så må de vel si fra ?
Nei, dette blir for sprøtt. Så var det plutselig OK igjen. Enda jeg ryddet min PC igår, og fikk hele greia re-installert av frykt for at det var noe galt hos meg! Neste gang noe er på tok, kommer jeg ikke til å melde fra. Fjerde gangen tror jeg at noen vil gi meg en stygg diagnose. TorSch 11. mar 2011 kl. 19:18 (CET)
Jeg har i det siste opplevd at noen sider mangler skin. En action=purge har fikset problemet der og da, men det gir ikke noe bra inntrykk, spesielt for lesere med mindre mediawiki-ekspertise. Ters 11. mar 2011 kl. 19:41 (CET)
Hvordan får jeg artikkelen om UNIFIL til å vises på denne kategorisiden? --Paalso 6. mar 2011 kl. 17:27 (CET)
Så kom den av seg selv etter en stund --Paalso 6. mar 2011 kl. 17:46 (CET)
Beklager at jeg overså denne da jeg gikk igjennom artiklene for å legge inn i ny kategori. Fint at den nå er kategorisert sammen med de andre. Vennlig hilsen, Ordensherre 6. mar 2011 kl. 17:54 (CET)
Etter at kategorien er påført artikkelen så startes det en «utsatt jobb» og det er denne som gjør selve kategoriseringen. Vanligvis vil denne utsatte eller forsinkede jobben bli ferdig før du rekker å sjekke kategorien, men av og til er jobbkøen så lang at serverene ikke blir ferdige i tide. Da vil du se at artikkelen fortsatt finnes i kategorien, før den så plutselig forsvinner etter en stund. Når den blir borte har jobben blitt kjørt. På Spesial:Statistikk er det oppgitt et tall som sier hvor lang jobbkøen er, og går tallet opp så vil ventetiden øke. (Måltallet er fjernet fra spesialsiden.) Slike utsatte jobber gjør at serverene blir utnyttet mer effektivt, samtidig som du slipper å vente på at hele jobben skal bli ferdig før siden dukker opp i nettleseren. — Jeblad 12. mar 2011 kl. 08:58 (CET)
Vi har en del artikler om insekter som ligger under det latinske navnet, selv om de i ingressen presenteres med et norsk navn. Se for eksempel mange av artiklene i Kategori:Viklere. Har vi ikke konsensus om at ting som har et norsk navn, skal ligge under dette? Hvis ikke, burde vi hatt det, for hva skal ellers kriteriene være for når det norske og når det latinske navnet skal brukes som artikkelnavn? Haakon K 8. mar 2011 kl. 19:55 (CET)
Jeg tok en rask titt på historikken på en av disse artiklene og så på første utgave. Da var det åpenbart hvorfor artikkelen lå på et latinsk navn. Joda, hvis det norske navnet er sikkert, bør artikkelen ligge der, men en omdirigering fra det latinske er et utmerket hjelpemiddel. Haros 8. mar 2011 kl. 20:01 (CET)
Spørsmålet har vært diskutert tidligere, ganske nylig, faktisk - uten at jeg klarer å finne igjen det i farten. Svaret som ble gitt da var, såvidt jeg husker, at den norske navnekonsensusen for en del gruppers vedkommende er ustabil og skiftende. Vi har særlig to bidragsytere som oppretter og vedlikeholder artikler om insekter. Begge veksler mellom å opprette artikler med norske navn og latinske navn; og da har jeg for mitt vedkommende resonnert slik at det antagelig ligger en forholdsvis kvalifisert avveining bak i hvert enkelt tilfelle. Jeg har ihvertfall ingen forutsetninger for å overprøve det skjønnet. Mvh --M Haugen 8. mar 2011 kl. 20:09 (CET)
Så lenge det ikke foreligger noen offisiell norsk navnelist slik som på fugler og pattedyr, er latinske navn best så lenge dte ikke foreligger noe allment brukt norsk. Skulle en slik liste bli laget en gang i framtiden er det ikke noen kjempejobb å flytte artiklene. Det viktigste er at artiklene blir opprettet. Petter Bøckman 8. mar 2011 kl. 20:22 (CET)
For ordens skyld - det er helt greit. Forøvrig - helt enig i at det viktigste er at artiklene er opprettet. Haros 8. mar 2011 kl. 20:28 (CET)
Det vanskelige med norske navn er som Petter nevner mangelen av en offisiell liste/lister. Det finnes noen allment brukte navn, de er nok forsøkt brukt så langt som mulig. Men mange arter har ikke et norsk navn i det hele tatt, mens andre kan ha mange, som i gruppen flåtter eller stankelbein. Dette er et resultat av hvor «nyttig», «farlig» eller «plagsomt» dyret er, og ikke minst ulike norske dialekter og forskjellige navn brukt i ulik litteratur. Det har skjedd endel i det siste, og noe om det kan leses på web-sidene til artsdatabanken og artsnavnebase. Heldigvis finnes muligheten for omdirigeringer, og det tror jeg er brukt alle steder (alle veier), så de fleste burde havne på riktig artikkel. --Halvard 13. mar 2011 kl. 22:46 (CET)
Jeg ser ingen grunn til parametrene skal være påkrevde. I engelsk Wikipedia er de ikke det. URL, type og navn kan man forstå. det kan være at førstnevnte ikke fungerer lengre. De to andre vil det være ganske naturlig å ta med, men å kreve dem ser jeg fortsatt ikke helt den store grunnen til. Tar opp dette i forbindelse med en artikkel om et diskusjonsforum (Norsk Freakforum) der det å ha en utgiver ser ut til å gi liten mening (brukerne står for innholdet, men de kan egentlig ikke betegnes som utgiverne). I skrivende stund står det «Utgitt av: {{forfattere}}», som er uryddig og stygt. Her diskuteres dette på engelsk Wikipedia. Jontajonta 11. mar 2011 kl. 17:11 (CET)
Jeg kan ta på meg jobben med å gjøre de fleste parameterene valgfrie, er ikke så stor jobb --- TuxyQ(Pjatt|bidrag|Mine sider) 12. mar 2011 kl. 23:58 (CET)
1) var tidligere en ren omdirigeringsside til Folketrygd. Ingen interwiki, men ganske mange pekere TIL omdirigeringssiden.
2) er nå nylig omgjort til en omdirigeringsside til Folketrygden (Norge). Endringen gjort av IP 155.55.60.110 som her ber om assistanse.
Folketrygden (Norge) - er en artikkel som tar for seg den NORSKE folketrygden. Ingen interwiki, men svært mange pekere til siden, nå også via omdirigeringen fra Folketrygden som roter sammen pekere som tidligere gikk til enten den ene eller den andre av de ovenfor nevnte. Det var uoversiktlig selv FØR ovenfor nevnte endring.
Så her må situasjonen kartlegges før noe dramatisk gjøres. Ingen feil er uopprettelige, men vi bør vite hva som skal gjøres før vi gjør det. TorSch 14. mar 2011 kl. 09:28 (CET)
Jeg ser to løsninger: Flytting, som vår uregistrerte bruker ber om, eller pekerside. Ingen av omdirigeringene slår meg som særlig gode. — the Sidhekin (d) 14. mar 2011 kl. 09:35 (CET)
Utenfor norskspråklig Wikipedia har jeg aldri sett Folketrygden brukt på andre fenomener enn Den Norske Fokketrygden (TM). Folketrygden og folketrygd er to ulike begreper. Sider hører hjemme der folk vil forvente å finne dem. Det er ikke slik at man ved å finne frem til en obskur bok fra 50-tallet kan trumfe dette. De fleste sidene til Folketrygden er såvidt jeg kan se tenkt til den siden om den norske ordningen. De kan jeg se ut fra hvilke sider de kommer fra, uten at jeg har sett nærmere på dem. Skulle det være noen som vil omtale det mer obskure og generelle begrepet "folketryd" får de gjøre det direkte til denne siden. 155.55.60.110 14. mar 2011 kl. 11:44 (CET)
Domstoladministrasjonen har registrert seg på Wikipedia og bidratt litt på noen få artikler. Det er jo kjempeflott, og jeg håper de vil bidra mer. Men de har registrert seg med en felles bruker, Domstoladm. Regner vi det som ok, eller bør de opprette en eller flere personlige brukere (under fullt navn eller med et mer anonymt brukernavn) og opplyse på brukersida at de representerer Domstoladministrasjonen? (Jeg har diskutert dette med en annen wikifant allerede, men har lyst til å høre hva andre mener om det også.) Blue Elf 13. mar 2011 kl. 18:24 (CET)
Wikipedia:Brukernavn sier: «Brukernavn er personlige og skal brukes av bare en person. Felleskonti eller kontoer som kan se ut som felleskonti er derfor uønsket, samme er kontoer med firma- eller organisasjonsnavn.» Og det høres greit ut for meg.
Om det (i hovedsak?) er én person som står bak kontoens redigeringer, bør den døpes om. Om der er flere, bør den blokkeres (i dialog med brukerne og uten «Hindre opprettelse av ny konto fra IP» / «Automatisk blokkering av IP-adresser brukt av denne brukeren»), og de forskjellige brukerne bør opprette sine egne konti.
Nye skribenter er naturligvis velkomne – felleskonti er ikke det. — the Sidhekin (d) 13. mar 2011 kl. 18:32 (CET)
Tja, for meg er ikke problemet først og fremst «felles bruker» (vet vi at det er flere som benytter denne brukerkontoen), men brukernavnet som gir inntrykk av at dette er en slags offisiell brukerkonto for et forvaltningsorgan. Dersom det er det må vi i det minste ha en OTRS bekreftelse på at brukerkontoen representerer dem. De/han/hun bør etter min mening opprette personlig(e) brukerkonto(er). Finn Rindahl 13. mar 2011 kl. 18:35 (CET)
Ingen fare, vi løser dette på en grei måte. Jeg ville bare sjekke før jeg eventuelt skrev unødvendig detaljert til dem om en uviktig formalitet. Seriøse brukere skal vi ta vare på, og stort mer seriøs enn Domstoladministrasjonen får vi neppe. Men de har bedt om tips og ideer internt, og det har jeg tenkt å forsøke å gi dem. Blue Elf 13. mar 2011 kl. 19:01 (CET)
Til Blue Elf: Hva med kurs? Fint om du gir de beskjed om at vi gjerne møter de om de skulle ha interesse av det og at vi kan arrangere kurs/workshop i redigering av Wikipedia - ikke alle er klar over det. mvh - Ulf Larsen 13. mar 2011 kl. 20:10 (CET)
Ikke dumt, jeg skal nevne det for dem. Blue Elf 13. mar 2011 kl. 20:38 (CET)
Felleskontoer skaper problemer i forhold til CC-attribueringen av teksten, sporbarhet/wikitrust, generell kommunikasjon med brukerne og sikkert mye mer som jeg ikke kommer på. Å registrere individuelle, personlige brukerkontoer koster ingen ting. Jeg kan ikke se at det eksisterer en eneste god grunn til å bruke felleskontoer. - Soulkeeper 14. mar 2011 kl. 09:45 (CET)
Individuelle kontoer (gjerne under pseudonym) og så kan en eventuelt henvise til at det er en bruker fra Domstoladministrasjonen. Hvis noen ønsker det så kan de bekrefte tilhørigheten via OTRS. Når det er sagt så ser jeg ikke noe stort behov for å blokkere felleskontoen, den er sikkert tilhørende et elelr annet pressemenneske. Flytt den til et nytt brukernavn. Det er forøvrig nokså vanlig å bare poste en orientering om hvorfor en ønsker individuelle kontoer på den aktuelle kontoen, og så kommer det vanligvis en forespørsel om nytt navn fra timer til et par uker senere. — Jeblad 14. mar 2011 kl. 09:50 (CET)
Jeg har lenge vært ambivalent til vår politikk vis-a-vis «felleskontoer». Fra en side sett er det ikke noe større grunn til å anta at en bruker med et institusjons-lignende navn betjenes av flere enn at enn konto som heter bruker:Orland brukes av flere. Uansett kan man kreve at vedkommende presenterer seg på brukersiden, og bekrefter via OTRS eller svar på mail. Og oppsiden av saken er at vi kan forvente saklighet og samarbeidsvilje fra en konto som utgir seg for å representere et firma eller en etat, og dermed blir en omdømmebygger for den hen representerer. Mvh --M Haugen 14. mar 2011 kl. 10:14 (CET)
Det som for meg ser ut til å være det enkleste problemet å beskrive for firmasignaturer er pro cura-siden og generalitet for regelverk. Lettest kan en se det ved kassadamen eller vikaren som kaller seg firmanavn. Det går IKKE bra hvis hvem som helst kan ta navn som Ikea, Rema, rimi, regjeringen osv. Det minste som bør kunne kreves er at forholdet knyttes til en person, og at denne har fullmakt til å (re)presentere/tegne firmaet, og da er det relativt kort skritt til å individualisere. Problemet er da å finne et godt nick som ikke blir helt feil i forhold til seriøsitet m.m. --Bjørn som tegner 15. mar 2011 kl. 19:33 (CET)
Jeg skal lenke i en norsk wikipediaartikkel, til en artikkel i engelsk wikipedia. Hvordan gjør jeg det?— Dette usignerte innlegget ble skrevet avRikkeS (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det skal ikke lenkes til andre språkversjoner inne i en artikkel. Dersom artikkelen finnes på et annet språk, legger vi til interwiki. Hvilken artikkel er det - så kan vi se på den. Mvh.Aso 16. mar 2011 kl. 13:15 (CET)
Spørs litt hva trådstarter mener: 1) Det finnes en artikkel på norsk e.g. Volvo. Denne ønskes lenket sammen med den tilsvarende artikkelen på engelsk. Da legger en [[en:Volvo Cars]] inn nederst i den norske artikkelen. Dette skaper en lenke til den engelske artikkelen i menyen i venstre kant. Inne i artikkelen på norsk legger en ikke inn lenker til e.g. Saab på engelsk. 2) Ofte i diskusjoner så ønsker en å lenke til artikler/diskusjoner på andre språk. Da kan en skrive: [[:en:Volvo Cars|Viser til denne artikklen på engelsk om Volvo]]. Denne koden blir vist slik i teksten: Viser til denne artikklen på engelsk om Volvo. MvhKjellG 16. mar 2011 kl. 14:59 (CET)
Kort rapport fra Wikipedia-workshop i dag ved Sykehuset Innlandet i Brumuddal, via vår lokale wiki-entusiast Øystein Eiring ble det organisert samling av entusiastiske fagfolk som vi i løpet av halvannen time etter beste evne forsøkte å gi en innføring.
