Ystekjele

kokekar til ysting

Ystekjele eller ystepanne er et stort rundt (mer sjelden ovalt) kokekar av kobber til ysting av ost og koking av brunost eller prim. Til ysting av hvit ost ble det også brukt kokekar av klebersten eller støpejern, og om disse brukes helst betegnelsen ystegryte.

Ystekjel i kobber brukt i Vingelen i Hedmark. Kjelen skal være kjøpt på Rørosmartnan i 1893 og er stemplet PF for kobberslager Peder A Fjeset i Singsås. Høyde 33 cm. Foto Norsk Folkemuseum, NF. 1949-10918.

En ystekjele kunne ta fra 20-40 til over 150 liter. Dette var kostbare gjenstander. Prisen varierte med vekt og kvalitet på kjelen. Jerngryter var billigere, men de mye tyngre å håndtere, ikke minst under rengjøring. Hadde man investert i en ny ystekjel av kobber og stelte den godt, så kunne man regne med at den ville vare livet ut og kanskje for neste generasjon også. De som hadde økonomi til det kunne ha flere ystekjeler slik at en sto hjemme og en på hver setervoll. Andre fraktet kjele med seg. Slike store kobberkar var verdifulle, og mange var redd for å la ystekjelen stå på setra over vinteren i frykt for at den kunne bli stjålet. Fra Hallingdal fortelles det at man kunne gjemme ystekjelen i en steinur i nærheten av setra hvis det var langt å frakte den hjem, men da var det et stort arbeid å pusse den ren for irr når den skulle tas i bruk igjen.[1]

I grua sto ystekjelen på et brannjern eller hang i to skjerdinger. Det var ikke vanlig å fortinne ystekjeler slik man gjorde andre kokekar av kobber som ble brukt til matlaging. Irr er giftig, og hver gang kjelen var brukt skulle den skures grundig og tørkes godt så kobberet ikke skulle irre.

I Trøndelag ble da ystekjelene brukt til å koke sodd som var fast gjestebudskost i både bryllup og begravelser, og ellers kunne ystekjelene også bi brukt til ølbrygging. Ystekjelen er av de kokekarene av kobber som hold seg lengst i bruk og de ble produsert opp i 1950-årene. Da det ble slutt med ysting ble mange ystekjeler tatt i bruk til klesvask, og i dag brukes de ofte til oppbevaring av ved ved siden av peisen.

Synonymer: bufarkjel, bukjele, buskapskjele, mysepanne, primkjel og ystepanne. Jerngryter som ble bruk til ysting kunne kalles: ostepanne, ostegryte, ystepanne, og ystegryte.

Referanser rediger

  1. ^ Østby (1982) s. 34.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger