Moderat Ungdom
Moderat Ungdom var en utenomparlamentarisk politisk organisasjon for ungdom, med medlemsbasis først og fremst på den politiske høyresida, som ble stiftet 1. juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. Organisasjonen ble stiftet som en motvekt til den ytterliggående venstresiden, blant annet representert ved AKP(m-l), som støtta regimene til mellom andre Mao og Pol Pot.
Moderat Ungdom | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 1. juli 1975 | ||
| Nedlagt | 1983[1] | ||
| Antall medlemmer | 390 | ||
| Ideologi | Antikommunisme konservatisme liberalisme | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
Historie rediger
De erklærte selv å kjempe for menneskerettigheter, mot autoritære ideologier, mot statlige monopoler og mot brudd på næringsfriheten. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens navn er Moderat Ungdom. Moderat Ungdoms formål er å skape en bredest mulig folkeopinion i Norge for menneskerettighetene, mot alle former for diktatur, det være seg kommunisme, fascisme, nazisme eller rasisme. Moderat Ungdom skal politisk og økonomisk være uavhengig av politiske partier, og på fritt, uavhengig og tverrpolitisk grunnlag søke å oppfylle foreningens målsetting.»
Flere av de sentrale ungdommene bak Moderat Ungdom har senere fått fremtredende stillinger i samfunnet, og flere har vært stortingsrepresentanter. Det gjelder eksempelvis Dag Danielsen, Jan Simonsen, og Fridtjof Frank Gundersen. Peter N. Myhre, senere Oslo-ordfører, var også en sentral person i organisasjonen. Det samme var kjendisadvokat Per Danielsen.
Politisk markerte Moderat Ungdom seg blant annet som sterke forsvarere av staten Israel, og med støtte til norsk medlemskap i NATO. Organisasjonen kjørte flere kampanjer mot det de betegnet som «kommunazismen», et begrep som følger av at de mente at likhetene mellom de autoritære ideologiene var mer slående enn forskjellene. Dermed hisset de på seg både de høyreekstreme i det daværende Norsk Front og marxist-leninistene i AKP.
Moderat Ungdom ble også noe uglesett i Unge Høyre, som fryktet at organisasjonen kunne utvikle seg til et politisk parti, og dessuten mislikte at aktiv samfunnsengasjert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom i stedet for i deres egen organisasjon.
Moderat Ungdom søkte om tillatelse til å drive nærradio flere år før det ble lovlig i Norge, og fikk avslag. Moderat Ungdom gikk deretter til rettssak mot NRK og staten, for å få monopolet prøvet mot FNs menneskerettighetserklæring og den norske grunnloven. Moderat Ungdom tapte, men debatten i forbindelse med rettssaken var med på å presse frem en lovendring, som opphevet det gamle kringkastingsmonopolet.
Moderat Ungdoms Råd rediger
Professor Fridtjof Frank Gundersen var medlem av Moderat Ungdoms Råd, et rådgivende organ som bestod av flere voksne samfunnsengasjerte mennesker. Blant annet var der mange tidligere helter fra den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten, som Max Manus, Odd Øyen, professor Jan Jansen, professor Ole Jacob Malm, høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt og skuespiller Knut Wigert.
Statistikk rediger
Medlemmer 1978-1982[2] rediger
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/2563168.
- ^ Åsen, Geir (2018). «Kampen mot ”Kommunazismen” : Moderat Ungdoms historie som et politisk-ideologisk- fenomen på 70 og 80-tallet». 116 s. Besøkt 12. mars 2023.
Eksterne lenker rediger
- (no) Søgaard, Fridthjof (1979). Kommunazismen. no#: Nå forl. ISBN 8250502094.
- (no) Simonsen, Jan (2009). Høyresidens frihetsaktivister. no#: Kolofon. ISBN 9788230006146.
- (no) Kampen mot ”Kommunazismen” : Moderat Ungdoms historie som et politisk-ideologisk- fenomen på 70 og 80-tallet