Hans-Petter, Aso og Ulf var samstemt i at det var vel verdt turen og vi fikk gode tilbakemeldinger fra de omlag 10 som var med. Denne siden ble brukt som underlagt, om noen kan bruke det som mal for egne workshops med/om Wikipedia så er det fint! mvh - Ulf Larsen 17. mar 2011 kl. 15:07 (CET)
Det er alltid artig å bruke fridagen sin til noe nyttig. Dette var en gjeng åpne mennesker som Øystein allerede hadde mørnet opp på forhånd, jeg tror det hjalp litt. Dessverre for liten tid, men vi kunne vel holdt på en hel arbeidsdag med det om vi hadde hatt anledning. -- Hans-Petter 17. mar 2011 kl. 21:53 (CET)
Jeg redigerer en del her inne. En del ganger skriver jeg på diskusjonssider, da jeg ikke alltid er like sikker på hvordan ting skal gjøres. I mange av disse tilfellene kunne jeg kanskje ordnet saken jeg tok opp selv, men er ofte usikker.
Når jeg skriver på diskusjonssider, er det ofte jeg ikke får svar, og ingen endring skjer. Da forsøker jeg andre metoder, som ikke alltid er riktige viser det seg. Noen ting er vel viktigere enn andre. Men en ting jeg gjerne skulle ha ordnet, skrev jeg om på Maldiskusjon:Infoboks lagspiller. Da jeg ikke fikk svar, skrev jeg om samme sak på Diskusjon:Svein Mathisen. Heller ikke da lyktes jeg med å få ordnet saken jeg tok opp.
En ting jeg har gjort når respons på et diskusjonsinnlegg har uteblitt, er å poste på diskusjonssiden(e) til en eller flere som har bidratt på artikkelen. Håper ellers jeg har klart å fikse den malen. Finn Rindahl 17. mar 2011 kl. 17:35 (CET)
I dag passerte vi artikkel nr 200 med Utmerket artikkel-status. Det ble Marilyn Monroe, og det er etter min mening ekstra hyggelig at det er en ny «stjerne-skribent», Bruker:Maneki Neko, som står som hovedbidragsyter til denne artikkelen. Stor takk til henne! Jeg tror og håper at hun har mer på trappene.
Tilsammen har vi 814 artikler med stjernestatus. Det er lenge til neste runde tall for AA (vi har 525 nå), men det er bare 11 igjen til vi har 100 Gode Lister. Vi har fått 11 nye GL siden oktober; så hvis den vekstraten er representativ vil vi se God Liste nr 100 i august. Keep up the good work, folks! Mvh --M Haugen 17. mar 2011 kl. 21:14 (CET)
Jeg leste meldingen fra Sue øverst, og etter noen lenker endte jeg opp med å oversette og sette mitt preg på en artikkel om WikiKjærlighet. Alle wikifanter bør oversette og opprette minst én slik artikkel. Dette er mitt bidrag, og med ordene til en av oldtidens wikipedianere, Odd Snorresson, «den som tror at han vet bedre må gjerne føye til beretningen det han måtte mene mangler.» --Finn Bjørklid 12. mar 2011 kl. 22:32 (CET)
Bra initiativ, dog ikke alltid like lett å leve opp til. Ut fra statistikk fra WMF synes det ganske klart at vi etter 2007 har en nedgang i hvor bra vi klarer å holde på nye bidragsytere, skal vi klare oss og vokse så må det endres. Jeg synes imidlertid at tittelen blir litt for høystemt, hva med f.eks Wikinteresse, Wikisupport, Wikistøtte? mvh - Ulf Larsen 12. mar 2011 kl. 23:16 (CET)
Jeg leste også Sues artikkel. Jeg tror den vil nå de fleste norske interesserte i sin opprinnelige språkdrakt, slik at akkurat den står på egne bein. FinnBs WikiLover er praktfullt oversatt både i språk og gjendiktningsånd. Bravo!
- men jeg har en annen bønn til noen:
Koordinatene for Flekkefjord er lagt nesten presis på barndomshjemmet til en kajakkOLmester (Veraas Larsen) og vis a vis rådhuset på hin side av elven, mens alle kilometerangivelser ut av byen fra gammel av startet i byparken mellom Flekkefjord Sparebank og musikkpaviljongen. Kan noen med peil. fikse det en gang ved leilighet? (ca. en av k-ene i Flekkefjord på middels forstørrelse) --Bjørn som tegner 12. mar 2011 kl. 23:23 (CET)
Til Ulf: det er mulig at tittelen ble litt høystemt - på engelsk er den langt kortere, WikiLove, nærmeste som en butteon man har på jakkeslaget. Love og Support er to forskjellige ting, noe alle vet som har stukket innom IT-avdelingen for å få hjelp med PCen... Jeg tittet på svenskenes ditto side og de hadde også oversatte Love med Kjærlighet. Har vi et kortere ord for samme følelser? Hvor er WikiPoeten når vi trenger henne/ham? --Finn Bjørklid 13. mar 2011 kl. 20:03 (CET)
Til Finn: Nærmere enn du tror, hva med WikiVenn? mvh - WikiPoeten Ulf Larsen 13. mar 2011 kl. 22:11 (CET)
WikiVarme? Finn Rindahl 13. mar 2011 kl. 22:20 (CET)
Sue sitt opprop er viktig, kanskje viktigere enn noen gang. Vi kan fylle på med referanser til forskningsarbeider som sier det samme, og eksempler, men tror vi skal la være. Vi har et nettsamfunn som har blitt betydelig tøffere mot nybegynnere enn det som var for noen år siden. Effekter som ble tydelige på engelsk i 2005-2007 gjentas flere år senere på dette prosjektet. Det er ikke det at varselsignalene ikke har vært der, og vært veldig synlige, vi har kollektivt nektet å innse at det er problemer ved hvordan vi håndterer nybegynnere – og hverandre. Nå er det sikkert mange som vil mene at nettopp jeg, JEG, har rett i alt jeg har sagt og gjort. Det er nettopp det som er feil. Sue skriver om deg, og om meg, og om alle små varianter av «nå er trollet borte». Når alle små troll er borte så er det bare oss igjen, de store trollene. — Jeblad 12. mar 2011 kl. 23:52 (CET)
Beklageligvis kommer nybegynnere i alle former; noen er konstruktive helt fra begynnelsen; andre er tullete i begynnelsen, men blir grepet av Wikipedia-ånden (WikiKjærlighet?) og blir deretter konstruktive; andre igjen er troll fra begynnelsen og endrer seg aldri; noen er raskt innom og forsvinner igjen. Det vanskelige er selvsagt hvordan kan vi, som Fantomet, være harde mot de harde og myke mot de myke, eller tolerante mot de tolerante, og tilsvarende intolerante mot de intolerante? Hvis vi ser bort fra «gærninger», enten de sliter privat eller kommer fra ulike internettforumer hos VG og Dagbladet, og fokuserer på andre brukere: Det er en del som har redigert som aldri har hatt til hensikt å bli faste bidragsytere: de redigerer en informasjon i artikkelen som omtaler dem selv, eller den institusjonen som de vet noe om, og alle gode ord vil ikke endre at de har gjort sitt og er fornøyd med det. Så har vi den gruppen som forsøksvis var innom og i beste evne forsøkte å legge til en informasjon om noe, bare for å se den slettet, redigert eller uoppdaget. Disse brukerne kan enten bite tennene sammen (som jeg gjorde i sin tid) og finne ut hvorfor det ble endret eller forsvant, og finne ut hvordan neste redigering skulle bli værende, eller de forsvinner. Så har vi en del som faktisk vet en del om sitt emne, forsøker å redigere en artikkel om f.eks. psykologi, og teksten i redigeringsvinduet ser ut som maskinkode, uleselig for mennesker, og dette er kanskje en akademiker med flere internasjonale publikasjoner, men her kommer han/hun til kort. Hva de har oppdaget er en artikkel som har referanser som kunne ha drept en okse. Referanser er Wikipedias styrke, men er samtidig en svakhet hvis det gjør teksten uleselig.
