Yukio Okamoto (født 23. november 1945 i prefekturet Kanagawa i Japan, død 24. april 2020 i Tokyo) var en japansk diplomat og diplomatisk analytiker som engasjerte seg for sterke økonomiske og politiske bånd mellom Japan og USA.

Yukio Okamoto
Født23. nov. 1945Rediger på Wikidata
Kanagawa prefektur[1]
Død24. apr. 2020[2]Rediger på Wikidata (74 år)
Tokyo
BeskjeftigelseKritiker, diplomat, analytiker, rådgiver, Special Advisor to the Prime Minister, styremedlem, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedHitotsubashi-universitet[1]
Kanagawa Prefectural Shonan High School
EktefelleYōko Satō (19731979)
NasjonalitetJapan
Keiserriket Japan (–1947)
UtmerkelserDen oppadstigende sols orden med gylne stråler med bånd om halsen

Liv og virke

rediger

Yukio Okamoto begynte sitt virke i det japanske utenriksministeriets tjeneste i 1968, og arbeidet der i mer enn tyve år.[3] Han ble utenlandspostert til landets diplomatiske stasjoner i Paris, Kairo og Washington D.C.[4] Okamoto ble direktør for utenriksministeriets Første Nord-Amerika-avdeling, som beskjeftiget seg med relasjonene til USA.[3][5]

Okamoto var en av sitt lands ledende veiledere for japansk-amerikanske relasjoner særlig i 1980-årene, som var en periode da begge land konkurrerte om sterkere økonomisk innflytelse på verdensarenaen.[4]

Okamoto sluttet i sin stilling i utenrikstjenesten i 1991 og gikk over til privat sektor. Dette var ikke noe som ofte forekom for høytrangerte diplomater i japansk kontekst.[4] Han etablerte en egen politisk og økonomiske konsulentvirksomhet, Okamoto Associates Inc.[3]

Han forble imidlertid en ledende skikkelse i japansk-amerikanske relasjoner, og gav japanske statsministre råd selv i delikate bilaterale saker, fra de amerikanske baser på Okinawa til minnesmarkeringene av 70-årsdagen av andre verdenskrigs avslutning i 2015.[3][4]

Han virket som diplomatisk rådgiver og analytiker for en rekke japanske statsministere, blant dem Ryutaro Hashimoto fra 1996 til 1998. Hashimoto satte Okamoto til leder av Okinawa-relaterte spørsmål.[3] Okamoto formidlet i forhandlinger mellom regjeringen og prefekturet Okinawas myndigheter i saker som for eksempel økonomien og en foreslått flytting av Marine Corps Air Station Futenma.[3]

Senere var han rådgiver for Junichiro Koizumi fra 2003 til 2004.[3][4][5][6] Under Koizumi ledet Okamoto forberedelsen av Japans gjenoppbyggingsassistanse etter Irakkrigen i 2003.[3]

Okamoto ble utnevnt til rådgivningspanelet som assisterte med å utforme statsminister Shinzo Abes tale til 70-årsmarkeringen av Andre verdenskrigs avslutning i 2015.[3] Abe endte opp med ikke å fremføre noen ny unnskyldning, men han opprettholdt tidligere kondolanser fremført av forutgående japanske regjeringer.[3]

Han underviste ved Ritsumeikanuniversitetet og andre japanske universiteter. Han ble også senior research fellow for MIT Center for International Studies ved Massachusetts Institute of Technology.[3] Okamoto fortsatte som en forkjemper av tette amerikansk-japanske relasjoner, så vel som for japanske politiske standpunkter på verdensarenaen. Han gav intervjuer og forelesninger i begge land, og skrev artikler, bøker og kommentarer, blant annet i New York Times.[4]

Okamoto døde av lungebetennelse forårsaket av covid-19 på et sykehus i Tokyo 24. april 2020, i en alder av 74 år.[4][6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b www.asahi.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.yukio-okamoto.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k «Japanese diplomatic analyst Okamoto dies of virus-caused pneumonia». Kyodo News. 8. mai 2020. Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  4. ^ a b c d e f g Dooley, Brian (8. mai 2020). «Yukio Okamoto, Diplomat Who Nurtured Japan’s U.S. Ties, Dies at 74». The New York Times. Arkivert fra originalen 8. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  5. ^ a b Miyamoto, Akihiko (10. mai 2020). «Yukio Okamoto, the hand that cradled the Japan-US alliance». Nikkei Asian Review. Arkivert fra originalen 10. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  6. ^ a b «Ex-Japan Prime Min. Aide Okamoto Dies after Coronavirus Infection». Nippon.com. Jiji Press. 8. mai 2020. Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020.