Trollheimen
Trollheimen er et fjellområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Trøndelag. I vest er fjella av alpin karakter, mens de i øst er mildere. Området avgrenses av Surnadal og Rindal i nord, Orkland, Rennebu og Dovrebanen i øst, Oppdal og Sunndal i sør, samt fjordene i vest.
Historie rediger
Gjennom millioner av år har isbreer forma fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen har sannsynligvis det området i landet hvor issmeltingen først blottla landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil 9 000 år gamle, tyder på at mennesker har oppholdt seg i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring og skisport.
Navnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra.
Natur rediger
Trollheimen danner et klimaskille mellom landsdelene. Dype, trange daler skjærer gjennom landskapet, de mest kjente er Innerdalen, Todalen og Gjevilvassdalen.
Området er kjent for en spennende fjellflora og med blant annet norsk malurt. I gjennomsnitt går skoggrensa på rundt 1000 meter, men på grunn av mildere klima de siste åra, kryper skoggrensa oppover fjellesidene, år for år.
Mellom de høyeste fjelltoppene er Trolla (1850 moh.), Tåga (1840 moh.), Dronninga (1816 moh.), Kongen (1806 moh.), Kråkvasstinden (1700 moh.), Blåhøa (1672 moh.), Snota (1668 moh.), Såtbakkollen (1632 moh.) og Trollhetta (1614 moh.).
Det er flere freda områder i Trollheimen: Innerdalen landskapsvernområde (1967); Trollheimen landskapsvernområde (1 165 km², 1987); Svartåmoen naturreservat i Surnadal og Rindal (12 650 dekar, 1987; utvida 1999); og Minnilldalsmyrene naturreservat i Oppdal og Rennebu (1878 dekar flatmyr, 1990).
Næringsliv rediger
Det er særlig jordbruk, turisme og vasskraft som blir drevet i Trollheimen.
Jordbruk rediger
Trollheimen tilbyr godt beite og samla tall på sau er mellom 10 000 og 12 000 dyr. Det blir drevet reindrift, med en stamme på om lag 2 500 rein. I tillegg er det mindre mengder storfe. Det er fortsatt setrer i drift i alle deler av Trollheimen, for eksempel i Heldalen. Det finnes ikke villrein i Trollheimen.
Turisme rediger
Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra.
Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.
I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca. 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.
Innerdalen er et av de fineste områda i Midt-Norge for alpin klatring. Innerdalstårnet og Skarfjell har mange klatreruter. Alle rutene er over mange taulengder og høyt til fjells - de forutsetter erfaring og trening. Renndalskammen har både lange og kortere ruter, litt meir tilgjengelig. Ryggtraversene frå Tårnfjellet til Tåga, i Trollamassivet, og Skarfjell til Trolla er også populære men omfattende turer som krever erfaring. All klatring i Innerdalen er på egne sikringer. Mer informasjon er tilgjengelig i Klatrefører for Innerdalen (Norsk Tindeklub).
Vasskraft rediger
Mellom 1960 og 1980 ble mye av vasskrafta i Trollheimen bygd ut. 75% av vasskraftpotensialet i Trollheimen er bygd ut og halvparten av vassoverflata er regulert.
Forskning rediger
På Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.
Annet rediger
Om lag 5 timers gåtur nord for Gjevilvasshytta lå det et par isgrotter, kalt Speilsalen og Blåsalen.[1] Isgrottene var danna av at det gikk ei elv gjennom fonna som ligger mellom Svarttjønnin og Blåhøtjønna. Det var bare i enkelte år at disse isgrottene åpnet seg.
På grunn av klimaendringer krymper isbreene, og isgrottene kollapset i november 2007 og er nå borte. [2] Arkivert 7. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Bjønnafurua i Trollheimen ble i 2014 målt til å være Norges største furu.
Eksterne lenker rediger
- Turforslag til Trollheimen ut.no
- Trollheimen sijte; nettstedet Gaavnoes.no - sørsamisk digitalt
- Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde[død lenke]