Så kommer mitt poeng (for de som ventet). Det er ikke ett problem eller en løsning. Men noen av de problemstillingene som trenger grubling er flere: Eksempelvis redigeringsvinduet: er det virkelig så enkelt som de av oss som har drevet på med dette i årevis tror? La meg komme med en innrømmelse, jeg slet i flere år for å forså hvordan man opprettet kategorier, og da jeg endelig skjønte det var det pinlig enkelt. Et annet er: hvordan klarer vi å skille ut konstruktive bidragsytere på et tidlig stadium fra trollene og gærningene? Og hvordan tar vi oss av dem? En form for digital mentorvirksomhet? Er det på tide å gruble på om anonym IP-redigering er så god en ide, særlig i skoletiden? Bør det være mulig å komme med rasende innlegg på Tinget og Torget av en anonym IP-adresse som man lar stående av et eller annet rar oppfatning om toleranse? Kanskje disse heftige diskusjonene er like skremmende eller frastøtende for den forsiktige nybegynneren som har redigert sin første artikkel om roser og deretter titter seg rundt for å forstå dette rare systemet og samfunnet? --Finn Bjørklid 13. mar 2011 kl. 19:57 (CET)
Helt klart flere problemer/løsninger. Jeg har ennå ikke helt grepet på kategorier og IRC har jeg forlengst gitt opp å komme meg på, jeg kjenner og en fagperson som brukte tre timer på å forsøke å legge inn et bilde som lå på Commons. Mentorvirksomhet har jeg foreslått, men liten interesse for det. Anonyme redigeringer? Ja - men ikke overalt - Torget er ok men hvem som helst kan ikke labbe inn fra gata og ta ordet på Stortinget, det burde vi heller ikke tillate her. mvh - Ulf Larsen 13. mar 2011 kl. 22:18 (CET)
Dette er jo egentlig et spørsmål om hvordan vi holder på brukerne og som Finn Bjørklid skriver så finnes det ikke ett svar på det. Samtidig tror jeg at en sak vi kan gjennomføre, som bør bidra til å beholde erfarne brukere er å innføre valg på administratorer og byråkrater. Det er dessverre for mange gode brukere som sannsynligvis allerede har forsvunnet pga dette (pga administratorenes uavsettelighet) og det er derfor på høy tid å innføre noe tilsvarende som det de har på svenskspråklig Wikipedia. Valgte tillitskvinner og menn på alle nivåer vil også bidra til å øke deres autoritet, en ikke uvesentlig bieffekt av å innføre et valgsystem. Ulf Larsen 18. mar 2011 kl. 21:05 (CET)
Tiltredes! Sett utenfra virker det som luften er usunn der inne i maktens korridorer; en modell som sikrer både utlufting og kontinuitet bør kunne ordne på det. Eksempelvis kan den tredjedelen som har sittet lengst vike plass og få seg minst et år som menig bidragsyter. Jeg kjenner ikke den svenske modellen, er det noen som har en lenke til reglementet? – Kaitil 18. mar 2011 kl. 22:13 (CET)
Det svenske prosjektets adminside er her og der står også prosedyrer for valg beskrevet. I og med at vi allerede er i gang med å se på innføring av valg for checkuser/oversight så er det en grei anledning til å ta det sammen med det, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 18. mar 2011 kl. 23:41 (CET)
De svenske reglene ser ut til å være fornuftig lagt opp og har allerede fungert i omtrent fem år, så hvorfor ikke bare stemme over å ta dem i bruk mens man er i gang med valg for checkuser/oversight? (hva nå det måtte være) – Kaitil 19. mar 2011 kl. 06:48 (CET)
Jeg har startet en tråd om dette på Tinget, legg gjerne innlegg der. mvh - Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 09:11 (CET)
Jeg mener å huske at vi har en liste over de mest leste artikler, eller de som det søkes mest ofte etter. Beklager at jeg har et slikt trivielt spørsmål, og som jeg sikkert burde vite, men hvor? --Finn Bjørklid 15. mar 2011 kl. 18:43 (CET)
Kanskje litt off-topic, men laotisk ligger høyt på listen, med så og si alle treff på samme dag. Skyldes detfeil, eller manipulering av statistikken? Grrahnbahr 16. mar 2011 kl. 17:38 (CET)
Vel, her: [13] ligger den på 75 treff i mars, så det må nok være feil... --Løken 17. mar 2011 kl. 21:57 (CET)
... illustrert på de tre første; jeg gidder ikke lete frem alle årstallene, titlene og partiene om det ikke er stemning for denslags. ;-) — the Sidhekin (d) 16. mar 2011 kl. 17:44 (CET)
For meg som bruker pop-ups er title-attributter bare sjenerende, men det er vel de færreste av dem som leser wikipedia som har aktivert den funksjonen :P Finn Rindahl 16. mar 2011 kl. 18:08 (CET)
Mouseover er for så vidt lekkert, men jeg er likevel skeptisk. For det første er det et omfattende merarbeid om en f.eks skulle ha planer om å lage bokser for alle regjeringer. For det andre er jeg ikke glad i for mye tillegg til wikikoden, som muligens skremmer folk vekk fra å redigere. Hilsen GAD 16. mar 2011 kl. 21:38 (CET)
Minimalisme, uten tvil. Sammenhenger, bakgrunn og utdypninger hører hjemme i artiklene. Malene skal være som servitører: raske, effektive og ikkeprangende «usynlige». Mvh --M Haugen 17. mar 2011 kl. 22:53 (CET)
Enig med M Haugen og flere. Mvh Beagle84 18. mar 2011 kl. 12:19 (CET)
Da satser jeg på det minimale. GAD 19. mar 2011 kl. 22:56 (CET)
Jeg har skrevet særoppgave om Sigrid Undset og om Kirken i krig. Selv har jeg dessverre ikke tid til å gjøre noe mye på Wikipedia, men jeg håper noen kan få nytte av disse oppgavene, for artiklene her på Wikipedia er til dels korte (Sigrid Undset og Kirke i krig). Værsågod, klipp og lim, jeg frigir alt.
Tusen takk! Det er leit at vi ikke har mer i disse artiklene, det har du helt rett i. Særoppgavene så bra skrevet ut, og vil nok være bra for å lære mer om emnet. Å skrive artikler er tidkrevende, men hver minste setning hjelper, så bare bidra med det du får tid til. -- Hans-Petter 18. mar 2011 kl. 17:12 (CET)
Bør jeg legge tekstene på Wikibøker? --Anjar 20. mar 2011 kl. 20:45 (CET)--
Bør Mal:Infoboks xxxx inn i det faste poengoppsettet for Ukens konkurranserediger
Jeg mener et helt klart ja. For en slik infoboks gir som oftest kortfattet og greie fakta om den aktuelle artikkelen den blir plassert i. Den vil også selvfølgelig oppfordre UK -deltakere til å inkludere den ved slike artikkel-konkurranser. Mvh --Migrant 20. mar 2011 kl. 17:50 (CET)
Ok, men hvordan flytter man så en slik seksjon til en annen side eller er det ikke så nøye, med historikken for slike korte seksjoner ? Mvh --Migrant 20. mar 2011 kl. 18:51 (CET)
Stilte spørsmålet på nytt der du Jon Harald Søby pekte til. Mvh --Migrant 20. mar 2011 kl. 19:27 (CET)
Per nå har vi både artikkelen Torpekspressen og artikkelen Torp-Ekspressen. Jeg tviler på at det er nødvendig med to artikler om Torpekspressen/Torp-Ekspressen/Torp-ekspressen. Men jeg vet ikke hva som er rett artikkelnavn? Mvh. Marius2 20. mar 2011 kl. 13:28 (CET)
Riktig er med bindestrek, dvs den eldste artikkelen. Gjorde den yngste til peker. --Frodese 20. mar 2011 kl. 15:42 (CET)
Ok, takk. Flettet informasjon fra den nyeste artikkelen inn i den eldste. Mvh. Marius2 20. mar 2011 kl. 22:51 (CET)
Hattnotis (snodig ord!) er ei linje på toppen av en artikkel, som på et eller annet vis forteller at det finnes andre betydninger av oppslagsordet. Se for eksempel Bergen. Bruken av hattnotis er beskrevet i Wikipedia:Hattnotis. «Reglene» her er ikke heilt gode, etter mi mening, og de har nylig ført til en smule skuddermudder blant skribenter.
Retningslinja sier: «En hattnotis er imidlertid ikke nødvendig dersom det er usannsynlig at leseren har havnet på siden ved en feiltagelse.» Viss artikkelnavnet har et forklarende tillegg i parentes, slår denne regelen inn. Det finnes f.eks. et hav av gater i Norge som heter Markveien, men om du kommer til Markveien (Oslo), enten ved søkefunksjonen eller ved ei klikkbar lenke, så er det usannsynlig at du ville lese om Markveien i Larvik.
Jeg synes imidlertid det tilfører artikkelen om Markveien i Oslo en merverdi, når vi (indirekte) gir opplysning om at dette er et vanlig gatenavn og hvor de finnes. En hattnotis er derfor på sin plass. Nå sier retningslinja ikke at det er forbudt med en slik notis, bare at den er unødvendig. Men jeg mener altså at den er på grensa til å være nødvendig for å gjøre artikkelen komplett. Hilsen GAD 19. mar 2011 kl. 09:04 (CET)
Først og fremst er ikke Wikipedia:Hattnotis noen retningslinje (hverken merket eller kategorisert som sådan, og heller ikke på noen måte vedtatt, hva jeg kan se), og burde trolig flyttes til Hjelp:Hattnotis – med mindre vi velger å se på den som en kandidat til retningslinje? For det andre foretrekker jeg å se på hattnotis som en advarsel om at dette kanskje ikke var den artikkelen du trodde det var – og heller bruke en «Se også»-seksjon for å gi relaterte opplysninger. I «Se også» lenker vi lister og til tider også kategorier – hvorfor ikke også pekersider, om de virkelig skal ses på som nødvendig for å gjøre artikkelen komplett? — the Sidhekin (d) 19. mar 2011 kl. 13:20 (CET)
Jeg støtter GAD, synes det er helt OK med en slik notis uansett sålenge det finnes andre artikler med tilsvarende navn. --KEN 19. mar 2011 kl. 15:29 (CET)
Jeg pleier å fjerne slike når jeg kommer over dem og de er overflødige (dvs. at artikkeltittelen er så spesifikk at man ikke hadde kommet dit ved en feil uansett). Om man skal ha lenke til pekerside synes jeg som Sidhekin at det bør stå under «Se også». Jon Harald Søby 20. mar 2011 kl. 18:14 (CET)
Jeg er enig med Sidhekin og JHS i at det heller bør stå under «Se også». I slike tilfeller er jo en slik lenke ikke noe annet enn en tilleggsopplysning som enkelte kan finne nyttig, og det er ingen grunn til at den skal stå helt øverst i artikkelen. Haakon K 22. mar 2011 kl. 08:44 (CET)
Hvor finner jeg en slik sak som virker? Altså en side som kan si hvilke artikler som er opprettet av en bestemt bruker? 3s 22. mar 2011 kl. 11:31 (CET)
Prøv denne :) Mvh Eisfbnore 22. mar 2011 kl. 11:33 (CET)
Fet skrift på den aktuelle hendelsens egen artikkel?rediger
Overskriften sier kanskje sitt. Jeg har tidligere tatt opp dette på Maldiskusjon:Aktuelt, men fikk bare noe respons. Forslaget er at hvis Wikipedia har en egen artikkel om den aktuelle hendelsen som står i Mal:Aktuelt, så burde denne utheves med fet skrift. Dette vil gjøre det lettere å finne den faktisk aktuelle hendelsen, i stedet for å klikke seg inn på de andre artiklene som bare delvis er relatert. Sammenligningen under viser dagens type til venstre og forslaget med fet skrift til høyre. Engelsk Wikipedia benytter forslaget.
