Zulu (språk)

bantuspråk

Zulu (zulu isiZulu) er et bantuspråk som snakkes av rundt 9 millioner zuluer, hvorav de fleste bor i Sør-Afrika. Zulu har vært ett av Sør-Afrikas offisielle språk siden slutten av apartheid i 1994.

Zulu
isiZulu
Brukt iLesotho,[1] Mosambik,[2] Sør-Afrika[3]
RegionDet sørlige Afrika
Antall brukere9 563 000[4]
Lingvistisk
klassifikasjon
Niger-kongo-språk
Atlantisk
Volta-kongo-språk
Benue-kongo-språk
Bantoid
Sørlig
Egentlig bantuspråk
Nguni
Zulu
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iSør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Normert avPan South African Language Board
Språkkoder
ISO 639-1zu
ISO 639-2zul
ISO 639-3zul
Glottologzulu1248

Wikipedia på zulu
Zulu på Wiktionary
Fordelingen av andel av Sør-Afrikas befolkning med zulu som morsmål, prosentvis. (2011)
Fordeling av antall personer i Sør-Afrika med zulu som morsmål, i antall brukere. (2011)

Zulu er et agglutinerende språk. Sammen med xhosa, swati og ndebele danner det gruppa nguni-språk. Som bantuspråk tilhører disse språkene familien niger-kongo-språk. Et spesielt kjennetegn ved zulu og xhosa er bruken av klikk-konsonanter. Zulu har tre klikk-konsonanter:

  • ⟨c⟩ [ǀ] – dental klikk
  • ⟨q⟩ [!] – alveolar klikk
  • ⟨x⟩ [ǁ] – lateral klikk

Historie rediger

Zuluene kom til Sør-Afrika rundt det fjortende århundre. I likhet med xhosaene, som hadde innvandra under tidligere bølger av bantuekspansjonen, tok zulu opp mange lyder fra sanenes og khoikhoienes språk. Dette ha ført til at man har klikk-konsonanter i zulu og xhosa, til tross for at mange av khoisanspråkene er døde.

Som alle andre sørafrikanske språk var zulu kun talespråk fram til de kom i kontakt med europeiske misjonærer. Den første grammatikken over zulu ble utgitt i Norge i 1850 av den norske misjonæren Hans Schreuder.[5] Det første dokumentet skrevet på zulu var en bibeloversettelse fra 1883. I 1901 oppretta John Dube, en zulu fra Natal, Ohlange Institute, den første innfødte utdanningsinstitusjonen i Sør-Afrika. Han var også forfatteren av Insila kaShaka, den første romanen skrevet på zulu. En annen banebrytende zuluforfatter var Reginald Dhlomo, som skrev flere historiske romaner om det 19. århundrets ledere av zulunasjonen: U-Dingane (1930), U-Shaka (1937), U-Mpande (1938), U-Cetshwayo (1952) og U-Dinizulu (1968). Andre viktige bidragsytere til zululitteraturen er Benedict Wallet Vilakazi og Oswald Mbuyiseni Mtshali.

Skriftspråket til zulu ble regulert av KwaZulu-Natals Zulu Language Board, men dette er nå erstatta av Pan South African Language Board, som fremmer bruken av alle Sør-Afrikas elleve offisielle språk.

Lydlære rediger

Vokaler rediger

IPA Eksempel (IPA) Eksempel (orto.) Betydning Merknader
[i] [ˈsiːza] -siza «hjelpe» Uttales som i-en i ordet rik
[u] [uˈmuːzi] umuzi «landsby» Uttales som o-en i ordet mor
[e] [umgiˈɓeːli] umgibeli «passasjer» «e» uttales [e] når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt
[ɛ] [ˈpʰɛːɠa] -pheka «lage mat» «e» uttales [ɛ] andre steder.
[o] [umaˈɠoːti] umakoti «brud» «o» uttales [o] når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt
[ɔ] [ɔˈgɔːgo] ogogo «bestemor» «o» uttales [ɔ] andre steder.
[a] [ˈdaːda] -dada «pusle» Uttales som «mama» på engelsk

Referanser rediger

  1. ^ «ScriptSource - Lesotho». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Mozambique». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - South Africa». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ Ethnologues tall fra 1996
  5. ^ Rakkenes, Øystein (2003). Himmelfolket: En norsk høvding i zululand. Oslo: Cappelen Forlag. s. 63–65.