Khoisan er fellesnavnet for to betydelige etniske grupper i det sørlige Afrika. Fra begynnelsen av sen-paleolitikum okkuperte jeger- og sankerkulturer kjent som sangoan det sørlige Afrika i områder hvor nedbøren var mindre enn 1000 mm, og dagens san og khoi minner om de antikke beinrestene etter sangoan. De to gruppene deler fysiske karakteristikker, og det ser ut til at khoi skilte seg fra san ved å adoptere praksisen ved å gjete kveg og geiter fra bantu-grupper i nabolaget. Khoisan-folket var de opprinnelige innbyggerne i store deler av det sørlige Afrika før bantu-migrasjonen sørover som kom ned langs øst- og vestkysten av Afrika og senere europeisk kolonisering.

Sankvinne fra Botswana.

Kulturelt sett er de delt inn i jegerne og sankerne san (også kjent som buskmenn) og gjeterne khoikhoi. Khoikhoi ble tidligere kalt hottentotter, etter nederlandsk. Uttrykket hottentott oppleves imidlertid støtende av enkelte. Man valgte å erstatte uttrykket buskmenn med san, fordi man også oppfattet buskmenn som støtende. Det har senere vist seg at ordet san, som man fikk fra den namatalende befolkningen, er et langt mer støtende begrep enn buskmenn.

Khoisan-språkene er kjente for å ha klikkende konsonanter i språkene sine, men det er heller usannsynlig at alle disse språkene er genetisk i slekt med hverandre. Trolig er såkalte klikkelyder produktive, og man ser en spredning av lydene i nabospråk som for eksempel xhosa (et bantuspråk).

Genetiske undersøkelser

rediger
 
Utbredelsen av Khoisan-språkfamilien (grønn) i et kart over de afrikanske språkfamiliene.

1990-tallet fant forskere ut fra undersøkelser av genomer (den arvemessige informasjonen i organismens DNA) fra ulike folk over hele kloden at Y-kromosomet til menn fra khoisanfolkene (ved å benytte seg av prøver tatt fra flere san-stammer) delte bestemte mønstre av polymorfisme som er særskilt fra genomer fra alle andre befolkningsgrupper.[1] Ettersom Y-kromosomet er meget godt konservert fra generasjon til generasjon er denne formen for DNA-forskning benyttet av genetikere for å fastlegge når ulike undergrupper ble adskilt fra hverandre og således deres siste felles stamfar. Disse undersøkelsen antyder at khoisanfolkene (det vil si san-stammene) kan ha vært blant de første befolkningsgrupper som skilte seg fra den eldste felles stamfar til alle nåværende mennesker, den såkalte Y-kromosom-Adam ved avstamming via far, beregnet til å ha levd for 60 000 til 90 000 år siden.[2][3] Forskerne ved studien har understreket at resultatene bør bli tolket som at khoisanfolkene har kun «bevart urgamle slektslinjer», og ikke som at de har «stoppet opp i utviklingen» eller er et «oldtidsfolk» grunnet påfølgende endringer i deres befolkning er parallell eller tilsvarende med alle andre befolkningsgrupper.[1]

Flere undersøkelser av Y-kromosomer [4][5] har siden bekreftet at khoisanfolkene bærer med seg de mest avvikende (eldste) Y-kromosom haplogrupper. Disse haplogrupper er særskilte undergrupper av haplogruppe A og B, de to eldste grener på det menneskelige slektstreet av Y-kromosomer.

Tilsvarende funn fra undersøkelser av Y-kromosomer og mitokondrielt DNA viser også bevis på at khoisanfolkene og san-stammene bærer med seg høye frekvenser av de tidligste grenene av haplogruppene på det menneskelige treet av mitokondrielt DNA. Den mest avvikende (eldste) mitokondrielte haplogruppe, L0d, har blitt identifisert med de høyeste frekvenser i sørlige Afrika blant khoisanfolkene og san-stammene.[4][6][7][8]

Forskningen ser en kontinuitet, det vil si at de kan trekke opp en linje i materiell kultur, fra mennesker som levde i Sør-Afrika for 44 000 år siden, og framover til san-kulturen.[9] I den tiden for 100 000 år siden eller mer, i tiden før de første moderne menneskene forlot Afrika, gikk forfedrene til dagens khoisanfolk i sin egen retning i forhold til alle andre afrikanere. Den lange tiden som har gått har også gitt tid til betydelig genetisk sprik innad blant de khoisantalende folkene. Khoisantalende folk er faktisk de genetisk mest diversifiserte i verden.[10]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Schoofs, Mark (4. april 2000): «Fossils in the Blood» Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine.. The Body.
  2. ^ «Complete Khoisan and Bantu genomes from southern Africa», Nature 463, 18. februar 2010, 943-947
  3. ^ Mayell, Hillary (Desember 2002): «Documentary Redraws Humans' Family Tree». National Geographic.
  4. ^ a b Knight, Alec; Underhill, Peter A.; Mortensen, Holly M.; Zhivotovsky, Lev A.; Lin, Alice A.; Henn, Brenna M.; Louis, Dorothy; Ruhlen, Merritt et al. (2003): «African Y chromosome and mtDNA divergence provides insight into the history of click languages». Current Biology 13 (6): 464–73. doi:10.1016/S0960-9822(03)00130-1. PMID 12646128.
  5. ^ Hammer MF, Karafet TM, Redd AJ, Jarjanazi H, Santachiara-Benerecetti S, Soodyall H & Zegura SL (2001): «Hierarchical patterns of global human Y-chromosome diversity». Molecular Biology and Evolution 18 (7): 1189–203. doi:10.1093/oxfordjournals.molbev.a003906. PMID 11420360.
  6. ^ Chen, Y.S.; Olckers, A.; Schurr, T.G.; Kogelnik, A.M.; Huoponen, K. & Wallace, D.C. (2000): «mtDNA variation in the South African Kung and Khwe, and their genetic relationships to other African populations». The American Journal of Human Genetics 66 (4): 1362–1383. doi:10.1086/302848. PMC 1288201. PMID 10739760.
  7. ^ Tishkoff, SA; Gonder, MK; Henn, BM; Mortensen, H; Knight, A; Gignoux, C; Fernandopulle, N; Lema, G et al. (2007): «History of click-speaking populations of Africa inferred from mtDNA and Y chromosome genetic variation» Arkivert 20. april 2011 hos Wayback Machine. (PDF). Molecular Biology and Evolution 24 (10): 2180–2195. doi:10.1093/molbev/msm155. PMID 17656633.
  8. ^ Schlebusch, C. M.; Naidoo, T. & Soodyall, H. (2009): «SNaPshot minisequencing to resolve mitochondrial macro-haplogroups found in Africa». Electrophoresis 30 (21): 3657–3664. doi:10.1002/elps.200900197. PMID 19810027.
  9. ^ «44 000 år gamle spor av moderne kultur» Arkivert 2013-01-30, hos Wayback Machine., Forskning.no 31. juli 2012
  10. ^ «Verdens eldste folkeslag har unike gener» Arkivert 2013-01-24, hos Wayback Machine., Forskning.no 21. september 2012