Er det noen innvendinger mot at dette burde bli konsensus? – Kristian Vangen (d) 19. mar 2011 kl. 17:51 (CET)
Jeg støtter forslaget, under den samme forutsetninga som Bruker:M14 på diskusjonssida, at den utheva artikkelen er oppdatert. Haakon K 22. mar 2011 kl. 08:50 (CET)
Ja, enig det. Forutsetningene må være at (1) lenken i fet skrift faktisk henviser til en artikkel om den situasjonen som beskrives. Artikkelen må også (2) være oppdatert og holdes oppdatert kontinuerlig. Artikkelen må også (3) være av en viss kvalitet, slik alle andre artikler som lenkes til på forsiden burde være. Vi kan ikke gjøre det lett for lesere å finne stubber allerede fra forsiden. Jeg savner litt flere tilbakemeldinger om dette forslaget. Jeg har ingen mulighet til å gjøre dette til en retningslinje alene, så jeg håper vi får noen admins som kan gi innspill (og hvorfor evt det ikke er innført tidligere). – Kristian Vangen (d) 23. mar 2011 kl. 12:57 (CET)
Berlin er inndelt i 12 områder som på tysk kalles Bezirk(e). På i den norske utgaven av Wikipedia kalles disse vekselvis for bydeler (som i Berlins bydeler) og administrative bydeler. Det dreier seg om store områder med flere hundre tusen mennesker. Bydel blir - ihvertfall for norske forhold, kanskje litt søkt. Det dreier seg mer om distrikter. Uttrykket administrativ bydel er et hederlig forsøk, men det har ingen parallell på norsk, som ihvertfall jeg kjenner til. Hvert Bezirk har flere Ortsteile som er nummerert, og det dreier seg om en offisiell administrativ inndeling. Her begynner vanskelighetene for alvor. Disse, som med hensyn til befolkning er som middelstore norske byer, kan man kanskje naturlig kalle bydeler. Eller hva? Mitt sentrale spørsmål er: hvordan oversettes Ortsteil? Eller, mer radikalt: bør Bezirk omdøpes til distrikt og Ortsteil kalles bydel? Trygve Nodeland 10. mar 2011 kl. 21:29 (CET)
Bezirk er det samme som Regierungsbezirk, og vi har brukt de tyske navnene på enheter over kommune i Tyskland. Det heter Bezirk i Bayern og Berlin. Mvh, Bjoertvedt 12. mar 2011 kl. 00:42 (CET)
Ja, betydningen er grei. Ordet Bezirk brukes imidlertid ikke på norsk. På Wikipedia er det oversatt til administrativ bydel (for eksempel Treptow-Köpenick). Dette er til tross at Bezirk i ordbøkene er overstatt til distrikt. Men dersom man ikke skal endret det, blir spørsmålet hva den mindre offisielle inndeling, den såkalte Ortsteil skal oversettes med. Bydel er snublende nær, for her har man å gjøre med størrelser som vi lettere kan godta som bydeler (Köpenick har ca 50 000 innbyggere), men det ordet er allerede brukt i storebroren, administrativ bydel.Trygve Nodeland 12. mar 2011 kl. 09:46 (CET)
Min tysk-norsk ordbok forklarer Bezirk som distrikt, (forvaltnings)område og Ortsteil som bydel. Vennlig hilsen, Ordensherre 12. mar 2011 kl. 10:09 (CET)
Bydel er på norsk en administrativ enhet - i hvertfall i de store byene, Ortsteil på tysk som regel ikke, så dette blir nok misvisende. En bedre oversettelse er muligens strøk. Betydningen av Bezirk er avhengig av sammenhengen ordet brukes i, jeg tviler på at en generell regel er hensiktsmessig her. Når det gjelder Berlin er sikkert både distrikt og administrativ bydel i orden, men for å unngå forvirring bør vel bare ett av begrepene brukes. Mvh BjørnN 16. mar 2011 kl. 16:20 (CET)
Som ganske innfødt sprogbruker både på norsk og tysk (om jeg må få si det selv), ville jeg valgt bydel, som jo også angir en administrativ enhet, f.eks. «Bydel Gamle Oslo». Betegnelsen brukes både i Tyskland og Østerrike, f.eks. angir man praktisk talt alltid adresser i Wien ved også å nevne hvilet «Bezirk» det hører til. Det tilsvarer omtrent det franske arrondissement, om det er til noe hjelp. Asav 18. mar 2011 kl. 11:42 (CET)
Jeg oppfatter Asav slik at Bezirk er bydel. Hvis så, blir spørsmålet igjen, hva kaller vi en Ortsteil. Wiktionary på tysk kaller Ortsteil for «abgegrenzter bzw. mit eigenem Namen versehener Teil einer Stadt oder Gemeinde». Frankfurter Allgemeine Sonntatszeitung kalte sist søndag Ortsteil Kreuzberg for en Stadtteil. Det er interessant at man i denne diskusjonen henviser til de franske betegnelser. Vi bruker arrondissement og departement uten forsøke noen oversettelse. Kanskje er løsningen å bruke det tyske ordet Ortsteil uten å oversette det. Strøk synes jeg ikke treffer så godt når vi taler om befolkningsgrupper tilsvarende en større norsk by, f.eks. Wilmersdorf. I Berlin finnes i tillegg Kiez, som mer er det vi tenker på som strøk. Trygve Nodeland 19. mar 2011 kl. 15:55 (CET)
Nå sjekket jeg det med tysksproglige Wikipedia, som faktisk også sliter litt her: «Die Seiten Bezirk und Stadtbezirk überschneiden sich thematisch.», dvs. «Sidene om Bezirk og Stadtbezirk [hvor Stadt altså betyr by] overlapper hverandre tematisk». Artikkelen forøvrig bærer jo preg av tysk grundighet, men jeg gjengir innledningen:
«I byer er Bezirke forvaltningsenheter som ligger under bystyret [for hele byen], slik som Bezirkene i Berlin, Hamburg, Wien, Paris og London. Slike bybezirke (også: forvaltningsbezirk, kommunebezirk) har et direktevalgt parlament og en egen «ordfører» [Wikipedias anførselstegn] (betegnelsen og ansvarsområdet er forskjellige fra by til by).»
Såkalte Stadtbezirke kan imidlertid også bestå av små geografiske statistiske områder innen byer, og som ikke har noen tilknytning til den tidligere nevnte autonome forvaltning; et eksempel finner man i Frankfurt am Mains Stadtbezirke. Inndelingene innenfor byenheten med en (svært beskjeden) egenforvaltning heter da istedenfor Ortsbezirk [stedsbezirk].»
Beklager den noe krøkkete oversettelsen, men jeg tenkte jeg skulle holde meg nærmest mulig til originalen. I tillegg kom jeg til å tenke på at det jo også finnes Kreis, Landkreis og Stadtkreis, som i Sveits er det samme som Bezirk... Jeg vet ikke om dette bidrar noe særlig til oppklaring, men jeg mener fortsatt at bydel er mest dekkende for Bezirk. Asav 19. mar 2011 kl. 22:13 (CET)
Takk for diskusjonen. Jeg opprettet like godt en artikkel Ortsteil, og da er det som kjent bare å gå i gang med å forbedre den.Trygve Nodeland 24. mar 2011 kl. 19:58 (CET)
I bibliografier og lister over forfatteres verker kunne jeg hatt ønske om å legge inn tittel på f.eks. dikt, noveller eller annet innhold, under det enkelte verk. Dette ville vært til stor hjelp for mange. Noen norm eller forslag på hvordan dette kan gjøres? Som hierarkiske punktlister risikerer man fort verklister lange som et vondt år... Øystein H 22. mar 2011 kl. 09:02 (CET)
For mange musikere og band er dette løst ved å ha egne artikler (med sporliste) for den enkelte plata. Det kan sikkert gjøres for dikt- og novellesamlinger også. Hilsen GAD 22. mar 2011 kl. 12:15 (CET)
Ja en mulighet. Men hvor akseptabelt er det å opprette egne artikler for i den store sammenheng perifere dikt- eller novellesamlinger? Utover fortegnelse over innholdet ville det kanskje ikke blitt mer enn en setning om sjølve boka. Er ny på wikipedia så litt usikker normene... Men er egen artikkel om bøker en akseptabel løsning er jo det en god løsning. Øystein H 22. mar 2011 kl. 14:38 (CET)
Musikernes sporlister, med tittel og raske fakta om spor, er vel å sammenligne med en liste, met tittel og raske fakta for diktene (eller novellene) i en samling. Om du skriver like mye brødtekst, basert på uavhengige kilder, om disse samlingene, tror jeg en egen artikkel for hver av dem ikke kun vil være akseptabel, men den beste. Om du ikke har planer om (eller tilstrekkelige kilder til) større mengder brødtekst, tror jeg det er bedre å ha disse listene samlet. Eventuelt kan slik oppramsing erstattes med en lenke videre til kildene, hvis de er online – kapitteloversikten fra Ringenes herre kunne sikkert også vært til stor hjelp for mange, men uten brødtekst blir det mer rådata og mindre leksikonartikkel; jeg tror ikke engang engelsk Wikipedia har den, men viser heller til dypere analyser andre steder. Få klare svar og mange alternativer? :) Vel, det enkleste er om du fortsetter å skrive på én artikkel, og når vi ser hva det blir til, finner vi ut om teksten gjør seg bedre spredt over flere. — the Sidhekin (d) 22. mar 2011 kl. 17:57 (CET)
Blir nok løsningen det ja. Men hva med ulike bibliografiske formater type Mal:Krøllparentes cite..., noen som kjenner noen lure løsninger for indeksering av innhold her? Øystein H 23. mar 2011 kl. 23:54 (CET)
Vi burde ha en standardisert skrivemåte for østasiatiske navn. I dag så er det en lett blanding. Skal vi skrive det slik som navnet oftest presenteres (etternavn fornavn) eller skal vi "fornoske" det ved å bytte om på rekkefølgen? --Jpfagerback 24. mar 2011 kl. 08:04 (CET)
Etternavn fornavn. I de fleste tilfeller fremgår det av artikkelteksten at det fremste navn et slektsnavnet. For eksempel: 'Hong Jong ... er sønn av Hong Bam' og 'Hong er tildaglig leder i et større foretak'.
Forøvrig er det et problem at nordmenn benytter engelsk transkripsjonssystem, med 'gh', 'sh', 'w' o.l. Dette er det første som bør gripes tak i.
Familienavn og personnavn (etternavn og fornavn), i tråd med gjeldende praksis. Det ville blitt fremmed for de fleste å lese om Kim Il-sung, Kim Jong-il og Mao Zedong under navnene Il-sung Kim, Jong-il Kim og Zedong Mao, for å si det sånn. Da er det bedre om man presiserer i artiklene hvordan østasiatiske navn er sammensatt og videre refererer til personen ved fullt navn eller familienavn. Dette blir en spesiell tilpasning på samme måte som når man omtaler personer med patronymikoner. Erik F 24. mar 2011 kl. 13:17 (CET)
Det blir kanskje omstendelig å forklare utenlandske navneskikker i hver artikkel som omhandler personer fra disse landene. Det er likevel mulig å lure inn en klargjørende setning, f.eks. Han tilhører Dao-familien. Likevel tror jeg at det fremstår som klart at Dao er slektsnavnet når leseren ser at også faren og brødrene heter Dao, vedkommende benevnes som Dao o.s.v. Likeledes slipper man kanskje å påpeke at 'Muhammad' er et patronymikon i tilfeller hvor Ali Muhammad nevnes som sønnen til Muhammad Ali.
Det kunne ha vært nyttig med erfaringer som andre brukere har.
I den engelske wikien så har de maler for å standardisere dette. Jeg har i løpet av ukens konkuranse sett at det opprettes artikler med fornavn etternavn og tenkte at jeg ville ta dette opp her. Jeg kommer nok til å opprette tilsvarende maler som de engelske med oversettelsesmaler slik at det enkelt kan informeres om østasiatiske navneskikker. Jeg er helt enig i at slektsnavn gittnavn bør være formen vi benytter. Jpfagerback 24. mar 2011 kl. 18:12 (CET)
Ekkerøy ligger i Varanger i Øst-Finnmark - 15 km øst for Vadsø som er fylkeshovedstaden i Finnmark. Ekkerøy var for 200 år siden en øy, men er gjennom de siste århundrende blitt landfast ved at sanden har samlet seg og knyttet den til fastlandet over stedet "Valen".
Ekkerøy har vært et veldig livlig sted og på det meste bodde det 270 mennesker her (1910). Den gangen var det tre fiskebruk i bygda, 2-3 butikker og et stort antall foreninger. På 1960-tallet var det også rekefabrikk her.
I 2011 bor det i underkant av 40 mennesker her. De få barna som bor her busses til skole i Vadsø.
Bygda er primært et sommersted og mange kommer da til stedet og bor i sine sommerhus. Noen ganger kan man også nyte et bad fra en av bygdas to vakre strender.
Ekkerøy har et unikt fugleliv med omlag 50 ulike fuglearter. Det er også en krykkjekoloni her med ca. 40 000 krykkjer. Mange fugleintereserte mennesker fra inn og utland besøker derfor halvøya hvert år.
De siste årene har det kommet til flere reiselivsaktører som driver med både overnattingsbedrifter,fuglekikker-aktiviteter og båtutleie. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avItjelle (diskusjon · bidrag) 28. feb 2011 kl. 12:52 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Artikkelen om Ekkerøy er startet. Vennligst merk at wikipedia er ikke en reklame-portal for turist og reiseliv. «overnattingsbedrifter,fuglekikker-aktiviteter og båtutleie» finnes vel i alle kommuner, så det er neppe verd å nevne, hvis det ikke er mere spesielt enn som så.--Ekkery 25. mar 2011 kl. 19:23 (CET)
Dagens utgave av Vårt Land har en utmerket dobbeltside om wikipedianeren og presten Steinar Sneås Skauge (3s) og hans jobbing på wikipedia, blant annet med salmedikter-biografier. (VLs tittel: «Nettets salmefyrste»). På alle vis oppbyggelig lesestoff! Men jeg har flere ganger sett interessante oppslag om WP i media, oppslag jeg tror flere ville hatt interesse av å kikke på. Det føles imidlertid litt voldsomt å «bry» Tinget eller Torget med et innlegg hver gang... Burde det ikke være en egen spalte her der vi kunne legge inn henvisninger og lenker til «Wikipedia i media»? Noe ala oppslagstavla her på Torget for eksempel? Kimsaka 25. mar 2011 kl. 10:24 (CET)
Det hadde vel ikke vært noen dom ide. Noe slik som Wikipedia:Wikipedia i media eller Wikipedia:I media. Gjerne med en lenke i prosjektboksen til venstre. --Jpfagerback 25. mar 2011 kl. 10:28 (CET)
Her er (deler av) Vårt Lands artikkel, [14]Finn Rindahl 25. mar 2011 kl. 11:28 (CET)
Det var en boks på Tinget hvor oppslag og aktuelle artikler ble listet, men omfanget ble veldig stort i perioder. For å holde omfanget nede ble den redigert manuelt, men med økende antall henvisninger til Wikipedia så ble det en betydelig jobb å plukke ut det som var aktuelt. Nå går det en bot på Twitter som publiserer lenker til nettaviser. Uavhengig av hvorvidt en har konto på Twitter så kan en se hva som publiseres om prosjektene ved å gå inn på WPscan. Det er også treff for WikiLeaks på denne kontoen, så det er ikke bare Wikimedia Foundation sine prosjekter. Noen dager kan det gå timer mellom hvert treff eller endatil dager hvor det ikke finnes noen treff, andre dager kan det være et utall treff hver time. — Jeblad 25. mar 2011 kl. 12:10 (CET) (Morsom sak som lå i lista just nu – Fosna-Folket: Småfrekk sak om Ørland, og en mer seriøs og viktig sak – LNKnytt: Vil ha samarbeid om kvalitetsinformasjon på nett)
En annen litt morsom sak (ok, ihvertfall for meg): jeg oppdaget nå nettopp er en avisannonse «Det norske blåseensemble» har ute for en Piazzolla-konsert. Det var noe kjent med en formulering i annonsen, og jadda: se øverste kursiverte setning her, og sammenlign med tredje avsnitt, siste setning i ingressen til Astor Piazzolla. Det er bra at vi brukes! (vær raske, for snart kommer fjortisen og skyter ned denne «påfuglen» også) – Kaitil 25. mar 2011 kl. 13:19 (CET)
Jeg er i gang med en liste, der jeg har lyst til å illustrere med endel bilder t.h. for listen. Dette funker ikke spesielt bra. Jeg ser at problemet er drøftet, men ikke løst, på diskusjonssiden til Houens fonds diplom. Jeg har ikke - og skal ikke ha - bilde av alle innførslene i tabellen, så jeg har ikke lyst til å sette bildene inn i en egen kolonne. Det vil føre til mange tomme celler nedover i tabellen. Jeg kan selvsagt sette inn bildene i et galleri over - og under - listen, men HVIS jeg vil prøve å ha dem nedover til høyre: Lar det seg gjøre uten at noen (de fleste) får tåpelige utskrifter, eller t.o.m. håpløs fremvisning på skjerm for enkelte nettlesere/skjermstørrelser? Jeg har forsøkt å sette tabellens bredde til en viss prosent av skjermbredden, men det hjalp ikke. Heller ikke å krympe thumb-bildene fra standardstørrelse. mvh NAPkjersti 25. mar 2011 kl. 18:31 (CET)
Jeg har gjort det på artikkelen Kasper Salin-prisen. På min skjerm ser det bra ut i Firefox, men jeg har ikke prøvd med andre nettlesere eller med en annen skjerm. Vennlig hilsen Aso 25. mar 2011 kl. 18:47 (CET)
Vakker - og informativ - liste på skjerm. Problemet er først og fremst utskrifter. Har ikke prøvd det med Kasper Salin-prisen, men det har sikkert du. Går det bra - eller kommer bildene i en loddrett liste først på utskriften - og deretter tabellen? Jeg håper noen har en magisk formel som gjør at det funker i alle nettlesere OG på utskrift! :) NAPkjersti 25. mar 2011 kl. 18:56 (CET)
Jeg har også Firefox. Kasper Salin ser flott ut, men når en reduserer bredden på nettleservinduet, kommer en også her raskt til et stadium der vi får ei rad med høyrestilte bilder over tabellen. Dessverre. Hilsen gledesdreper GAD 25. mar 2011 kl. 22:44 (CET)
Dette er ganske fantastisk! Geographius Rare Antique Maps har gitt oss mer enn 2000 digitaliserte historiske kart! Dette er en en spesialist som kjøper og selger historiske kart fra 1400-tallet til 1800-tallet. Det finnes mer informasjon om dette på Geographicus. En stor takk til Maarten Dammers som har lastet opp alle filene. Det drodles nå også på om vi kan få til noe ala New York Public Library: NYPL Map Rectifier (beta), så om noen har tid til overs og kan involvere seg så er det flott!
Slike gamle kart har stor nytteverdi nettopp fordi de er gamle og dermed har informasjon som ikke lengre er med i nyere kart. Det betyr ikke at kartene er unøyaktige eller har feil i forhold til nyere kart, de er simpelten lagd med utgangspunkt i informasjon og kunnskap som var tilgjengelig når de ble laget. Når slike kart sammenstilles med nyere kart så blir det synlig hva som har endret seg, og dette i seg selv er nyttig informasjon.
Vi skriver nokså mye om historiske forhold. De gamle kartene kan da i langt større grad enn de nye gi nyttig informasjon, men om vi kan bevege oss bakover i tid og rom ved hjelp av slike gamle kart så vil forholdene som beskrives bli langt tydeligere. Tenk bybranner i Bergen, hvis vi kan navigere oss bakover i tid så kan vi visualisere hvordan byen har endret seg. Tenk bygder i fjelldaler og hvordan de har endret seg. Dette er ting som kan bli mulig med slike historiske kart. — Jeblad 25. mar 2011 kl. 20:38 (CET)
Gledelig! Enda mer gledelig er det om ovenstående kart er typisk for gjengivelseskvaliteten.--Frode Inge Helland 25. mar 2011 kl. 21:04 (CET)
Wikipedia workshop miljøorganisasjonen Zerorediger
I morgen, fredag 25. mars kjører vi workshop hos miljøorganisasjonen ZERO, de stiller foreløbig 5 personer og til nå er det Anne-Sophie og undertegnede, om flere kan bli med og veilede de så er det fint. Det blir fra klokken 12, legg gjerne en melding her om du kan stille, eller send meg e-post. mvh - Ulf Larsen 24. mar 2011 kl. 14:17 (CET)
Rask tilbakemelding fra workshop, de stilte med 5 deltakere og vi var der med de i to timer, fikk dekket en del, blant annet registrert kontoer, enkel redigering, opplasting av bilde og selvfølgelig en generell innledning om hvordan Wikipedia fungerer, jeg brukte mitt standard oppsett for workshop som underlag. Tror vi kan vente oss mer fra de, både mht tekst og bilder. mvh - Ulf Larsen 25. mar 2011 kl. 16:31 (CET)
Dette er gode nyheter. Jeg har tidligere sendt e-poster til miljøvernorganisasjoner og vitenskapelige organisasjoner som CICERO og Bjerknessenteret i håp om å rekruttere flere brukere fra den kanten. Nå ser det ut til å være litt fremgang på dette feltet. --Kooper 26. mar 2011 kl. 01:43 (CET)
En gjenganger er: hvordan skaffe kart til WP. På denne lenken under vertøy/kartutsnitt (embed) får en inntrykk av at kart fra kartverket nå kan legges inn i WP. Stemmer det? Ev. hvordan få det til å fungere? KjellG 25. mar 2011 kl. 21:24 (CET)
De bruker en nonderivative-type lisens. — Jeblad 25. mar 2011 kl. 21:32 (CET)
? Kan du oversette? Mvh KjellG 26. mar 2011 kl. 00:08 (CET)
Non derivative aka ingen bearbeidelse, f.eks. CC-by-nd-3.0 er en type lisens vi ikke kan bruke på Wikipedia, samme gjelder non commercial (ikke kommersiell) cc-by-nc. Mvh Finn Rindahl 26. mar 2011 kl. 01:19 (CET)
Men det nye og bedre Norgeskart bør kanskje erstatte det gamle Norgesglasset på GeoHack. Om noen klarer å finne ut en måte å zoome rett til riktig område også, så ville det jo blitt enda bedre. Jeg vet ikke om GeoHack kan konvertere fra et koordinatpar og et zoom-nivå, som er det vi oppgir i koordinatmalene, til hjørnene av et kartutsnitt i EPSG 32633, som er det Norgeskarts direktelenker ser ut til å bruke. Ters 26. mar 2011 kl. 10:30 (CET)
Dette har vært oppe før og jeg mener å huske at det rant ut i sanden da.
Vi har en hel mengde vedlikeholdsmaler som viser til et mer eller mindre sammenhengene system av vedlikeholdskategorier. Endel av disse malene er ført opp uten kommentar og det kan ofte være vanskelig å se hvorfor artikkelen er merket (spesielt hvis artikkelen senere har blitt pusset på, uten at malene har blitt fjernet). Jeg tror en løsning på dette kunne vært en gadget alá slettenominerings-gadgeten. Der man kan føye inn hvilken mal man vil bruke, samt en begrunnelse også kan gadgeten automatisk legge inn et notis med kommentar på artikkelen, samt en sensitiv melding på artikkelforfatterens diskusjonsside. Man kan også ha en egen rubrikk der man kan skrive inn hjelpkilder som kanskje kan hjelpe brukerene å skrive ordentlige artikler.
Dessverre, så kan jeg ikke å programmere dette selv, men hvis noen føler seg kallet, så kan jeg sikkert hjelpe til med ideer. Profoss(diskusjon - bidrag) 26. mar 2011 kl. 03:54 (CET)
Det er et avisinnlegg i Aftenposten av Ulf med tittelen Elitens Wikipedia? Det er et par påstander i kronikken jeg skulle likt å få svar på, men i og med at det ikke er åpnet for kommentarer så er det litt vanskelig å spørre på riktig sted. — Jeblad 27. mar 2011 kl. 17:12 (CEST)
Det er bare å spørre her om noe skulle være uklart, så skal jeg etter beste evne forsøke å svare. Jeg forsøkte å få det inn som kronikk, men fikk beskjed at det ikke gikk, så det er et såkalt hovedinnlegg som er en del kortere. Avisen ga meg anledning til å redigere det ned til passe størrelse og forhåpentligvis klarte jeg å beholde de viktigste poengene. Ulf Larsen 27. mar 2011 kl. 17:18 (CEST)
Interessang artikkel! Jeg oppdager at jeg har skrevet adskillig mer på engelsk wiki en på norsk, fordi artikler og begreper å lenke til er for dårlig utbygget i vår språkutgave. Vi trenger definnitivt mer innhold! Petter Bøckman 27. mar 2011 kl. 17:26 (CEST)
Engelske Wikipedia har rimelig nok et bredere artikkelgrunnlag enn vår norske (bokmål) Wikipedia, og kategorisystemet er også bedre bygget ut med at underkategorier mens vi ofte har en felles kategori hvor kreti og pleti legges i. Samtidig har vi etterhvert noen artikler som Wikipedia mangler, og vi har også en del artikler som faktisk er langt bedre hos oss. Det blir altså langsomt kvalitativ og kvantitativt bedre på vår Wikipedia, og mitt inntrykk er at vi har fått tilbake noen brukere som tidligere hadde gått over til engelske Wikipedia. Et annet inntrykk jeg har er at nordmenn kan lese og skrive engelsk, men de overvurderer i stor grad deres egen evne til å trenge ned i et fremmedspråk, og de undervurderer i stor grad nytten av deres eget morsmål. Av disse grunner, og andre, er Wikipedia på bokmål viktig. --Finn Bjørklid 27. mar 2011 kl. 17:53 (CEST)
Enig med Finn. Det tar tid å legge inn en artikkel på Wikipedia. En stubb vil ofte slettes eller den får liten verdi i leksikonet. Artikkelen skal kategoriseres, og det skal legges inn lenker. Ofte må det legges inn flere artikler for å underbygge innholdet - ofte må en hel kategori bygges opp fra grunnen med en rekke artikler. Det tar tid å jobbe på Wikipedia. Derfor har jeg forståelse for synspunktene til Ulf. Det offentlige burde vært inne for lenge siden, men enn så lenge får de jo alt gratis og da vet vi at de sovner.--SOA 27. mar 2011 kl. 19:31 (CEST)
Oki, her har du spørsmålene. — Jeblad 27. mar 2011 kl. 17:34 (CEST)
Spørsmål 1
Såvidt jeg vet så er det mer eller mindre akseptert at grunnen til at nordmenn leser engelsk Wikipedia at nordmenn leser engelsk svært godt. Fordi engelsk Wikipedia har så mye mer stoff enn Wikipedia på bokmål så blir lekkasjen tilsvarende stor, det har blant annet med synlighet i søkemotorer og at leserne strømmer dit de finner materiale. Jeg mener lekkasjen burde vært svært mye større enn det den faktisk er. Det har vært foreslått at de to norske 'pediane har høyere kvalitet enn det en ellers skulle tro, og at dette motvirker effekten. Jeg mistenker imidlertid at grunnen er at de to norske 'pediane har stoff engelsk Wikipedia mangler. Hvordan dette rimer med påstanden om at eliten leser engelsk Wikipedia vet jeg ikke. Glemmer en det noe tabloide «eliten» så kan en heller spørre om det finnes noen analyser som viser hvem som leser engelsk Wikipedia og hvorfor de gjør det?
Spørsmål 2
Jeg kjenner ikke til noen større forsøk med betalte artikler på Wikipedia. Jeg vet om noen små prosjekter hvor bestemte tema er forsøkt dekket innenfor begrenset tid. Noen av disse har fungert, noen har ikke fungert. I tillegg til disse så finnes det noen konkurranser som med litt velvillighet kan kalles betalte, men da tøyes begrepet nokså langt. Det er en del forsøk med belønning som forsøker å forklare hvordan dette fungerer i frivillig arbeid, men noen analyser av slike forsøk på Wikipedia for å verifisere resultatene i denne konteksten vet jeg ikke om. I kronikken er du imidlertid ganske kategorisk, så derfor lurer jeg på hva som er grunnlaget for påstandene?
Til spørsmål nr 1. Dels er tittelen på innlegget et forsøk på å gi en spisset form for å få det på trykk og bli lest, men dels reflekterer det også en rekke kommentarer jeg har fått gjennom årene, blant annet fra Helge Øgrim som jeg nevner i innlegget. Øgrim var svært entusiastisk overfor Wikipedia under en workshop hos RORG-samarbeidet, men da altså engelskspråklig - å ha språkversjoner på nynorsk og bokmål/riksmål så han ikke noen hensikt i, all den tid alle leser engelsk.
Vi som bidrar her leser jo engelsk, men jeg våger påstanden at flertallet av befolkningen i Norge ikke er komfortabel med å lese engelsk. I praksis betyr det at de kan lese enkle veiledninger, når det behøves, men eller styrer de unna å lese engelsk tekst. Om jeg har rett i det så har vi altså et solid «digitalt gap» - all den tid engelskspråklig Wikipedia er så mye mer utfyllende enn hva Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål er, for ikke å glemme samisk.
Til spørsmål nr 2. Jeg tenker konkret på Googles forsøk med betalte artikler til Wikipedias versjon på Swahili. I tillegg tror jeg rene betalte bidrag, i form av at noen får betalt for å skrive artikler generelt sett vil være ødeleggende for dugnadsånden på Wikipedia. Det betyr ikke at jeg tror det alltid er ødeleggende - svært små språkversjoner som samisk må f.eks gjerne utvides ved hjelp av betalte bidrag. Jeg ser det heller ikke som noe problem at ansatte i en bedrift, organisasjon osv bidrar innenfor de feltene de finner av interesse i sin arbeidstid, dels er det positivt for begge parter og det er uansett tilnærmet umulig å stoppe det.
Mitt overordnede poeng er at med flere frivillige bidragsytere så kan vi lage et bedre Wikipedia, men det trengs endel arbeide for å få tak i de som kan bidra, og der kan den norske samfunnet hjelpe oss. I det arbeidet jeg har gjort til nå med kurs og workshop så har jeg sett at det er både mye interesse for Wikipedia, men samtidig mange som mangler kunnskap om selv det enkleste, noe som kan avhjelpes ved kurs og workshop. Noe kan vi dekke selv, men med et par fast ansatte tror jeg vi kan øke tempoet kraftig mht rekruttering nye bidragsytere. Ulf Larsen 27. mar 2011 kl. 18:03 (CEST)
Det er skremmende at Larsen mener at engelsk er for utilgjengelig for nordmenn, og like skremmende at han ser ut til å opphøye engelsk wikipedia til en fasit. Ren, kritikkløs oversettelse av artikler vil aldri være godt nok. Kvalitetsmessig er dette en alt for lettvint vei som vil bidra til en ukritisk spredning av skjevheter, feiltolkninger og unøyaktigheter som finnes på engelskspråklig wikipedia til de norskspråklige wikipediaene.
Dette kan bli særdeles galt i de tilfeller der det er lite vilje og interesse til å verifisere og sjekke at kildene og fotnotene i de artiklene som oversettes dekker utsagnene de skal bekrefte. Dette siste er om jeg husker rett, noe som også treffer Larsen, jeg mener han tidligere hat uttalt på bokmålswikipedia at det å verifisere kilder / fotnoter ikke var hans problem, han bare importerte dem usjekket. Andre fikk ta jobben med en slik sjekk. Hans reaksjon her er for meg ikke en som vekker tillit til wikipedias innhold. In extremo kan en slik ukritisk import bidra til å svekke wikipedias kvalitet og omdømme ytterligere.
Larsens gjentatte posisjonering som "frivillig bidragsyter", oppmerksomhetstrang når han har kommet med donasjoner og lignende utspill får meg til å undres hvorvidt en del av hans motiv for dette innlegget ikke er av mer personlig art enn for wikipedias beste. 77.18.34.19 27. mar 2011 kl. 20:13 (CEST)
Jeg tror vi vil være tjent med å ta ballen heller enn mannen. Petter Bøckman 27. mar 2011 kl. 20:34 (CEST)
Ulf's innlegg er dokumentert. Folk flest snakker engelsk på gatenivå, mens fagspråk kun mestres av en engere krets. Kritikkløs oversettelse er ikke bra, men oftest lages artikler av wikipedianere som har kunneksp innenfor de fagområder som de jobber med. Resultatet er i alle fall upåklagelig.--SOA 27. mar 2011 kl. 20:44 (CEST)
Til bidragsyter 77.18.34.19: For å ta det siste først, jeg har en godt betalt jobb hvor jeg har fri halvparten av året, så jeg er ikke aktuell som prosjektansatt om Wikimedia Norge får midler til det. Jeg kaller meg «frivillig bidragsyter» fordi jeg mener at det dekker best hva jeg er, om jeg f.eks kalte meg «bidragsyter» så kunne noen kanskje tro at jeg fikk betalt for å bidra på Wikipedia, noe jeg altså ikke får.
Jeg kan ikke se noe i det leserinnlegget som peker mot å «opphøye engelsk Wikipedia til en fasit», men at engelsk ikke er noe folk flest er komfortable med å lese det er en påstand jeg kan stå inne for. Jeg argumenterer heller ikke for en kritikkløs oversettelse av artikler og i en rekke av de artiklene jeg har oversatt selv vil interesserte se at jeg har brukt mye tid på å forsøke å forbedre de, sammenlign f.eks slaget om Storbritannia med samme artikkel på engelskspråklig Wikipedia.
Jeg er heller ikke ukritisk til referanser som ligger med artikler, samtidig mener jeg vi bør kunne gå ut fra at om en artikkel f.eks er anbefalt eller utmerket på engelsk så bør det aksepteres at en tar med referansene uten å sjekke samtlige. Alternativet mener jeg blir et unødvendig dobbeltarbeid. Ulf Larsen 27. mar 2011 kl. 21:03 (CEST)
Avisinnlegget er uansett av de bedre kommentarene om Wikipedia i avisene det siste året. Ulf har skrevet et avisinnlegg, det vitner om vilje til å forsøke. Hvis flere gjorde såpass så ville det være bra! — Jeblad 27. mar 2011 kl. 21:19 (CEST)
Helt klart en bra artikkel. Når det gjelder feil som forplanter seg fra et språk til et annet har jeg denne kommentaren: Dersom en er bevisst på å oversette artikler som er preget av kvalitet i alle ledd, gjerne slike som er gjennomdiskutert og gjennomlyst i en grad vi i Norge rett og slett ikke makter av mangel på personell med tilstrekkelig kompetanse, kan oversetting gi store fordeler både kvalitetsmessig og med den hurtigheten vi kan utvide artikkelmengden med. Ukritisk oversetting er selvsagt aldri bra, verken her eller andre steder, men på Wikipedia har kritiske oversettere lett mulighet til å korrigere eventuelle feil også i originalen, og dermed gi noe tilbake og forbedre Wikipedia på de store språkene. Og derfra sprer det seg til andre mindre språk. Som igjen finner feil under oversetting, etc. – Kaitil 27. mar 2011 kl. 21:33 (CEST)
Det har jeg prøvd med Avisenagder.no, uten å slå gjennom med at det snart var på tide at mine bysbarn gjorde mere av det enn en og annen substubb med påfølgende redningsaksjon. (jeg forlot åstedet for mange + år siden). For å sitere en ukjent sørlending som ble vitne til noe fælt: «Di borde vert tesnakka!». Men på den annen side: Hvis enkelte fundafundamentalistiske gammeltestamentbegribere får en snev av WP-ånden, skal våre teologiske venner garantert få mere arbeide. Så for min del begrenser jeg meg til hva som kan snakkes med journalistene og evt. lærerbekjentskaper om ved mine sporadiske besøk. --Bjørn som tegner 27. mar 2011 kl. 21:45 (CEST) PS: Jeg prøver ofte å finne ut hva de har på deWP. De virker ofte solidere. DS
Jeg var inne og så en gang til på mitt innlegg og la merke til følgende under bildet av Universitetsbygningen i sentrum:
«Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.»
Det er noe desken i Aftenposten har skrevet, ikke spesielt dekkende eller heldig. Det jeg skriver om er jo først og fremst Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål og det digitale gap som følger av at de er så mye mindre en engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen 27. mar 2011 kl. 22:33 (CEST)
Jeg hadde tenkt å prøve å si noe fornuftig om engelsk Wikipedia kontra Wikipedia på mindre språk, men det har som vanlig blitt med tankerekka så langt. Men andre har både tenkt og sagt fornuftige ting om språk. Som et apropos, ta ti minutter og hør på et foredrag av engelsklærer Patricia Ryan. Det har ikke noe direkte med Wikipedia å gjøre, men indirekte synes jeg det har det. Foredraget heter Don't insist on English!. Blue Elf 28. mar 2011 kl. 19:19 (CEST)
All PR er god PR. Fokus på wikipedia på norsk er oppnådd. En flåsete billedtekst ødelegger ikke det som er oppnådd. Grrahnbahr 28. mar 2011 kl. 20:21 (CEST)
Her er en fin funksjon jeg tror nettopp er innført på dewp: ved forhåndsvisninger kommer det nå en lenke som gjør at en kan hoppe rett fra artikkelvisningsfeltet til redigeringsvinduet uten å måtte scrolle seg nedover artikklen. Det ser slik ut (med en kjapp oversetting):
Dies ist nur eine Vorschau, der Artikel wurde noch nicht gespeichert! → Zum Bearbeitungsfenster
Dette er bare en forhåndsvisning, artikkelen er ennå ikke lagret! → Til redigeringsvinduet
Er det muligheter for å innføre noe slikt hos oss? – Kaitil 27. mar 2011 kl. 20:23 (CEST)
Hva heter funksjonen på de-wp? Haros 27. mar 2011 kl. 20:29 (CEST)
Artig. Joda, det går an. Foreløpig bare med språk «no»; se MediaWiki:Previewnote for eventuelt flere (gode) forslag. :) — the Sidhekin (d) 27. mar 2011 kl. 20:35 (CEST)
PS: Burde vi legge inn dette på MediaWiki:Previewnote/nn og MediaWiki:Previewnote/en også (eller flere?), og/eller bør det meldes utviklerne som et ønske, slik at vi eventuelt får det over fjøla? — the Sidhekin (d) 27. mar 2011 kl. 20:49 (CEST)
Fint du fant den, jeg tittet på gadgetene. Det var jo noe der også som vi kunne vurdere, fx. WikiEd. WikiEdHaros 27. mar 2011 kl. 20:44 (CEST)
Det var kjapt levert! Takker så mye. – Kaitil 28. mar 2011 kl. 07:33 (CEST)
Oslo universitetssykehus bestod før av tre sykehus: Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus. Nå, fra 1. april, skal de gå over til å ha ett sykehusnettsted. www.rikshospitalet.no og www.ulleval.no og www.aus.no kommer alle til å peke til www.oslo-universitetssykehus.no. I en overgangsperiode kommer de til å flyttes til old.aus.no osv, men det er nok bare i begrenset tid. Her burde vi på Wikipedia prøve å oppdatere lenken. Det er ikke snakk om så alt for mange. Jeg skal prøve å se hva jeg klarer selv, men skriver det her i håp om at flere kanskje kan hjelpe til. -- Hans-Petter 28. mar 2011 kl. 12:14 (CEST)
Om man er redd for at ting forsvinner eller det allerede er forsvunnet kan man benytte henholdsvis Webcitation.org og archive.org. Om artiklene flyttes over så er det selvf. ant. best å oppdatere. Vil ikke folkene som drifter disse nettstedene benytte en 301 moved permanently (noe utrolig mange synder mot når system byttes, flyttes o.a.). nsaa (disk) 28. mar 2011 kl. 13:47 (CEST)
Wikipedia på engelsk har en artikkel om kommandosoldatenBen Griffin, som jobbet i Special Air Services. Er han notabel for norsk wikipedia? (Eller blir han først notabel hvis han spiller noen kamper i norsk 3. divisjon, eller innvandrer til Norge som en arbeidende kunstkritiker?)
--Spøkelse2 22. mar 2011 kl. 12:09 (CET)
Han er nevnt i – (og lenket til den engelske siden fra) den norske artikkelen om Special Air Services. Og den redigeringen ble ikke gjort av en mistenkt sokkedukke. --83.241.234.4 22. mar 2011 kl. 12:19 (CET)
Han var ikke «notabel» sist det ble diskutert, jfr. Wikipedia:Sletting/Ben_Griffin, og jeg tviler på om han har blitt noe mer aktuell nå. Kan du ikke bare lage deg en blogg der du kan skrive om det du interesserer deg for da? Finnes så vidt jeg vet mange som tilbyr plass for det. mvh, --Apple farmer 22. mar 2011 kl. 12:45 (CET)
Den forrige «diskusjonen» varte i underkant av en og en halv dag! (Fra klokka elleve til klokka 21 neste dag.) Det er en ganske kort «diskusjon» om notabiliteten til en artikkel som er delvis oversatt fra engelsk wikipedia. (Når jeg bruker ordet «kort», så mener jeg det hvis det da ikke er snakk om en diskusjon som allerede er avgjort innen uformelle nettverk, her. Uten at jeg har noen andre indisier (eller grunner), enn den meget korte saksbehandlingstiden, til å tro at en wikipedia-irregularitet, har forekommet. (Hvis andre vil bruke ordet «konspirasjon», så vil jeg ikke gå så langt uten noe mere å gå på.)
Hva som kanskje gjør ham notabel for wikipedia på engelsk og norsk?
En kommandosoldat «som etterhvert nekter å delta i trakassering av sivilbefolkning, overlevering av arresterte sivile - til enkelte ikke-vestlige soldater som han kjenner godt til(og som han veit har et avslappet forhold til tortur» ble han beskrevet som, i forrige diskusjon, basert på to riksaviser i Storbritannia.
Det er kanskje notabelt (og godt mulig kontroversielt her) når en kommandosoldat (som via hans organisasjon, er alliert med Norge under Norges- og Storbritannias krigføring i Irak. Ja, Norges bidrag med ingeniørtropper/ingeniørsoldater var krigføring.) – at denne kommandosoldaten etterhvert nekter å utføre flere oppdrag i Irak.
(Forresten har wikipedia kriterier for kommandosoldater som ikke deltok under andre verdenskrig? Hva er kriteriene for øvrig?)
Og hvis også denne debatten, blir preget av et hardkjør med skråsikkerhet fra nei-siden, hvem gidder da å blande seg bort i slike kontroverser på denne siden? --Drangedalsatelitten 23. mar 2011 kl. 18:20 (CET)
Denne endringen her[15] (Revisjonen fra 9. jul 2009 kl. 23:40 i Special Air Services-artikkelen antyder at soldaten er notabel nok til at en annerkjent wikipedianer valgte å lenke til den engelske artikkelen om ham. Altså nok en liten grunn til at soldaten er notabel for wikipedia-norsk. --Drangedalsatelitten 23. mar 2011 kl. 18:30 (CET)
Ut fra arumentene dine så virker det for meg som om det ikke er personen som det er verdt å omtale, men det personen har, eller skulle, vært med på. Ters 23. mar 2011 kl. 18:35 (CET)
Wikipedia-engelsk og undertegnede konkluderer annerledes enn deg. (Og ja, på dette norske nettstedet er vi i vår fulle rett til å lage våre egne retningslinjer uavhengige av det engelske nettstedet.)
@Ters: Jeg tror du er inne på et sidespor («men det personen har, eller skulle, vært med på»). Denne diskusjonen handler om notabiliteten til en person (eller biografi), og ditt sitat dreier seg om noe helt annet som kanskje, eller kanskje ikke, er notabelt. Jeg tror du refererer til en eller annen ubenevnt militær operasjon i Irak. Men i følge den andre setningen i herværende diskusjon, så diskuterer vi her om «Er han notabel for norsk wikipedia?» --Drangedalsatelitten 23. mar 2011 kl. 18:49 (CET)
Jeg vet vi diskuterer personen, men punktlista i innlegget ditt tar stort sett for seg krigen, med dens tortur og norske bidrag. Den engelske artikkelen handler også mer om krigen/okupasjonen, slik fortalt av vedkommende i diverse intervjuer, enn om selve personen. Jeg mener å huske et tidligere tilfelle hvor en person var lite viktig, men en sak hvor personen var sentral var ganske omfattende. Da tror jeg artikkelen endret navn og fokus fra personen til saken. Det må fortsatt dokumenteres at selve saken er noe mer enn storm i et vannglass. Ters 23. mar 2011 kl. 20:35 (CET)
Etter å ha lest den tidligere slettediskusjonen, artikkelen på en:wp samt søkt litt i atekst på denne personen, så sitter jeg vel igjen med inntrykket av at artikkelen hovedsaklig er et forsøk på å fremheve et POV partsinnlegg om krigen i Irak. Personen i seg selv virker kun å være interessant for artikkelen i den grad den gir legitimitet til anklagene og påstandene som fremsettes i artikkelen. Det kan sikkert være verdt å nevne Ben Griffin i en bisetning i artikkelen om Krigen i Irak, men som en egen artikkel mener iallefall jeg at dette blir for tynt. TommyG (d^b) 23. mar 2011 kl. 21:07 (CET)
Da er en kort og grei artikkel skrevet. Og en viss notabilitet framkommer der, i artikkelen om Ben Griffin.
Da er artikkelen slettet, jmf tidligere slettediskusjon. Bruker:Spacelohk er også blokkert som sokkedukke. Profoss(diskusjon - bidrag) 24. mar 2011 kl. 09:17 (CET)
Men den tidligere slettediskusjonen gjaldt en annen artikkel om samme person. Derfor må jo den siste artikkelen slettenomineres, eventuelt nomineres for hurtigsletting. Det virker jo som om noen her, går utover sine fullmakter, ved å slette med henvisning til en slettediskusjon for noen år tilbake (som attpåtil ble avsluttet før en og en halv dag hadde forløpt). Tydelig at det er et hardkjør, og at det ikke skal gis tid til refleksjon.--155.55.60.112 25. mar 2011 kl. 09:57 (CET)
Det er ikke bare i engelske riksaviser Ban Griffin er omtalt, også i NTB finnes det en omtale (17.03.2006 Britisk elitesoldat taler ved antikrigsprotest ) av han på over 2K anslag. For NTB er dette en stor artikkel. Jeg mener Wikipedia på bokmål burde ha en artikkel om denne personen på grunn av hva han har gjort for antikrigsarbeidet. Britisk rettsvesen har forbudt han å komme med uttalelser, noe som i seg selv er såvidt spesielt at det alene burde være nok til å oppnå «relevans».
«"As of 1940 hrs 29/02/08 I have been placed under an injunction preventing me from speaking publicly and publishing material gained as a result of my service in UKSF (SAS). I will be continuing to collect evidence and opinion on British Involvement in extraordinary rendition, torture, secret detentions, extra judicial detention, use of evidence gained through torture, breaches of the Geneva Conventions, breaches of International Law and failure to abide by our obligations as per UN Convention Against Torture. I am carrying on regardless.» – Ben Griffin, Former UK Special forces trooper [16]
På bokmålsutgaven er det egne artikler om ekstraordinær bortføring (extraordinary rendition), tortur og fengsling uten lov og dom (extrajudicial detention), mens vi mangler om hemmelige fengsel (secret detention facilities). Det er sterke indikasjoner på at slike finnes i Polen og Romania, og EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som fordømmer medlemsland som aksepterer og ignorerer praksisen.[17] Norge er av de landene som har latt fangefly operere og er dermed av de landene som har akseptert og ignorert praksisen. På grunn av den britiske rettsorderen så koples Ben Griffin med realitetene i disse artiklene og dermed kan en stille spørsmål ved hvor fornuftig det er å fjerne alle spor av han i bokmålsutgaven. — Jeblad 25. mar 2011 kl. 14:04 (CET) (Nei jeg er ikke Bruker:Sju Hav)
Takk for at du bestemmer deg for å gripe inn og fore sokkedukkene, hvis du mener at disse artikkelene trengs så sier jeg som forrige gang du skrev artikkelbefaling på tinget eller torget, «skriv dem selv». Profoss(diskusjon - bidrag) 25. mar 2011 kl. 15:05 (CET)
Jeg synes sletteiveren er påtagelig om dagen. En ting er den aktuelle saken, en ganske annen er at det ser ut for enkelte å være et mål å slette artikler i seg selv. Nå er det riktignok ikke snakk om nybegynnere i dene omgange, men selve holdningen, at det å slette artikler skal være en selvfølgelighet, er etter mit skjønn en hovedårsak til at antall nye skribenter og hvor lenge nye skribenter blir værende er på vei nedover. Hvis artiklen om Griffin er et partsinlegg i en politisk debatt, er måten å håndtere dette et krav om å kildebelegge påstander, ikke blatant sletting. Petter Bøckman 25. mar 2011 kl. 15:35 (CET)
Sitatet Jeblad kom med er det første beviset jeg har sett på Wikipedia om at personen har gått til aktiv kamp mot ulovlige handlinger, fremfor å bare si at han ikke vil være med på slikt mer. Sånn sett begynner det å ligne på en Julian Assange-type person, for å ta et aktuelt eksempel på person som avdekker uhyggelige sannheter og som tydeligvis er verdig en artikkel. Men skal det være en artikkel om personen, så må det være en biografi, ikke en sitatsamling som på engelsk Wikipedia. Så spørs det hva den siste artikkelen som ble slettet var. Ters 25. mar 2011 kl. 17:48 (CET)
Dersom det «ikke er særlig vanskelig å finne stoff om Ben Griffin», hvorfor skriver du ikke da artikkelen selv? Her må jeg si at jeg støtter Profoss, og er svært bekymret for hva som skal skje, dersom Torget blir et sted hvor brukere skal kommandere andre brukere for å skrive artikler man ønsker å ha. --Eisfbnore 26. mar 2011 kl. 14:27 (CET)
Tråden er om sletting av artikler og hvorvidt de omtalte har relevans, den er ikke om at andre kommanderes til å skrive artikler. — Jeblad 26. mar 2011 kl. 14:33 (CET)
Det kan være mange grunner til å slette en artikkel: At den er for dårlig, tendensiøs, mangler kilder (særlig biografier om nålevende personer) etc. Vi vet ikke hvordan artikkelen som ble slettet så ut, den kan ha hatt alle mangler nevnt ovenfor og flere til, men den ble slettet med begrunnelse om manglende notabilitet. I akkurat dette tilfellet ser det ut til at det var en gal avgjørelse. Petter Bøckman 26. mar 2011 kl. 15:26 (CET)
Ny artikkel er skrevet. --155.55.60.112 28. mar 2011 kl. 08:35 (CEST)
Jeg har pyntet litt på den og fikset litt på referansene. Petter Bøckman 28. mar 2011 kl. 09:07 (CEST)
Rådføring: er det korrekt å kalle vedkommende for en pasifist? Alternativt, hvorledes kunne biografien kategoriseres godt og deskriptivt? Keanu 28. mar 2011 kl. 11:00 (CEST)
Fjernet Kategori:Pasifister fra artikkelen. Han er jo åpenbart ingen pasifist. Hans problem er jo ikke med væpnet kamp, men med de angivelige bruddene på spillereglene for væpnet kamp. TommyG (d^b) 28. mar 2011 kl. 12:09 (CEST)
Denne diskusjonen har vel blitt flyttet til Wikipedia:Sletting#Ben_Griffin. (Samtidig som ovenstående diskusjon, bør nok bli stående inntil slettedebatten er avgjort.
Det ville kanskje vært litt dumt om det ble satt presedens med at debatter på Torget, kan kveles ved at administratorer hurtigsletter artikler, og deretter nominerer artikler til sletting på vanlig vis.--80.203.102.99 29. mar 2011 kl. 15:25 (CEST)
)
Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere slike ting. Artikkelen er under vurdering, la nå omsider ting få gå sin gang. Keanu 29. mar 2011 kl. 15:30 (CEST)
Har lagt til en tilleggsfunksjon som er kalt «Pretty link widget» på nengelsk. Den ligger nå nederst i lista over tilleggsfunksjoner på Spesial:Innstillinger. Funksjonen lager en kodesnutt som kan legges inn på blogger og lignende. Kanskje bør noe slikt lages på et helt annet vis, dette er et mulig utkast som ble lagd av Magnus Manske og som jeg synes er ganske spennende. Noen som har innspill på hvordan noe slikt kan gjøres? En mulighet er å lage noe som følger endringer i artikkelen, men dette har enkelte problemer. Blant annet må da brukere av spesifikke utdrag varsles om utdraget endres. Løsningen til Magnus unngår dette problemet ved at teksten blir frosset. Det her bør også få et mer norsk-klingende navn, noen forslag? — Jeblad 27. mar 2011 kl. 16:42 (CEST)
«Ganske greie lenker», eller for å være foreslå noe mer sært;« Ganske greie glenker», bare for å kunne forkorte til GGG. --Finn Bjørklid 27. mar 2011 kl. 17:56 (CEST)
Ser ut som om ett eller annet gjør at noen nettlesere henger med denne tilleggsfunksjonen. Hvis artikler nekter å laste så slå den av. — Jeblad 29. mar 2011 kl. 02:54 (CEST)
Hei. Hvordan lager man en info-boks? SuperSoda 28. mar 2011 kl. 22:48 (CEST)
Hei SuperSoda! Du kan lære litt av hvert her: Wikipedia:Maler/Infobokser. Hvis du ønsker å lage en infoboks fra bunn av, er dette noe mer komplisert, men det finnes folk her som kan det også. – Kristian Vangen (d) 29. mar 2011 kl. 00:41 (CEST)
Se også under kategorien Kategori:Infobokser for hvilke som er tilgjengelige for øyeblikket. Mvh --Migrant 29. mar 2011 kl. 15:30 (CEST)
Helt nederst på «søk og erstatt»-funksjonen kan man huke av for «Bruk søkestrengen som et regulært uttrykk». Hva menes med egentlig med denne setningen? --Eisfbnore 29. mar 2011 kl. 13:27 (CEST)
Ah, skjønner, men det kan vel innebære ganske mye? Hva innebærer funksjonen i dette tilfellet i praksis? --Eisfbnore 29. mar 2011 kl. 14:46 (CEST)
Sant, i praksis innebærer det at man kan få den til å søke og erstatte på en smart måte, foreksempel kan man skrive formel så den sletter annen hver linje. Rett og slett er det søk og erstatt med regler. Profoss(diskusjon - bidrag) 29. mar 2011 kl. 15:06 (CEST)
Er Organisasjonen av islamske stater identisk med organisasjonen Den islamske konferanse ? --Ezzex 20. mar 2011 kl. 20:14 (CET)
Hei! Jeg hadde faktisk denne diskusjonen på studiet mitt, og vi ble enige om at Ja, det er det. De norske sidene til FN omtaler organisasjonen som "Organisasjonen av islamske stater", men legger også til at den forkortes OIC. Det er samme forkortelse som den internasjonale for "Organisation of The Islamic Conference". – Kristian Vangen (d) 30. mar 2011 kl. 11:29 (CEST)
Torget, Gjenfinning av arkiverte diskusjonerrediger
Jeg vet og forstår at diskusjonsinnlegg arkiveres. Og jeg vet at de ligger der de skal. Likevel er det ikke lett å finne igjen arkivalia for 2011! Et innfløkt opplegg med maler i maler gjør at «hjelpeboksen» til høyre ikke viser 2011. Det er diverse muligheter for å komme inn på det arkiverte via 2010, men de mulighetene er også lett tilrotet. Jeg har prøvet å finne ut av det, men har måttet gi opp. Hvem kan få gjenopprettet oversikten? Hvem har malkompetanse nok til å løse flokene? TorSch 30. mar 2011 kl. 08:30 (CEST)
OK, jeg gjorde som du sa, men er veldig usikker på om det ble noen forbedring. De eksisterende malene ser like rotete ut som før, men peker andre steder... TorSch 30. mar 2011 kl. 09:19 (CEST)
Forskning.no: «Teknologi skal gjøre det vanskeligere å pynte seg med lånte fjær og fuske seg til flotte titler. Vitenskapen ruster opp med dataalgoritmer som skal motvirke trangen til å trykke copy/paste.» Og litt lengre ned, «Wikipedia har lenge gjort bruk av algoritmer til å forhindre plagiering» --Finn Bjørklid 30. mar 2011 kl. 09:03 (CEST)
Må være bra reklame for oss og våre iherdige slitere med vår Mediawiki programvare, all ære til de! mvh - Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 12:48 (CEST)
Det finnes ikke plagiatdetektering i Mediawiki-programvaren. Derimot går det en bot som gjør slikt på engelsk Wikipedia og det er også en tilleggsfunksjon på bokmålsutgaven. Den siste er beskrevet på Hjelp:Påvisning av opphavsrettsbrudd, husker ikke i farten hva boten på engelsk heter. Metoden det vises til i Forskning.no har mer til felles med tilleggsfunksjonen for forfatterkreditering enn tilleggsfunksjonen for påvisning av opphavsrettsbrudd. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 14:45 (CEST)
Den siste tiden har det blitt ytret mye ubehag og negativitet. Derfor tenkte jeg å forsøke å snu denne stemningen noe og arrangere idemyldring, ala Wikipedia:Dugnadskontor/Nybegynnerhjelpideer som ble avholdt for over 2 år siden. Er det noe stemning for en slik idemyldring. Det er ikke umulig at fokus på positiv, konstruktiv aktivitet kan lette litt på stemningen. Profoss(diskusjon - bidrag) 30. mar 2011 kl. 12:53 (CEST)
En idé foreksempel er å omdefinere underprosjektene og legge disse bedre opp for samarbeide. Dette kan være ved hjelp av greiere standardisert layout og muligheter ved maler å informere deltakere på en bedre måte. Profoss(diskusjon - bidrag) 30. mar 2011 kl. 12:56 (CEST)
Problemer med å definere kolonnestørrrelse i tabellrediger
Hei. Jeg sliter med å få alle tabellene til å få samme definerte størrelse. Jeg bruker samme kode, men det virker bare på noen av dem. Jeg skjønner f.eks. ikke hva jeg har gjort galt her. Noen som kan hjelpe?
Det er litt vanskelig å svare når du ikke sier hva du forventer, og hvordan resultatet avviker fra dette. Men jeg kan kanskje gjøre oppmerksom på at du ikke har satt noen bredde på selve tabellen. (Og du har overbestemt bredden på kolonnene; når tre av fire kolonner er oppgitt i prosent, følger den fjerde av seg selv.)
Her over har jeg tabeller på 100 %, 75 %, 50 % og (bare for å illustrere det mektigere alternativet) 50 em. (Og kolonnene fortsatt overspesifisert.) Om dette ikke er svar på spørsmålet ditt, er det best om du forklarer litt tålmodig hva spørsmålet er. :) — the Sidhekin (d) 30. mar 2011 kl. 18:23 (CEST)
Hvis en av kolonnene må endres så kan dette føre til at også andre kolonner blir endret. Vanligvis vil minst mulig bli endret for å få regnestykket til å gå opp. Hvis du har flere tabeller så kan noen av de være riktige og noen gi feil, og det blir da litt dansende linjer. Spesielt er det trøblete om alle kolonner har definert størrelse (også relativ størrelse) fordi vokser noe ut av proporsjoner så velter hele korthuset. Som en tommelfigerregel så bør en kolonne være uten «width» for at denne kan fange opp endringer. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 20:00 (CEST)
Jeg har lastet opp noen "aktive" pdf-filer til Commons, og lagt dem inn artikkel om Servitutt (avsnitt for "Eksempler på formularer for utfyllig"). Det er tre filer (skjemaer). De er laget på nøyaktig samme måte, og lastet opp på Commons på samme måte. På wikipedia er det imidlertid bare det første skjemaet som vises slik hensikten var. De øvrige vises ulikt avhengig av den nettleseren du benytter. I Internet explorer får man ikke forhåndsvist skjemaene, men dersom man klikker på dem og ber om forstørrelse, fremkommer de riktig. I Firefox får man ikke frem noenting for disse to skjemaene. Andre nettlesere har jeg ikke forsøkt. Er det noen som vet årsaken til disse problemene? --Friman 31. mar 2011 kl. 11:40 (CEST)
Tror du må ta skjermdump av slike filer for å få de til å vises som du forventer. De kan sette opp at du under fremvisning linker til den opprinnelige fila. — Jeblad 31. mar 2011 kl. 12:53 (CEST)
På commons anbefaler de å konvertere pdf-filer til et annet format, selv om pdf-filer prinsipielt er akseptert på commons. Mvh BjørnN 31. mar 2011 kl. 13:56 (CEST)
Problemet er at ved konvertering vil skjemaene bli "passive". --Friman 31. mar 2011 kl. 14:33 (CEST)
Har omarbeidet siden (etter jeblads forslag?) slik at skjemaene er direkte linket til kilden (som ligger på Grimstad oppmålingsvesens hjemmeside). Hvordan dette virker rent rettighetsmessig er jeg ikke sikker på... Nå fungerer det i hvert fall slik jeg ønsker. --Friman 31. mar 2011 kl. 14:47 (CEST)
--KEN 1. mar 2011 kl. 16:52 (CET)
Det var et viktig arbeide som skulle gjøres og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne gjøre det, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.
(diskusjon - bidrag) 6. mar 2011 kl. 10:47 (CET)
(diskusjon - bidrag) 26. mar 2011 kl. 03:54 (CET)
